70°N arkitektur - Visjonsrapport - Maniitsoq - del 2: Planlegging

1. Pilersaarusiorneq // Planlegging
Pilersaarusiorneq Sumiiffimmi pissutsinut atatillugu – Maniitsumut illoqarfiulluunniit Om planlegging På det lokale nivå - i Maniitsoq eller i den nye bydelen - vil bruken av
A ‘high’ civilization shall contain whatever is necessary (…) to maintain the nutaartassaanut – nunap atornissaa, tassalu nunatat sanaartorfissat, A ‘high’ civilization shall contain whatever is necessary (…) to maintain landskapet, dvs. arealforbruk, tetthet og de enkelte bygningers forhold
necessary wisdom in the human population and to give physical, aesthetic, qanoq akuttutiginissaat illuliallu nunatamut naleqqussarnissaat, the necessary wisdom in the human population and to give physical, til landskapet være eksempler på elastisitet. Det gjelder også mengden
and creative satisfaction to people. There shall be a matching between tassaassapput amma-sumik periuseqarnerit. Tamatumanilu aamma aesthetic, and creative satisfaction to people. There shall be a matching veier som bygges og den måten disse legges på i landskapet.
the flexibility of people and that of the civilization. There shall be diversity aqquserngit qanoq annertutiginissaat nunamilu qanoq inissi-simanissaat between the flexibility of people and that of the civilization. There shall
in the civilization, not only to accommodate the genetic and experimental eqqarsaatigalugit. be diversity in the civilization, not only to accommodate the genetic and Det ligger i utgangspunktet ingen verdivurdering i en slik drøfting av
diversity of persons, but also to provide the flexibility and ‘preadaptation’ experimental diversity of persons, but also to provide the flexibility and elastisitet og fleksibilitet, men det er selvsagt ikke likegyldig etter hvilke
necessary for unpredictable change. (Gregory Bateson, Ecology and Taama eqaatsumik ammasumilluunniit periuseqarnissaq tunngaviusumik ‘preadaptation’ necessary for unpredictable change. (Gregory Bateson, prinsipper et samfunn bygger sin fleksibilitet. For eksempel er det
Flexibility in Urban Civilization in Steps to an ecology of mind. 1972/2000, oqallisigineqanngilaq, inuiaqatigiinnili tunngaviusumik ammasumik Ecology and Flexibility in Urban Civilization in Steps to an ecology of relativt åpenbart at en fleksibilitet bygget på fornybare ressurser er mer
p.503) periuseqarnissaq qaanngiataaginnagassaanngilaq. Assersuutigalugu mind. 1972/2000, p.503) bærekraftig enn en som bruker opp ressursene for all fremtid. Disse
nukiit tun-ngavigalugit nutaaliornikkut tamatigoortuunerup kinguneranik eksemplene er også langt på vei forenklinger, men kan like fullt være
Inuiaqatigiit kikkuugaluilluunniit ’eqaatsumik’ ’tamatigoortumilluunniit’ piujuaannartitsisinnaaneq aqqutissiuunneqartar-poq, atuipiluinnarnermut En hver sivilisasjon må opparbeide seg ‘fleksibilitet’ eller ‘elastisitet’ i nyttige betraktningsmodeller og øvelser å gjøre i forhold til en konkret
kulturikkut ineriartornermik pisariaqartit-sisarput. Tamanna sanilliullugu. Taamali assersuusiornerit aamma ajornaallisaaniarnerupput, sin kultur for å kunne overleve. Dette er en grunnleggende observasjon fremtidig byplanlegging og byutvikling - ikke minst i forhold til økologi og
inuiaqatigiilerituumit Gregory Bateson-imiit sukumiisumik illuatungaa-tigullu toqqammavissatut atorluarsinnaasutut som er nøye beskrevet av antropologen Gregory Bateson, og som i bærekraft.
allaaserineqarnikuuvoq, taman-nalu sumiluunniit tunngaviusumik isigineqaannarsinnaanatik, siunissami illoqarfimmik pilersaarusi-ornissamut prinsippet kan gjelde i alle skalaer, fra lokalsamfunn og nasjoner, til hele
atuuttutut naatsorsuuneqarluni, sumiiffinni inuiaqatigiinniit naalagaaffinni ineriartortitsinissamullu sungiusaatitut – minnerunngitsumik pinngortitap menneskeheten. I en felles global kontekst er karbonbasert drivstoff På et overordnet nivå kan og bør planlegging kontinuerlig diskuteres
inuiaqatigiinnut, taamatullumi nunarsuarmi inuiaqatigiit ataatsimut pissusaa piujuaannartit-sinissarlu eqqarsaatigalugit. (mineralolje) et av de bærende momenter for elastisitet i vår tid. Uten som metode og prosess, og som hensikt - dvs. hvilke incitament og
isigalugit. Ullutsinni nunarsuarmi inuiaqatigiit ’tamatigoortut’ olje kunne ikke vår sivilisasjon eksistert slik vi kjenner den, og vi vet hvilke motiver som driver planprosessen. Videre bør det til en hver tid
ataatsimoornerinut uuliatut tamanna toqqammavissiisuuvoq. Ullutsinni Ataatsimut isigaluni pilersaarusiornerit tamatigut iliuusissatut at en nær fremtid uten olje sannsynligvis vil forandre vår sivilisasjon diskuteres hvem sine interesser planleggingen ivaretar og på hvilke
inuiaqatigiiusugut inger-lanitsitut uuliamillusooq tarnguteqanngikkutta ineriartortitassatut siunertatullu oqallisaajuarta-riaqarput, - tassalu radikalt. nivåer i samfunnet planen virker. Vi skal ikke gå dypt inn i generelle
ingerlaqatigiissinnaanngilavut, siunissamilumi ungasinngitsumi pilersaarusiorneq sutigut kajuminnartariaqarpa suullu tunngavigalugit planleggingsdiskusjoner, men bare kort diskutere noen forhold ved den
inuiaqatigiinni uuliassaqassuseq apeqqutaalerumaarluni. ingerlattariaqarluni. Taamatuttaaq pilersaarusiornermi soqatigisat I et grønlandsk, historisk lys er det like åpenbart at tilgang av byttedyr konkrete, fysiske planlegging som virker relevante i Maniitsoq, og som
suut salliutinneqassanersut oqallisigiuartariqarluni, inuiaqati-giinnilu og evnen til å fange disse har vært en grunnleggende elastisk faktor bør holdes høyt i møtet med fremtiden.
Kalaallini oqaluttuarisaanikkut isigaluni, piniagassatigut qanoq innerisigut pilersaarusiaq sutigut atorluarsinnaava. Pilersaarusiornerup itinerusumik for å opprettholde det tradisjonelle grønlandske samfunnet. Gjennom
malinnaasarnikkut taama ammasu-mik periuseqartariaqarsimaneq oqallisiginissaa iserfiginian-ngilarput, pissutsilli aallaavigalugit ilaatigut kolonialisering, tilførsel av nye varer og nye økonomiske og juridiske
ersarippoq. Nunasiaataanerup malitsigisaanik, nioqqutissat kiisalu iserfigilaartassallugu, soorlu Maniitsumi nunap pilersaarusiorne-ranut systemer, forstyrres og forvitrer denne sårbare elastisiteten. I en
aningaasar-sioriaatsit inatsisitigullu atugassarititaasut nutaat aqqutaallutik, atatillugu, siunissamilu ornitami pingaartinneqartariaqartutut. fremtidig grønlandsk samfunnsøkonomi (også med etablering av
taama tamatigoortuunikkut inooriaaseq akornu-serneqarsimalluni. Kalaallit kraftkrevende industri) kan vannkraftsressursene betraktes som en ny
Nunaanni nutaami inuiaqatigiillu aningaasaqarniarnerata (taamatullu elastisitet i det grønlandske samfunnet.
nukissiorfiit nukinnik annertuunik pisariaqartitsiviusut) kingunerisaannik,
inuiaqatigiinni kalaallini erngup nukissiorfeqarnerit nutaamik
periarfissaqalersitsisutut isigineqarsinnaallutik.
35

2. Pilersaarusiorneq // Planlegging
Allamiunik naapitsineq - alumiiniumik aatsiteriffiliornissaq nalinginnaasumik suliffissuarmiit akileraarutitigut isertitassat kommunimut Møtet med det fremmede - aluminiumsverket -hva er viktigst - en styrking av eksisterende by, eller en etablering av
Maniitsumi alumiiniumik aatsiteriffiliornissaq sumiiffimmi (imaluunniit nuna ta-makkerlugu) tutsinneqassanersut, imaluunniit Etableringen av et aluminiumsverk i Maniitsoq innbefatter en langt et nytt ‘byikon’ for ny økonomi og ny bærekraft? Kan etablering innefor
aningaasaqarnikkullu ineriartornerinnarmut attuumas-suteqanngilaq. assersuutigalugu Maniitsumut nunap atorneranut akileraarute- større problemstilling enn den lokale vekst og økonomi. Det berører eksisterende by få samme bærekraftsstatus, eller til og med bli et enda
Kalaallilli Nunaanni aatsaat taama angitigisumik suliffissualiornissaq qassanerluni? Taamaattumik aamma sumiiffimmi soqutiginassalluni hele Grønlands nasjonalfølelse gjennom å etablere storskalaindustri sterkere symbol på urban bæredyktighet i Grønland?
inuiaqatigiit tamarmik inui-attut misigissusiannut attuumassuteqarluni, tunngaviusumik ajornartorsiutissat tulliuttut aaqqiivigineqarsimanissaat: som for første gang ikke er direkte relatert til primærnæringene. -er det mulig å se på økonomien i prosjektet (boligetableringer)
tassa toqqaannartumik inuussutissarsiutitut pingaaruteqarlualertus- Aluminiumsverket er også selvsagt en brikke i en global multinasjonal uavhengig av lokalisering? Det er f.eks. knyttet en kostnad til
samik. Aammattaarli alumiiniumik aatsiteriffiliassaq nunarsuarmi - suut pingaartinneqassappat – illoqarfitoqqap piorsaaffiginissaa, økonomi, og i det globale spillet om CO2-utslipp og utslippskvoter. Det opparbeiding av det overordnede veifordelingsnett i den nye bydelen på
aningaasarsiornermut attuumassuteqarluin-nassaaq, taamatuttaarlumi imaluunniit illoqarfiup nutaartassaa aningaasaqarnikkut ’nutaamik’ er derfor ikke mulig å løsrive problemstillingen; aluminiumsverk, fra den sannsynligvis over 150mill.
aamma CO2-mik aniatitsinermut, qanorlu annertutigisumik nammattuulissanerluni? Illoqarfitoqqami inissiinikkut taamatulli iluaqu- globale diskusjonen.
aniatsitisinnaanissamut. Taamaattumik ajornartorsiutaasinnaasui taatigissanerluni, imaluunniit allaat Kalaallit Nunaat ataatsimut isigalugu Selv om det er gjort mange grundige utredninger fra Alcoa og mange Hvor skal det investeres i fremtidige Maniitsoq?
imaaliinnaq eqqartorneqarsinnaanatik; nunarsuup sinneranut attuu- nukittunermik inississagaluar-nerluni? andre konsulenter, er det utenfra sett fremdeles relevant å sette Dersom det er mulig å omfordele økonomien fra infrastrukturkostnader
massuteqavimmata. - pilersaarutip aningaasatigut qanoq inissisimanera (inissialiortiternermi) spørsmålstegn ved noen av de valgene som synes å være gjort: i en ny bydel til styrking av den eksisterende byen, er det i realiteten
Naak Alcoamiit siunnersortinillu ilisimasalinnit allaniit paasissutissarpassuit takuneqarsinnaassanerluni sumiiffik eqqarsaatigivallaarnagu? mulig å se på etableringen av en ny smelter som en driving force i
ingerlanneqaraluit, avataaniit isigin-naartutut iliuusissatut toqqakkanut Assersuutigalugu illoqarfiup nutaartassaanut atatillugu -forholdet mellom den ‘gamle’ Maniitsoq og etablering av en ‘ny’ bydel oppgradering og fortetting av eksisterende Maniitsoq. For å bruke et
apeqqusiinerit pinngitsoorneqarsinnaanngillat: pingaarnertut aqqusinissat 150 mio. koruuninik akeqartussatut en kilometer borte (tett by eller spredt by). eksempel fra Nord-Norge med Hammerfest (ca. 9500 innbyggere) som
naatsorsorneqarnikuupput. -styrking av eksisterende sentrumsfunksjoner eller nytt sentrum i den base for ilandføring av gass fra Snøhvitfeltet, så har skatteinngangen
- illoqarfimmi Maniitsumi pissutsit ’pioreersut’ kiisalu illoqarfiup nye bydel. (eiendomskatt fra anlegget) gitt en kommuneøkonomi som byen aldri
’nutaartassaani’ kilometeritut ungasitsi-gisumiittussami (illoqarfik eqimattaq Siunissami Maniitsumi qanoq aningaasaliisoqartassava? -styrking av eksisterende havnefunksjoner eller nye havneetableringer. før har vært i nærheten av - med nytt kulturhus, nye skoler og generell
siammasissorluunniit). Illoqarfiup nutaartassaani attaveqaatitigut aningaasartuutissaniit -forholdet/avstanden mellom aluminiumsverket og byen (bygging av oppgradering av bysentrum og liknende, som konsekvens.
- illoqarfiup pioreersup qeqqa piorsaaffigissava imaluunniit nutaassami illoqarfitoqqap piorsaaffiginissaanut nuutsi-soqarsinnaassava, Maniitsup veier og mulighet for overføring av energi og fjernvarme).
qitiusumik suliaqartoqassava. ineriartortinneqarnerani eqimattaanerulersillugulu aaqqissuunnerani Ut i fra en mer tradisjonell arkitektsynsvinkel er det fristende å gå løs
- umiarsualivik pioreersoq piorsaaffigissava imaluunniit nutaamik aatsiterivi-liassaq nukissanik aallerfissaassanerpoq. Norge-p Avannaanit På et overordnet nivå er det lett å se at tilgangen til uendelige på et nytt, jomfruelig område og med en idé om å bygge en mønsterby
umiarsualiviliortoqassava. assersuummik Hammersfest (9500 missaani innuttaqarfiusoq) vannkraftsressurser er drivkraft og motivasjon for et multinasjonalt fra grunnen av, men det er på mange måter en større utfordring,
- alumiiniumik aatsiteriffissaq illoqarfimmut ungasissusissaani tigusissagaanni, taanna Snøhvitfeltemiit gassimik qalluiviuvoq, aluminiumskonsern til å etablere virksomhet i Maniitsoq. både arkitektonisk og planleggingsmessig å gjøre investeringene
pissusissat (nutaamik aqqusinniornissat nukiillu atorluarniarlugit kissamik tamatumanilu akileraarutitigut isertitat (suliffissuup nunamik atuinerminut På det lokale nivå (byen) og på individnivå (borgerne) er ikke forholdet i eksisterende by. Dersom hovedfokuset legges på eksisterende
pilersuisinnaaneq). akileraarutai) kommuni aatsaat taama aningaasarissaartigilerpoq nødvendigvis like entydig. Det er i Grønland åpenbart ulike oppfatninger Maniitsoq gjennom en fortettingsstrategi, vil utfordringen være å lage
– kulturikkut illorsuaq nutaaq, atuarfiit nutaat illoqarfiullu qeqqanik av i hvilken grad et anlegg vil gi direkte økonomisk uttelling for byen et bærekrafts-ikon av en helt annen type. Det vil uansett være en
Ataatsimut isigaluni erngup nukippassui imaanaanngitsut ingerlatissatut inerisaanerit il.il. Maniitsoq. Det er også ulike oppfattninger om hvor selvstendig en ambisjon å gjøre Maniitsoq til et sted av global interesse.
pilersussaapput, tassalu Maniitsumi nunarsuarmi allameersunit eventuell ny bydel skal være - hvilke offentlige-/fellesinvesteringer som
alumiiniumik piiaaviliornissamut kajumissaataasimasut. Arkitektitut qangatut isiginiassagaanni, sumiiffimmi nutaami skal legges dit, og bydelens rolle i det store bildet av Maniitsoq. Er det
Sumiiffimmi pissutsit (illoqarfimmi) ataasiakkaallu (innuttaasut) attorneqanngitsumi toqqammavianiit nutaamik illo¬qarfiuliornissaq f.eks. slik at det er kommunen generelt (eller Grønland nasjonalt) som
isigalugit pissutsit imaaliinnaq paasiuminaas-sallutik. Kalaallit Nunaanni orniginarnerussaaq, tamatumanili sorpassuartigut får skatteinntektene fra verket, eller tilfaller det f.eks. eiendomsskatt til
Maniitsumi suliffissuaqalernissaata aningaasaqarnikkut qanoq unamminartoqartussaavoq, tassa illoqarfi¬toqqami aningaasaliinissamik Maniitsoq? Det kan derfor også lokalt være interessant å avklare noen
ikkumaarnissaanut isummat assigiinngippaloqaat. Aammattaaq illoqarfiup arkitektit isiginneriaasiat pilersaarusiornerlu eqqarsaatigalugit. grunnleggende problemstillinger som:
immikkoortortarilerumaagassaata qanoq immikkuulla-ritsiginissaanut Maniitsup eqi¬mattaliorfiunissaa annerusumik isiginiassagaanni,
isummat assigiinngitsuullutik – soorlu suut pisortat aningaasaliiffigisaatut suut nutaarluinnarmik nukissamik aallerfiginissaat isigini¬assallugu
tamatumani inissin-neqassanersut, taamatullumi Maniitsumi illoqarfiup unamminartuussaaq. Qanorluunniimmi iliussagaluaraanni Maniitsup
nutaartassaata qanoq sunniuteqarumaarnissaanut. Imaassanerluni nunarsuarmi soqutiginaateqar¬nissaa siunnerfiusariaqarmat.
37

3. Pilersaarusiorneq // Planlegging
Illoqarfitoqqap eqimattaliorfiunissaa Fortetting av eksisterende by
Illoqarfinnik ineriartortitsinerit tamarmik (tassa nunanut pilersaarusiorfiusartunut ilaasimaguni – nunarsuarmi All urban utvikling globalt (under forutsetning av at den er underlagt et planleggingsregime – det er store deler illoqarfiup nutaartaa:
il-loqarfippassuupput pilersaarusiorfiusanngitsut, - imaluunniit annikitsuinnarmik pilersaarusiorfiusartut), siunis- av verdens byer som vokser uten formell planlegging, -eller liten grad av planlegging) vil i fremtiden måtte skje najugaqarfiit illoqarfiullu
sami silaannaap allanngoriartorneranik nunarsuullu kissakkiartornera, nunarsuup innukkaluttuinnarnera nut- med en bevissthet om de forandringskrefter som skjer på grunn av miljøforandringer og global oppvarming, qeqqani susassaqarfiit
tarnerillu, pinngortitap tunniussinnaasaanik atuipilunnikkut taamatullu aamma nunarsuarmi aningaasaqarnerup global overbefolkning og folkevandring, overforbruk av naturressurser og forandringer i globale økonomiske ny bydel:
allanngoriartornera ilisimaaralugit allanngoriartortussapput. Tamanna tamanut atuuppoq, aamma Kalaallit Nu- strukturer. Dette gjelder i alle skalaer, også for byplanlegging i små byer i Grønland. Det betyr i all enkelhet at boliger og ev.
naanni illoqarfinni minnerusunut. Tamannalu ima paasisariaqarluni, pilersaarusiornermi naatsorsuutinut aam- planleggingsøkonomien også må inneholde regnestykker om verdien av nærhet mellom bolig, arbeid, offentlige sentrumsfunksjoner
ma illuliassat qanoq akuttutiginissaat, suliffeqarfiit, pisortat kiffartuussivii, kiisalumi pinngortitamut tamanullu servicetilbud, og verdien av nærhet til naturområder og rekreasjonsområder, og OM verdien av naturen i seg
atugassarisaatitanut qanoq qanitsigineri ilanngunneqartariaqassallutik, pinngortitap naleqassusia mininnagu. selv.
Illuliorfissat nutaat aaqqisuussinerini aningaasartuutit tamatumanilu nukkiit atukkat sanilliutissagaanni (ki- Dersom man sammenlikner opparbeidingskostnader og ressursbruk ved etablering av nye boligområder (se
ngusinnerusukkut aqqusinernut aningaasartuutissat takukkit) – tamatumani attaveqaatit angallassinerillu senere tall for veikostnader) - også gjennom økt infrastruktur og økt transport, ligger det en økonomisk gevinst
annertusinissaat ilanngullugit, illoqarfiup eqimattaanerulersinnissaa imminut akilersinnaassaaq. og økt bæredyktighet i å arbeide med en økt tetthet i bystrukturen.
Maniitsumi illut akulikinnerusulluunniit eqqarsaatigigaanni, nunatanik atuineq 50 procentiinnaavoq, (tassa illut Selv i de tettest bebygde boligområdene i Maniitsoq er den maksimale utnyttelse på rundt 50% (etter
illutaqanngitsullu ataatsimut angissusii aallaavigalugit), illullu minnerit akorngi 10-15 procentit akornanni aku- definisjonen av samlet boligareal delt på tomteareal), og de spredte småhusområdene har en tetthet på 10-15%.
likissuseqarlutik. Ullumikkut periarfissat atuinnarlugit illut 50 procentit angullugit amerlisinneqarsinnaapput, Det er fullt mulig å øke antall boliger innenfor eksisterende strukturer med minimum 50% selv om man ønsker
ullumikkut anersaarfissalimmik siammasissumik inissisimanerit innarlinngikkaluarlugit. Ullumikkullu illoqarfiup å beholde karakteren av åpen og spredt by som i dag. Det er også mulig å forsterke de sentrumsstrukturer
qeqqani pisortat periarfissarititaat kulturimullu tunngasut annertusarneqarsinnaallutik, tamatumani aamma som finnes i dag både i forhold til offentlige tilbud og kultur, og i forhold til handel- og næringsvirksomhet, noe
niuertarfiit inuutissarsiuteqarfiillu eqqarsaatigalugit, tassa sumiiffiup pissusaanik annertuumik allannguinngik- som også antatt vil styrke stedets identitet. En planleggings- og arealmessig elastisitet kan like gjerne finnes og
kaluarluni. Pilersaarusiorneq taamatullu nunatatigut tamatigoortumik atuineq illoqarfiup isikkuani inissaqarput, oppdages innover i bystrukturen, som utover i jomfruelige landskaper.
tamatumalu saniatigut aamma nunaannarmi.
Selv om trafikkintensiteten er relativt moderat er det også tydelig behov for å styrke fremkommelighet og
Angallanneq annertunngikkaluaqisoq ingerlariarfissaqarnissaa piorsaaffigisariaqarpoq, taamatullumi aamma sikkerhet for gående og syklende. Dette er viktig i et økonomisk og helsemessig perspektiv, men også for å
pisummik sikkilinillu ingerlaffissat qularnaatsuunissat qulakkeertariaqarluni. Tamannalu aningaasaqarnikkut skape korte og effektive kommunikasjoner i byen. Gang- og sykkeltraséer må alltid tilstrebes å være kortere og
peqqinnissamullu atatillugu pingaaruteqarluni, aammalumi illoqarfimmi attaveqarsinnaanerit periarfissaqarluaq- mer direkte sammenbindende enn bilveier.
qullugit. Pisuinnaat sikkilertullu aqqutissaasa takisuujunnginnissaat anguniartariaqarpoq, biilinik ingerlavinnut
sanilliullugit imminnut ataqatigiinnerulersillugit. Utvikling og forsterkning av sentrum er en strategi som bør følges uansett om det satses på en ny bydel
eller ikke. Dagens sentrums- og kaiområde har et stort potensiale for nye offentlige bygg som kulturhus/kino og
svømmehall i tillegg til mer handel, marked og sentrumsboliger. Den tidligere fiskeforedlingsfabrikken kan frigjøre
Ineriartortitsineq illoqarfiullu qeqqata piorsaaffiginissaa nutaamik illuaqarfiuliortoqassanngikkaluarpalluunniit plass for aktiviteter som vil styrke Maniitsoqs nærhet til havna og sjøen.
isumannaartariaqarpoq. Ullumikkut illoqarfiup qeqqa talittaqarfeqar-fillu pisortat suliffeqarfiutaannut soorlu
kulturikkut illuliorfissatut/filmertarfiliorfissatut naluttarfiliorfissatulluunniit, illoqarfiup qeqqani illuliorfissatut Den nye bydelen utenfor Maniitsoq ligger i luftlinje ca. 1 km fra dagens by. Det kan antas flere ulike
niuertarfinnut nutaanut, tuniniaavinnut piukkunnarluartuuvoq. Aalisakkeriviu-simasup toqqavia allanut alternativer for anleggelse av hovedvei mellom de to bydeler, der et tunnelalternativ er det klart korteste (se
atugassanngortinneqarsinnaavoq, tassa Maniitsumi umiarsuliaviup immallu tungaa-nut piorsaanermut atatillugu. egen beskrivelse). Topografien i den nye bydel er ganske den i eksisterende by, med byggeområder på rene
bergknauser, og med mellomliggende daler og kløfter. Området har storslagen utsikt, og god soleksponering.
Illoqarfiup nutaartassaa Maniitsup avataniittussaq ullumikkut illoqarfimmiit 1 kilometeritut ungasitsigisumiip- Det finnes kun lav vegetasjon i området, men vakre partier av små vann, myr og lav vegetasjon som kan bli en
poq. Illoqarfiullu immikkoortuisa taakku akornatigut aqqusinniorfissanik arlalinnik periarfissaqarluni, sullorsua- berikelse i en ny urban struktur. Sammenliknet med eksisterende by, er det nye området noe mer kupert. Det
liornissarli aamma naannerpaasutut periarfissaalluni (immikkut eqqartornera takuuk). Illoqarfiup nutaap isikkus- er arealmessig et åpent potensiale for bygging av et stort antall nye boliger (500-1000), handel og offentlige
saata ullumikkut illoqarfiup isikkua assigiinnassavaa, illuliorfissalli qaqqajunnaaniissallutik tamakkulu akorni institusjoner i området.
qooruarnartaassallutik. Sumiiffiit isikkivigilluinnartumiissapput, taamatullumi aamma seqerngup nuisaffianiissal-
lutik. Tamanna naasoqarfiuallaanngilaq, imeq, masarsuk orsuaasanillu naasoqarfiulluni, illoqarfiliornermi Nye utbyggingsområder i eksisterende Maniitsoq har ved nærmere undersøkelser et stort potensiale for
kusanaqu-taajumaartussat. Illoqarfitoqqamut naleqqiullugu, sumiiffissat allanngorarnerusussaapput bygging av boliger. Ved grundig befaring er det funnet flere svært egnede områder for byutvidelse og fortetting -
qattunerasaarnerullu-tik. Tamanna ammasuusoq, illuliortiterfissaqqillunilu (500-iniit 1.000-inut), niuertarfiit både innenfor eksisterende bystruktur, og i nær tilknytning til byen.
pisortallu suliffeqarfiutaat. Disse områdene er i størrelse sammenliknbare med etablering
av en helt ny bydel slik det opprinnelig er foreslått. Innenfor
Maniitsup illoqarfitoqaani ineriartortitsiffiusinnaasut misissueqqinnikkut paasinarsivoq, illuliorfissat arla- bystrukturen er det spesielt to områder som er interessante: illoqarfiup qeqqa:
qaqisut. Misissueqqissaarnikkut paasinarluni illoqarfik akulikinnerusunik sanaartornikkut ineriartortiffissaqar- den gamle heliporten og det tidligere steinbruddet. I området eqikkaaneq, illoqarfiup
luartoq – illoqarfitoqqami illoqarfiullumi qanittuani. Sumiiffiit tamakku ima annertutigipput, allaat illoqarfimmut ved heliporten er det et potensiale på opp i mot 300 leiligheter qeqqani susassaqarfiit
immikkoortortaqarfiusinnaallutik, soorlumi isuma tamanna siunnersuutaasimagaluartoq. Illoqarfiup iluani – i steinbruddet er potensialet opp i mot 50 leiligheter. Begge iluarsisat, kulturi illulu
peri-arfissat marlussuit immikkut soqutiginaateqarput: qulimiguulinnut mittarfiusimasoq ujaqqeriviusimasorlu. steder er solrike og har gode utsiktsforhold – i tillegg er det god, sentrumssone:
Qu-limiguulinnut mittarfimmi inissiat 300-t angullugit periarfissaqarpoq, ujaqqeriviusimasumilu inissiat 150-t tu- eksisterende infrastruktur i områdene. fortetting, rehabilitering
ngaannut. Taakku tamarmik seqinnarissumiipput, isikkivigilluinnarlutillu – aammalumi aqqutissaqarluartik. av sentrumsfunksjoner, kultur
De aktuelle områdene i nær tilknytning til byen har et samlet og bolig
Illoqarfimmut qanittumi inissianut assigiinngitsunut 600-t tungaannut periarfissaqarluni (inissamik 50 procentit potensiale på opp i mot 600 boliger av ulik type (utnyttingsgrad
tungaannut atorluaaneq). Ataatsimut isigaluni imaalluni, Maniitsup iluani qanittuanilu inissianut 1.000-t tu- opp til 50%). De betyr at det samlet vurdert er et godt potensiale illoqarfiup qeqqata qanittua:
ngaannut periarfissaqarluni. Illoqarfimmi qanittuaniluunniit sanaartorneq ataatsimut isigaluni pisortat suliffeqar- for opp i mot 1000 nye boliger i eller i umiddelbar nærhet av najugaqarfiit
fiinut niuernermullu attuumassuteqartunut periarfissatsialaassasoq, piffissallu sikitsup iluani aallartinneqarsin- Maniitsoq. All utbygging innenfor og i umiddelbar nærhet til sentrumsnær:
naallutik. Tamatumunngalu atatillugu aamma pisuinnaat sikkilertullu periarfissaani pitsaanerulissallutittaaq. eksisterende by vil forsterke grunnlaget for eksisterende offentlig utbyggingsområder bolig
og merkantil virksomhet, og kan igangsettes på kort varsel. I tillegg
er det mulig å legge tilrette for enda bedre forbindelser for gående
og syklende. 1:15000
39

4. Pilersaarusiorneq // Planlegging
Maniitsumi aqquserngit pingaarnersaata aqqusinersuq nutaaq pisuinnaat aqqutaat nutaaq- cykelertunullu pisuinnaat aqqutaat/cykelertut Biilinut aqqusernit nutaat pioreersullu aqqusineqarneq
allanngortissinnaanera ny hovedveg aqquitt nutaat gang/sykkel Maniitsumi nunap sannaa/ilusia inissisimaneratalu vegsystem
Aqqusineq pingaarneq mittarfimmiit illoqarfiup Illoqarfiup imminut nammassinnaasumik ineriartortitsinissami pitsaasunik ajornaat-sumillu
qeqqanukaartup ingerlaffia ullumikkut ineriartortinnissaani tunngaviusumik pisuinnaat aqqusinniorsinnaaneq killeqartippaa, nunatanik
pitsaavallaanngilaq. Taanna toqqaannarnerusumik sik-kilertullu aqqusinernit naanerusunik annertoorujussuarmik allannguinngik-kaanni.
assartarfik (allanngortittariaqassalunili) aqqusaarlugu toqqaannarnerusunillu aqqutissaqarnissaat Illoqarfitoqqap ineriartortinnissaani aqqusinniornissamut
ingerlavilerneqarsinnaavoq. Maniitsoq qanorluunniit pisariaqar-poq. Illoqarfitoqqami illoqarfiullu sipaaruteqangaatsiartoqar-sinnaavoq, tassa pioreersut
ineriartortissagaanni iliuusissaq taanna tulluartuussaaq, nutaartassaani piusinnarnut sikkilertunullu pitsaasunik atorluarnerisigut.
immaqali aatsaat aatsiteriffiliornermut illoqarfiup aqqu-sinniortoqartariaqarpoq, minnerunngitsumillu
nutaartaliorneranut atatillugu pisariaqassalluni ukiukkut sisoraartarfinnut aqqutissaqartariaqarluni.
(mittarfeqarfimmiit, inuutissarsiuteqarfinniit Nye og eksisterende kjøreveier
aatsiteriffissamiillu angallannerup annertusinissaa Landskapsform og topografi i Maniitsoq gjør det
naatsorsuutigalugu). Aqquserngup pingaarnerup Nye og eksisterende gang- og sykkelveier krevende å få frem gode og enkle veiføringer til alle
ineriartortinnerani, illoqarfiup qeqqani pisuinnarnut Som et prinsipp i en bærekraftig byutvikling bør alltid utbyggingsområder uten at terrenginngrepene blir svært
sikkilertunullu aqquserngit ilaatinneqartariaqarput. gang- og sykkelveier være mer direkte sammenkoblet store. Ved en utbygging i eksisterende by er det mulig
og med kortere avstander enn kjøreveier. Både i å spare vesentlige veiinvesteringer ved å knytte seg til
qinigassaq 3 eksisterende by og i ny bydel er det hensiktsmessig eksisterende veisystemer.
Eventuell omlegging av hovedvei gjennom Maniitsoq alternativ 3 qinigassaq 1 å bygge ut gode og sammenhengende
qinigassaq 2 alternativ 1
Hovedveien gjennom byen fra flyplassen til sentrum alternativ 2 kommunikasjonsstrukturer for gående-, syklende og
følger i dag en noe omstendelig trasé. Det er mulig ikke minst for skigåing om vinteren.
å legge en ny og mer direkte trasé i området ved
fotballbanen (forutsetter omlegging av fotballbanen).
Dette kan være hensiktsmessig uansett utvikling av
Maniitsoq, men sannsynligvis en forutsetning ved
utbygging av en smelter og en ny bydel (antatt en viss
økning i trafikken mellom flyplassen, eksisterende
næringsområde og smelteren). Ved fornyelse av
hovedveisystemet bør det uansett legges tilrette for
gang- og sykkelbane gjennom sentrum.
1:20000
Illoqarfiup nutaartarisinnaasaanut aatsiteriffiliassamullu allatigut aqqusinniorfiusinnaasut Veialternativer til eventuell ny bydel og smelter
Maniitsumi illoqarfiup ineriartortinnissaanut siusinnerusukkut siunnersuutaasimasuni, illoqarfimmiit aqqusinnior-fiusinnaasut marluugunarput. Aappaa taseq sinerlugu aqqusinniassatut I de forslag for byutvidelse som tidligere er laget i Maniitsoq er det vist to veitraséer fra den eksisterende byen. Den ene følger langs sjøen i en trasé som er delvis bearbeidet
suliaasimalluni, taamaattorli amitsuul-luni sivingasuullunilu. Aappaata qoruarnartaq aqqusaarlugu illoqarfitoqqamiit nutaassamut ingerlasuulluni. for vei, men som er noe smal og bratt. Den andre følger en naturlig kløft i fjellet mellom eksisterende by og ny bydel.
Taseq sinerlugu aqqutissatut suliaasimasoq, illualuit sanioqqullugit ingerlavissaqarluni aqqusinertut pingaar-nertut naleqquppallaarani, aamma sivinganera eqqarsaatigalugu. Veien langs sjøen går forbi et småhusområde og er lite egnet som hovedadkomst til området, også på grunn av stigningsforhold. Det er imidlertid en vei som kan utvikles som
Taamaattorli ineriartortinneqarsinnaalluni illoqarfiup nutaartassaanut atatillugu periarfissatut, soorlu pisuinnarnut sikkilertunullu atugassaqqilluni. sekundærvei til bydelen, og som en fin trasé for gående og syklende.
Pingaarnertut aqqusinissatut siunnersuut, periarfissaq 1, 1.460 meterit missaaniittoq, apisarnera pissutaalluni unammillernartuussaaq. Taanna qooruarnartakkoorpoq Den foreslåtte hovedtraséen, alternativ 1, ca. 1460m, er foreslått i et område som vil være utfordrende på grunn av snøforholdene. Det er valgt en svært trang kløft, og en
amitsuararsuakkut, illoqarfiup tungaanut sakkortuumik ammukariamiilluni. Aammalumi illoqarfitoqqamut attavia sivingasumiikkami pingaarnertut aqqusineqarfissaq-qissumiigani. svært bratt nedkjøring til bydelen. Videre er tilknytningsveien til eksisterende Maniitsoq for bratt til å være en hovedveitrasé.
Siunnersuutigissavarput ingerlavissatut nutaatut marluiit naliliiffigineqassasut, periarfissaq 3, 1.700 meterit misaanniittoq, nunaannakkut ammasukkut avannarpasinnerusukkut Vi foreslår vurdert to nye traséer der den ene, alternativ 3, ca. 1700m, går åpent i landskapet noe lengre nord, og i en bredere terrengformasjon enn alternativ 1.
ingerlaveqarpoq, periarfissaq 1-mut sanil-liullugu silinnerusumiilluni. Maniitsumut atanera periarfissani taakkunani marlunni ataasiuvoq, ingerlavissarli una aatsiteriffissamut Tilkoblingspunktet i Maniitsoq er det samme for begge disse alternativene, men denne traséen leder mer direkte videre i mot smelteverket, noe som sparer viktige
toqqaannartuunerulluni, taamaalilluni illoqarfiup nutaartassaani nunatanik atorluaane-russalluni. Tamatumanilu aamma kangimut isikkivigilluinnartussaalluni, sumiiffimmut isaavittut. naturområder i den nye bydelen for veiføringer. Det er også en storslagen utsiktssituasjon østover, som en port til området.
Periarfissaq 2 sullussuaasaaq, takissusiali isigalugu naannerpaajussalluni (sullorsuaq 980 meteri), Maniitsumi aqqusinermut pioreersumut pulariarfeqassalluni. Sullorsuaq aamma Alternativ 2 er et tunnel-alternativ som i distanse er det korteste alternativet (tunnellengde ca. 980m), og som forslagsvis kan legges med et innslag i Maniitsoq som går mer
aatsiteriffissamut toqqaannartuussaaq, ta-matumani pisariaqanngitsumik nunatanut akornutaanngitsumik – aammami illoqarfissap illoqarfioreersullu akornanni pinngortitamik direkte inn på en større, eksisterende veitrasé. Tunnelen leder også direkte inn på veien mot smelteverket uten å ødelegge viktige naturområder - det er også et moment
atuilluarnerussalluni. Naatsorsuutigineqarporlu sullorsuaq periarfissanut allanut mar-luusunut sanilliullugu akimigut unammillerluarsinnaassasoq – soorunalimi silissusissaa å kunne beholde naturlandskapet mellom ny og eksisterende bydel. Det er antatt at et tunnelalternativ vil være konkurransedyktig i pris med de andre to alternativene -
pitsaassusissaalu a-peqqutaajumaarlutik. Sullorsuaq periarfissanut ammasunut sanilliullugu 20-30 procentit angullugit akisuneru-sinnaavoq, ingerlatsinikkulli (ukiukkut) noe avhengig av bredde og standard. Tunnel kan bli 20-30% dyrere enn et åpent alternativ, men vil ha vesentlig mindre driftskostnader (om vinteren) og vil gi et tilskudd i
akikinnerungaatsiassalluni aammalumi qaartitikkat allatigut atorluarne-risigut iluaqutaassalluni (umiarsualiviup iluarsaaneranut allineranulluunniit atornerisigut). regnskapet for utsprengte steinmasser (alternativ bruk i opparbeiding eller utvidelse av havn).
41

5. 30% t.u.*
Pilersaarusiorneq // Planlegging
Maniitsumi qanoq ilornikkut nutaanik inissialiortoqarsinnaanersoq, assimi Bildet er et mulighetsstudie som viser en nøktern fremstilling av
ersersin-niarneqarpoq. Tamatumani illoqarfitoqqap akulikinnerusunik
inissialiorfiusinnaanera sumilu nutaaliorfiusinnaanera takuneqarsinnaallutik,
et potensiale for bygging av nye boliger i Maniitsoq. Her vises både
eksisterende by med fortettingsområder og nye byggeområder,
20% t.u.* 150 najugaqarfiit: inissiat quleriitmikisut illullu aneersuartarfillit
boliger: småblokker / terrasseboliger
40
najugaqarfiit : illut mikisut illullu ataasiakkaat
najugaqarfiit : inissiat quleriit mikisut illullu aneersuartarfillit
illoqarfiullu nutaartassaani pe-riarfissaasinnaasut. Piviusumik og de muligheter som ligger i en eventuell ny bydel. Ved konkret
najugaqarfiit : illut mikisut illullu
boliger: småblokker / terrasseboliger
boliger: småhus / eneboliger
pilersaarusiornermi illoqarfitoqqami sukumiisumik misissuisoqartariaqarpoq, prosjektering må det gjøres en grundig analyse av de enkelte
tassa qanoq amerlatigisunik inissialiortoqarsinnaanersoq byggeområdene for å undersøke antallet boliger som kan bygges –
–pissarsiarineqarsinnaasullu immaqa amerlanerusinnaallutik (pingaartumik tallene vil da sannsynligvis bli noe større (spesielt i den nye bydelen
najugaqarfiit : illut mikisut illullu ataasiakkaat
boliger: småhus / eneboliger
illoqarfiup nutaartassaani atuilluartoqarpallaannginnera eqqarsaatigalugu) – hvor det er vist relativt lave utnyttelsesprosenter) – alt etter hvilke
najugaqarfiit : inissiat quleriit mikisut illullu aneersuartarfillit
soorunalimi inissiat qanoq ittuunissaat apeqqutaassalluni. bygningstyper som velges. 20% t.u.*
80
ataasiakkaat
najugaqarfiit : inissiat quleriit mikisut illullu aneersuartarfillit
najugaqarfiit : inissiat quleriit mikisut/najugaqarfiit
boliger: småblokker / terrasseboliger
najugaqarfiit : illut mikisut illullu
boliger: småblokker / terasseboliger / rekkehus
boliger: småhus / eneboliger
boliger: småhus / eneboliger
15% t.u.*
Najugaqarfiusinnaasut
90
najugaqarfiit : najugaqarfiit aneersuartarfillit/illut uiululeriiaat
Najugaqarfiit pioreersut nutaanngorsarneri
Inuutissarsiuteqarfiusinnaasut - umiarsualiveqarfillu
boliger: småblokker / terrasseboliger
aneersuartarfillit/illut uiluleriiaat
15% t.u.*
Inuutissarsiuteqarfiit piorsaavigineri pitsanngorsarnerilu
ataasiakkaat
35
najugaqarfiit : inissiat quleriit portusuut
Inissiaqarfissatut/inuutissarsiuteqarfissatullu periarfissat
najugaqarfiit : inissiat quleriit mikisut/najugaqarfiit
Potensielt boligområde
najugaqarfiit : inissiat quleriit mikisut/inissiat aneersuartarfillit/illut uiluleriiaat
boliger: småblokker/ terasseboliger / rekkehus
15% t.u.*
Oppgradering eksisterende boliger
10
15% t.u.*
Potensielt nærings- og havneområde
40
boliger: terasseboliger / rekkehus
Effektivisering av eksisterende næringsområde
najugaqarfiit : inissiat quleriit aneersuartarfillit
najugaqarfiit : qitiusumi illut assigiinngiiaartut
najugaqarfiit : qitiusumi illut assigiinngiiaartut
Potensielt bolig/næring
boliger: punkthus
aneersuartarfillit/illut uiluleriiaat
t.a.* = toqqavikut atorneri
125
boliger: blandet sentrumsbebyggelse
boliger: blandet sentrumsbebyggelse
50% t.u.*
(illumi inissat atorneqanngitsut / toqqoq)
boliger: terrasseblokk / rekkehus
t.u.* = tomteutnyttelse
200
20% t.u.*
(netto bygningsareal / tomteareal)
60% t.u.*
boliger: småblokker/ terasseboliger / rekkehus
50
120
50% t.u.*
30% t.u.*
45
15% t.u.*
90% t.u.*
100% t.u.*
300
10
60
50% t.u.*
90
Illoqarfiup nutaartassaa – attaveqaatitigut aningaasartuutissat qaffasissut:
Illoqarfiup nutaartassaani sanaartorfissaqassaaq, taamaallaalli sanaartorfissap
siammasissusiatigut nunallu sanaatigut/ilusaatigut killeqartussaassalluni.
Naatsorsuinermi sapinngisamik annertunaarisoqarnaveersaartoqarpoq – ilaatigut
sumiiffimmi periarfissat qanoq ittuunerat apeqqutaalluni, ilaatigullu Maniitsup
illoqarfitoqaani sanaartukkat akuttussusii najoqqutarineqarpajaarmat. Ataatsimut
katillugit ikinnerpaamik inissiat 650-t eqqarsaataallutik, ilaqutariinnulli inissiat, blokkit
majuartarfiusatullu inissitat akulikinnerutillugit sanaartorneqassappata, taava taakku
Illoqarfitoqqap qanittuani sanaartorfissat nutaat – attaveqaatitigut marloriaatinngorsinnaanissaat naatsorsuutigineqarsinnaalluni.
aningaasartuutissat annertunngitsut:
Naatsorsuutigineqarluni ataatsimut katillugit ikinnerpaamik inissiat 380-t tamaani Ny bydel – store infrastrukturkostnader:
sananeqarsinnaassasut, pingaartumik illut imminnut attuumasut sanaartugaassappata, Illoqarfitoqqami – attaveqaatitigut aningaasartuutissat annertunngitsut: Det er et stort potensiale for boligbygging i en ny bydel, bare begrenset av utstrekning
blokkit majuar Illoqarfitoqqap iluani sumiiffiit ataasiakkaat misissuiffiupput, annertunerumaanik Eksisterende by – små infrastrukturkostnader: og bakenforliggende topografi. Det er lagt inn moderate utnyttelsesprosenter i
a-kulikitsunilli sanaartorfissaqqissut. Aammattaarlu illoqarfiup qeqqani Innenfor eksisterende by er det utredet enkelte områder som er godt egnet til større estimatet – delvis på grunn av en noe krevende topografi innenfor området, og delvis
Nye byggeområder nær eksisterende by – moderate infrastrukturkostnader: inuutissarsiuteqarfissat ilanngunneqarlutik. Illoqarfiup qeqqani blokkeqarpoq utbygging med høy tetthet. Det er også tatt med en viss boligbygging i sentrum i for å sammenholde tettheten med omtrent det som finnes i eksisterende Maniitsoq.
Det er beregnet at det samlet kan bygges minimum 380 boliger i disse områdene dersom arlalinnik nutaan-ngitsunik ingutsigassaasinnaasunik, pitsaasunillu kombinasjon med næring. I sentrumsområdene er det flere eldre blokkområder som Samlet er det estimert et potensiale for minimum 650 boliger, men der det med en
det i hovedsak bygges sammenbygde hus, terrasseblokker og enkelte punkthus, og i taarserneqarsinnaasunik. Ataatsimut katillugit naatsorsuutigineqarluni inissiat 420-t har potensiale til renovering til høy boligstandard. Samlet er det estimert et potensiale større tetthet av flerfamilieboliger, småblokker og terrassehus kan regne med en
mindre grad enfamiliehus. inissaqartinneqarsinnaassasut. for minimum 420 boliger. dobling av dette antallet.
43