2. «DEN LATE GREKER»…
• Eksperter og presse har etablert
en narrativ om at «late
grekere» (sør-europeere) har seg
selv å takke
• Offentlig overforbruk og rause
velferdsordninger utpekt som
årsaken – ikke bare til landets
egne problemer, men på langt
nær skylden for hele den
europeiske gjeldskrisen
• «Krisehjelp» fra EU og IMF
betinget på kraftige kutt
3. BUDSKAPET FRA EUs HØYE HERRER
(OG DAMER)
• «Vi kan ikke ha en felles
valuta, der noen tar mer
ferie enn andre.»
• «I land som Hellas,
Spania og Portugal kan
man ikke pensjonere seg
tidligere enn i Tyskland.
Alle må anstrenge seg
like mye. Det er viktig.»
4. FAKTISK AVGANGSALDER
2004-2009
61,8 61,9 61,8
67,0
60,5
59,6
63,4 63,6
68
66
64
62
60
58
56
54
52
50
TYSKLAND HELLAS SPANIA PORTUGAL
MENN
KVINNER
Kilde:
OECD
5. MEN JOBBER DE NOK?
• «Tyskland
ARBEIDSTIMER PER ÅR. 2009
har
også
høy
statsgjeld,
men
den
kan
vi
håndtere.
Det
er
fordi
vi
står
opp
Idlig
om
morgenen
og
jobber
hele
dagen
lang»
(Avisa
Bild,
mars
2010)
Kilde:
OECD
2250
2000
1750
1500
1250
1000
750
500
250
0
HELLAS ITALIA PORTUGAL SPANIA FRANKRIKE IRLAND TYSKLAND NEDERLAND
ARBEIDSTIMER PER SYSSELSATT TIMER PER PERSON 15-64ÅR
6. RAUSE VELFERDSORDNINGER?
«Italia, Portgual, Hellas og Spania preges av et
lavt eller ikke-eksisterende ytelsesnivå for
velferds-ordninger som ledighetstrygd og
sosialstønad, der store deler av arbeidet med å
avhjelpe sosial nød er overlatt frivillige
organisasjoner og familene.»
30
25
20
15
10
SOSIALE UTGIFTER 2007. % AV BNP
Fellesrapport
fra
Norges
ambassadører
i
Sør-‐Europa
(2011)
EU-‐15
5
0
FRA
ØST
BEL
TYS
FIN
ITA
POR
SPA
HEL
LUX
SLO
NED
IRL
SLO
EST
Kilde:
OECD
7. HVEM SNYTER PÅ SKATTEN I HELLAS?
99 % TOPP 1% TOPP 0,1% EURO
Kilde:
Matsaganis
og
Flevotomou
(2010))
-‐1000
-‐23000
-‐30000
0
-‐4000
-‐8000
-‐12000
-‐16000
-‐20000
-‐24000
-‐28000
-‐32000
UNDERRAPPORTERING AV INNTEKT. 2005
10. LAVERE ANDEL TIL ARBEIDERNE
75
72
69
66
63
60
1971-‐1980
1981-‐1990
1991-‐2000
2001-‐2010
LØNNSANDEL.
%
AV
BNP
LØNNSANDEL I EU. 1970-2010
TYSKLAND ITALIA EU-15 FRANKRIKE SPANIA
Kilde:
Eurostat
15. BARE ALLE GJORDE SOM TYSKLAND…
• «Det er en stor politisk
belastning for tyske politikere
å sprøyte inn midler for å
redde land som har lavere
pensjonsalder.»
• «Er det noe som redder EU, så
er det Tyskland. Hadde de
også slitt hadde krisa vært
sterkere allerede. Vi skal nok
bare være glade for at de har
hatt en moderat
lønnsutvikling.»
STEIN LIER-HANSEN,
NORSK INDUSTRI,
KLASSEKAMPEN 4.8.12
16. MODERAT LØNNSUTVIKLING…
Gerhard Schröder: «Vi har etablert en
av de beste lavtlønnssektorene i Europa»
Kilde:
DIW
ENDRING I TYSKE REALLØNNINGER 2000-2010
-‐19
%
-‐7
%
2
%
5
%
0
%
-‐5
%
-‐10
%
-‐15
%
-‐20
%
FATTIGSTE
40%
MEDIAN
RIKESTE
10%
17. DET TYSKE MIRAKELET?
140
135
130
125
120
115
110
105
100
Produktivitetsvekst, 1995=100
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Tyskland Hellas Irland Portugal Spania
18. TYSKLANDS LOKOMOTIV: EUROEN
Kilde:
Tony
Johansson,
Melbuföreläsning
2012:
«Kapitalisme
og
demokraR
–
Keynes
og
dagens
situasjon
i
Europa»
20. VIRKER MEDISINEN?
105
100
95
90
85
80
BNP-UTVIKLING (2008=100)
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Spania Portugal Italia Irland Hellas
21. DE EUROPEISKE STATENES GJELDSKRISE
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
HELLAS
PORTUGAL
FRANKRIKE
EUROSONEN
TYSKLAND
SPANIA
IRLAND
%
AV
BNP
GJELDSØKNING I EUROSONEN 2007-2012
GJELD
I
2007
ØKNING
2007-‐2012
MAASTRICHT-‐KRITERIET
Kilde:
OECD
22. EN TAPT GENERASJON
12 %
ARBEIDSLØSE 15-24 ÅR. 2008 OG 2012
31 %
16 %
36 %
21 %
35 %
22 %
54 %
25 %
53 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0 %
2008
2012
IRLAND PORTUGAL ITALIA HELLAS SPANIA
23. EKSEMPLET HELLAS
• Greske helsevesenet har kollapset
• Arbeidsledige taper helseforsikring etter
ett år
• Mange har ikke råd å gå til lege med
helseplager, så de venter til de må inn akutt
• Korrupsjon, svart marked, hjerneflukt
• Vil dette gjøre Hellas bedre i stand til å øke
produktiviteten i økonomien?
30. DE LANGE LINJER…
…MEN UBALANSERT FORDELING AV VEKSTEN!
160
150
140
130
120
110
100
OFFENTLIG OG PRIVAT FORBRUKSVEKST (VOLUM)
2002-2014*. 2002=100
Offentlig
forbruk
Privat
forbruk
31. 160 %
150 %
140 %
130 %
120 %
110 %
100 %
90 %
LØNNSUTVIKLING I NORSK
FINANSSEKTOR 1980-2011
1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
% av gj.snitt for fastlandsansatte
Industri Finans og forsikring
32. GJELD ER EN POLITISK RELASJON
MICHAEL HUDSON: «DEBT THAT
CANNOT BE PAID, WON’T BE PAID»
«This has happened again and again in history for the past
five thousand years. Until recently it was the normal result
of financial crashes – the final stage of the business cycle, so
to speak. But as economies have been financialized, creditors
have gained political power – and also the power to disable
realistic academic discussion of the debt problem. What they
fear most of all are thoughts of how to avoid today’s
arrangements that have given them a free lunch at the rest of
the economy’s expense».
33. STIKKORD FOR EN NY POLITIKK
• Forsterket innsats for utjevning og omfordeling
• Videreutvikle sterk fellessektor som motvekt til
pengemakten
• Satsing på reell innovasjon og produksjon for full
sysselsetting – forskning, utdanning, infrastruktur
• Reduser finanskapitalens omfang og maktposisjon
• Historien lærer oss: Alt dette forutsetter politisk
retningssans + sterke og aktive folkelige bevegelser