1. Genmodifiserte organismer
Læreboka : s. 274 - 280

2. Genmodifiserte organismer
• Genmodifiserte
organismer :
– Bakterier, planter og dyr som
blir tilført nye gener for få
Mais kan få satt inn gener som
nye egenskaper (som regel beskytter den mot insekter
gener fra en annen art).
– Eller man fjerner gener for å
slippe uønska egenskaper.
• Vi forkorter ofte dette til
GMO. Akvariefisk kan få satt inn gener
som gjør den selvlysende

3. Metoder for å sette det nye genet
inn i organismen
1. Bakterier
– Setter inn genet vha. plasmider.
2. Dyr
– Setter genet inn i befrukta eggceller.
3. Mennesker
– Setter inn genet vha. virus.
4. Planter
– Skyter genet inn i planteceller vha. genkanon
– Overfører genet vha. jordbakterier som tas opp i planten.

4. 1. Genmodifisering av
bakterier og virus
• Foregår i omfattende grad.
• Lite omdiskutert, siden alt foregår i laboratorier og derfor
er lettere å ha full kontroll over.
• Eksempler på genmodifisering av virus :
– Vaksiner som inneholder virus der man har fjernet de
sykdomsfremkallende delene av viruset vha. genteknologi.
• Eksempler på genmodifisering av bakterier :
– Bakterier som produserer insulin eller veksthormon
– Bakterier som produserer fargestoffer, vitaminer, smaksstoffer
eller enzymer
– m.fl.

5. Bakterier og plasmider
• Bakterier har 1 ringforma
hovedkromosom og flere
plasmider.
Ringforma
• Plasmider er Bakterie Plasmider hovedkromosom
små, ringforma DNA-
molekyler.
• Plasmider kan overføres
fra en bakterie til en
annen.
• Plasmider kan brukes til å
sette nye gener inn i
bakterier.

6. Genmodifisering av bakterier

7. Genmodifiserte bakterier som produserer insulin
• Klipper ut insulingenet fra menneskeceller
vha. et restriksjonsenzym.
• Tar ut plasmider fra bakterier og åpner
dem ved hjelp av samme
restriksjonsenzym.
• Limer inn insulingenet vha. en ligase.
• Lar nye bakterier ta opp det
genmodifiserte plasmidet.
• Bakteriene formerer seg raskt og
produserer insulin.
• Insulinet isoleres, renses og selges.

8. Restriksjonsenzymer og ligaser
• Restriksjonsenzymer
Bakterie
Plasmid
klipper ut deler av DNA
(f.eks. et gen) på
bestemte steder (der det
er en bestemt
Ligase Restriksjonsenzym baserekkefølge).
Gen som Plasmid med
skal • Ligaser (limeenzymer)
det nye genet
limes inn ”limer” genet inn på det
åpne stedet i plasmidet.

9. Hvordan vet vi til slutt om bakteriene har
tatt opp plasmidet med det nye genet?
• De fleste forsøkene på å overføre et gen til en ny
organisme lykkes som regel ikke.
• Man må derfor ha metoder for å undersøke om
organismen faktisk har tatt opp det nye genet.
• Hos bakterier gjøres dette ved hjelp av markørgener.
• For mer detaljer om dette, se de to neste lysbildene.

10. (Markørgener)
Markørgen som gir
antibiotikaresistens
Det nye genet som er
satt inn i plasmidet

11. (Markørgener)
• Plasmidene må ha et markørgen i
Markørgen som gir tillegg til det nye genet som skal
antibiotikaresistens limes inn.
• Tidligere brukte man et gen som
gjorde at bakteriene tålte antibiotika.
• Når man tilsatte
antibiotika, overlevde kun bakteriene
som hadde tatt opp plasmidet.
• Man er redd for at genet kan
overføres til sykdomsfremkallende
bakterier og dermed føre til at de
Det nye genet som er tåler antibiotika.
satt inn i plasmidet
• Bruker derfor som regel andre
markørgener i dag.
– F.eks. markørgener som gjør at
bakteriene lyser i UV-lys

12. 2. Genmodifisering av dyr
• Mye vanskeligere enn å genmodifisere planter.
• Bruker i stor grad mikroinjeksjon, men metoden er lite
effektiv => ressurskrevende.
• Eksempler på hva man ønsker å oppnå med
genmodifisering av dyr :
– Laks som vokser raskere
– Gris som blir større og har mindre fett
– Forandre smak, farge, næringsinnhold
– Forbedre motstandsdyktighet mot sykdommer
– Gener som f.eks. gir medisiner i melka (morsmelk)
– Genmodifiserte mus for å drive kreftforskning
– Bekjempe sykdommer som spres med insekter (Mygg)
– Forsker på genmodifisering av gris for å kunne transplantere
organer fra grisen til mennesker

13. Genoverføring ved
mikroinjekson
• Sprøyter genet inn i et
befrukta egget. Befrukta egg
• Lite effektiv metode
hos pattedyr (svært få
forsøk blir vellykket).
• Noe mer effektiv hos
Sprøyter inn
fisk (pga. større egg). Glassrør som genet
holder cellen
på plass

14. 3. Genmodifisering av mennesker
• Har kommet mye kortere enn man tidligere trodde.
• Vanskelig å overføre nye gener til mennesker.
• Må vurdere risiko ekstremt grundig.
• Bl.a. problemer med at immunforsvaret overreagerer på
behandlingen
• Pr. i dag :
– Gener som bremser kreftutvikling.
– Gener som sprayes ned i lungene til pasienter med Cystisk
fibrose.

15. 4. Genmodifisering av planter
• Genmodifisering er tatt i bruk hos mange
jordbruksplanter.
• Eksempler på genmodifiserte planter som brukes til mat :
– Motstandsdyktighet mot ugressprøytemidler
– Motstandsdyktighet mot insekter
– Motstandsdyktighet mot sopp, bakterier og virus
– Bedre næringsinnhold
– Bedre toleranse mot frost
– Bedre holdbarhet
– Bedre smak
– Raskere vekst

16. Hvordan overføres nye gener
til planter?
• Gekanon :
– Genene skytes inn i
plantecellene ved hjelp
av gullpartikler.
– Hver plantecelle kan så
vokse opp til en ny
plante

17. Hvordan overføres nye gener til
planter?
• Jordbakterier :
– Genene overføres til jordbakterier som
plantene deretter tar opp i seg

18. På verdensbasis
• Det dyrkes særlig genmodifisert
soya, mais, oljeraps og bomull.
• 80% av all soya som ble dyrket i
2010, var genmodifisert. Soya
• Svært mye av
ferdigmat/halvfabrikata inneholder
soya.
• USA, Argentina og Brasil dyrker
mest genmodifiserte planter.
• De fleste land i EU tillater ikke
dyrking av genmodifiserte planter.
Bomull

19. GMO-produksjon i verden

20. I USA er mesteparten av
soya, bomull og mais
genmodifisert

21. Norge
• Når Norge vurderer om en bestemt GMO skal
tillates, vurderes følgende aspekt :
– Representerer den en helserisiko?
– Representerer den en miljørisiko?
– Er den i samsvar med en bærekraftig utvikling?
– Brukes den på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig
måte?
– (de to siste punktene er unike i norsk lovgivning)
• Pr. 2008 hadde ikke Norge gitt godkjenning
til noen genmodifiserte matvarer eller
dyrking av noen GMO.

22. Argumenter for GMO
• Større avlinger (viktig for matvaresituasjonen i verden).
• Kan bruke mindre av farlige sprøytemidler.
• Bedre næringsverdi i plantene.
• Kan dyrke plantene i områder hvor de tidligere ikke
kunne dyrkes.
• Kan i framtida kanskje utvikle planter som kan dyrkes
med mindre vann.
• Har så langt man kjenner ikke funnet noen direkte
helseskader forbundet med genmodifisert mat.

23. Argumenter mot GMO
• Frykter at de nye genene kan spre seg til viltvoksende arter.
• Frykter at de genmodifiserte organismene kan fortrenge naturlige
arter.
• Fare for at antibiotikaresistens overføres f.eks. til tarmbakterier hos
mennesker.
• Mulige helseskader som vi ikke kjenner til ennå (føre-var-prinsippet).
• Mulige skader på miljøet som vi ikke kjenner til ennå.
• Er det etisk riktig at private selskaper kan ta patent på gener?
• Kan brukes i terroraksjoner / biologisk krigføring (”bygger”
smittsomme bakterier eller virus)