2. Innholdsliste
s.3 Fakta om funksjonalismen
s.4 Bauhaus (1919-1933)
s.5 Arkitektur
s.6-7 Le Corbusier
s.8 Interiør
s.9-10 Funksjonalismens kjente
møbler
s.11-12 Funksjonalismen i Norge
s.13 Kilder
3. Fakta om Funksjonalismen
Funksjonalismen (også kalt for funkis), ble
populært på 1920 tallet. Stilen var preget av et
forenkla formspråk. Tanken var at funksjon skulle
være viktigere enn form. Det ble brukt store flater,
rette linjer og geometriske former. Noen kunne
ikke fordra de gamle historiske stilartene. De
synes de var «stygge» og upraktiske.
Funksjonalismen betydde et totalt brudd med de
historiske stilartene fra fortida. Ideene fra
funksjonalismen kunne brukes til alt mulig, dyre
luksusvillaer, operaer og ambassader, dyre møbler
og alle slags masseproduserte varer. Allerede i
1920 årene viste det seg at folk ikke trivdes i hus
der man bare hadde det nødvendige. Mange
arkitekter og formgivere tegna hus og
kunstindustri i en mer varsom funkis med litt
dekor og farger.
Gerrit Thomas Rietveld (1888-1964) Var en
nederlansk arkitekt og møbelformgiver. Jan hørte
til gruppa De stijl (en gruppe med formgivere og
arkitekter) og tegna hus og møbler som var basert
på rene, enkle former og fargeflater.
4. BAUHAUS (1919-1933)
Tyskland var først ute med tanker om enkel form og
funksjon som tilpassa maskinell fremstilling. I 1907
ble det stiftet et forbund i München av kunstnere,
formgivere og forretningsmenn som fikk navnet
Deutsches Werkbund. Dette forbundet skulle
kombinere gode håndverkstradisjoner med moderne
industriframstilling. Forbundet kom til å spille en
viktig rolle i utformingen av moderne formgivning
og flere kunstnere tegnet for industrien.
På en utstilling i 1923 presenterte arkitekter fra Bauhaus et
I 1919 skifta kunsthåndverkskolen i Weimar navn til
hus som var bygd med prefabrikkerte element og som ble
«Staatliches Bauhaus im Weimar» som senere ble
omtalt som «Bauhaus». en modell for senere bygg laget på samme måte. Det
Bauhaus var en tysk høyskole for formgivning og moderne, funksjonelle kjøkkenet i dette bygget ble spesielt
anvendt arkitektur som ble grunnlagt av Walter lagt merke til. Den viktigste rollen i Bauhaus var at skolen
Gropius. Den ble bygd i 1919 og ble stengt av var et møtested for mange dyktige formgivere med nye
nazistene i 1933. Walter Gropius sa at skolen skulle ideer om kunst, arkitektur og formgivning. Innvirkningen
være et sted der både kunstnere og håndverkere
fra Bauhaus har vært helt fram til i dag og har hatt mye å si
skulle jobbe sammen. (Sammenkunstverk)
for Skandinavia og Norge.
5. Arkitektur
Bygninger i funksjonalismen er lette å kjenne igjen. De
skiller seg med kasseformen sin, flate tak, udekorerte
vegger og vinduer uten sprosser. Funkishus er som regel
utforma etter byggeklossprinsippet med kuber og
forskjellige størrelser som er bygd sammen på
forskjellige måter. Som byggemateriale er det ofte nytta
betong. Veggene er glatte og ensfarga. Det indre av
huset skulle avgjøres hvordan fasaden skulle se ut. For å
slippe inn lyset ble forma på vinduene og plasseringen
bestemt ut fra hvordan romma lå i bygningen. Folk
skulle ha et greit sted å bo med lys og luft. Størrelsen
inne i huset skulle tilpasse behovet. Takhøyden ble
senka, dermed kunne man få flere leiligheter inn i huset.
Vegger, dører og møbler skulle ha plane og glatte flater.
Frank Loyd Wright var en amerikansk arkitekt. Han la
de åpne og varierte mot hverandre og noen ganger på
forskjellige plan . Han gikk bort fra den gamle
tradisjonen med å la rommene ligge på rekke og rad
etter hverandre. Frank Loyd Wright ble et forbilde for
andre arkitekter.
6. Le Corbusier
Le Corbusier (psevdonym for Charles Èdouard
Jeanneret, 1887-1969) var en av de mest kjente
personene innenfor funksjonalismen. Han var en
sveitsisk-fransk maler og arkitekt. Han tegnet både
hus og møbler. Han oppholdt seg for det meste i
Paris. Tidlig ble han opptatt av ideer om form og
funksjon. Han ble først kjent for de villaene han
tegna.de ble bygd over kuber i betong og glass, og
uten dekor. I 1925 utarbeida han en plan for
fornying av Paris. Han ønsket at folk skulle bo lyst
og luftig med store grønnarealer rundt seg. Han
foreslo derfor at store deler av den gamle byen
skulle rives. Der skulle han bygge høyblokker og
søyler. Han var veldig opptatt av at husa han tegnet
skulle være praktiske. Mange synes han gikk for
langt når han foreslo å rive ned halve Paris for å
bygge høyblokker. Han fikk heller ikke viljen sin.
Siden da endret Le Corbusier stil og tegnet i 1950
og 60 årene både et kloster og kirke.
7. Le Corbusier
Han gikk bort i fra kasseformen og brukte et mer
variert formspråk. Han var også dyktig til å skrive
og tale for sine synsmåter. For mange arkitekter var
han og fortsatt er et stort ideal. Han besøkte Norge
og holdt foredrag for norske arkitekter i 1933. Den
mest kjente arkitekten og møbelformgivaren i
Norden var finnen Alvar Aalto (1898-1976) Ut ifra
ideene i funksjonalismen arbeidet han i et personlig
formspråk og brukte mye tre, laminert og bøyd, i
arkitektur og møbler.
8. Interiør
Interiøret i gjennomførte funkishus virker enkle
og ryddige. Det ble lagt vekt på horisontale rette
linjer, horisontalt utforma vindusformer og lave
møbler. Glassvegger gir godt utsyn til naturen
utenfor. Dørene er glatte og dørkarmene er smale
uten profilering. Dørhåndtakene er ofte i fornikla
metall og svart kunststoff. Det er ikke så mange
møbler i et funkishus. Det er innebygde skap på
soverom og kjøkken. Det som finnes av møbler
er plassert i grupper og innordna i arkitekturen.
En blomstervase er for eksempel nøye plassert
slik at den ikke forstyrrer den stramme ordenen.
Noen arkitekter plasserte kaktuser i vinduet.
Mange av funksjonalistene likte tulipaner siden
den hadde en stram og ryddig form. Alvar Aalto
tegnet en glassvase i 1936 med svinget form som
passer godt til tulipaner.
Gjennomførte funkisinteriør i privathus er noe en
sjeldent opplever. Vanlige folk brydde seg
mindre om stil og orden, men de broderte puter
til sofaen og hengte opp bilder og fotografi av
besteforeldrene sine for å skape kos i stua.
9. Funksjonalismens kjente møbler
Det var flere av arkitektene som tegnet sine egne
møbler. Møblene som ble tegna av arkitektene i
1920 og 30 årene, har blitt veldig berømte og
kopierte i et stort tall. Dette gjelder spesielt noen
møbler som er laget av Marcel Breuer, Mies van der
Rohe, Le Corbusier og Alvar Aalto. Møblene som
skilte seg ekstra ut var møblene til Gerrit Rietveld
fra Nederland. Møblene hans er i fargelagte,
rektangulære former som er satt sammen uten noen
form for overganger. De er ikke gode å sitte i og Vasilij stolen
regnes som mer brukbare skulpturer enn brukbare
møbler. Han er kjent for sin rød-blåe stol. Rød-blåe stolen
Bauhaus arkitektene var ikke like eksklusive og
ønsket å lage møbler som kunne brukes og En av de mest kjente stålrør stolene hans fikk
masseproduseres. For funksjonalistene var metall et navne Vasi-lij-stolen etter måleren Vasilij
materiale for møbler, lett og forme og sterkt. Marcel Kandinskij. Etter hvert ble det laget alle slags
møbler i stålrør, bord med forkromma bein og
Breuer var en av de første som lagde stoler i bøyde
gipsplate, krakker, senger osv. disse møblene ble
forkromma stålrør med sete i lerret eller anna etterligna av formgivere i forskjellige land og
materiale. laga i utallige utgaver, både dyre og billige.
10. Funksjonalismens kjente møbler
Mies van der Rohe laget noen møbler som er
blitt symbolet på moderne møbelformgivning
han laget den kjente stolen som har fått
navnet Bercelona.stolen. Stolen er laget i
fornikla metall og med stoppa sete og rygg
med svart skinntrekk. Le Corbusier er kjent
for sin berømte liggestol som er laget i
forkromma stål med trekk i kuskinn. Alvar
Aalto brukte tre i stolene, laminert og bøyd.
Ellers ble det laget møbeltyper preget av det
moderne formspråket.
Barcelona stolen
og liggestol av
Le Corbusier
11. Funksjonalismen i Norge
Rundt 1930 årene ble funksjonalismen populær i
Norge. Vi ble først og fremst påvirket av
Bauhaus, men også fra Le Corbusier. De mest
kjente arkitekterne og formgivere er Lars Backer,
Ove Bang og Arne Korsmo. Den harde
funkisstilen ble sett bort ifra og en gikk over til å
bruke mykere materialer og et mykere formspråk
på slutten av 30 årene. Det første funkisbygget i
Norge var en restaurant som ble kalt for Skansen
og som lå ved siden av rådhuset i Oslo. Skansen
var tegna av arkitekten Lars Backer. Skansen ble
revet i 1960 årene. Siden tegnet han
Ekebergrestauranten i Oslo. Han prøvde å
kombinere den nye funkisstilen med gammel
norsk trearkitektur. Noe av hovedarbeidene hans Ekebergrestauranten
i Oslo er Samfunnshuset til det norske
Arbeiderparti i Torggata, Bibel skolen og
privatvillaen Villa Ditlev – Simonsen.
Arne Korsmo var kjent som arkitekt både før og
etter krigen 1945. Han har tegnet et rad med
bygninger, både private og offentlige.
Ekebergrestauranten
12. Funksjonalismen i Norge
Det ble bygd en mengde med privathus, blokker
og kontorbygninger i funksjonalismen.
Privatvillaene som ble bygd, var nesten alltid i to
etasjer, og de fikk ofte skråe takflater. I vårt land
med mye snø, var det ikke så lurt med flate tak.
Funksjonalismen med det enkle formspråket sitt
innbydde på å bygge på en enkel og billig måte.
Det var firkanta privathus i landet som ikke alltid
er like spennende som arkitektur. Formen på
boligen var bygd slik at alt innvendig plass
kunne utnyttes. Det var vanlig å bruke finer og
listverk på vegger og tak.
Det som ble laget av funkismøbler er stort sett
varianter etter forbildet fra utlandet. I 1930 stilte
arkitekten Herman Munthe Kaas ut noen
moderne stålrørmøbler, som var av Bauhaus stil.
Stolen til Munthe Kaas ble regnet som den første
funksjonalistiske stolen i Norge.
Møblene våre er ofte preget av de geometriske
formene i funksjonalismen
