1. 15. 12. 2011
HI V E PRESENTASJONSMAPPE
Ungdomskunnskap 2001/2012 | Camilla Kristoffersen

2. PRESENTASJON AV MITT ARBEID.
HØSTSEMESTERET 2011- UNGDOMSKUNNSKAP
Det siste halvåret har vært utrolig interessant, det har bydd på utfordringer, gitt meg
mer innsikt i personlige egenskaper og bidratt til å øke min kompetanse. Det er med stolthet
jeg nå går opp til eksamen det første halve året på høgskole- noensinne! Jeg vil i denne
teksten gå inn på hva jeg på den ene siden har sett på som vanskelig, og på den andre siden
hva jeg har dratt nytte av. Jeg har også valgt å skrive en kort innledning til hver av oppgavene
som jeg har tatt med. Mappeoppgave 3 og 4 har jeg valgt å levere inn i helhet etter noen
justeringer fra veiledning. Fra mappeoppgave 2 har jeg valgt et utdrag for å vise til en
oppgave basert på det jeg har fokus på i denne metateksten; samarbeid.
Jeg opplever meg selv som nokså påståelig og dominerende når jeg vil ha frem mitt
eget poeng, derfor satt jeg opp et mål som går på det å være en god samarbeidspartner. Det
skal sies at der jeg jobber, lever vi på en måte i vår egen, lille boble. Der er Camilla trygg. Når
Camilla da skal ut i ”verden” å møte andre mennesker med annen erfaring og med andre
synspunkter, bruker hun litt tid på å omstille tankene sine. Min erfaring er at uansett hvor
gode poeng og meninger andre mennesker har, har jeg lukket ørene og fortsatt å kjempe for
min sak når det var noe jeg mente var rett- det resulterte ofte i at andre gav seg. Dette ville jeg
ikke mer. Jeg vil åpne opp for andre mennesker, få de til å føle seg inkludert! Jeg fikk min
første prøve med dette allerede ved mappeoppgave 2; der var vi 4 stykker som var sammen og
jeg var kjapt ute med ideer til hva vi kunne skrive om; jeg valgte å stanse opp for å la de andre
få velge hva de ønsket- jeg er glad jeg gjorde det. De valgte jo likevel det jeg mest hadde lyst
til å skrive om. Jeg er ikke sikker på hvordan de andre opplevde det da jeg gikk inn og
begrenset oppgaven, vi hadde lyst til å skrive så mye. Den rollen falt meg naturlig der og da,
og det overrasket meg at jeg gjorde det- for vi var så ferske som gruppe og ingen av oss kjente
hverandre fra før. Men jeg håper, og tror at dette skapte bevissthet for de andre på gruppa,
med å avgrense tema for hver oppgave. Det har jeg forsøkt i mine andre mappeoppgaver og
synes faktisk jeg har fått det til, jeg har heller skrevet innledningen underveis og med finpuss
til slutt.
Jeg fikk prøvd ut mine utfordringer med samarbeid allerede i første mappeoppgave
(utenom fagplan- oppgaven), og også på siste. Jeg er ikke spesielt fornøyd med resultatet på
den siste mappeoppgaven, og følte selv at jeg ikke gav så mye av meg selv som jeg burde-
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 2 Camilla Kristoffersen

3. derfor har jeg valgt å ikke ta med denne oppgaven i presentasjonsmappa mi. Jeg kommer til å
jobbe med å være en god samarbeidspartner i både det neste halvåret og i tiden etter det, for
dette har jeg lyst til å bli god på!
Jeg vil nå presentere et utdrag fra mappeoppgave 2 som har utgangspunkt i
fagplanenens 4. hovedområde; individ og samfunn, med fordypning i identitetsdanning og
individualisering. Vi nevner i oppgaven at vi ønsket å skrive om høyre- ekstremisters
uttalelser i forbindelse med 22.juli hendelsen, det var fordi vi hadde lyst på en annen vinkling
på det som skjedde denne dagen. Ikke fordi vi sympatiserer med dette synet, men fordi det
ville vært interessant å se på det i lys av noe annet enn det bildet media har hatt fokus på i
snart 5 måneder.
------o-----
MAPPEOPPGAVE 2- Ekstremisme vs. aktivisme.
HVA BUNNER VÅRE FORDOMMER I?
Av Gunhild, Quang, Hilde og Camilla. Redigert av Camilla Kristoffersen.
Da vi startet med arbeidet om ekstremismen, kom vi raskt inn på det høyre-
ekstremistiske og hadde lyst til å finne et utsagn om Utøya episoden linket opp mot høyre-
ekstremistiske grupperinger. Det viste seg vanskelig å finne noe om dette innenfor den
avsatte tiden og vi valgte å gå videre på idéen om høyre-ekstremisme, hvor vi da endte opp
med organisasjonen Vigrid. Vi har lest mye om Vigrid og konkluderer med at dette må være
en av de mest ekstreme organisasjonene på høyre-siden i norsk politikk.
I denne mappeoppgaven skal vi ta utgangspunkt i en ungdoms utsagn og analysere dette
ved bruk av teori og pensum. Vi har valgt å fokusere på ekstremismen, og har funnet utsagn
fra et brev skrevet av en jente på 17 år, til organisasjonen Vigrid. Vi tenkte at globalisering,
symbolbruk, refleksivitet hadde vært spennende å skrive om, men vi har valgt å avgrense
temaet i denne oppgaven ved å fokusere mest på identitet og forvirring, gruppetilhørighet og
fremmedfrykt. Vi har valgt å analysere utsagnet ved hjelp av T. Ziehe, A. Giddens, E. Erikson
og Bjørgo. På grunn av oppgavens omfang, har vi valgt å ikke gå særlig i dybden, men heller
bruke oppgaven som en inngangsport til forskjellige teoretikere.
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 3 Camilla Kristoffersen

4. Dette er et lite utdrag fra et brev sendt til Vigrids leder Tore W. Tvedt:
“Jeg er ganske redd for at det kommer til å bli altfor mange svarte i Norge enn det er hvite. Jeg er ikke
så politisk engasjert, men det er kanskje fordi jeg ikke har lært så mye om det heller (jeg er hel-norsk altså, bare
for å ha sagt det). Jeg lurer på om Vigrid ønsker alle innvandrere ut av Norge? Jeg har en veldig god venn av
meg som er fra Iran, men hun har bodd i Norge hele livet. Hun er utrolig snill og koselig og jeg tenker faktisk på
henne som helt norsk, og vil ikke at hun skal sendes ut av landet. (…) Jeg synes dette er veldig spennende og i
kveld kommer jeg til å være veldig fornøyd med meg selv, som har sendt et brev til selveste Vigrids
leder.”
Jente 17( Internettkilde 1).
Organisasjonen Vigrid definerer seg selv slik:
Vigrid er et etnisk/religiøst fellesskap som vil utvikle et
Nordisk samfunn basert på Nordisk religion
og Nordiske verdi- og kulturnormer.
(Internettkilde 2).
Vigrid kan ut ifra Bjørgos rapport (2011:62) kategoriseres under de ideologiske
aktivistene, med politiske motiver som kjernen i deres organisasjon. Vigrid har vært etablert i
Norge siden 1998, (Internettkilde 3), og har blitt kjent for sitt kontroversielle og ikke minst
fiendtlige syn på andre raser enn den ariske, og via deres nettside, (Internettkilde 4),
oppfordrer de norske jenter og gutter til kamp, vold, opprør og våpenbruk under deres «10
utevettregler». (Internettkilde 5) Tore Tvedt besvarer også på henvendelser fra norsk ungdom,
og uttaler seg med meget rasistiske og stigmatiserende uttrykk på deres nettside. Vi forsøkte å
spore opp noen uttalelser i forbindelse med terrorepisoden på Utøya 220711, men fant
dessverre ikke noe fra denne ideologiske organisasjonen.
Slik vi ser det, kan Jente17 identifiseres med «medløperne» i Bjørgos rapport. Hennes
spørsmål og henvendelser til Vigrid er formulert på en slik måte at vi kan tenke oss at hun
søker aksept for sine tanker. Det Bjørgo(2011:62) peker på som typisk for persontypen
«medløperne» er at de er «( ...) drevet av et ønske om tilhørighet, vennskap og aksept. De er
ofte lette å lede til deltagelse i militante aktiviteter ut fra deres behov for anerkjennelse og
respekt, og blir gjerne gradvis radikalisert som en konsekvens av deltakelsen i gruppen og
dens militante aktiviteter».
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 4 Camilla Kristoffersen

5. Anthony Giddens bruker begreper som tilhørighet og selvidentitet (Aagre:2003).
Giddens peker på at vi gjennom ulike livsstiler skaper en tilhøriget til miljøer der en får aksept
for den en er og som en føler at en har noe til felles med. Denne livsstilen er preget av ytre
forhold som utdanning, klasseforhold og lignende, og livsstilen blir en innpakning. Likevel vil
ens egen livsfortelling blir tydelig gjennom en slik segmentering. “Mennesket er tenkende
aktører. (…) Individet kan være styrt av samfunnsmessige strukturer, men kan også selv
påvirke disse strukturene, ikke minst gjennom viten om dem.” (Aagre 2006:45). Hun innehar
en refleksiv holdning slik Giddens beskriver det, ved å forsøke å se seg selv utenifra.
------o-----
Den neste oppgaven jeg har valgt å ta med er oppgaven om subkultur. Det tok tid for
meg å komme i gang med denne oppgaven, jeg var innom mange forskjellige temaer før jeg
falt på dette, og satte i gang. Dette er den oppgaven jeg har likt best, jeg koste meg med ulike
artikler og videoklipp på inter nett. Jeg ble faktisk ganske forundret over at det fortsatt var
grupperinger av mennesker som gjør dette i dag.
Ting jeg ville gjort annerledes om jeg skulle gjort denne oppgaven en gang til: klare å
bestemme seg for tema fortere enn denne gangen og (jeg skulle ønske) at jeg hadde litt bedre
tid på denne oppgaven, slik at jeg kunne oppsøkt Skamkollektivet og snakket med dem
direkte, og kanskje til og med testet ut hvordan det ville vært å bo med dem en kort periode.
Jeg synes jeg har lært masse av å jobbe med denne oppgaven, og for å trekke frem
noe: Symbolbruk og ulike definisjoner av dette- både fra Krogstad og Willis. Og definisjonen
av subkultur er ingen smal sak, men at jeg har lært hva jeg kan se etter, basert på ulike
komponenter fra Qvotrup Jensen og Engenes- det å lære dette har vært nyttig og viktig for
meg. Subkultur- oppgaven baseres på første hoveddel fra fagplanen; kultur og kulturuttrykk
og med vekt på trender, stiler, subkultur og ungdomskulturer.
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 5 Camilla Kristoffersen

6. MAPPEOPPGAVE 3
JEG BARE LÅNER HUSET DITT LITT...
«Subcultures represent noise»
Dick Hebdige
Da jeg leste Anne Krogstads artikkel «Punk symbols on a concrete background» (Krogstad
1989) merket jeg at temaet husokkupasjon engasjerte meg. Men det var først etter mange
runder med meg selv at jeg til slutt falt på at dette var noe jeg også ville skrive om. Jeg lette
opp flere avisartikler og nettsider, og begynte å se på dette «fenomenet». Jeg har hatt fokuset
på husokkupasjoner i Oslo- og rundt gruppen som kaller seg for Skamkollektivet.
Oppgaven er bygd opp rundt Paul Willis teorier om symbolsk kreativitet. Og for å
analysere ytre kjennetegn har jeg benyttet meg av bilder knyttet til avisartiklene jeg har brukt i
denne oppgaven, med bakgrunn i Engenes' forelesninger og Krogstads beskrivelse av
symbolsystemer.
For å analysere husokkupasjon som subkultur har jeg benyttet meg av Sune Qvotrup
Jensens 6 komponenter for å definere subkultur, samt Arnbjørg Engenes' 3
tilleggskomponenter til definisjonsspørsmålet (Forelesning Engenes 10.10.11). Og knyttet det
til elementer blant annet Bourdieu og Willis tar for seg i sine teorier.
Utfra egne observasjoner i avisartikler og på nettsider (A-magasinet 2.sept. 2011,
internettkilde 6- 9) ser jeg at husokkupantenes symbolbruk kan knyttes til punken' s uttrykk. I
okkuperte hus er slagord som «Folk trenger hus, hus trenger folk», «Ingen velferd uten bolig»
skrevet på bannere og hengt opp. Dette er tydelige deklarative symboltrekk (Krogstad 1989)
som de bevisst bruker for å få frem sitt politiske syn på boligpolitikken i Norge.
De benytter også klærne sine for å få frem sitt politiske budskap- herav T- shirts med
propaganda, vester i denim eller skinn(avhengig av deres syn på animalske produkter)- med
bandlogoer som viser til musikk de ønsker å assosieres med (punk, rock) Svarte klær eller
klær med striper er typiske, i tillegg til buttons med tegn som «knus nazismen», anarkismens
A eller med bandlogoer her også; f. Eks Ramones. Det kommer også frem at de er
antikapitalistiske fordi de ikke bruker merkeklær, smykker eller sminke i særlig grad. Håret
kan være med dreadlocks eller se generelt ustelt ut. De har et uttrykk som kan bli møtt med
fordommer som skitten, lurvete eller dårlig smak. Dersom disse deklarative symbolene ikke
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 6 Camilla Kristoffersen

7. oppfattes av de fordomsfulle menneskene, vil symbolene bli betegnet som regulative.
(Krogstad 1989). De regulative symbolene kan være mer enn det som er nevnt over- det er
tatoveringer med datoer for husokkupasjoner, bade-and som symboliserer politisk frigjøring
(Internettkilde 9), et hvitt flagg med en sirkel, med lyn gjennom som ender i en pil oppover er
et tegn på at huset er okkupert, noe som ikke forståes av omverdenen uten inngående viten.
Symbolene som husokkupantene benytter seg av, og som jeg nevnte kan linkes til punken, vil
i følge Willis( Aaagre 2003: 50-51) være en livsnødvendig virksomhet. Dette fordi den
symbolske kreativiteten er beskrivende for nettopp denne gruppen. De dekorerer husene og
skaper nettopp den kulturelle konteksten de trenger for å forstå hverandre og utvikle seg.
Mens dette skaper gruppas eget grunnlag for fellesskap og kommunikasjon slik som Krogstad
også tar for seg rundt okkupasjonen i Skippergata, vil disse symbolene bli devaluert dersom
de blir kommersialisert ( Aagre 2003:27).
Å gjenkjenne ulike mennesker knyttet til ulike subkulturer kan hver enkelt av oss
gjøre, men kjenner vi igjen hvilke mennesker som hører til hvilken gruppering? Hvilken
inngående kunnskap trenger hver av oss for å forstå hva de ønsker å oppnå? Er det rene
provokasjoner eller er symbolbruken knyttet til meningsytring? Å gjenkjenne en husokkupant
på gata, selv ved å beskrive deres klare likhetstrekk til punken og punkens symbolbruk- vil
være vanskelig, om ikke umulig. Ville du klart å peke ut en husokkupant fra en ellers radikal
friker-type eller punker på gata, eller ville du måtte be om å få se hvor han eller henne bor?
Aftenposten nevner husokkupasjon for første gang i 1975 (A-magasinet 2.sept 2011).
Husokkupasjon begynner dermed å få lang tradisjon i Norge. Siden okkupasjonen av
Schøningsgate 3 i 1975 og med den revolusjonerende okkupasjonen av Skippergata 6/6b i
1981 har grupperinger tatt seg inn i forlatte hus og bygninger. De siste 3 årene har en gruppe
som kaller seg Skamkollektivet (Internettkilde 8) okkupert over 10 hus. Skamkollektivet tok
navnet sitt basert på at de mener Oslo Kommune fraskriver seg ansvar rundt håndtering av
fraflyttede boliger (ibid). Det er usikkert hvor mange som er med i okkupant- miljøet, og
alderen på de fleste er mellom 20 og 25 år. Synne, ei jente som er med i Skamkollektivet,
forteller at hun var 16 år da hun første gang flyttet inn i et okkupert hus (A-magasinet 2.sept.
2011). Lengden på de ulike okkupasjonene varierer, det kan ta dager, men noen ganger også
måneder før de blir kastet ut av politiet.
«Okkupanter er generelt lite involvert i annen kriminalitet, bortsett fra at mange røyker hasj. De oppfører seg
bra ved utkastelser, sier pressesjef Unni Turid Grøndal i Oslo politidistrikt (ibid.)
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 7 Camilla Kristoffersen

8. « Vi har ikke pratet så mye om hvor vi skal bo etterpå. Men vi kjenner til flere hus. Vi kommer definitivt til å ta
oss inn et nytt sted. Vi kommer til å holde på helt til myndighetene slutter å ignorere oss»
Matias Enger, 20 (ibid.)
For å få en forståelse av husokkupantene som en subkulturell gruppe tar jeg for meg
de 6 komponentene som Sune Qvotrup Jensen beskriver i sin artikkel om «Østerbro
Outlaws».
Én av Qvotrup Jensens komponenter er at subkulturer har kollektive løsninger. Dette
ser vi ved Skamkollektivets valg om å ha flat struktur, og fellesskapet er en viktig del av
hverdagen deres. Løsningene er kollektive; de bor kollektivt, spiser mat, fordeler
arbeidsoppgavene i husene, samt at alle deltar ved nye husokkupasjoner. Uttalelser til media
fordeles for å unngå at noen får mer status enn andre. Det vises da også til at den sosiale
differensieringen innad i gruppen ikke er stor- her er de alle sammen for samme sak og alle
som vil er velkomne til å være med å okkupere! Uavhengig av kjønn, alder eller rase. Mens
den sosiale differensieringen til resten av samfunnet vil være tydelig utfra deres politiske
synspunkt.
Synne, 21,(en av jentene A-magasinet nr.35 møter i sin artikkel) deler husokkupantene
i 2; de som er veldig opptatt økologi og selvforsynt mat, klær o.l og de som er mest opptatt av
det politiske aspektet. De stemmer ved valg for å fremme sin sak, men tar avstand fra stat og
kapital. «Mange okkuperer i protest mot det råtne, falleferdige boligmarkedet som finnes i
dag. I protest, ikke bare mot at hus står tomme, men også for sosial boligbygging, for
husleiereguleringer, mot sleipe hushaier og for en humanisering av (boligmarkedet og) hele
boligpolitikken»(internettkilde 5). Det politiske aspektet, som er nok et av Qvotrup Jensens
komponenter, er kanskje det mest beskrivende, i tillegg til bricolage, for husokkupasjon som
subkultur. Og som Anne Krogstad (Krogstad 1989:16-17) sier noe om i sin artikkel, blir
eksklusive symboler tatt i bruk for å nå frem til et bredere publikum under okkupasjonen i
Skippergata, og husokkupantene har videreført denne symbolbruken.
I Bergen kom et blad som het Okkupanten ut i 2003 (internettkilde 11), de publiserte
en håndbok for husokkupanter (internettkilde 10) i utgave nr.2 samme år. Informasjon om
hvordan husokkupanter tenker og opererer er blitt tilgjengelig for folk flest over internett,
blant annet via blogger (internettkilde 12) skrevet av okkupantene selv. Ved bruken av
internett som globalt kommunikasjonsmiddel, kan andre bli opplyst om fenomenet
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 8 Camilla Kristoffersen

9. husokkupasjon på tvers av lokalitet, hvilket er nok en av komponentene Qvotrup Jensen
vekltlegger.
De får frem sitt budskap til flere politikere og kommuner rundt om i Norge, og kan hente
støtte fra befolkningen og radikale politikere.
«Det er få ting som er verre for hus enn at de blir stående tomme. (...) Å fylle tomme hus med mennesker er
derfor en vinn-vinn situasjon for både mennesker og hus. En okkupasjon av tomme hus er et samfunnsansvar- å
ikke okkupere tomme hus er bortkastede ressurser og vold mot husene og boligløse mennesker»
Sitat (internettkilde 10)
En typisk beskrivelse for etnografiske data, er at dette sitatet beskriver kulturen, sett
innenfra. I konteksten ligger det at han helt frivillig er med på dette og at han føler en
tilhørighet, ikke bare til husene i seg selv, men også til hele gruppen. Noe som er et viktig
poeng i Engenes' kjennetegn på subkultur.
Engenes nevner og at et ønske om eksklusivitet (forelesning Engenes 10.okt 2011) vil
være et element for å definere subkultur. Da kan det vises til håndboken for husokkupanter
som målestokk. «Oppfattelsen om at tomme hus heller burde være bebodd er kanskje det
(eneste) som binder alle husokkupanter sammen» (Internettkilde 10). Da vil det ikke kunne
sies å være eksklusivt, mens symbolbruken derimot er eksklusiv i seg selv.
Det kommer tydelig frem gjennom disse avisartiklene og internettsidene at disse
ungdommene er ”anti- mainstream”. Flere av husene de okkuperer har hverken tilgang til
strøm eller til vann- og avløpssystemer. De har tatt avstand til nåtidens materialisme og lever i
de okkuperte husene i fare for å miste det lille de har- neste gang de blir kastet ut. Ola
Stafseng( Aagre 2003:102) beskriver motkulturell ungdom som en «ukonvensjonell og urban
kulturradikalisme» (ibid.) gjerne som eksperimenterende og liberal. Synne bekrefter dette ved
å si: « Folk har en tendens til å feie bort gode argumenter fra ungdom ved å kalle det ungdomsopprør. Men for
meg er dette ingen fase. Opprør er noe du gjør fordi du har prinsipper»
(A-magasinet 2. sept. 2011)
«Subcultures represent noise» (Hebdige) skrev jeg i innledningen til denne oppgaven.
Når vi ser på utkastelsen av husokkupantene, kan nok denne definisjonen av subkultur falle
litt fra hverandre- ettersom det foregår uten store opptøyer og okkupantene får med seg
eiendelene sine- i alle fall ut på gata. Men sett ut fra okkupantenes sterke meninger og
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 9 Camilla Kristoffersen

10. propaganda- virksomhet er det mye støy og opprør rundt dem. De setter i gang mye arbeid hos
Oslo kommune, politikere og politi. Ved at okkupantene tar seg inn i forlatte bygninger,
starter de en papirmølle for bygningenes eiere- for å få dem kastet ut. Prosessen tar tid og
koster penger. De opprører konservative og kapitalistiske politikere og «tvinger» dem til å se
på en del av boligpolitikken de ikke ellers proklamerer om. Vil det en dag bli slik at de ikke
lenger blir ignorert slik Matias Enger sier noe om? Vil disse husokkupantene nå frem med sin
sak og ende opp med et eget Christiania i Oslo?
------o-----
Etter 3 dager i praksis på skole og 3 dager hos Utekontakten, begynte tiden å bli knapp
for å levere inn mappeoppgave. Jeg hadde allerede skrevet nesten 3 sider om skolen, der jeg
hadde beskrevet sosialpedagogiske arbeidsmetoder, forebyggingsnivåer og satt hele
skolesystemet inn i Bronfenbrenners økologisk modell. Men jeg synes jeg hadde formulert
meg klønete og fikk ikke ”feelingen” på denne oppgaven. Jeg startet på nytt og tiden var
knapp. Denne gangen skrev jeg om Utekontakten. Jeg synes Utekontakten og arbeidet de gjør,
appellerer mer til meg og mitt ønske om å jobbe med risikogruppene i samfunnet. Det som var
spennende med praksis både på skolen og i Utekontakten var at jeg måtte tenke meg om og
klare å plassere teorien inn i praksis. Det krevde litt av meg, men synes jeg har lært teorien
ekstra godt på denne måten- nå tør jeg påstaå at Bronfennbrenners modell og Willis
livsnødvendige virksomhet, symbolarbeid, sitter bedre enn jeg noen gang kunne tenke meg.
Jeg er i utgangspunktet ikke spesielt begeistret for modeller og fastlagte systemer, men etter
denne erfaringen skal jeg prøve å ikke være like forutinntatt i tiden som kommer.
Jeg har ikke konkretisert de sosialpedagogiske arbeidsmetodene Utekontakten benytter
seg av i den neste oppgaven, men begrepet LEON trekker jeg inn, og et annet viktig tiltak er
at Utekontakten har startet opp med jentegruppe med sikte på å integrere ikke- etniske jenter
med norske. Dette var noe de nettopp hadde startet med da jeg var i praksis, og jeg er spent på
hvordan de har lykkes med tiltaket sitt.
Praksisoppgaven er knyttet til fagplanens 2. hoveddel som innebærer å ha forståelse
for sosialpedagogiske arbeidsmetoder i blant annet skole og oppsøkende virksomhet. Jeg
hadde også et personlig læringsmål knyttet til denne oppgaven, det var å finne 3 sterke og 3
svake sider/ utfordringer ved meg selv. Jeg nevner de nå uten å gå noe inn på hver av dem.
Jeg blander meg borti litt for mye jeg ikke har noe med, er nysgjerrig, tidvis problemer med å
skille mellom jobb/ praksis (ikke alle ungdom er ruset eller kriminelle, lurt for meg å huske
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 10 Camilla Kristoffersen

11. på). Jeg kommer fort i kontakt med ungdom, er interessert i dem og at jeg er lærevillig
trekker jeg frem som positive egenskaper.
MAPPEOPPGAVE 4
PRAKSIS HOS UTEKONTAKTEN
Innledning.
Praksis hos utekontakten i Tønsberg i 3 dager, gir mange inntrykk. Jeg skal i denne
oppgaven dele noen av mine observasjoner og erfaringer fra denne korte, men interessante
tiden. Utekontakten er underlagt Ungdomskontoret i Tønsberg kommune. De har 2 ansatte i
100% stilling som arbeider tett sammen. Utekontaktens oppgave er å drive oppsøkende,
forebyggende arbeid rettet mot ungdom i alderen 13-23 år. Utekontakten jobber minimum
40% av tiden sin i det offentlige rom, de samarbeider med ungdomsskolene i kommunen og
har som mål og besøke de 5 ungdomsskolene hver 14.dag. I tillegg har de opprettet samarbeid
med andre instanser i samfunnet; familie, politi, psykiatri m.m. Utekontakten er at frivillig
tilbud til ungdom, det er ikke lovpålagt å ha et utekontakt- tilbud i kommunene, selv om det
finnes rundt 60 utekontakter i Norge (internettkilde 13).
Forebygging.
Som nevnt innledningsvis er utekontakten et forebyggende tiltak. De har som
hovedoppgave å fange opp ungdom som er i risikogruppene; rus, integrering av enslige
mindreårige flyktninger, gjenger, psykiatri er det som kan nevnes her. Utekontakten har
etablert seg i Tønsberg med et navn- ungdommen vet hvem de er og hva de kan hjelpe dem
med. For å få flere ungdommer til å bli kjent med utekontakten organiserer de en tur med alle
nye elever på ungdomsskolen i begynnelsen av skoleåret. Der de forteller hvem de er, viser
ansiktet sitt og forteller ungdommene om hva de arbeider med. Nettopp det å etablere kontakt
er en av utekontaktens målsettinger. Utekontakter arbeider på et sekundær- og tertiærnivå, de
kjenner til ungdommene i byen og hvem som hører til hvem gruppering og kan lette fange
opp om det rekrutteres nye ungdommer til negative miljøer. Utekontakten ser og hører fort om
nye tendenser i ungdomsmiljøene og kan tidlig intervenere i ungdommers liv. De har
meldeplikt på lik linje med andre offentlige ansatte og er pliktige til å melde fra om de
oppdager noe urovekkende ved enkelte ungdommer. Om man identifiserer et rusproblem
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 11 Camilla Kristoffersen

12. tidlig, vil man tidlig kunne gå inn og begrense en videre utvikling av en ruskarriere.
Utekontakten befinner seg i hovedsak på sekundærnivå, men for noen ungdommer vil
de i tillegg kunne bistå i tunge tider. De har samtaler med ungdom og kan hjelpe dem med å
komme i kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, familiesamtaler der kommunikasjonen
svikter eller tilby å hjelpe dem i forhold til skole. På den måten beveger utekontakten seg inn
på tertiærnivå som bistand eller korrigerende veileder. Jeg vil komme tilbake til dette i lys av
Bronfenbrenner litt senere.
Ny trend i ungdomsmiljøet.
Ungdommene jeg observerte i løpet av dagene i praksis, var mange og ulike. På ett
kvartal treffer utekontakten mellom 900-1300 ungdommer( Utekontaktens kvartalsrapport 1
& 2). De kjente emoene, gotherne og sossene er enkle å spotte på et sted som busstasjonen i
Tønsberg. De har tydelige uttrykksmåter, det seg være med symbolbruk eller kropp, språk og
drama (Aagre 2003:53). Willis tar for seg begrepet symbolsk kreativitet og for å beskrive
dette har jeg valgt ut en trend utekontakten har bitt seg merke i den siste tiden. Det er en
gruppe som kaller seg Bad Boys. Bad Boys ser ut til å ha sitt utspring fra Furuset Bad Boys
(internettkilde 14) og ønsker å vise at de er tilknyttet Tønsberg Vikings. Noe Tønsberg
Vikings selv tar avstand fra (internettkilde 15). Bad Boys bruker Vikings' logo som er et
deklarativt symbol (Krogstad 1989) og overfører det til sitt eget høyreekstremistiske uttrykk
og mening. Og det kan vises på klær til ungdom som de skulle vært supportere av Tønsberg
Vikings, mens den lille forskjellen er at det er koblet til en bit av et Norgesflagg øverst (jeg
har dessverre i lykkes finne en internettkilde for å vise dette bildet, men jeg vil komme tilbake
med det). Denne symbolbruken er veldig regulativ og kan vise til at trenden er ny i Tønsberg.
Den symbolske konteksten i denne sammenhengen er derfor en del av et mangfoldig
symbolbruk, som skapes og videreføres blant unge i Willis' ånd i dag.
I lys av en kjent teoretiker.
Utekontakten beveger seg mellom Bronfenbrenners mikro- og mesonivå, de snakker
direkte med ungdommene, i tillegg til å samarbeide med familie, skole, fritidsklubber og
øvrig hjelpeapparat. Ungdommer har mange små mikrosystemer de er innom hver dag, og
hver av disse små systemene har sin egen måte å påvirke hver av ungdommene på.
Utekontakten oppsøker ungdom på deres egen arena i store deler av sitt arbeid. De «felter»
der ungdom oppholder seg og kan se hvordan ungdom forholder seg til hverandre. I Tønsberg
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 12 Camilla Kristoffersen

13. er det mye «felting» på busstasjonen og i området rundt- da dette er et kjent tilholdssted for
ungdom i Tønsberg og store deler av rekrutteringen til negative miljøer foregår der. Ved at
utekontakten er kjent blant ungdom kan dette i seg selv ha en forebyggende effekt, men det
kan også gjøre at de kan ha vanskeligere for å oppdage for eksempel omsetting av illegale
rusmidler. Jeg registrert at det er enklere å oppdage dette om man er et ansikt som ikke er
kjent blant ungdommene.
Utekontakten samarbeider med UngInfo- som er et informasjonskontor på
Farmandstredet i Tønsberg. UngInfo er også under Tønsberg kommune, og som det ligger i
navnet har de informasjon til ungdom. De kan hjelpe dem med etiske dilemmaer i hverdagen,
hjelpe dem med hvordan de kan søke jobb, leilighet, seksualopplysning m.m. UngInfo driver
ikke oppsøkende, men har et kontor som er åpent i senterets åpningstid hvor ungdom kan
komme som de vil. Det er stort sett de samme ungdommene som begge har kontakt med og de
ser ut til å samarbeide rundt enkelt- ungdommer. Blant annet var en jente innom på UngInfo
da jeg var der med utekontakten. Hun fortalte om en gutt som drev og plaget henne på
telefonen. Han «eide» henne uttalte han. Hun hadde 84 ubesvarte anrop fra han og han hadde
sendt henne gjentatte tekstmeldinger av alvorlig karakter. Utekontakten gikk da inn og
snakket med jenta og oppfordret henne til å ta kontakt med politiet- hun trengte ikke anmelde
forholdet ble hun opplyst om, men informasjon til politiet kan være viktig slik at de har det i
systemet sitt. Måten denne tilnærmingen ble gjort på kan linkes til LEON- laveste effektive
omsorgsnivå(Aagre 2003:35). Dette mener jeg er essensen i håndteringen av denne saken: «Vi
tar deg på alvor, vi liker det ikke, vi forteller deg hvor du kan henvende deg, men du må ta
ansvar for dette selv». En liten time senere dro vi innom politistasjonen i et annet ærend og
jenta satt der og ventet på å få snakket med politiet. Dette mesonivået ser ut til å fungere slik
det burde, slik jeg ser det.
Jeg fikk også delta på et foredrag fra Incestsenteret i Vestfold og fikk informasjon om
hvordan de arbeider og hva de kan tilby til ofre for incest og overgrep.
Jeg vil nevne et annet tiltak som foregår i grenseområdet mellom meso- og
mikronivået, det er noe som kalles for ruskontrakt. Ungdom som er under 18 år og som blir
tatt for bruk eller besittelse av illegale rusmidler- kan få påtaleunnlatelse om de går med på
ruskontrakt. Politiet samarbeider da med foreldre/ verge, utekontakt og ungdommen selv- de
skriver en kontrakt som gjelder for 3, 6 eller 9 måneder. Ungdommen skal da ha jevnlige
samtaler med utekontakten og levere minimum 1 urinprøve under tilsyn hver 14. dag. Dersom
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 13 Camilla Kristoffersen

14. kontrakten blir brutt, vil ungdommen få den straffen som lovbruddet tilsier, mens det ikke vil
bli noen videre konsekvenser om kontrakten overholdes.
Disse tiltakene og flere er beskrevet i kvartalsrapportene som utekontakten skriver til
ungdomskontoret. Kommuneplaner på eksonivå og videre til stortingsvalg, bevilgninger og
nasjonale satsingsområder på makroinivå, er alt sammen med på å påvirke utekontaktens
arbeid. Utekontakten i Tønsberg har vært truet med nedleggelse flere ganger, senest i 2010
(internettkilde13), og det på tross av at det fremgår av Kommuneplanen for 2008-2020
«1.5.1 Forebyggende arbeid skal prioriteres gjennom tverrfaglig samarbeid. (..) og 1.5.8 Å bevare Utekontakten,
som et forebyggende og lett tilgjengelig tiltak for ungdom».
(internettkilde15)
Slik det fremgår av kommuneplanen er utekontakten «reddet» frem til 2020, men de i
realiteten bærer preg av å ha blitt redusert fra 3 til 2 stillinger det siste året.
Refleksjoner.
Det at utekontakten kun har to ansatte, tror jeg gjør dem sårbare. For de har som policy
at de arbeider sammen i team på 2 og 2, og dersom det blir sykdom eller lignende er det ikke
opplagt at det blir satt inn en vikar. Jeg er av den oppfattelse av at de da må arbeide på en
annen måte enn de vanligvis gjør og prosessene stopper opp. Dersom det skjer uforutsette ting
i samfunnet som gjør at de må fokusere på det; som Utøya- episoden, kan også andre
prosesser stoppe opp. Dessuten tror jeg at det å jobbe sammen som et team på kun to stykker,
vil være slitsomt over tid. Det er behov for meningsutvekslinger og «nye øyne» på andre
arbeidsplasser, denne er vel ikke annerledes?
Måten utekontakten nærmer seg ungdom på er nøye gjennomtenkt har jeg registrert; de
leser ungdommen- er dette en god dag og snakke på, eller passer det best å bare gi et nikk?
Hvilke ungdommer er nye og hvem er de sammen med? Det er spennende å se, ettersom de
som jobber i utekontakten også er ulike personer med ulike tilnærmingsmetoder. Jeg tror
ungdommen er tjent med at de som jobber der er så forskjellige, da har de mulighet til å
snakke med den de passer best med. Jeg er imponert over samarbeidet som utekontakten har
med andre instanser. Det jeg har observert er et tverrfaglig og inkluderende samarbeid med
viktige deler av et hjelpeapparat som er til for ungdommer i dag.
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 14 Camilla Kristoffersen

15. Kildehenvisninger:
Litteratur:
Gjertsen, Per- Åge (2003): Sosialpedagogikk- Forståelse, handling og refleksjon.
Bergen:Fagbokforlaget.
Horverak, Sveinung og Solstad, Asgeir (2008): Kort om Barnevern. Oslo: Universitetsforlaget
Imsen, Gunn (2011): Hva er pedagogikk? Oslo: Univsersitetsforlaget.
Øia, Tormod og Fauske, Halvor (2003): Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag.
Aagre, Willy (2003): Ungdomskunnskap- hverdagslivets kulturelle former.
Bergen:Fagbokforlaget.
Artikler:
A-magasinet nr. 35 (2011): Bolighaiene. Oslo: Aftenposten
Bjørgo, Tore (2011): Strategier for forebygging av terrorisme og annen kriminalitet. Del I.
Oslo: PHS 2011:1
Krogstad, Anne (1989): Punk symbols on a concrete background.
Qvotrup Jensen, Sune (2010): Østerbro Outlaws
Storbækken, Solveig og Klyve, Arne (2002): Å arbeide i utekontakt- om oppsøkerrollen og
samarbeid- Sosial- og Helsedirektoratet.
Utekontakten i Tønsberg Kommune (2011): Kvartalsrapport for 1. og 2. kvartal 2011.
Nettsider:
Internettkilde 1: http://www.vigrid.net/elevstud_pikebrev.htm
Internettkilde 2: http://www.vigrid.net/maalkontakt.htm
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 15 Camilla Kristoffersen

16. Internettkilde 3: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3377497.ece
Internettkilde 4: http://www.vigrid.net/index.htm
Internettkilde 5: http://www.vigrid.net/utevettregler.htm
Internettkilde 6: http://www.vgtv.no/#!id=41567
Internettkilde 7: http://aftenposten.no/nyheter/oslo/article/4151874.ece
Internettkilde 8: http://aftenposten.no/nyheter/iriks/article3650262.ece
Internettkilde 9: http://www.dooyoo.co.uk/discussion/rubber-ducks/429760/
Internettkilde 10 : http://oyvinds.everdot.org/static/handbok
Internettkilde 11: http://lists.copyleft.no/pipermail/trondheim/2003-May/000354.html
Internettkilde 12: http://skamkollektiv.blogspot.com/
Internettkilde 13: http://tb.no/arkiv/behold-utekontakten-i-tonsberg-1.1180515
Internettkilde 14: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/04/549173.html
Internettkilde 15: http://tb.no/nyheter/vikings-tar-et-oppgjor-med-hoyreekstreme-1.6414979
Internettkilde 16:
http://www.tonsberg.kommune.no/cms/mm.nsf/lupgraphics/Kommuneplan_maaldel_2008_20
20.pdf/$file/Kommuneplan_maaldel_2008_2020.pdf
Forelesninger:
Engenes, Arnbjørg: 10. Oktober 2011
http://ungdomskunnskap.files.wordpress.com/2010/11/2011-2012-uk-grunnleggende-
subkulturteori.ppsx
Ungdomskunnskap 2011/ 2012 16 Camilla Kristoffersen