2. FunksjonalismenSide 2
Funksjonalismen
Side. 1 Forside
Side. 2 Innholdfortegnelse
Side. 3 Fakta
Side. 4 Opphav
Side. 5 Design og arkitektur
Side. 6 I Norge
Side. 7 Bauhaus
Side. 8 Norske kjente
Side. 9 Kilder
Innholdsfortegnelse
3. FunksjonalismenSide 3
Funksjonalismen
Fakta
Funksjonalismen startet med
mange yngre og oppdaterte
mennesker ikke ville ha en stil.
perioden startet i 1920 årene. De
ville heller ha arkitektur og ting
som hadde sin form ut fra fuks-
jonelle krav, riktige materialer og
maskinelle fremdriftsmetoder. De
mente at en ting bare var vakkert
hvis de var funksjonellt. Den som
lagde ting skulle ikke være bunnet
til bestemte måter å gjøre ting på.
Det skulle være fritt å lage ting
slik at det ble funksjonelt. funk-
sjonelasimen skulle ikke være
en “ny” stil, men et idegrunnlag
en kunne lage ting etter. Det var
veldig viktig å lage ting etter mål
fra det vanelige mennesket. Ideen
bak funskjnalismen det med det
enkle og rene kunne brukes til
mye, alt fra dyre luksusvillaer,
operaer og ambassadar bygninger,
billige hus, dyre møbler og alle
slags masse-produseringer. i 1930
var det en utstilling i stockholm
og det ble etter denne vanelig å
bruke ordet funkis i norden. ikke
alle likte funksjonalismen, mange
mente det var en kald og uper-
sonelig måte å bygnge mus og
innrede huset på. Mange fant ut at
det ikke var noe trivelig å bare ha
det man akkurat trengte så etterh-
vert kom det mere farger og kunst
inn i heimene.
Et utstilt rom i stockholms utstillingen
4. FunksjonalismenSide 4
Funksjonalismen
Opphav
De først som som var inne
på funksjinalismen var Morris
og Van de Velde. Den ene la
mere vekt på det at det var
viktig med ordentlige mate-
rialer mes den andre godtok
at en matte bruke maskiner.
Det var mange som ikke
likte art deco-kusten fordi
de syntes det var overde-
korerende. Det bel då laget
en gruppen i nederland som
var en gruppe med forgivere
og arkitekert som kalte seg
De Stijl. de i denne gruppen
tegnet hus og møbelr som
var basert på rene, enkle for-
mer og fargeflater. Malerkun-
sten, kubisme og nonfigura-
tive kunst var ting som kom i
fra art deco.
Gerrit Thomas Tietveld
Muziekschoo
Le corbusier
Palais de l`assemble, chandingarh
Sitt gjennombrudd i Nor-
den fikk retningen ved
Gunnar Asplunds utform-
ing av Stockholmsut-
stillingen 1930. Finnen
Alvar Aalto bidrog med
betydelige verker. De mest
banebrytende for funksjon-
alismen i Norge har vært
Lars Backer, Gudolf Blak-
stad og Herman Munthe-
Kaas, Ove Bang og Arne
Korsmo.
5. FunksjonalismenSide 5
Funksjonalismen
Design og arkitektur
Le Corbusier arbeidet for
en kraftig forenkling av
boligens innredning. veg-
ger skulle være hvite, for å
fremheve de tingene som
var i rommet. Le Corbusier
tegnet også en del møbler,
utført i forniklet stålrør.
Stolene var ofte laget av
stålrør, men kraftige tre-
konstruksjoner ble også
brukt. Fargene svart og
hvitt forenklet møblenes
enkle, litt rustikke karakter.
Dansken Poul Hennings-
ens PH-lampe var et av de
nordiske produktene som
kunne konkurrere med
produktene fra Bauhaus. Al-
var Aalto bidrog også sterkt
i moderne formgivning, bl.a.
i møbeldesign. Det revolus-
jonerende var at han over-
førte stålkonstruksjonens
fjærende egenskaper til tre.
Det var kanskje Le Cor-
busier’s “Fem punkter for
en ny arkitektur” fra 1926
som sammen med hans
egne arbeider øvet sterk-
est innflytelse på de nye
modernist-prosjekter. Den
formulerte funksjonalismens
fem punkter: Skjelett av
stålarmert betong, flatt tak
med terrasse, fri innvendig
planløsning, horisontale
vindusbånd, den frie fasa-
den skulle komponeres. Fri
planløsning betyr at bygget
har et separat bæresystem
av søyler slik at utvendige
og innvendige vegger kan
plasseres uavhengig av
byggets bærekonstruks-
jon. Det betyr også at kon-
struksjonen ikke begrenser
bruken av åpninger og
glass.
6. FunksjonalismenSide 6
Funksjonalismen
I Norge
Etter Stockholmsutstillingen
i 1930 kom funksjonalismen
til Norge og denne perioden
ble helt dominerende i de ti
årene etter, helt til det kom
en reaksjon omkring 1940.
Store flater, rette linjer og
geometriske former var det
som satte preg på denne
stilen. Skansen resturan-
gen var det første bygget
ut av funksjonalismen her i
Norge, dette bygget var la-
get av arkitekt Lars Backer
og ble bygget i 1927 (revet
1970). Det er regnet som ett
av de aller første funksjon-
alistiske bygg i Norden. Den
fremste funksjonalistiske
arkitekter her i landet var
Ove Bang. Arne Korsmo var
også viktig for utviklingen.
Han var proffesot i arkitek-
tur ved NTH (nå NTNU) så
han fikk stor betydning gjen-
nom utdanning av de unge
arkitekter. Fridtjof Reppen,
Gudolf Blaksted, Emil Moe-
stue, Ole Lind Schiestad,
Leif Grung, Per Grieg med
flerer var andre viktige
arkitekter her hjemme.
Mange tror at funksjonalis-
men er et storbyfenomen
men i mindre byer som
Hamar, Kristiansand, Dram-
men og Bergen har også
sterke innslag av funksjon-
alistisk villaarkitektur.
Lars Backer og resturangen Skansen
7. FunksjonalismenSide 7
Funksjonalismen
Bauhaus
Bauhaus-skolen fikk stor
betydning for funksjonalis-
men, og Gropius’ skole-
bygning er et av stilens
hovedverker.Bauhaus fikk
stor betydning gjennom
sin industrial design, hvor
alminnelige bruksting ble
forenklet for serieproduk-
sjon. Skolen ble grunnlagt
av Walter Gropius i Weimar
i 1919 da en slo sammen
Großherzoglich Sächsische
Hochschule für Bildende
Kunst med Kunstgewerber-
schule. Den flyttet i 1925 til
Dessau, og i 1932 til Berlin.
Gropius var skolens rek-
tor fram til 1928, deretter
Hannes Meyer og siden
Ludwig Mies van der Rohe.
Endringene i skolens be-
liggenhet og lederskap førte
til konstante skift i fokus,
teknikker, instruktører og
politikk. Selv om Bauhaus-
skolen hadde et manifest
som proklamerte at det
ytterste målet ved all kreativ
aktivitet var bygging, tilbød
paradoksalt nok ikke skolen
undervisning i arkitektur før
i 1927.
Bauhaus skolen
8. FunksjonalismenSide 8
Funksjonalismen
Norske kjente
Lars Thalian Backer
Født 5. januar 1982, døde
7. juni 1930. Lars Backer
var en Norsk arkitekt utdan-
net i Oslo og Stockholm.
Han startet sin egen praksis
i Oslo i 1921 etter noen ko-
rte opphold i London, Italia,
Frankrike og England. Han
er mest kjent for skansen
resturanten som har den
funksjonalistiske stilen.
Hann har også tegnet eke-
bergresturanten som ennå
står.
Ove bang
Født 13.september 1895,
døde 21.mai 1942. Bang var
den mest kjente represent-
anten og arkitekten innen
funksjonalisme her i Norge.
Gjennombrudd av funksjon-
alismens i Norge var da Ova
Bang tegnet Indremisjons-
selskapets Storsal. Ove Ban-
gen gikk tidelig bort så han
hadde ikke så mange produk-
sjoner. Et av hans mest kjente
bygg er Oslo Tinghus.
Ekebergresturanten
Indremisjonsselskapets