27. EN PILOT-
UNDERSØKELSE
HOVEDFUNN
Medieforskerne Ragnhild Kristine Olsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Jens Barland ved
Høgskolen i Gjøvik, har på oppdrag fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening
gjennomført en pilotstudie om hvordan brukerne responderer på innholdsmarkedsføring hvor
annonsene benytter seg av den redaksjonelle drakten.
35. «…publiseringene på VG Familieliv
utvilsomt gir inntrykk av å være
redaksjonelle, og som klagerne finner
også utvalget det vanskelig å skille disse
publiseringene utseendemessig fra det
øvrige redaksjonelle stoffet.»
Et panel med ulike lesere ble invitert til å se på forskjellige medier som forskerne presenterte for dem. Panelet vet at de skal se på medieinnhold, men ikke at det handler om innholdsmarkedsføring. Målet er å se om brukerne klarer å skille mellom reklame og journalistikk.
Elefanten i rommet. Bergens Tidende skal snakke om innholdsmarkedsføring?
Hva skjer med troverdigheten? Integriteten? Seriøsiteten?
Tradisjonelle mediehus er under press, vi har en forretningsmodell som ikke er bærekraftig.
Papirinntektene faller, de digitale inntektene våre stagnerer – den digitale utviklingen eskallerer. Dette er både en trussel men gir også store muligheter.
Her er det noen av de trendene vi alle bør kjenne til nå – og som vi må aggere etter.
Viewability – krav til annonsen blir sett, også kalt in-screen, In-screen defineres ved at minst halvparten av en displayannonse er synlig i skjermen i minst ett sekund. Enkelte hevder at 30-50% av annonsen ikke er in-screen i dag. Stiller langt høyere krav til måling og oppfølging.
Programmatisk: helautomatiserte annonsesalg og kjøp I realtid– man kjøper de hodene man vil nå/når man vil nå dem. Priser settes basert på auksjon
Banner blindness: information overload, det blir for mye støy, brukerne ignorer bannerne
Ad block: ekstremt omtalt I fjor høst med intreden av adblock på mobil. Utbredelsen er omdiskutert, mange mener dette kommer til å bli allemannseie og er dermed spikeren i kisten for bannerannonsering og dermed finansierig av journalistikken. Utbredelsen er størst blant unge og blant menn. I BT er omfatter dette I dag 8-9% ac desktopbrukerne og under 1% av mobilbrukerne
Mobil: mobilbruk fortsatt I kraftig vekst. Smarttelefoner er allemannseie. Et hav av muligheter som ennå er uprøvd
Native advertising: annonseformater som er tettere knyttet til det redaksjonelle innnholdet. 2015 har vært native advertising og content marketing året hos norske mediehus.
BT har startet egen avdeling for innholdsmarkedsføring. Svært mange søkerer og stor interesse.
Flisekompaniet har de beste forutsetninger for å lage godt stoff om oppussing – noe som «alle» nordmenn er opptatt av! For noen dager siden, da jeg skulle sparkle en vegg i kjelleren, besøkte jeg nettsidene til Norgips og fikk se informative og nyttige videoer om hvordan man sparkler vegger og tak.
Et panel med ulike lesere ble invitert til å se på forskjellige medier som forskerne presenterte for dem. Panelet vet at de skal se på medieinnhold, men ikke at det handler om innholdsmarkedsføring. Målet er å se om brukerne klarer å skille mellom reklame og journalistikk.
Et panel med ulike lesere ble invitert til å se på forskjellige medier som forskerne presenterte for dem. Panelet vet at de skal se på medieinnhold, men ikke at det handler om innholdsmarkedsføring. Målet er å se om brukerne klarer å skille mellom reklame og journalistikk.
Reiseliv er et slikt område. Forskerne viser til Nettavisens Reisetips. Dette er en kommersiell tjeneste som er godt merket, og blir også lest på disse premisser. Aftenposten Reise derimot, er journalistikk. Men fordi dette leserpanelet oppfattet stoffområdet som kommersielt innhold, blir det også lest som om det var det.
1 min og 20 sekund før testgruppa skjønte det var reklame . Vi sjekket fire store nettaviser med innholdsmarkedsføring, og fant nær 20 ulike måter å merke slik reklame på, som da blir en jungel som forvirrer leserne.