2. Antall personer på 80 år og eldre kan
komme til å øke fra 190 000 i år 2000 til
nesten 320 000 i 2030 og over 500 000 i
2050 (Stortingsmelding 2006: 49).

3. For å dekke behovet for pleiepersonell i
fremtiden trenger vi også flere menn i
pleie- og omsorgsyrkene.

4. Andre argumenter for flere
menn
• Bedre arbeidsmiljø med bedre
kjønnsbalanse
• Innovasjon og fleksibilitet

5. Likestilling
• Kjønnsbalanse en verdi i seg selv

6. • Flere mannlige pleiere vil utfordre den
tradisjonelle stereotypien at dette er ”bare
for kvinner”, og gjøre det letter for andre
menn å velge pleie- og omsorg som
utdannings- og yrkesvei.

7. • Brukerne av pleie- og omsorgstjenestene
har rett til å ha både mannlige og
kvinnelige pleiere.

8. Mannsandelen går ned!
• Fra 2006 til 2008 gikk antallet mannlige
søkere som hadde sykepleiestudiet som
sitt primære studieønske, ned med ca
30 prosent.
• Kvinner: Ned med ca 8 prosent.

9. MIO-prosjektet
”Menn i omsorgsyrker”
• Hvorfor er det så få menn i pleie- og
omsorgsyrkene?
• Hva kan få flere menn til å begynne i
yrkene?
• Hva kan få flere menn til å bli i yrkene?

10. Delprosjekt 1
• Hva tenker skoleelever om pleie- og
omsorgsyrkene?
• Egen motivasjon i forhold til disse yrkene?
• Metode: Kvalitativ analyse av
skoleoppgaver

11. Delprosjekt 2
• Intervjuer med mannlige
sykepleiestudenter ved HiT
• Deres vei frem til utdanningen
• Tanker om fremtidig yrkeskarriere

12. Delprosjekt 3
• Studie av en somatisk avdeling (Solkollen)
• Andelen mannlige ansatte ble økt til ca 25
prosent.
• Hvordan påvirket dette avdelingen?
• Hvordan påvirket det mennenes trivsel og
motivasjon?
• Metode: Intervjuer og observasjon

13. Elevprosjektet

14. • Bortsett fra de svært få mannlige elevene
på Helse- og sosiallinja, ønsker ingen av
guttene å jobbe med pleie og omsorg.
• De svarer i beste fall ”tja”.

15. • Det er en jobb jeg ikke ville hatt alt for mye
imot og ha, men det frister ikke veldig
mye. (Gutt, 10-klasse)
• Jeg vet ikke helt om jeg ville hatt en sånn
jobb, men det er ikke det verste jeg kunne
gjort heller. (Gutt, 10-klasse)

16. Hva er grunnen til guttenes
manglende interesse?

17. Kjedelig
• Jeg har ikke tålmodighet nok til en sånn
jobb. (Gutt, 10-klasse)

18. • Jeg tror en sånn jobb hadde vært MAX
kjedelig. Vaske, rydde hos gamlinger, det
hadde jo vært som å rydde ditt eget rom.
Hver dag, hele uken, og samtidig sitte
barnevakt. (Gutt, 10-klasse)

19. Vemmelse
• Jeg liker ikke å ta på gamle folk. (Gutt, 10-
klasse)
• Sykehus og syke mennesker generelt gjør
meg utrolig ukomfortabel. (Gutt, 10-klasse)
• Nå skal jeg vekke alle gamlingene og
etterpå kle på dem, det er ikke akkurat et
vakkert syn. (Gutt, 10-klasse)

20. En jobb for ”tapere”
• Jeg skal bli noe bedre enn en sykepleier,
hushjelp eller noe sånt tull. (Gutt, 10-
klasse)
• Nei, tror jeg har potensialet til å gjøre det
bedre en som så. Dersom jeg ikke hadde
hatt det, hadde det vært et godt alternativ.
(Gutt, Idrettslinje)

21. ”Damearbeid”
• Jeg ser for meg at det er damearbeid å
pleie syke og gamle. Jeg ser ikke for meg
en normal gutt som velger et slikt yrke.
(Gutt, Allmenn)
• Det er jo ikke rart at folk tror det er nesten
bare damer [som er sykepleiere]. Utenfor
Sykepleierforbundets hus er det bare
plakater av damer i sykepleierdrakt. Så det
er kanskje noe å tenke på… (Gutt, 10-
klasse)

22. Hva med jentene?

23. Noen få av jentene er positive
• Jeg tror det å være sykepleier kunne ha
vært kjempemoro og det er et yrke jeg har
tenkt kunne passet til meg. (Jente, 10-
klasse)
• Dette yrket hadde nok vært noe jeg
virkelig hadde trives med. (Jente, 10-
klasse)

24. Flertallet av jentene deler guttenes
negative holdninger

25. • Stemmer overens med annen
ungdomsforskning.
• Utdanning og yrke definerer egen identitet.
• Man blir det man gjør.
• Trend: Søken etter det ”eventyrlige”.
• Arbeid skal være spennende, utviklende
og gi status.

26. Delprosjekt 2:
Sykepleiestudentene
• De mannlige studentene er godt voksne.
• Gleder seg til å jobbe.
• Ser sykepleieutdanningen som en unik
mulighet til å få et meningsfylt arbeid.

27. Alder er viktig
Hvis noen hadde kommet på det
tidspunktet [i tenårene] og sagt at du
burde bli sykepleier, hva tror du at du ville
sagt da?
Nei, da tror jeg hadde ledd av det.
Fordi…?
Nei det kunne jeg ikke tenke meg på det
tidspunktet.
(Mannlig sykepleiestudent)

28. Hva har endret seg?
• De er mer modne.
• De har barn.

29. • De er over etableringsfasen: Lønn ikke
lenger så viktig.
• De har gått lei av typiske
”mannfolkjobber”.

30. Det [å jobbe med mennesker] er veldig
allright, og det er noe som gir litt mer enn
å sitte med sveiseklypa, liksom. […] De ti
åra jeg jobbet som sveiser … Det var jo
aldri det jeg ville bli. (Mannlig
sykepleiestudent)

31. • Man bør designe rekrutteringskampanjer
som fanger opp disse mennene.
• Pleieyrkenes meningsdimensjon er et
mulig konkurransefortrinn.
• Mest relevant for modne menn med bred
erfaringsbakgrunn.
• Pleie- og omsorgssektoren må også ha
ressurser til å kunne tilby et meningsfullt
arbeid.

32. Delprosjekt 3.Solkollen

33. • Åpnet 1. november 2007
• Tre boenheter à 8 beboere
• Mål: 50 prosent mannlige ansatte
• På det meste var andelen mannlige ansatte
oppe i ca. 25 prosent (= 6 menn)
+ Mannlig nattevakt
+ En mannlig pleieassistent (NAV)
+ Mannlige sykepleiestudenter i praksis noen
kortere perioder

34. • Målet var å studere hvordan den økte
andelen menn påvirket trivsel og
arbeidsmiljø og oppgaveløsning….

35. Teorisk utgangspunkt
• Sykepleiefagets historiske utvikling
• Etableringen av en ny kjønnsorden i
Europa fra 1700-tallet og fremover.

36. Arbeidshypotese
Sykehjemmet er et ”hjem”.
Her finner (modell)makt-strukturer lik dem
vi finner i hjemmet.

37. Orden-kaos
De kvinnelige pleierne ble sett som
representanter for orden og system.
”Den kvinnelige pekefingeren”
De mannlige pleierne ble forbundet (mer)
med uorden.

38. Mannlig pleier:
Generelt så er nok kvinner litt nøyere med vasking,
enda jeg føler at jeg gjør det bra. Men vi er nok litt
mer skjødesløse. Slenger ting litt her, og litt der.
[…] La meg si det sånn: Det ser kanskje bedre ut i
et klesskap der en kvinnelig ansatt har vært, enn
om det skulle vært en mannlig ansatt som skulle
gjort det. […] Mens damer er mer praktiske, mer
huslige av seg. (Mannlig pleier)

39. Mennene anklages også for å være ”seine”:
Kvinnelig pleier:
De er seine i stellet.
Mmm?
[…] De blir veldig fort revet med i situasjonen,
altså.

40. De må ”lære” ….
Kvinnelig pleier:
De begynner på bli ordentlig innarbeida i forhold til
stell og rutiner og, men det har måttet noen damer
inn der og fått noen regler på ting, og system, og
”sånn gjør vi det”.

41. Hva sier mennene?

42. Mannlig pleier:
Og det fikk jeg også etter hvert en finger i været
på…der oppe… at for å jobbe her, så må du forte
deg liksom.

43. Mannlig opposisjon
Og det var vel egentlig en irriterende
kommentar. For jeg mente selv, at for å
gjøre en god jobb, da må jeg gjøre det
som kreves, og da bruker jeg lengre tid.
(Mannlig pleier)

44. Jeg tenker som så... Hva er det de gamle
menneskene skal opp klokka syv for?
Hvorfor skal de ikke få lov til å slappe av,
hvorfor skal du ikke få lov til å være
tilstede... Under et stell. Skjønner du hva
jeg mener, at vi ikke skal... fly over de, og
så: Ferdig! (Mannlig pleier)

45. Manns- og kvinneoppgaver
Ja, jeg er jo blitt henta hvis det er noen
tunge løft. Sånn er det jo. (Mannlig pleier)

46. En kvinnelig pleier forteller:
På det forrige stedet jeg jobba, hadde vi to
menn. Og det var mange tunge pasienter.
Og det var særlig en av dem som var
sterk. Og det var deilig å være på vakt
sammen med ham. (Kvinnelig pleier)

47. Menn holdes fast i en tradisjonell
mannsrolle.
Også her understrekes det at de er ”noe
annet” og kan noe annet enn kvinnene.
Men de bidrar også selv:

48. Det er visse ting jeg føler at … Det blir litt
for feminint, kan du si, som å sitte og sy
merkelapper på klær, og så videre. Det
dropper jeg helt. (Mannlig pleier)

49. Andre funn:
• Både menn og kvinner trives med bedre
kjønnsbalanse.
• Kanskje særlig mennene.

50. Rekrutteringen
Jeg søkte hit for å få litt flere menn … Du
kan bli litt lei av det, og synes det er litt
slitsomt også, det bare å ha kvinner rundt
seg. […] Jeg er interessert i fisking og
reiser mye aleine på fisketur og slapper
av. Jeg savner litt av den praten jeg kan
ha med mannfolk rundt det.

51. Mannlig sykepleiestudent om tidligere
kvinnedominert praksisplass:
Det var en superplass. Veldig hyggelig,
men det er bare damer der, og det slet jeg
litt med. Det er litt sånn matpause, og
damene setter i gang, alle prater, og er det
noen som hører etter her, liksom. […] Du
blir kvalt av all den skravlingen, det blir så
intenst noen ganger.

52. • Bedre kjønnsbalanse er i seg selv ikke nok til å
få mennene til å bli værende.
• Tre mannlige pleiere sluttet på Solkollen etter et
halvt år.
• Hovedgrunn som oppgis er for høy
arbeidsbelastning.

53. • Mulig respons:
• ”De egnet seg ikke for slikt arbeid.”
• Alternativt:
• De representerer en gruppe arbeidstakere
som det vil bli stadig flere av.
• Som ikke vil finne seg i en
arbeidssituasjon preget av så knappe
ressurser.

54. • I kampen om fremtidens arbeidskraft vil
vinnerne være:
• De som kan tilby noe mer enn at hjulene
bare så vidt går rundt.
• Ressurser til videreutdanning, utvikling og
vekst for den enkelte arbeidstaker.
• Vil virke attraktivt på både kvinner og
menn.

55. • Rekruttering av menn krever i tillegg:
• Arbeide for å fjerne bildet av pleie- og
omsorg som et rent kvinneyrke.
• Sørge for at det alltid er flere menn på en
avdeling.
• Være åpne for at menn har andre måter å
arbeide på som er like gode.
• Håndtere eventuelle konflikter som bunner
i menns og kvinners ulike ”stil” i arbeidet.