Avsluttende tale på dag 2 av Falstad Lederseminar 2012

1. Falstad Lederseminar 2012
Avsluttende oppsummering*
Ved Per A. Godejord, Dekan HiNT
Da har vi vært sammen i to dager og fått ta del i både engasjerende foredrag
og ivrige diskusjoner.
”Ledere kommer i alle størrelser og former – kort, lang, pen, uvøren, ung,
gammel, menn og kvinner. Likevel ser de alle ut til å dele noen felles
ingredienser.” Slik innleder professor og grunnlegger av the Leadership
Institute ved University of California. Warren Bennis et kapittel i en av sine
bøker – «On becoming a Leader».
Bennis har utført en lang rekke studier av ledere og mener at det er en del ting
som ser ut til å være felles for alle ledere. Og det første han har pekt på er det
å ha en retningsgivende visjon. En leder har alltid en klar ide om hva han eller
hun ønsker å gjøre – profesjonelt og personlig – samt styrken til å fortsette i
motgang og fiasko.
Og dette fikk da også høre om på dag 1, for da utfordret Kjetil Eikeset oss på
hvorfor vi er ledere. Har vi en slik retningsgivende visjon? Har vi en
kongstanke? Eller er vi først og fremst administratorer? Det er nok et spørsmål
noen og enhver av oss som er ledere kan gruble over. Kanskje er vi et sted
midt i mellom?
Ylva Lindberg fra SIGLA minnet oss på at ledere har et samfunnsansvar som
også innbefatter individer som ikke umiddelbart er innen rekkevidde. – Det er
like viktig for en bedrift å tenke samfunnsansvar som det er å tenke
markedsføring, økonomistyring eller innkjøp, og Nike sitt forsøk på å
distansere seg fra sine asiatiske leverandører er et eksempel på hva som kan
skje om man ikke vedkjenner seg sitt ansvar.
Hans Holand fra Statoil tok oss med på en fundering over hva vi kan lære av
ledere i det frivillige, og pekte på at dagens ansatte kanskje faktisk må ledes
som om de var frivillige - der indre motivasjon hos den enkelte kan være
viktigere enn ytre belønning. Og her vil nok de av oss som leder
kunnskapsarbeidere kjenne oss igjen. For vi leder høyt kompetente eksperter
innen sine felt som har et stort Behov for å være en del av noe meningsfullt, å
føle at de betyr noe som individ, at de blir sett, og at de har et arbeidsmiljø
der de blir inspirert til å yte enda mer
Thomas Horne Global Dignity ledet oss så gjennom en prosess med å
identifisere hva som styrker enkeltmenneskers verdighet - og dere som
deltakere kom opp med en rekke, og til dels sammenfallende, stikkord.

2. I dag har vi fått høre mer om Verdighet i praksis og Hanne Falstad tok oss med
på en reise i NHO sitt Global Future Prosjekt der fokus er på høgt utdannede
kvinner og menn med flerkulturell bakgrunn og gode norskkunnskaper -
Respekt og tillit, hvordan vi er mot andre, tørre å ansette og ikke minst
suksess er noen stikkord vi kan ta med oss videre fra Hanne sitt innlegg.
Bjørnar Skjevik fra NTE minnet oss om at det finnes grupper som faller utenfor
det vi oppfatter som et verdig liv og viste oss ulike prosjekter der hovedfokus
er å få ungdom ut av håpløshet og inn i arbeidsmarkedet, og samtidig utnytte
ledige hender fra en rekke befolkningsgrupper.
Eivin Fjeldestad Fra Norwegian African Buisniss Association fokuserte på
verdigheten til det Afrikanske kontinent og at vi trenger å ta av oss
afrikabrillene, og se at dette ikke er et håpløst kontinent av bistandsmottakere
men tvert i mot en rekke med likeverdig handelspartner, et kontinent rikt på
muligheter og på vei opp
Deretter har dere som deltakere selv vært med på å sette agendaen og dere
valgte viktige tema som innvandrere i norsk arbeidsliv og en leders ansvar for
inkludering, viktigheten av motivasjon, utfordringer og muligheter med
generasjonsforskjellene i arbeidslivet, viktigheten av nettverk og at det å være
en del av et nettverk kan være nøkkelen til arbeidslivet, og lederkultur på
tvers av landegrenser.
Til slutt har vi fått møte Lisa Ann Cooper fra Leadership Foundation og fått
høre om det å skape varige verdier for individer, selskap og samfunn ved å
fremme mangfold.
Kultur og det flerkulturelle var to av Lisas stikkord.
Det finnes mange tanker om hva kultur er, og mange definisjoner av begrepet.
Som Lisa var inne på er man enig om at kultur er lært og ikke medfødt.
Den britiske kulturforskeren Edward B. Taylor virket på slutten av 1800- tallet
og formulerte det slik: ”Kultur er det komplekse hele som inkluderer kunnskap,
tro, kunst, lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært i
egenskap av å være samfunnsmedlemmer".
Som nevnt innledningsvis kom også en av deltakergruppene inn på dette med
kultur - nærmere bestemt lederkultur på tvers av landegrensene.
Når vi snakker om ledelse i Norge kommer vi fort inn på at vi er en del av en
Skandinavisk ledelseskultur som blir sagt å skape mer engasjerte og idérike
medarbeidere. Og: Den representerer en samarbeidsmodell der samarbeid
med fagforeningene, stor medinnflytelse og selvstendighet på arbeidsplassene
utløser en kreativitet som mange mener er avgjørende for suksess i fremtidens
kunnskapsøkonomi.

3. Dette er imidlertid en kultur som kanskje ikke uten videre kan eksporteres. Det
har vært mange studier og personlige opplevelser fra ledere, som viser at det
vi i Skandinavia ser på som åpenhet og inkludering fort kan bli sett på som
mangel på struktur og naivitet i andre land.
Men samtidig som vi som ledere i Norge er inkluderende innenfor
virksomhetens fire vegger, er vårt arbeidsliv til dels lukket for mange av de
som er utenfor - enten det er ungdom som har gitt opp skolen eller dyktige
fagfolk fra andre land. Kanskje er Norske ledere litt feige?
Av og til kan jeg ikke hjelpe for at jeg lurer på om ikke den sørafrikanske
antropologen Julian Kramer hadde rett når han for 20 år siden mente at Norge
er et stammesamfunn som er mer opptatt av hvor man kommer fra enn hvor
man bor og hvor man skal.
Når jeg ble intervjuet av Høgskolen i Nord-Trøndelag sin nyhetsredaksjon ved
min ansettelse og ble spurt hvor jeg kom fra svarte jeg raskt Europa.
Og hvorfor det? Fordi jeg er født i Hansabyen Bergen, er av Skotsk, Dansk og
Tysk-herkomst og bruker gjerne min Skotske klanskilt til både hverdag og fest,
har bodd mange år i Nord-Norge, forelest i Polen og er gift med en Polsk
akademiker.
Så for meg er det ikke naturlig å si at jeg er fra Bergen, jeg synes faktisk det
er litt uinteressant. Jeg oppfatter meg som Europeer. Men for en arbeidsgiver
er jeg nok nordmann med talefeil. Men hva om norsken min hadde vært enda
mer gebrokkent enn selv det bergensk er?
Kanskje er vi her i Norge litt vel hermetisk for alt og alle som ikke umiddelbart
passer inn i de uformelle reglene for hva som er A4?
Dette lederseminaret har gitt oss mye å fundere på.
Men hvor går vi nå? Hvordan skal vi vi videreutvikle lederseminarene ved
Falstad? Hva skal tema være for Falstad Lederseminar 2013?
Hva mener dere?
Da tar vi med oss alle tankene og innspillene fra disse to dagene tilbake til vår
hverdag, og så møtes vi kanskje neste år - med enda flere spørsmål, enda
flere historier og kanskje til og med noen svar? Takk for denne gang og vel
heim!

4. _______________________________________________
* Tidsnød førte til at den opprinnelige oppsummeringstalen måtte forkortes og omgjøres noe «på
sparket». Starten på talen ble dermed fra siste halvdel, som ble endret til:
«Men samtidig som vi som ledere i Norge er inkluderende innenfor virksomhetens fire vegger, er vårt
arbeidsliv til dels lukket for mange av de som er utenfor - enten det er ungdom som har gitt opp skolen
eller dyktige fagfolk fra andre land. Kanskje er Norske ledere litt feige?
Kanskje burde vi som ledere ha inkludering som kongstanke, jevnfør det Kjetil Eikeset var inne på i går,
isteden for ulike inntjeningsmål?
Av og til kan jeg ikke hjelpe for at…» osv iht opprinnelig tekst.