Utvikling av vurderingskompetanse gjennom skriftleg refleksjon og målretta øving i klasserommet Deltakarar: Høgskolen Stord/Haugesund Stord kommune Universitetet i Bergen Forskingskontekst: Lærarutdanninga ved HSH, forutan to barneskular på Stord, 4. til og med 7. klassesteg Til saman 9 lærarar, 90 elevar

1. Utvikling av vurderingskompetanse gjennom skriftleg refleksjon og målretta øving i klasserommet Deltakarar: Høgskolen Stord/Haugesund Stord kommune Universitetet i Bergen Forskingskontekst: Lærarutdanninga ved HSH, forutan to barneskular på Stord, 4. til og med 7. klassesteg Til saman 9 lærarar, 90 elevar © HSH - RLM-prosjektet

7. Grunnlaget for utkast og prosess visualisert © HSH - RLM-prosjektet (Fritt etter Astrid Eggen) Egen praksis Styringsdokument Teori- og forskingsbasert kunnskap

8. Utdanningdirektoratet : Formativ vurdering må integrerast i undervisninga (i form av feedback, feed-forward og læringsfremjande kommunikasjon) © HSH - RLM-prosjektet Kva seier styringssignala?

12. Eit felles fokuspunkt: Internasjonale evalueringsrapportar (OECD) Meta-forskinga (Coffield, Hattie&Timperley, Shute) Lærarkompetanse - feedback © HSH - RLM-prosjektet Teori (sosiokulturell)

13. © HSH - RLM-prosjektet

15. ” Black box” © HSH - RLM-prosjektet Klasserommet Metode Læringsutbytte (Paul Black & Dylan Wiliam) Det er her inne læringa føregår

31. Summegruppe Drøft resultata frå metaforskinga i lys av eigen praksis og læringsforståelse . © HSH - RLM-prosjektet

32. © HSH - RLM-prosjektet Valeri Shute (08): Use ”praise” sparingly, if at all. Kluger & DeNisi (96), Butler (87): .. the use of praise as feedback directs the learner’s attention to ”self” which distracts from the task and consequently from learning Hattie & Timperley: Effekt fra ros: 0.14 Hattie & Timperley (07) + Coffield et al (04): Effekt knytt til feedback og kvalitet på undervisninga: ~1.0. (H&T:0.72, Coffield: >1.0)

33. Grunnlaget for utkast og prosess visualisert © HSH - RLM-prosjektet Egen praksis Styringsdokument Teori- og forskingsbasert kunnskap (Fritt etter Astrid Eggen)

34. I brytninga mellom forskingsresultat og lærarane si forståing av eigen praksis: © HSH - RLM-prosjektet … kan eg sei litt om "smilefjesa". ..Eg synes dei er ei svært viktig tilbakemelding og brukar dei aktivt. Det ligg noko psykologisk bak eit smilefjes, ei slags konstatering på ein positiv kontakt mellom lærar og elev. (Lærar 1) Gutten hadde gjort alle "MÅ"-oppgavene på arbeidsplanen og var godt fornøyd med eget arbeid. Han viste meg regneboka og sier: "Kan du ikkje teikne eit fjes som smiler til meg? Det er så koseleg med eit sånt fjes av og til." Kanskje vi ikke skal slutte helt, men ha god samvittighet når vi tegner et og annet smilefjes? (Lærar 2)

36. Klare og forståelige mål WALT: We are learning to… Målet / emnet for undervisnningen Wilf: What I’m looking for Suksesskriterier / delmål

37. To stjerner og et ønske Feed back – tilbakemelding: 2 stjerner: ” Dette er rett fordi…” / ”Her har du …”(med ref. til mål) Feed forward – forovermelding: 1 ønske: ” Jeg vil gjerne at du …

42. Summegruppe Er verkeleg sjølvvurdering så viktig? Kvifor / Kvifor ikkje? © HSH - RLM-prosjektet

43. Læringsløypa for å finne svaret (Altså utviklinga mot betre vurderingspraksis) © HSH - RLM-prosjektet Teori-basert refleksjon (”reflection on action”) Tiltak og øvingar i klasserommet, basert på forskingsresultat og kriterier for god vurdering (utvikla i eit samarbeid mellom lærarar og forskarar)a Refleksjonsbasert læring Kriteria som fagleg anker Digitale mapper som refleksjonsreiskap

49. Forskingsspiralen (ståstadsundersøkelsen) © HSH - RLM-prosjektet Kriterier for god vurderingspraksis Datainnsamling (førebels analyse) Presentasjon av resultat – dialog med lærarane

51. Kategori 2 og 5, fagleg oppfølging I høve til fagleg oppfølging såg ein at lærar observerte dei to elevtypane like mykje. Men når ein såg på faglege spørsmål som vart stilt elevane, fekk dei fagleg svake elevane under halvparten så mange spørsmål som dei fagleg sterke. K-2: aktiv observasjon av elev K-5: faglige spørsmål til elev © HSH - RLM-prosjektet

52. Kategori 6 og 7, fagleg vurdering Framover- og tilbakemeldingar var ujamt fordelt mellom elevtypane. Dei fagleg svake D- elevane fekk færre fagleg rettleiande framovermeldingar enn dei fagleg sterke elevane. Dette vart teke noko att på korte tilbakemeldings-kommentarar, der dei fagleg svake elevane fekk fleire enn dei fagleg sterke. Desse var nesten utelukka positive. K-6: Feedforward K-2: Feedback (positiv/negativ) © HSH - RLM-prosjektet

55. Teorifag Feedforward Feedback Åtferds/sosial kommentar Observerbar kontakt Aktiv observasjon Hands-opprekking Annan henvendelse Frekvens Kategori © HSH - RLM-prosjektet

57. Summegruppe Kjenner de dykk igjen i vårt bilete? Er det slik at nokre typar elevar får meir og betre undervisning enn andre? Kvifor er det i tilfelle slik? © HSH - RLM-prosjektet

58. Litt om læringsløypa © HSH - RLM-prosjektet Teori-basert refleksjon (”reflection on action”) Tiltak og øvingar i klasserommet, basert på forskingsresultat og kriterier for god vurdering (utvikla i eit samarbeid mellom lærarar og forskarar)a Refleksjonsbasert læring Kriteria som fagleg anker Digitale mapper som refleksjonsreiskap

59. Organisering av refleksjonsprosessen © HSH - RLM-prosjektet

60. Organisering av refleksjonsprosessen © HSH - RLM-prosjektet

61. Organisering av refleksjonsprosessen © HSH - RLM-prosjektet

63. Nokre lærarrefleksjonar © HSH - RLM-prosjektet I den neste perioden vil me fokusera på munnlege spørsmål i læreprosessen. Me vil først og fremst konsentrere oss om matematikk og norskfaget. Me skal prøve å finne gode dømer på samtalar der me stiller ein type spørsmål: 1. Korleis tenkjer du når ...............? 2. Korleis finn du ut........? 3. Korleis går du fram for å............? Dette skal vere eit utgangspunkt for vår refleksjon og skriving før neste møte

67. Grunnlaget for utkast og prosess visualisert © HSH - RLM-prosjektet Egen praksis Styringsdokument Teori- og forskingsbasert kunnskap (Fritt etter Astrid Eggen)

68. Ei grunnleggjande utfordring: © HSH - RLM-prosjektet Etienne Wenger framhevar at forhandling om meining involverar to ulike, men komplementære prosessar, deltaking og reifikasjon (tingleggjering) (Wenger, 1998: 62) Refleksjonsarbeid tek tid. Korleis kan refleksjonsskriving bli ein naturleg del av ein travel arbeidsdag? Korleis kan vi balansere det skriftlege og det munnlege?