Nileseren

Nileseren leseren

– En idébank som viser
hvordan aviser kan fremme
leselyst.

Forord
«Å lese» er å stille spørsmål, og se Innhold
om du får rett.
Kap 1. Nileseren – planlegging side 03
Når du leser, stiller du spørsmål til Årshjulet side 04
deg selv før, under og etter lesingen. Informasjon til elevene side 05
Før du starter tenker du: Utvalgte oppgaver (et forslag) side 06
«Dette handler nok om …..». Vurdering, 1. periode side 07

Under lesingen bruker du de Kap 2. Å komme i gang side 8
kunnskapene du har til å finne mening i Skattejakt side 9
teksten. Til slutt spør du deg selv om du Ukas nyhet side 10
er enig med skribenten, og om du lærte
noe nytt. Kap 3. Avisas rolle side 11
Hva er en nyhet? side 12
Det er opp til deg å velge ut, forbedre og Forskjellige typer nyheter side 13
utvikle denne idébanken slik at den er Avisa som meningsbærer side 14
tilpasset undervisningen. En kontroversiell påstand side 15

Lykke til! Kap 4. Menneskene i avisa side 16
Vennlig hilsen Bilde av en person side 17
Avis i Skolen Avistegning side 18

Kap 5. Lesestrategier side 19
Tilpasset tekstutvalg i aviser side 20
Gjett en artikkel side 21
Skumming side 22
Per Tore Moen
Scanning side 23
Tekst og pedagogisk
Oppsummering side 24
tilrettelegging.
Flere ideer side 25

Kap 6. Kritisk lesing side 26
Å forstå årsak og virkning side 27
Pålitelige kilder side 28

Kap 7. Analyse side 29
Aviskort side 30
Bildeanalyse side 31

Vår visjon: Kap 8. Journalistiske sjangre side 33

“
Tilpasset leseopplæring side 34
Avis i Skolen vil bidra til
en god skole med Kap 9. Les avis og lær matte side 35
dagsaktuell undervisning, “ Flere forslag til oppgaver side 36
Engelsk og matematikk i avisa side 37
i tråd med
skolens formål. Kap 10. Evaluering side 38

Kap 11. Sluttord side 39

Visuell idé og presentasjon: Lettlest media AS

Kap 1. Planlegging 3

Nileseren:
planlegging
NB! Oppgavene i dette heftet er ment som en idébank, der elevene kan tilegne
seg kunnskaper og øve ferdigheter i tråd med Kunnskapsløftets intensjoner.
Hovedfokus skal ligge på lesing; skoleavis/klasseavis kan være et alternativ.
Det er ikke meningen at dere skal gjøre alle øvelsene, men kun et passende
utvalg.

Læremidler. Det viktigste læremidlet i prosjektet er avisa, på papir eller nett.
Men vi anbefaler også bruk av andre læremidler til å bygge opp en kritisk
forståelse av de sakene avisa velger å publisere. Den lokale avisa på papir vil være
tilgjengelig og gratis de fleste steder til dette prosjektet. Vi anbefaler også å bruke
nettaviser der det er ønskelig.

Årshjulet. Nileserprosjektets lengde bestemmes av trinnet. Vi anbefaler minst ni
uker, helst fordelt på kortere perioder, f.eks. 3x3 uker i løpet av skoleåret. Mindre
enn tre uker anbefales ikke. Det kan være lurt å velge prosjektperioder der dere
vet at interessante emner (jfr. Kunnskapsløftet) vil bli omtalt. På høsten vet vi
om skolestart, statsbudsjettet, FN-dagen, bokhøsten, Barnekonvensjonen (20.
nov), Nobels fredspris, Menneskerettigheter osv. På våren kommer likestilling (8.
mars), serieåpning i fotball, Verdens bokdag (23. april), Pressefrihetens dag
(3. mai), OL/VM, lønnsforhandlinger m.m. Bestill derfor gratis klassesett av
aviser i perioder der dere vil ha best nytte av dem.

Prioriterte oppdrag. Prosjektet bør ha minst tre prioriterte oppdrag:
o1: Følge nyhetene (samfunnskunnskap)
o2: Lesetrening (den andre leseopplæringen)
o3: Aktualisere «pensum» (behandle temaer i
Kunnskapsløftet når de er dagsaktuelle).
I tillegg bør elevene få trening i å uttrykke sine meninger i det offentlige rom med
leserbrev, SMS, blogg, nettbyer osv. Prosjektet gir også muligheter for å øve et
dagsaktuelt ordforråd, øve kritisk vurdering av tekster, trene intervju
(stille gode spørsmål) og innføring i de mange avissjangrene.

Gratis materiell. Avis i Skolen kan tilby gratis klassesett av den lokale avisa. NB!
Vær ute i god tid med bestillingen!
Avis i Skolen kan også tilby gratis undervisningsmateriell (som klassesett):
«Nyhetsdagboka» anbefales til oppdraget med å følge nyhetene.
«Nyhetskalenderen» gir en god pekepinn på hva som skjer av dagsaktuelle
hendelser gjennom skoleåret.
Se ellers nettsiden til Avis i Skolen: www.avisiskolen.no.

Informer elevene. På de neste sidene finner du noen forslag til hvordan elevene
kan få informasjon om prosjektet.

Evaluering. På side 8 finner du også et enkelt evalueringsskjema som kan
brukes etter hver prosjektperiode. Skjemaet må omarbeides slik at sentrale
satsingsområder i hver periode kommer med.
På side 38 finner du forslag til evaluering av enkelttiltak i prosjektet, og til en
samlet vurdering av hele prosjektet.

Lykke til!

Årshjulet

Årshjulet
– et eksempel på et redskap som kan være til hjelp i planleggingen av undervisning som skal
gjøre læreplanens temaer mer dagsaktuelle.
Framtida er forutsigbar på den måten at året går sin gang, årstidene skifter omtrent på samme tid hvert
år og enkelte datoer får samme innhold
– i alle fall i avisene.
Det er utrolig mange formål og organisasjoner som har en dato øremerket sin virksomhet. Dessuten er
det mange andre begivenheter og/eller temaer som har sin faste «plass» i kalenderen. Her følger en
tabell som kan brukes som redskap for å få til dagsaktuell undervisning. Temaene i årshjulet vil dere
ofte finne igjen i avisspaltene. Det er også en god idè å tilpasse et slikt årshjul til lokale begivenheter -
som man igjen vil finne i lokalavisas spalter.

Aktuelle dager Aktuelle tema Aktuelle begivenheter
Januar 01.01. Første nyttårsdag Nyttårsløfter, forbruk, Mesterskap i vinteridrett
materialisme, kosthold, helse

Februar 06.02: Samefolkets dag Kjærlighet, vennskap, mor, Oscarpris-utdelingen
14.02: Valentins dag morsrollen.
21.02: Kong Harald Vs fyller år
Andre søndag: morsdag

Mars 08.03: Internasjonal kvinnedag Streik, likestilling. Lønns-oppgjør
23.03. Meteorologisk verdensdag Klima, vær

April 01.04: Narredagen Påske, tro, tradisjon, trafikk, vår, Start på fotball-sesongen
07.04: Verdens helsedag litteratur.
14.04: Første sommerdag ifølge primstaven
23.04: Verdens bokdag

Mai 01.05: Arbeiderbevegelsens dag Fagforeninger, arbeider- Filmfestivalen i Cannes
03.05: Internasjonal dag for pressefrihet bevegelsen, ytringsfrihet,
08.05: Frigjøringsdag 1945 rasisme/kulturelt
15.05: Internasjonal familiedag mangfold, russefeiring, tobakk/
17.05: Grunnlovsdag rus.
21.05: Verdensdagen, kulturelt mangfold
31.05: Verdens røykfrie dag

Juni 05.06: Verdensmiljødagen Miljøvern, barnearbeid, St.Hans
06.06: Svenska flaggans dag fordeling av goder, ferietid.
07.06: Unionsoppløsningen 1905
12.06: Verdens dag mot barnearbeid
20.06: Verdens dag for flyktninger
21.06: Sommersolverv
23.06: Sankthansaften

Juli 04.07: USAs nasjonaldag SOMMERFERIE SOMMERFERIE

August 24.08: Stiftelsesdagen for NATO Skole, utdanning, forsvar Skolestart

September 21.09: Internasjonal fredsdag Mat, kosthold, landbruk Valg

Oktober 02.10: Internasjonal barnedag Psykiatri, FNs tusenårsmål, Åpning av Stortinget,
10.10: Verdensdag for mental helse UNICEF statsbudsjettet
14.10: Vinterdagen iflg. primstaven
16.10: Verdens matvaredag
24.10: FN-dagen

November 01.11: Allehelgensdag «Halloween» – amerikansk skikk, Start på vintersport-
19.11: Minnedag for ofre i trafikkulykker amerikanisering, trafikkultur, vold sesongen
25.11: Internasj.dag mot vold mot kvinner mot kvinner, far, farsrollen
Andre søndag: farsdag

Desember 01.12: Internasjonal AIDS-dag Helse, Amnesty, jul Utdeling av
10.12: Menneskerettighetsdagen Nobels fredspris
13.12: Luciadagen
22.12: Vintersolverv

Informasjon til elevene
Dette er et eksempel på hvordan du etter å
ha valgt læringsmål, informerer elevene om
hva første prosjektperiode skal inneholde:

Til elevene på 9. trinn!

Nileseren
Vi skal være med på et avisprosjekt som heter ”Nileseren”.
Du skal jobbe med avis i ni uker i dette skoleåret. Den
første prosjektperioden er i ukene 37, 38 og 39.

Alle vil få hver sin avis hver dag i perioden, og du skal
lese (både papir- og nettutgaven), debattere, skrive, stille
spørsmål, svare på spørsmål m.m. Alle oppgavene skal
samles i et hefte. Du evalueres for hver periode, men
heftet i sin helhet vil telle med på årskarakteren din.

Du får noen oppgaver du må gjøre, og noen du kan gjøre.
Noen oppgaver skal gjøres hver uke, men bare én gang.

Mål. Målet er at du skal bli bedre kjent med aviser og
de ulike sjangrene der, men også at du skal bli en bedre
avisleser og få bedre kunnskaper om samfunnet.

Du må selv sørge for å ta en avis hver dag, lese den på
skolen og/eller ta den med hjem. Ellers bruker vi følgende
timer til prosjektet i denne perioden:
2. time mandag,
5. time onsdag,
1.- 2. time fredag.

Arbeid. Disse oppgavene skal du gjøre hver uke:

01: «Skattejakt»
02: «Nyhetsdagbok»
03: «Ordliste»
04: «7-nøtten» (www.avisiskolen.no )
eller en quiz som vi lager selv.

Hilsen
Lærerteamet, 9. trinn
Foto: istockphoto.com

Utvalgte oppgaver (et forslag)
Dette er et eksempel på oppgaver som er valgt for den
første prosjektperioden. De er hentet fra denne idebanken,
eller fra andre kilder:

Nileseren
Her kommer en detaljert oversikt over de oppgavene du
skal gjøre. Der det er referert til egne ark, vil disse ligge
inne i heftet ditt eller bli delt ut av lærer i timene.

n Finn eksempler på følgende, og lim inn på eget ark:

01: Et leserbrev
02: En reportasje
03: En leder
04: En annonse
05: En notis
06: En anmeldelse (av en bok, en film eller et spill)
07: En enquete

n Nettavisoppgave
(se eget ark: «Dette har jeg lest i nettavisa»)

n Utfylling av «Nyhetsdagboka» – velge en sak hver dag

n Skrive opp vanskelige ord i «Ordlista»– elevens egen
ordliste

n Quiz – test deg selv på «7-nøtten»
(www.avisiskolen.no), eller lag en tilsvarende quiz
som handler om ukas nyheter til en kamerat.

n Debatt – Hver fredag skal vi ha en debatt i klassen.
Finn forslag til temaer vi kan debattere ut fra ukas
nyheter. I denne perioden bruker vi øvelsen «En

Foto: Alexander M. Schindler
kontroversiell påstand».

n Skriv et leserbrev. I løpet av perioden skal du skrive
et leserbrev på sidemålet. Finn ut hvordan et leserbrev
bør bygges opp, og lag et utkast ut fra en av ukas store
saker.

n Oppgave om personer i avisa (se eget ark)

n Intervjuoppgave. – Se gjennom ukas aviser og finn to-
tre personer som har opplevd noe utenom det vanlige.
Det kan være en lokal fotballspiller som har fått tilbud
fra en eliteserieklubb, - en kvinnelig lege som ber om
hjelp til gatebarn i Brasil, - en gutt som har overlevd en
trafikkulykke osv.

Lag tre-fire gode spørsmål til hvert tema, og test ut
spørsmålene på en venn som kan spille intervjuobjekt.
Oppsummer kort hva du fikk vite.

Lykke til!

Vurdering 1. periode
Dette er et eksempel på et enkelt
vurderingsskjema:

Vurdering av Nileseren
1.periode

Navn:

Arbeidsinnsats:

Utforming/orden:

Nyhetsdagbok:

Ordboka:

Debatt:

Intervju:

Leserbrev:

Sluttkommentar:

Kap 2. Å komme i gang 8

Å komme
i gang “
NB! De fleste
oppgaveideene kan
med fordel brukes
både på papiraviser
“
Skattejakt i avisspaltene og nettaviser.
Til læreren. Skattejakt (se eks. neste side) er motiverende
lesetrening samtidig som elevene øver på lesestrategien
scanning (se egen omtale, side 23). Elevene får dessuten
kunnskaper om hva som skjer i samfunnet. Skattejakt viser Aktiviteter
også hvor utrolig mange forskjellige opplysninger du kan finne hver dag
i en avis. Her finnes mange riktige svar på spørsmålene…
eller hver uke:
Skattejakten kan være av generell natur, som eksempelet på
neste side, eller knyttes til spesielle emner eller ferdigheter, Frilesing. Sett av et antall
som f.eks.: minutter der elevene kan
bla i avisa og gjøre seg
Skattejakt i avisa. Lag oppgaver som tar elevene fra side til kjent med innholdet. Dette
side, fra annonse til bilde til nyhet osv… inntil de til slutt finner vil gi dem muligheter til å
skatten. ta egne lesevalg.

Ordjakt. Eksempel på oppgaver: Nyhets-dagboka.
n Finn fem substantiv, fem adjektiv, osv. Elevene skal velge en
n Finn ord eller uttrykk som du vil karakterisere som klisjeer… nyhet for hver dag. I den
n Finn ord fra engelsk som har gått inn i det norske språket… øverste (objektive) delen
n Finn ord som beskriver negative egenskaper… skal de beskrive nyheten
(fakta). I den nederste
Velg en person. Velg en lokal eller nasjonal kjendis. Finn ti (subjektive) delen skal
ord som du mener beskriver personen på en utfyllende måte. de skrive personlige
kommentarer til nyheten.
Sportsjakt NB! Klassesett kan
n Finn navn på ti utøvere fra ti forskjellige idrettsgrener… bestilles fra Avis i Skolen.
n Finn ti ord som beskriver en idrettsgren, eller en
idrettsprestasjon…
n Finn beste lokale utøver i en eller flere konkurranser… Nettavis. Finn din
n Finn et sportsbilde ut fra en beskrivelse… lokale avis på nettet.
Sammenlign førstesiden
La elevene lage oppgaver til hverandre. med papirutgaven.

nner vi
Da begy selyst
le
å skape ene!
blant e lev

Skattejakt

Skattejakt
Aviser er fulle av informasjon som nyheter, annonser,
meninger og mer underholdende stoff. Les i avisa og se om
du finner disse opplysningene…

01: Hvor mye koster avisa du nå bruker?

Svar: Side:

02: Finn prisen på en bruktbil!

Svar: Side:

03: Finn tre sammensatte ord! (eks.: fiskekort, gjennomgå…)

Svar: Side:

04: Finn en idrett hvor det deltar mer enn 20 personer samtidig!

Svar: Side:

06: Finn navn på to kjente personer!

Svar: Side:

07: Finn to ord du ikke forstår!

Svar: Side:

08: Hva sier værmeldingen for det området du bor i?

Svar: Side:

09: Hva vises på NRK1 kl. 18.23 i kveld?

Svar: Side:

10: Hva handler avisas leder om i dag?

Svar: Side:

Ukas nyhet

Ukas nyhet
Gruppeoppgaver
n I løpet av ei uke skal dere lese aviser og plukke
ut en sak hver dag som dere kan tenke dere å ta tak
i. Diskuter saken:

01: Hva har hendt …?
02: Hva er årsakene …?
03: Hvilke konsekvenser …?
04: Hva kan gjøres …?

Let også etter matematiske problemstillinger, se
om disse er relevante for saken, diskuter dere fram
til løsningsforslag og se på hvilke konsekvenser
dette vil få.

n På fredag velger dere en «hjertesak» fra uka og
legger den kort fram for klassen.
Deretter velger hele klassen en sak som dere skal
sette søkelyset på. Den/de gruppene som har
«utredet» saken forklarer den grundigere for
klassen.

n Vurder om denne saken er så viktig at den
fortjener en debatt eller en meningsytring til avisa.


Din egen
ordliste
Finn minst ett ukjent ord
i avisa hver dag. Finn ut
hva ordet betyr og skriv en
forklaring med egne ord.

Kap 3. Avisas rolle 11

Avisas
rolle “
NB! De fleste
oppgaveideene kan
med fordel brukes
Avisa har ulike roller. Den skal informere, utdanne, både på papiraviser
“
påvirke, underholde, markedsføre og være en og nettaviser.
«handelsplass» på papir og nett.

Hva er en nyhet? En nyhet er nøyaktig, konsis
nåtidsinformasjon om hendelser som skjer rundt oss. Aktiviteter
Nyhetene kan være lokale, regionale, nasjonale eller hver dag
globale.
eller hver uke:
Ingen aviser er like. De varierer bl.a. i stil, innhold og Frilesing
leserappell. Derfor har hver avis sin egen definisjon av
hva en nyhet er, selv om mange av nyhetskriteriene er
allmenne. Dessuten styrer Vær Varsom-plakaten Nyhets-dagboka
(se side 39), Redaktørplakaten og avisas
uskrevne interne «lover». Ukas nyhet

Kritisk lesing. Det å strebe etter å gi en objektiv
Elevens egen ordliste
nyhetsdekning, er en slik uskrevet «lov». Å være objektiv
innebærer at alle sider ved en sak skal presenteres
likeverdig, at en reporter ikke skal være personlig Konkurranse. Løs
involvert eller gi uttrykk for egne meninger. 7-nøtten på Avis i Skolens
Slike subjektive meninger skal heller komme fram i hjemmeside: www.
lederartikler, kommentarspalter og leserbrev. avisiskolen.no.

Noen ganger er imidlertid grensen mellom objektivitet og Nettavis. Velg tre
subjektivitet heller utflytende. Derfor er det svært viktig interessante artikler fra
at leserne er kritiske, og ikke godtar «alt» uten videre. din lokale nettavis. Finner
De må lære seg å reflektere for å danne veloverveide du de samme artiklene
meninger. i papirutgaven? Vurder
årsaker til eventuelle
Til debatt: forskjeller.
n Er aviser ideelle organisasjoner, som bare vil oss alt
godt, eller kan de også ha andre formål? Hva tror du er
avisas fremste mål med det å gi ut en avis?

n Hva bør en ideell, god avis innholde etter din mening?

lle har
Hvilken ro
isa?
egentlig av


Hva er en nyhet?

Hva er en nyhet?
Hver eneste dag må redaktører og journalister n Plukk ut noen tilfeldige saker
bestemme hvilke saker som skal publiseres i avisa. fra dagens avis. Lag en enkel
Hvilke kriterier vurderer de når de viktigste nyhetene analyse av hver av dem der du
skal velges ut? lister opp hvilke kriterier du tror
redaktøren har lagt vekt på da
han bestemte seg for å ta sakene
Relevans. Vil nyheten angå avisas lesere? Vil den bety inn i avisa.
noe for deres liv, økonomi, helse eller utdannelse?

Sted. Skjer dette i vårt distrikt? Vil den ha noe å si for
01: Tittel:
områdets utvikling?

Viktighet. Vil saken angå et stort antall mennesker Hvorfor er dette en nyhet?
uansett hvor de er?
Svar:
Tid. Skjer dette nært i tid? Eller er det spesielt viktig
akkurat nå?

Kjendisfaktor. Er kjente mennesker innblandet, slik
som politikere, idrettsutøvere eller selebriteter?

Historien. Er historien interessant? Vil den vekke
følelser?

Annerledeshet. Er saken uvanlig? Har det skjedd noe
merkelig?

Konflikt. Er det en sannsynlig konflikt mellom 02: Tittel:
mennesker, eller mellom mennesker og natur?
Hvorfor er dette en nyhet?
Noe nytt. Er det gjort en ny oppfinnelse som kan
påvirke framtida? Svar:

Brukervennlighet. Inneholder saken informasjon som
leserne kan ha bruk for?

Annet. Hva annet kan gjøre saken til en nyhet? Du
bestemmer…

n Undersøk om en lokalavis legger vekt på de samme
nyhetskriteriene som en riksavis (eller en løssalgsavis).

Forskjellige typer nyheter

Forskjellige
typer nyheter
Nyheter presenteres på mange ulike måter. Ofte er det
sakens innhold og natur som bestemmer hvordan den
blir seende ut i avisa. En måte å dele nyhetene inn i, er
«hard news», «soft news» og «feature».

Harde nyheter («Hard news») bringer «harde, kalde»
fakta om en hendelse. Meninger kan komme inn, men
da kun som direkte sitater. Tittelen sammenfatter ofte
saken i noen få ord. I selve historien besvares de seks
gode hjelperne: Hvem, hva, hvor, når, hvordan og
hvorfor.

Politikk, krim, næringsliv, krig og katastrofer er noen av
mange emner i denne kategorien.

n Velg en førstesidesak og finn svarene på de seks gode
hjelperne. Synes du leserne «hjelpes» ved denne måten å
skrive på?
n Kan f.eks. sport tenkes å omfatte også «harde»
nyheter?

Myke nyheter («Soft news») fokuserer på de myke,
menneskelige hendelsene. «Hund redder gutt fra
drukningsdøden» kan være en slik nyhet.

«Myke» nyheter omfatter også sport, moter, mat,
underholdning m.m.
n Skriv en «myk» nyhet basert på en hendelse du har

opplevd.

Feature. Disse artiklene går mer i dybden på en
hendelse. Sammenliknet med en hard nyhet inneholder
den mer bakgrunnsstoff, flere sitater, flere observasjoner
og analyser.

De omfatter ofte mer litterære måter å skrive på, enn den
direkte nyhetsjournalistikken.
Featurenyheter kan være både «harde» og «myke».
De skrives ofte som en oppfølger til en nyhetssak.
n Les en featurehistorie og avgjør om den er «hard» eller
«myk».

Intervju. Når du intervjuer en person har du minst tre
utfordringer:

n Du må vite hva du skal finne ut.
n Du må stille spørsmål som gir deg de opplysningene du
er ute etter.
n Du må kunne sammenfatte og skrive ned den
informasjonen du har fått.

Avisa som meningsbærer

Avisa som
meningsbærer
På kommentarplass (lederartikler,
kommentarspalter og leserbrev) gir redaktører,
journalister og lesere uttrykk for egne meninger, ofte
i den hensikt å skape debatt.

Lederartikler, kommentarspalter, leserbrev og
avistegninger er de mest vanlige stedene for
kommentarer.

Lederartikkelen skrives av redaktøren eller en
journalist som redaktøren utpeker. Dette er avisas
offisielle syn i en sak.

Kommentarspalter kan skrives av alle, både
journalister og lesere. De er ofte ordrike og
inneholder lange tankerekker og argumenter for et
syn på en sak.

Leserbrev skrives av leserne og kan inneholde alt
fra «fugl til fisk», en sak som opptar skriveren.
Leserbrevet bør være kort og fyndig.
Avistegningen uttrykker tegnerens mening om et
aktuelt, «hett» tema.

n Finn et eksempel på hver av de ulike
meningsbærende sjangrene i dagens avis.
n Strek under skriverens mening og hvilke fakta
han/hun underbygger denne meningen med.
n Undersøk dagens avistegning. Forklar for en
kamerat hva saken gjelder og hvilke virkemidler
tegneren har brukt.


Ukas debatt
Nyhetsdagboka er et fint utgangspunkt for å
bestemme hvilket tema som skal debatteres på
ukas siste dag (eller neste ukes første dag). Som
innledning kan for eksempel to og to elever spille
roller for og mot artikkelens problemstillinger.

n Se øvelsen «En kontroversiell påstand»
på neste side.

En kontroversiell påstand

En kontroversiell påstand
Hensikten med denne øvelsen er å sette deg i en situasjon der du blir «tvunget» til å
se en kontroversiell sak fra minst to sider.
Øvelsen er lagt opp som et rollespill der du skal delta i en diskusjon med gitte
tidsfrister. Du får på forhånd vite hvilket standpunkt du skal forfekte. Du skal altså
ikke diskutere ut fra egne meninger, men fra et tildelt standpunkt.

Et tema. Finn et aktuelt tema ved å lese aviser (eller internettaviser). Klipp ut en
artikkel, et sitat, en påstand, et leserbrev, - og bli enige i klassen hvilket tema dere
skal diskutere.
Bruk litt tid til å finne bakgrunnsinformasjon om saken.
Formuler en påstand som det er lett å være for eller imot.

Roller. Læreren bestemmer hvem som skal være for denne påstanden, og hvem som
skal være mot den. Halvparten av klassen for, og halvparten mot.

Gjennomføring. Sett deg skikkelig inn i det synet du skal diskutere ut fra:
n Finn så mange argumenter du klarer i løpet av den gitte tidsfristen (f.eks. 3 min.)
n Snakk med en som har fått samme rolle som deg. Del argumenter og finn flere
sammen i løpet av den tiden dere har til rådighet (5 min ?).
n Gjennomfør diskusjonen i løpet av en gitt tidsfrist (5 min ?). Den rollen som er
mest ytterliggående starter diskusjonen.
I en treningsfase kan dere godt stoppe øvelsen her. Men det kan også være
interessant å fortsette med å bytte roller.
n Bytt roller og la de som var for nå være imot påstanden. Forbered dere på samme
måte.
n Ny diskusjon - der du skal forsvare din nye rolle. NB! Nå skal du ha en annen
diskusjonsmotstander enn forrige gang.
Etter å ha forsøkt å argumentere for og mot to sider av samme sak, er det nå på tide
å gjøre seg opp en egen mening: Hva mener du selv om denne saken?

Plenum. Til slutt kan dere diskutere denne saken i klassen ut fra egne meninger.

Noen opplysninger. Dette er
en fin øvelse når dere skal lære/
trene på argumentasjon.
Alle som sutrer i timen
Dere får øvelse i å: burde bli tvunget til å gå
n Finne argumenter med smukk og bleie!
n Formulere disse
n Lytte til andres
argumentasjon
n Få andres reaksjoner på
synspunkter
n Vurdere egne standpunkter…

I tillegg er det forholdsvis
«ufarlig» å framføre en rolle.
Dessuten blir undervisningen
forhåpentligvis motiverende
når dere tar opp dagsaktuelle
problemer.

Kap 4. Menneskene i avisa 16

Menneskene
i avisa “
NB! De fleste
oppgaveideene kan
med fordel brukes
Mennesker i avisspaltene – noen ideer: både på papiraviser“
og nettaviser.
Nyhetstavle. Sett av veggplass til bilder av personer
som dukker opp i nyhetene. Skriv en minirapport med de
viktigste opplysningene om hvorfor denne personen står i
avisa. Heng minirapporten under bildet. Aktiviteter
Dersom saken går over flere dager, kan dere følge opp med
utfyllende opplysninger.
hver dag
eller hver uke:
Nyhetstavla kan være en verdifull læringskilde. Dere får
anledning til å gjøre egne valg og offentliggjøre disse for de
Frilesing
andre elevene.

Lag for eksempel: Nyhets-dagboka
n Et utsnitt av ukas nyhetsbilde, slik dere ser det. Begrunn
valgene. Elevens egen ordliste
n En nyhetsside om «klassens verden» med egenprodusert
stoff, leserbrev, annonser osv. Ukas debatt
NB! Slike sider bør skiftes ofte – helst hver uke – for å
holde på lesernes interesse. Konkurranse. Forsøk dere
på en quiz fra Aftenposten:
Ekspertvitne. Du skal gjøre deg til ekspert på en person www.aftenposten.no/quiz
som ofte dukker opp i avisspaltene. Samle inn så mye
informasjon som mulig om personen i en periode og lag en Nettavis. Finn ut hvilke
«arbeidsbok» med utklipp og egne kommentarer. nettaviser som hører hjemme
i ditt fylke. Merk av på et
Ved slutten av perioden presenterer du personen for kart. Sammenlign
klassen, for eksempel som en «pressekonferanse» der førstesidene. Hva er
klassen fungerer som «journalister». Inviter gjerne forskjellig?
personen til klassen dersom han/hun ikke bor for langt
unna.

Konkurranser. Bilder av personer i
aviser kan være utgangspunkt for
mange typer konkurranser. Utfordre
klassen til å lage forskjellige typer
konkurranser til hverandre.

Hvem er
egentlig i
avisspaltene?


Bilde av en person

Bilde av
en person
Aviser inneholder informasjon om mange
forskjellige mennesker, fra de mest berømte
til «mannen i gata».

n Velg et bilde av en person fra avisa. Lim
det på dette arket.

Hvorfor er denne personen i avisa i dag?

Skriv tre opplysninger du nå vet om personen:

?
01:

02:

03:

Skriv tre spørsmål du gjerne vil stille til personen:

01:

02:

03:

Kjendis-collage
Samle sammen mange bilder av kjente personer fra
avisene i løpet av en uke. Lim dem opp som en collage på
et stort papirark.

Nå kan du teste kameraten din:
n Hvor mange kjenner hun/han navnet på?
n Hvorfor tror han/hun personene er omtalt i avisene
siste uke?

Avistegning

Avistegning
Avistegningen finner du som oftest på samme
side som avisas lederartikkel. Den gir, på
en morsom måte, uttrykk for tegnerens
synspunkter på en aktuell hendelse.

NB! Noen aviser har ikke avistegninger.

Ta en nærmere kikk på en av avistegningene i
denne ukas aviser. Deretter skal du forsøke å
svare på spørsmålene under.

01: Hvilken sak tar avistegningen opp?

Svar:

02: Hvem er tegningens hovedkarakterer?
Hva eller hvem skal de forestille?
Svar:

03: Hvor i verden utspiller handlingen seg?

Svar:

04: Hva er det som gjør tegningen morsom?

Svar:

05: Hva heter tegneren?

Svar:

06: Hva er budskapet i tegningen?
Hva er det tegneren forsøker å si?

Svar:

07: Er du enig med tegneren? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Svar:

Kap 5. Lesestragier 19

Lesestrategier
“
NB! De fleste
Har du tenkt over at avisa inneholder en rekke tekster
oppgaveideene kan
som du må bruke ulike lesestrategier for å knekke?
med fordel brukes
Vi leser ikke alle tekster på samme måte. Hvordan leser
“
du en tegneserie, et TV-program, en spennende bok, en og nettaviser.
nyhetsartikkel eller en lærebok?

Du varierer hastighet og grundighet etter tekstens formål.
Aktiviteter
Når vi leser. Når vi leser (unntatt høytlesing), er det ofte hver dag
ikke nødvendig å lese i det hele tatt. Når du «leser» en avis,
vandrer blikket ditt opp og ned på sidene for å finne noe du er
eller hver uke:
interessert i, - ofte avgjør tittelen om du vil lese resten.
Frilesing
I andre sammenhenger har du bruk for å fordype deg i
teksten, forstå og finne sammenhenger, for eksempel når du Nyhets-dagboka
leser lekser.
Hovedsakelig leser vi av to grunner, enten for å lære noe eller
for å bli underholdt.
Ukas debatt
Noen lesestrategier, en oversikt:
n Forventning: Det er lettere å forstå en tekst hvis du vet noe Konkurranse. Forsøk dere
om den på forhånd. Derfor leser du bedre hvis du gjetter hva på en quiz fra Aftenposten:
teksten handler om, før du starter å lese. www.aftenposten.no/quiz
Tittel, ingress og layout hjelper deg til å finne tekstens
innhold. Nettavis. Finn ut hvilke
nettaviser som hører
n Skumming: Når du skummer, lar du øynene gli hurtig hjemme i ditt fylke. Merk
nedover teksten for å få tak i hovedinnholdet. av på et kart. Sammenlign
førstesidene. Hva er
n Scanning: Betyr å se nøye på, søke etter. Når du scanner forskjellig?
leter du etter en bestemt opplysning i teksten.

n Sammenheng: Alle tekster
har en «indre» sammenheng.
Finner du denne bedrer du
leseferdighetene dine.

n Intensiv lesing: Når du
leser intensivt, leser du for å
få tak i hovedinnholdet og så
mange detaljer som mulig.

n Ekstensiv lesing: Når du man
leser ekstensivt, leser du for å få Hvordan leseren ?
is
opplevelse. egentlig en av


Kap 5. Lesestrategier 20
Tilpasset tekstutvalg i aviser

Tilpasset
tekstutvalg
i aviser
Avisenes tekster er på mange måter forsøkt tilpasset
leserne. Det gjelder både papiraviser og nettaviser.

Tekstene i papiravisene har en leservennlig layout,
et rikt spekter innholdsmessig og en stor variasjon i
sjangrer. Nettavisene er bygd opp slik at det raskt skal
være mulig å klikke seg fram til de tekstene som vekker
interesse. Tekstene søkes tilpasset ved layout, innhold og
sjangrer:

Layout. Ta for deg en nyhetsartikkel. Den er bygd
opp etter en fast mal: Tittel, ingress, brødtekst, bilde
og bildetekst. Noen ganger er også viktige sitater og
faktabokser uthevet som grafiske elementer i teksten.

Alle disse elementene er forsøk på å skape den
forforståelsen som er så viktig for at leseren skal skjønne
og få glede av selve brødteksten. I tillegg har brødteksten
korte linjer og den er delt opp med mellomtitler. Som
oftest kommer det viktigste i saken først.

Det kan altså være mulig å få med seg mye av det som
har skjedd siste døgn, uten å være en god leser, og det
kan være mulig å finne lange, utdypende tekster som er
tilrettelagt de raskeste leserne.

Innhold. Stoffutvalget i avisene er svært variert,
fra den minste lokale nyhet til store internasjonale
problemområder, meningsytringer fra «grasrota» og
fra «rikssynsere». Her finnes matspalter, TV-program,
kinoannonser, kulturstoff, finansstoff, politikk,
underholdning, annonser for kjøp og salg, tegneserier,
skjønnlitterære tekster osv.
Det skal mye til at ikke alle finner noe som interesserer
akkurat da.

Sjangrer. Et rikt utvalg av sjangrer i avisa gjør tekstene
mer leservennlige. Her finner vi lange featureartikler
med skjønnlitterært snitt og korte saksorienterte
notiser. Vi finner et helt spekter annonser, fra helsides-
til rubrikkannonser. Her er bildesjangrer, grafiske
framstillinger, tegneserier, væroversikt, sitater, dikt og
poesi. Utvalget er stort og presenterer stoffet på varierte
måter.

Gjett en artikkel

Gjett en artikkel
Hensikten med denne øvelsen er å arbeide med de
tanker, antakelser og ideer som alle får når de møter en
tekst.

Tidsfristene skal tvinge alle til hurtig lesing hvor
gjenkjennelse og gjetninger er viktige. Oppgaven slutter med
en grundig gjennomlesning, hvor dere kanskje finner ut at de
fleste tekster reiser flere spørsmål enn de besvarer.

Læreren har valgt en artikkel som inneholder elementene
tittel, bilde, bildetekst, ingress og brødtekst.

01: Se i 15 sekunder
Dere får utlevert tittel, bilde og bildetekst og skal se på disse i
15 sek. Deretter skal dere skrive hva dere tror saken dreier seg
om.

02: Skumles i ett minutt
Så får dere utlevert ingress og brødtekst som dere skumleser i
for eksempel ett minutt for å skaffe dere en rask oversikt over
hovedinnholdet. Skriv nøkkelord.

03: Les alt!
Les hele artikkelen i ro og mak, og finn svar på de «gode
hjelperne»: Hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor.

04: Skriv spørsmål
Til slutt skal dere skrive spørsmål om noe dere gjerne vil vite

mer om. Arbeide gjerne to og to i denne fasen.

Lese for å forstå
For at dere skal fokusere bedre på målet med lesingen, kan
dere ta utgangspunkt i disse tre spørsmålene:

01: Hva handler avisartikkelen om?
Her skal dere beskrive fakta og handling for å sette dere inn i
artikkelens innhold.

02: Hva betyr dette?
Her skal dere tolke, gjette, resonnere for bedre å forstå
artikkelens budskap.

03: Betyr dette noe for meg?
Her skal dere sette den nye viten opp mot egne spesifikke
erfaringer og kunnskaper, for lettere å se konsekvenser for
egen situasjon.

n Disse tre spørsmålene kan brukes på alle tekstsjangrer
i en avis: nyhetsartikler, featureartikler, lederartikler,
sportsreportasjer, kommentarer, leserbrev, annonser osv…

Skumming

Skumming
Når du skummer, lar du øynene gli
hurtig nedover teksten for å få tak i
hovedinnholdet.

Lag en tittel
n Skumles teksten og finn vokalene
som gir tittelen mening.

m n n
p h nd
n
Seoul (NTB-AFP): Hundene og kattene som
Sommeren er sesong for kundene velger ut blir slaktet
hunde- og katte-elskere i i et lite skur ved markedet,
Sør-Korea. Men her dreier partert og levert i gryteferdige
det seg ikke om kjæledyr: i stykker.
sommersesongen står hunde- - Hundemat er en koreansk
og katte-kjøtt på menyen. tradisjon, og det er sunt.
Myndighetene finner dette Utlendinger forstår ikke dette,
direkte pinlig, spesielt overfor og burde heller passe sine
utlendinger som aldri kunne egne saker, sa en kunde på
tenke seg å sette tennene i et markedet, da han ble spurt
grillet hundebryst. Derfor er om hva han syntes om å spise
det i god tid før De olympiske hundesuppe.
sommerlekene i Seoul, som Hundekjøtt koster mange
starter 17. september, satt ganger så mye som vanlig
i gang en kampanje mot storfekjøtt, men det som teller
gourmetene. for kundene er troen på at
Kampanjen har ikke hatt hundekjøtt øker vitaliteten
særlig virkning. På Chung-Ang og potensen. Kattekjøtt koker
markedet i Seoul selges hver man kraft på, og kraften
dag dusinvis levende hunder drikkes av kvinner som
og katter i små bur hvor nettopp har nedkommet.
de knapt kan stå oppreist.

(Finn flere eksempler fra avisa)

Scanning

Scanning
Scanning betyr å se nøye på, søke etter.
Når du scanner leter du etter en bestemt
opplysning i teksten.

Er det noen gode tilbud?
Du er på jakt etter:
n En sykkel
n En leilighet
n En snekker
n Eller en annen gjenstand du ønsker deg

n Hvor finner du det beste tilbudet? Finn de
annonsene det er verdt å undersøke nærmere.

(Finn flere eksempler fra rubrikkannonsene i avisa)

Oppsummering

Oppsummering
Enkelte aviser skriver korte oppsummeringer av
dagens nyhetsartikler. Dette for at leserne lettere
skal kunne velge hvilke tekster de ønsker å lese i
avisa.

Oppsummering, eller et kort sammendrag av en tekst,
er en viktig ferdighet på skolen, i forretningslivet og i
hverdagen. Nå skal du øve på denne ferdigheten:

n Velg tre nyheter i avisa – en nasjonal, en lokal og en
som interesserer deg – og lag oppsummeringer av de
tre tekstene nedenfor. Sørg for at de viktigste poengene
er med, inkludert hvem, hva, hvor, når, hvorfor og
hvordan.

Oppsummering 01:
(nasjonal nyhet)

Tittel:

Oppsummering 02:
(lokal nyhet)

Tittel:


Oppsummering 03:
(ditt valg av nyhet)

Tittel:

Flere ideer

Flere ideer
Oppgaven «Gjett en artikkel» på side 21 er et
eksempel på hvordan du kan bruke lesestrategien
forventning i leseopplæringen.

Et annet eksempel er «Gjett en tittel»:
n Fjern alle vokalene i en avistittel. Hvem gjetter
hva det handler om? (se side 22, la ordene
komme i riktig rekkefølge, uten brødtekst)

Skumming:
n Lim fire avisnotiser uten titler på et ark.
Lim deretter de fire titlene nederst på arket.
Kombiner tittel og tekst så raskt som mulig.

n En variant av denne øvelsen er å klippe ordene
i titlene fra hverandre, slik at dere først må sette
sammen titlene, og deretter kombinere tittel og
tekst.

Scanning
n Bruk en side med rubrikkannonser i avisa.
Finn f.eks. ut hvor mange som tilbyr salg av en
sykkel, og hvilket tilbud som passer best for deg.

n TV-programmet kan også brukes: Hvilke
program er severdige i dag? Hva går på en
bestemt kanal på et gitt tidspunkt?

Sammenheng
n Klipp en artikkel i et antall biter. Sett den i

riktig rekkefølge.

n Klipp to leserbrev i et antall biter. Sett dem
sammen på riktig måte.

Intensiv lesing
n Les en leder eller en kommentar. Finn ut hva
forfatteren ønsker å oppnå med dette innlegget.
Er argumentasjonen holdbar? Sier han/hun noe
om hvordan dette skal skje?

n Dette er et fint utgangspunkt for diskusjoner to
og to, i smågrupper eller i plenum.

Ekstensiv lesing
n Featureartiklene i lørdagsavisa passer godt til
denne type lesing. De har en mer litterær form,
og tar ofte opp temaer som er aktuelle.

Kap 6.Kritisk lesing 26

Kritisk lesing
Lese kritisk, trekke slutninger
“
NB! De fleste
oppgaveideene kan
Mediene forsøker å følge selvpålagte, etiske retningslinjer. med fordel brukes
Disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten, både på papiraviser
“
Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten. og nettaviser.
I tillegg har Pressens Faglige utvalg (www.pfu.no) i
oppdrag å dømme medier som ikke følger disse plakatene.

Strategier for å vurdere påstander i teksten: Aktiviteter
n Først må dere tenke gjennom årsakene til at teksten ble
skrevet: Hva ønsker forfatteren at leserne skal tro?
hver dag
eller hver uke:
n Deretter må dere tenke setning for setning om dere leser
fakta eller om det er forfatterens synsing. Merk faktastoff Frilesing
med grønn farge og synsestoff med gul farge.
Nyhets-dagboka
n Tenk gjennom om de faktaopplysningene som forfatteren
vektlegger støtter hans/hennes posisjon, og undersøk
samtidig om viktige opplysninger er ”uteglemt”. Elevens egen ordliste

n Tenk over hvem som vil trekke fordeler av forfatterens Konkurranse. Hvem lager
konklusjoner, og om det vil være til lesernes beste at de blir det beste «Nytt på nytt» –
gjennomført. programmet fra denne ukas
nyheter?
Strever du med å lære kritisk lesing?
Da kan disse spørsmålene være til hjelp: Ukas debatt
01: For å huske sakens ulike sider:
n Hvem gjorde….? Kritisk blikk på
n Hva har skjedd….? nyhetene. Se på avisenes
n Hva er….? titler. Gjenspeiler de
Fortell med dine egne ord. budskapet i teksten, eller
gir de andre assosiasjoner?
02: For å analysere og vurdere ulike sider:
n Hvorfor likte du ….?
n Hvilke andre konklusjoner kan trekkes?
n Hvorfor var det riktig (eller galt) å gjøre…?
n Basert på våre etiske grunnverdier, hva …?

n Oppgave: Finn ut om pressens
etiske retningslinjer også gjelder
for deg, hvis du legger ut
opplysninger og bilder på nettet.
Hvem eier det du har lagt ut?

Kan vi ikke
stole på det
journalistene
skriver?


Kap 6. Kritisk lesing 27
Å forstå årsak og virkning

Å forstå årsak
og virkning
Du treffer stadig forhold som gjelder årsak og virkning i
dagliglivet.

n Hvis f.eks. vennen din av en eller annen grunn var oppe
hele natten, er det ikke usannsynlig at han ville sovne i en
time på skolen dagen etter. Å være opp hele natten ville da
være årsaken, mens virkningen (eller resultatet) er at han
sovnet. Elevrådsleder
Tekster som handler om årsak/virkning finner du ofte i
avisa.
til sykehus
Kari Nordmann,
n Når f.eks. statminister Jens Stoltenberg kritiserer elevrådsleder på Anonymes
regjeringen i Zimbabwe for ikke å offentliggjøre skole, ble tirsdag sendt til
valgresultatet, kan det føre til støtteerklæringer fra noen sykehus med hjernerystelse.
land, mens president Robert Mugabe vil være uenig. Det – Det var bare et kjedelig
at valgresultatet ikke ble offentliggjort var årsaken, mens uhell, sa hun.
eventuelle reaksjoner fra ulike hold var virkningen. – Da klokka ringte ut
fra siste time, var jeg så
Se på eksemplet til høyre og svar på oppspilt at jeg løp gjennom
spørsmålene nedenfor: korridoren. Jeg visste ikke
at gulvet var nybonet. Da
n Denne teksten inneholder bl.a. jeg forsøkte å stoppe, skled
følgende årsak/virkning: jeg med hodet først inn i et
garderobeskap.
01: Kari fikk hjernerystelse (årsak) fordi Dr. Hansen føyde til at
hun snart ville bli frisk igjen:
02: Kari fordi hun løp på et – Men jeg vil anbefale at
nybonet gulv (virkning) hun bruker hjelm heretter.

n Les dagens avis, og velg ut en tekst som beskriver en lokal eller nasjonal sak. Skriv en kort
oppsummering av hver sak, og finn deretter et eller flere årsak/virkning.

Saken:

Årsak:

Virkning:

Kap 6. Kritisk lesing 28
Pålitelige kilder

Pålitelige kilder?
Journalister sjekker med mange kilder for å være sikre på at de faktaene de skriver
om er sanne og for å kunne belyse saken for leserne med mange ulike vinklinger og
synspunkter.

n For eksempel: En sak om forbud mot bruk av mobiltelefon under bilkjøring bør
inneholde argumenter fra bilførere som er både for og mot et forbud, politikere, politi,
forsikringsselskaper, statistiske opplysninger om skader forårsaket av mobilbruk osv…

Målet er å presentere alle sider av saken på en så balansert måte som mulig.

For å få et innblikk i hvordan disse idealene blir praktisert i din avis, kan du gjøre en liten
undersøkelse ved å fylle ut opplysningene i skjemaet under:

Velg en av nyhetene på førstesiden, les også omtalen inne i avisa og finn så mange
vinklinger som mulig i saken. Skriv hovedargument og hvilken kilde som er benyttet:
Hovedkilde (navn) Argument (synspunkt, sitat)

01:

02:

03:

Velg en av nyhetene fra sports- eller kultursidene, og finn så mange vinklinger som
mulig i saken. Skriv hovedargument og hvilken kilde som er benyttet:


01:

02:

03:

Velg en av nyhetene fra sports- eller kultursidene, og finn så mange vinklinger som
mulig i saken. Skriv hovedargument og hvilken kilde som er benyttet:

01:

02:

03:

Kap 7. Analyse 29

Analyse NB! De fleste
- og budskapet er…?
Å lese er viktig! Det å finne budskapene i en tekst er ikke
alltid like lett. Et viktig mål for tekstanalyse er å få leserne
til å bli kritisk vurderende til enhver tekst. Spesielt gjelder
“ oppgaveideene kan
med fordel brukes
og nettaviser.
“
dette tekster i massemediene!

Tekstanalyse kan utføres på mange måter, avhengig av
analysens formål. Her får du et utvalg spørsmål som kan
brukes på ulike avissjangrer. Aktiviteter
hver dag
Notis
n Hvem handler det om? Hva har skjedd? Hvor skjedde
eller hver uke:
det? Når skjedde det?
n Er tittelen dekkende for innholdet i notisen? Er tittelen Frilesing
interessevekkende?
n Mener du dette er en god eller dårlig notis? Begrunn! Nyhets-dagboka

Leserbrev Elevens egen ordliste
n Er brevet kort? Tar det opp en eller flere saker?
n Går skriveren rett på sak: Beskriver han/hun
situasjonen? Beskriver han/hun hva problemet er? Har Konkurranse. Sjekk
han/hun forslag til løsninger? Beskriver han/hun hvilke Aftenpostens geografiquizer:
konsekvenser disse løsningene vil få? www.aftenposten.no/reise
n Er språket enkelt eller inneholder brevet mange
fremmedord/fagterminologi? Lag en geografi-
spørrekonkurranse med
utgangspunkt i avisas nyheter.
Nyhetsartikkel
n Er artikkelen god/dårlig? Hvorfor?
n Hvorfor begynte du å lese artikkelen? Nettavis. Her er noen
n Hvorfor leste du den helt ut? ….eller: Hvorfor kom du spørsmål du kan stille ved
ikke lenger enn til innledningen? …eller: Hvorfor hoppet en kritisk analyse:
du over noen avsnitt?
n Synes du artikkelen behandlet temaet grundig nok? Hvem er avsender?
Hvilke opplysninger savnet du? Hva er budskapet?
n Fant du opplysningene troverdige, eller var det noe du Hvem er mottaker?
tvilte på? Hva er hensikten?
Hvem tjener på…?
Lederartikkel
n Hva handler lederen om?
Hva er avisas syn på saken?
Hva mener du er det
viktigste poenget i den?
Hvem tror du denne
lederen er skrevet til?
Hvilke argumenter har Er det godt eller
redaktøren brukt? dårlig stoff i
n Undersøk om redaktøren avisa?
har brukt mange vanskelige ord
og uttrykk i teksten!


Kap 7. Analyse 30
Aviskort

Aviskort
Aviskortet er et visuelt bilde av innholdet i en tekst,
f.eks en avisartikkel.

Skriv artikkelens tittel i midten, og besvar spørsmålene hvem, hva,
hvor, når, hvordan og hvorfor på de seks «lappene».

n Skriv ned spørsmål du gjerne vil ha svar på nederst på arket.
n Skriv også din egen mening om saken.

Hvem? Hva? Hvor?

Tittel:

Når? Hvordan? Hvorfor?

Spørsmål:

Dine kommentarer:

Kap 7. Analyse 31
Bildeanalyse

Bildeanalyse
Fortell først hva du umiddelbart kan se:
n Hvem har tatt bildet?

n Hvor foregår det?

n Hva skjer i bildet?
(førsteinntrykk)

n Hvem eller hva opptrer i bildet?

n Gi en karakteristikk av personen(e):
kroppsspråk, uttrykk,
påkledning m.m.

n Gi en karakteristikk av sentrale
gjenstander:
form, farge, størrelse,
plassering m.m.

n Hva vil du si om bildets komposisjon?

Fortell hva du synes bildet sier deg; gjør en subjektiv vurdering
av bildets budskap!
n Forteller bildet en historie?
– i tilfelle hvilken?

n Hva forteller bildet om
geografiske forhold?

n Hva forteller bildet om sosiale
forhold?

n Hvilken stemning er
framherskende i bildet?

n Hvordan er det å leve i dette
miljøet?

Kap 7. Analyse 32
Bildeanalyse

Studer forholdet mellom bilde
og tilhørende tekst:
n Studer ordvalget i bildeteksten
(tilhørende tekst). Hvilken
grunnstemning skaper disse ordene?

n Hvordan er forbindelsen mellom
bilde og tekst?

n Hva er hensikten med å bruke
nettopp dette bildet og denne teksten?

Avsender – mottaker:
n Hvem er avsender?

n Hvem er målgruppene?

n Konklusjon:
Hvilke holdninger er representert
i bildet?

Kap 8. Journalistiske sjangre 33

Journalistiske
sjangre “
NB! De fleste
oppgaveideene kan
med fordel brukes
“
En «sak»? og nettaviser.
I ei avis finner du et utall ulike sjangrer, og det er litt pussig,
for når du snakker med en journalist er hun som oftest i gang
med en «sak». Sakens omfang og viktighet avgjør hvordan den
presenteres i avisa.
Aktiviteter
hver dag
Nyhetsartikkel: Det er selve nyheten som er det viktigste i eller hver uke:
en nyhetsartikkel. Den blir brukt når journalisten objektivt
skal fortelle om det som skjer. Den består av tittel, ingress
og brødtekst, ofte også bilde og bildetekst, og gir svar på Frilesing
spørsmålene: Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan og hva
så… Nyhets-dagboka

Notis: En notis er et kort sammendrag av en nyhet, og består av Ukas debatt
tittel og tekst. Den gir svar på spørsmålene: Hvem, hva, hvor og
når.
Leserbrev: Her er det din personlige mening om en sak som
skal på trykk. Det må være kort, gå rett på sak, føres i et Sjangre. Les en avis. Hvor
enkelt, lett språk og ha en fengende tittel. Først presenterer du mange ulike sjangrer
situasjonen som har ført til at du skriver leserbrev. Så beskriver finner du i denne avisa?
du problemet. Deretter kommer du med forslag til løsninger og Lag en liste…
avslutter med hvilke konsekvenser løsningene dine vil gi.
Nettavis. Les en nettavis.
Lederartikkel: Lederen skrives vanligvis av redaktøren og gir Hvilke sjangrer finner du
uttrykk for avisas meninger om en aktuell sak. Lederartikler her? Lag en liste! Hvilken
regnes som viktige tekster fordi de vurderes av personer som tar sjanger er mest typisk for
beslutninger i samfunnet. en nettavis?

Førsteside: Førstesida er «utstillingsvinduet» til avisa. Her
presenterer redaksjonen de sakene de mener leserne vil
ha størst interesse av å lese. Vanligvis har førstesida et
hovedoppslag og flere små. Sakene blir presentert med
tittel, en kort tekst, bilde og/eller bildetekst. Annonsene
er ofte små.

Flere sjangrer i avisa: Kommentar, avistegning,
petit, annonse, tegneserie, reportasje, feature,
river
tabell, kunngjøring, salgsannonse, rubrikkannonse, Hvorfor sk
ne så
egenannonse, stillingsannonse, værspalte, journaliste
jellig?
portrettintervju, kåseri, enquete, matspalte, mye forsk
bokanmeldelse, musikkanmeldelse, filmanmeldelse,
forhåndsomtale, referat, kino- og teaterannonser,
grafikk, valutakurser, børskurser,
radio- og TV-program, personligannonser. Og enda er
det flere som ikke er nevnt her….

Oppdrag: Velg ut en eller flere sjangrer og lag en kort
definisjon av dem!

Kap 8. Journalistiske sjangre 34
Tilpasset leseopplæring

Tilpasset
leseopplæring
Tekstene i ei avis egner seg godt som tilpasset
leseopplæring på grunn av måten de presenteres på. Tittel,
ingress, brødtekst, bilder og bildetekst gir god forforståelse
før selve lesingen.

Å lese sjangrer…
n Finn lederartikkelen i dagens avis. Gjør et «dypdykk» i
teksten ved å undersøke:
01: Hvilket emne handler denne lederen om?
02: Hvilket argument mener du er det viktigste?
03: Hvem tror du denne lederen er skrevet til?
04: Undersøk om redaktøren har brukt mange
vanskelige ord og uttrykk.
05: Forklar kort budskapet til redaktøren slik at
en ungdom yngre enn deg vil skjønne det!

n Les en nyhetsartikkel der tittel og ingress er klippet
vekk. Lag et forslag til ingress og deretter tittel.
Sammenlign dine forslag med en kamerats forslag.
Diskuter hvilket forslag som gir best lyst til å lese videre.

n Velg en notis i dagens avis. Undersøk om den oppfyller
kravene til en god notis (interessevekkende tittel, samt at
den gir svar på spørsmålene: Hvem, hva, hvor og når…)
n Gjør det samme med en nyhetsartikkel og et leserbrev.

n Vurder avisas førsteside. Er den en god ”reklameplakat”

for avisa?

Å skrive sjangrer…
n Se på lederartikkelen i avisa. Skriv den om slik at elever
som er yngre enn deg vil forstå hovedpoenget.

n Skriv et leserbrev om noe du er sint eller irritert over. La
en kamerat lese brevet, og så fortelle deg hva han/hun fikk
ut av innholdet. Stemmer det med det du ville si? Gjenta
oppdraget med et leserbrev om noe du er glad for.

n Tenk deg at du er journalist. Skriv en notis eller
en nyhetsartikkel om noe som nettopp har skjedd i
nærmiljøet ditt.

Noen nyttige nettadresser:
n AvisWeb: http://www.avisiskolen.no/avisweb/
n Skoleavis: http://www.ais-vest.net klikk på skoleavis i menyen
n På dansk: http://www.aiu.dk/avisnet/ klikk på Håndbog
n På svensk: http://www.tidningeniskolan.se klikk på TIS elev i menyen

Kap 9. Les avis og lær matte 35

Les avis
og lær matte “
NB! De fleste
oppgaveideene kan
med fordel brukes
Matematikk i avisa? Hvorfor? både på papiraviser“
og nettaviser.
– Vårt samfunn styres av tall
Penger, areal, lengde, nedbør, CO2-utslipp, epler - alt
måles i tall og gir retningslinjer for hvordan samfunnet
vårt utvikler seg. Aktiviteter
hver dag
– Får vi noen gang bruk for all den matematikken vi
lærer i løpet av skoletida? eller hver uke:
Frilesing
– Hvor viktig er matematiske kunnskaper og ferdigheter
for å beherske de utfordringene som samfunnet gir oss?
Tenk bare på selvangivelsen, politiske beslutninger,
offentlige tjenester, tilbud på varer, rutetabeller osv.
Konkurranse. Lag en
Det er viktig å øke elevenes matematiske vokabular. Da skattejakt i
vil de kunne uttrykke seg mer presist og få større utbytte avisspaltene, der alle
av diskusjoner som berører slike spørsmål. oppgavene har
med matematikk å gjøre.
n Å finne matematikken. Scan gjennom avisa, på jakt
etter ting og begreper som måles i tall. Hvor mange Kritisk blikk på
finner dere? Sorter disse i grupper. nyhetene. Kontroller at
de tallopplysningene avisa
n Tekstoppgaver. Lag matematikkoppgaver til opererer med i en artikkel
hverandre med avisa som kilde. Dette er fin trening i er korrekte.
forhold til å beherske tekstoppgaver.
Nettavis. Studer
Noen forslag til oppgaver: valutakursene. Gå til
n Velg en avisside. Sett ring rundt alle tall og tall skrevet nettaviser i to land med
med bokstaver på siden. Nå skal du beskrive hva de forskjellige valutaer. Finn
ulike tallene er blitt brukt til. Eks.: Tallet 3 er brukt til å et produkt og sammenlign
markere nummeret på avissiden. prisene, også med
tilsvarende i Norge.
n Finn en avisartikkel der det er mange tallopplysninger.
Svar på disse spørsmålene: Er tallet rimelig? Hvorfor?
Hvorfor ikke? Gir artikkelen deg
god informasjon? Forstår du alt
i artikkelen? Savner du noen
opplysninger?

n Undersøk om en annonse gir
gale opplysninger eller unnlater å
gi informasjon om et produkt. Det Slik leser du
hender at produktene ikke oppfyller og lærer matte
alt som står i en fristende annonse. samtidig!

Flere forslag til oppgaver

Flere forslag til oppgaver
01: Let etter uttrykk og opplysninger som kan være vanskelige å skjønne, hvis en ikke kjenner
sammenhengen svært godt, f.eks. 486 DX 8/250 i en annonse for en datamaskin, eller bruk av tall og
prosenter i en meningsmåling.

02: Let i annonser eller i redaksjonell tekst etter ord, uttrykk og tall som er laget for å påvirke oss. På
hvilken måte forsøker avsenderen å påvirke leseren?

03: Hva koster det å sette inn en annonse i avisa?

04: Hvis vi regner med at dagens avis er en gjennomsnittsavis, hvor mange sider gir avisa ut hvert år?

05: Undersøk hvor stor del av en valgt side som er redaksjonelt stoff, og hvor stor del som er annonser.
Oppgi svaret i prosent.
Undersøk også hvor stor prosentdel av hele avisa som inneholder annonser. Er det mye – lite? Hva er
din mening om en avis full av reklame?

06: Lag en grafisk framstilling, der du finner den informasjonen du trenger på sportssidene. Det kan
handle om tap/seier, antall scorede mål eller antall poeng.

07: Mange aviser har grafer som viser hvordan været har vært siste uke. Regn ut høyeste
gjennomsnittstemperatur de siste 7 dagene. Mål temperaturen ute et bestemt klokkeslett i uken som
kommer.

Hva ble gjennomsnittstemperaturen nå? Søk på nettet for å finne ut hva temperaturen var på samme
tid forrige år. Hva finner du ut?

08: Velg tre hus eller leiligheter som er avertert til salgs.
n Hvor stor er salgssummen for hver av dem?

n Hvor stor blir kapitalkostnadene pr. år hvis du må låne halvparten av kjøpesummen, og renten er på
7% p.a.?

n Undersøk hvor stor boligflate hver bolig har?
n Hvilken av boligene mener du vil gi deg mest for pengene? Hvorfor?

09: Sjekk valutakursene for fremmed mynt. Finn dagens kurser for fem sentrale valutaer i avisa, eller
på nettet. Hvor mye vil det koste å veksle inn 500 euro (dollar, pund, rubler osv.) i norske kroner?

10: Lag regneoppgaver i kjeder med opplysninger tatt fra avisa. F.eks. multipliser antall sider i dagens
avis med værmeldingens høyeste temperatur, divider med antall scorede mål i en fotballkamp, adder så
prisen på en bruktbil og divider med antall spalter på side 5 i avisa.

11. Lag et variert utvalg regneoppgaver til en kamerat ut fra opplysninger i dagens avis!

Engelsk og matematikk i avisa

Engelsk og avismatte
Area
Skill: Students measure the area of rectangular shapes using appropriate units.
n Find several pictures and cut them out of the newspaper. Measure the length of each picture and
write it along the edge. Measure the width and write it along its edge. Figure the area and write it in the
middle. Don’t forget to label the area with the proper unit of measure.

TV Time
Skill: Students find a sum using hours and minutes; demonstrate understanding of time
relationships; determine the duration of a time interval.
n Use the TV schedule in the newspaper. Pick out the television programs that you watch each day.
List the programs and the length of time they are on the air. Total your time in hours and minutes for
one day’s TV viewing. Compute how many hours a week you would spend watching. How many hours a
month? A year?

Logo Hunts
Skill: Students identify symmetry in logos.
n Use the business or advertising sections to find the following: a logo that uses no straight lines, a logo
with an animal in it, a logo with a letter, a logo with a human beeing. Which have symmetry?

Plan a Meal
Skill: Students compute the sum of positive decimals.
n Use the grocery ads to plan breakfast for four people. Be sure the meal is well balanced. List each of
the food you would need to purchase. List their quantity and price. Compute the total cost. How much
would breakfast cost for one week? How much would it cost for one month?

Figuring Rates
Skill: Students find the sum of money amounts using decimal notation.
n Turn to the classified ads. Find the rate schedule and determine the price for one line in the classified
section. Find a three line ad and determine how much it costs. Write an ad of your own to sell to your
teacher or parent. Do not write more than six words on each line. How much would your ad cost?

Life’s Price Tag
Skill: Students apply math and reading skills to solve real-life problems involving money and work.
n Look through the classified ads and select a car, a house and one other item you would like to have.
Add up the cost. What kind of salary would you need in order to afford your purchases? Find a job that
pays that salary. What skills and training are needed for that job?

Kap 10. Evaluering 38

Dette er et eksempel på hvordan prosjektet kan
evalueres. En kort, fri rapport vil også gjøre nytten:

Evaluering
Evalueringen har to mål:
01: Videreutvikle prosjektet
02. Erfaringsdeling mellom lærere/skoler

n Her ser du to enkle rapportskjemaer, ett for teamet og ett for den enkelte lærer som deltar i
prosjektet. Rapportene bes returnert til Avis i Skolen når prosjektet er avsluttet, og senest innen 1. juni.

01: Teamets samlede vurdering
Skole: Kontaktlærer:
n Trinnets målsetting med å bruke avis som læremiddel:

n Liste over de beste erfaringene:

n Kan avislesing bidra til tilpasset undervisning? Eventuelt hvordan?

n Kan avislesing være med på å støtte opp under lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag?
Eventuelt hvordan?

n Hva bør endres av praktiske tiltak før neste års Nileserprosjekt?

n Vil dere anbefale neste års trinn å delta i Nileseren?

n Andre kommentarer og forslag:

02: Læreres erfaringer med undervisningsopplegg der avis som
læremiddel har vært sentralt:
n Oppleggets tittel:
n Fag, emne og tidsrom:
n Oppleggets læringsmål:

n Beskriv oppleggets gjennomføring:

n Jeg vurderer elevenes utbytte slik:

n Jeg vurderer bruk av aviser som læremiddel i opplegget slik:

n Andre kommentarer eller forslag:

Kap 10. Sluttord 39

Sluttord
Vær kritisk og tenkende når du leser aviser på papir og
nett. Det er ikke sikkert at alt er sant!

n Vær Varsom–plakaten gir etiske normer for pressen
(trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Kritisk blikk på nyhetene.
Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND, senest i 2007. Velg en sak som har klare
polariseringer. Sett deg
Du finner den her: grundig inn i saken og finn
http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/ flest mulig motforestillinger
Var_Varsom-plakaten/ til avisas vinklinger. Hvilke av
disse «holder mål»?
I tillegg må pressen følge Redaktørplakaten og
Tekstreklameplakaten. Kritisk blikk på nyhetene.
Dine evner til kritisk tenkning
De finner du her: utvikles ved regelmessig
Redaktørplakaten: http://presse.no/Pressens_Faglige_ lesing av ulike tekster og
Utvalg_PFU/Redaktorplakaten/ ved å diskutere aktuelle
problemstillinger.
Tekstreklameplakaten: http://presse.no/Pressens_
Faglige_Utvalg_PFU/Tekstreklameplakaten/
Kritisk blikk på annonsene.
n Pressens Faglig utvalg (PFU) drøfter og dømmer medier Velg en annonse som skal
som ikke har fulgt plakatene. «selge» et produkt. Les kritisk.
Finner du noe som gjør at
Du finner saker PFU har behandlet her: http://presse.no/ produktet blir presentert på en
Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Prinsipputtalelser/ for positiv måte?


Kontakt oss:
n Region Oslo og Akershus: Sigurd.Saethre@mediebedriftene.no
n Region Agder: sfj@fmva.no, www.ais-agder.net
n Region Hordaland og Nord-Rogaland: Johannes.Boyum@bt.no , www.ais-vest.net
n Region Nord: anne.lise.strand@breivika.vgs.no
n Region Oppland: per-tore.moen@fmop.no, www.ais-oppland.net
n Region Trøndelag: steinar.husbyn@levanger.kommune.no
n Region Vestfold-Telemark-Buskerud: kjell-b@sandefjordnett.no

Nileseren

Recomendados

Recomendados

Más contenido relacionado

Destacado

Destacado (20)

Nileseren