Våre nøkler til et lykkeligere prosjektarbeid

1. Våre
nøkler til et lykkelig prosjektarbeid –
«Litteratur på nett» (latinamerikansk og
spansk litteratur)
Et
samarbeid mellom Universitetet i Agder og
Høyskolen i Telemark
- støttet av Norgesuniversitetet

2. Alle
lykkelige familier
ligner hverandre, hver
ulykkelige familie er
ulykkelige på sin egen
måte.
Leo
Tolstoj (1828 –
1910)

3. Lykkelig = ”helt vanlig”
Parallell mellom Tolstojs
ord og prosjektarbeid.
 Å ha et lykkelig
prosjektarbeid har vært som
”å ikke gjøre noe spesielt”.
 En lykkelig familie føler
kanskje også at de ikke gjør
”noe spesielt” –
 … lykken bare er …


4. En lykkelig familie …
 Men
vi de fleste av oss
vet hvor vanskelig det
kan være å være en
”lykkelig familie”.
 Det kommer ikke ”av
seg selv”.
 Ei heller et lykkelig
prosjektarbeid.
 Noe gjør man for å
være lykkelig …
 Men dette noe er
vanskelig å gripe.

5. Det lykkelige prosjektarbeid




Jeg har vært gjennom det jeg
vil definere som ”et lykkelig
prosjektarbeid”.
Hvorfor har jeg vært ”lykkelig”
i prosjektarbeidet?
Utfordringen fra Fleksibel
Utdanning Norge har satt i
gang refleksjonen hos meg.
Min presentasjon er
refleksjoner rundt prosess –
ikke dokumentert viten.

6. Lykkelig …









Lykkelig - smak på ordet.
Er du lykkelig?
Avisene er svært opptatt av
lykkebegrepet akkurat nå.
De prøver å måle oss. Veie oss.
Kan lykke gripes og måles?
Journalistene i avisene later til å
påstå det:
http://tv.nrk.no/serie/oppdraglykke/mdhp13003113/sesong1/episode-1
http://www.nrk.no/livsstil/lykkete
st/
http://www.nrk.no/livsstil/_lykke-er-smittsomt-1.11246965

7. Lykken eksisterer …









Lykken eksisterer.
Den kan gripes.
Man kan få større grad av
lykkefølelse hvis man jobber
for det.
Begrepet er diffust.
Likevel tror vi på det!
Betyr lykke ”null motgang”?
Den typen lykke tror ikke jeg
på.
Jeg tror mer på å være
tilfreds.
Da tror jeg man møter
utfordringer, motgang og
hindringer på en mer åpen og
spørrende måte.

8. Motgang

Vi har møtt motgang …

Vi har måttet snu og omdefinere …

Etter min oppfatning står ikke dette i
veien for lykken.

Saken er: hvordan møter man
motgangen?

Enten: Nei, nå gikk det ikke likevel! Så
dumt!

Eller:

Hm, interessant! Hvorfor fungerte ikke
dette?

Vi tok rask affære når vi så at noe ikke
fungerte.

Beslutningskraften opplevde vi etterpå
som noe som hadde styrket oss.

9. Presentasjon av
nøkler som har fungert for oss
Min presentasjon er:
personlig
ærlig
åpen
Kanskje passer dette for deg også?

10. Ha et behov
Man må ha et behov –
 … et tydelig definert behov.
 Vårt behov var:
 Skape en overgang mellom et
gap!
 På pensum:
 Vanskelige litterære tekster
på spansk for studenter som
nesten ikke kan spansk OG
for studenter som har spansk
som morsmål
 – i en og samme målgruppe.


11. Vårt ”svar” på behovet
Sette
i gang prosjekt
støttet av
Norgesuniversitetet
Utvikling av digitale
ressurser
”Litteratur på nett”
http://litteraturpaane
tt.prosjekt.uia.no/

12. Ikke så mange involvert
◦ Skaper et tettere og enklere
samarbeid.
◦ Gir grobunn for at man tør
og orker å lufte ideer.
◦ Man blir gode
sparringspartnere for
hverandre.
◦ For at ideene skal myldre, er
det viktig med et trygt og
rolig ”rom”.
◦ Hvis du har altfor mange
rundt et stort bord, tror jeg
det lett kan skje at man
trekker seg ut.
◦ Hundre prosent til stede.

13. God kjemi
God
kjemi mellom
de som skal jobbe
sammen er veldig
viktig.
Våge å ta hensyn til
kjemien i den grad
man kan!
Jobb med noen du
jobber godt med!

14. Sett mål – ta bestemmelser
 Konkretisere
målene
raskt.
 Bestemme seg ganske
raskt for hva man vil
utvikle – etter en ikke
for lang tid med
sondering.
 Justeringer vil alltid
forekomme uansett!
 Bestemme seg for en
hovedmodell – og gå
for den!

15. Møtene …
 Ha
mange og korte møter
underveis.
 Ikke de lange, kjedelige og
obligatoriske …
 Gjerne spontane møter.
 Møter med fokus på det
som har fungert så langt.
 Gi god plass til å fortelle
om det som har vært bra.
 Si det flere ganger på ulike
måter!
 Bad i det positive!

16. Prøv det ut!
Det
som utvikles og
tenkes bør prøves ut
– raskt!
Gi rom for å
evaluere bruken av
det utprøvde.
La gjerne
magefølelsen være
tillatt (ikke alltid styrt
av ”dokumentasjon”).

17. Studentene er med!
Bring
studentene med
inn i prosessen.
Fortell dem at ”dette
er for dem”.
Si til dem at vi trenger
deres hjelp.
Gir en positiv
dimensjon over
prosjektarbeidet.
Gir liv og mening.

18. Kontakten med studentene
 Kontakten
med
studentene er viktig.
 La dem føle at deres
vurdering og
kommentarer er
uvurderlig.
 Fordi det er sant!
 Dette gir en uventet
glede …
 Vi snakker jo om
lykkefaktoren …
 Resultat: man blir
motivert!

19. Kontakten med studentene
 God
kontakt med
studentene er
grunnleggende for å
kunne komme inn på
det riktige sporet.
 Uten god kontakt tror
jeg ikke man egentlig
klarer å ”høre” hva
studentene sier.
 Studentenes mening
bør vektlegges.
 Man må vite at de
trenger det man lager.

20. Om motivasjon
Resultat
av kontakt
med studentene:
Man blir motivert!
Uten motivasjon kan
prosjektet dø …
- og ta en helt annen
vending.
Hva var det egentlig
vi skulle?

21. Om pauser og opphold i prosjektet
 Opphold
og pauser er
ikke ”skadelig” eller
”farlig”.
 Så lenge kursen er stø,
går det fint!
 Viktig at de involverte
forstår hverandre og vet
hvilken vei man går.
 Man må snakke sammen.
 Gjerne også skrive eposter – for man
glemmer så lett underveis.
 Å skrive logg er også et
nyttig verktøy.

22. Tillit til den andres arbeid
Det
er viktig å ha
tillit til hverandres
arbeid.
Lista for hva man kan
godta av faglig stoff
bør ikke være for
høy.
Da blir man ikke
ferdig!

23. Bli ferdig!
Et
viktig mål er: bli
ferdig.
Gjør det du skal.
Ok er bra nok.

*

24. Engasjement i faget
Et
levende
engasjement i faget
ligger i bunnen for et
lykkelig
prosjektarbeid.
(Uten engasjement
kommer man
sannsynligvis ingen
vei.)

25. Ildsjelfaktoren …
 Ildsjelfaktoren
bør være
ganske høy.
 Drivkraften: en oppriktig
lyst til å lage et godt
pedagogisk opplegg.
 Ikke det å i seg selv ”ha
et prosjekt”.
 Det er formålet med
prosjektet som skaper
drivkraften –
 … ikke ”pengene” eller
”prestisje”.
 Troen på at prosjektet
faktisk dekker et behov.

26. Ett – eller få – digitale verktøy som
fungerer
 Ikke
la seg knekke av det
”digitale univers”.
 Man kan føle seg liten og
”ubrukelig”; at man kan
noe, at man ikke kan nok
– blant alle verktøy og
hjelpemidler.
 For oss var det lurt å
finne ett verktøy som
fungerte godt, og bruke
det for alt det var verdt
 I vårt tilfelle ble det
videodialogen.

27. Satsing på ett verktøy ga ny
kunnskap
Satsing
på ett
verktøy gjorde at vi
fant på nye
komponenter i de
digitale ressursene.
Vi fant en inngang.
Vi fant nye
innfallsvinkler
gjennom å ha en klar
satsing.

28. Samspill: ”blended learning”
For
oss var det
samspillet mellom
digitale ressurser og
fysisk kontakt /
campusundervisning
som fungerte.
Å ”bare” gi studentene
digitale ressurser –
uten å ha et forhold til
dem – fungerte ikke.

29. Gi prioritet til prosjektet!
 Prosjektet
var ”ekstra”
i forhold til andre
oppgaver.
 For meg viktig å
integrere denne
arbeidsoppgaven på lik
linje med andre.
 Gi oppgaven samme
prioritet som de andre
oppgavene.
 Prøve å slå to fluer i en
smekk.

30. Indre sammenheng mellom prosjekt
og undervisning






Det som utarbeides bør henge
sammen med det som skjer i timen.
Ressursene / prosjektet må ikke ”fly
av gårde – ut av klasserommet”.
Jeg snakket på videodialogene – og
hadde timene med studentene.
Lykkelig prosjekt i en særegen
forstand:
Jeg ville gjøre noe for studentene.
Jeg hadde ikke regnet med at jeg
skulle gjøre veldig mye for meg selv.

31. Lykkelig prosjekt = hjelp til selvhjelp
Mitt eget arbeid ble mye mer strukturert.
 Jeg forstod mer selv hvor jeg skulle og hva som faktisk var sentralt.
 Jeg føler at jeg gir bedre undervisning fordi jeg vet hvor jeg skal.
 Jeg føler at jeg har en ”hjelper” der ute (som er meg selv), fordi jeg
kan henvise til dialoger om ulike emner på pensum.
 Jeg kan tilby hjelp, uten å bare måtte ty til ”du må lese mer”.
 Mitt eget opplegg mitt føltes mer helhetlig.
 Da følte jeg at jeg hadde mer tyngde som foreleser.
 Jeg klarte å ikke bli overveldet av emnets ”storhet”: latinamerikansk
og spansk litteratur.
 Prosjektet ga meg følelsen av å stå på flere ben samtidig.
 Jeg hadde ikke forutsett denne bivirkningen.


32. Fornyet inspirasjon







Et vellykket prosjekt gir
fornyet inspirasjon.
Utvikler nå lignende ressurser
– uten å være i et ”prosjekt”.
Jeg bruker det samme
konseptet for kulturfaget som
for litteraturfaget.
Jeg går direkte i gang med
jobben – målrettet og
konkret.
Jeg integrerer denne jobben i
den øvrige jobben.
Veien er oppstaket.
Det er resultatet av et lykkelig
prosjektarbeid.

33. Oppsummerende punkter
 Tydelig
behov
 Finne et svar på behovet
 Ikke for mange involverte.
 God kjemi.
 Sett mål – ta bestemmelser raskt.
 Hyppige, korte, gjerne spontane møter.
 Møter med fokus på det positive.
 Prøv stoffet ut raskt!
 La magefølelsen være med!
 Bring inn og ha kontakt med studentene.

34. Oppsummerende punkter
 Pauser
i prosjektet er ufarlig når kursen er stø.
 Ha tillit til den andres arbeid.
 Ok er godt nok!
 Mål: bli ferdig!
 Levende engasjement.
 Høy ildsjelfaktor.
 Sats på noen utvalgte verktøy som fungerer.
 Gi prosjektet prioritet.
 Integrer arbeidet i det øvrige arbeidet.
*

35. Eli-Marie Drange og jeg i vårt
”lykkelige prosjekt” 