1. Gunnar Grepperud, U-vett/UiT

2.  Fjernundervisningens historie er aldri skrevet.
Det er på tide! I 2014 er det 100 år siden NKS
begynte med kursene ”dobbelt bokholderi” og
”handelskorrespondanse”. Typisk nok var den
første som meldte seg på en kvinne. I 2014 er
det dessuten 66 år siden Brevskoleloven ble
vedtatt.
 En komparativ(gjerne kritisk) analyse av
nettskolenes rolle, relasjoner og betydning.
 Tidsperioder – 1948 – 1985/ 1985- 2014

3.  Ett delaspekt av punktet over (NKI – elever vgs)
 Tidsstudie- siste 10-20 år
 Problemstilling: Nettskolene: alternativ,
supplerende eller overlappende (sett i relasjon til
andre aktører, for eksempel høyere utdanning)?
 Gode nok kilder?
 Viktige problemstillinger( i takt med overgangen
fra brevskoler til nettskoler):
- rekrutteringsmønster
- gjennomstrømming
 Variabler: Tilbud, kjønn, alder, geografi, formell
utdanningsbakgrunn,

4.  Hvordan er egentlig forholdet mellom
tilgjengelighet, studie- og læringsatferd og
læringskvalitet (mange myter og meninger her)?
 Ikke nok med enkle slutninger, deltaker meninger
(”jeg har lært mye”) eller selvrapporteringer.
 Hva er det egentlig/reelt som skjer (hvordan
brukes nå egentlig lydforelesningene fra Folk
bibelskole)?
 Dybde og - overflatelæring (digitalisering av
lærebøker - hva gjør det med lese- og
innlæringsatferden)?
 Selvregulering som forutsetning/teoretisk
utgangspunkt (støttesystemer som tiltak )

5.  Undervisning av voksne - noe for hvem som
helst?
 Særtrekk ved rollen – voksne, livssituasjon og
modell – utvikler, underviser/veileder/
støttespiller(fjernundervisning er en
organiseringsform, ikke en metode!)
 Hvilke utfordringer gir særtrekkene, hvordan
utøves de?
 Erfaringer med og behovet for kvalifisering
(NKI- veiledning/samhandlingsarena).

6.  Fleksibilitet handler mye om
individualisering, kanskje først og fremst når
det gjelder tilgjengelighet (”når og hvor man
vil”!)
 Dette bør selvfølgelig kobles sammen med
optimal oppfølging av den enkelte for å realisere
”den enkeltes evner og anlegg”(jf.
tilrettelegging for funksjonshemmede).
 På hvilken måte og i hvilken grad er man i
stand til å gjøre dette – gjennom
læringsressurser/-midler og eller samhandling
(jf. NKIs språkopplæring/Jus)?

7.  Digital eksamen – er den eneste utfordringen å
tilpasse teknologien til dagens kontrollsystem?
 Kan vi automatisk slutte at positive
deltakerutsagn om opplegget også innebærer
”god læring”?
 Hvis nei på en eller begge spørsmålene, hva
gjør vi da?