SlideShare una empresa de Scribd logo
1 de 16
Marknadsføringsomgrepet




                          Foto: Scanpix
Omgrepet marknadsføring
Marknadsføring er å utføre marknadsførings-
aktivitetar som fører til at det oppstår
bytehandel mellom bedrifta eller organisasjonen
og forbrukaren av vara eller tenesta. Nøkkelord:

•   behov
•   tilbod og etterspørsel
•   produkt, tenester og haldningar
                                                   Tenk etter kor mange gonger
                                                   du har fått ein
                                                   marknadsføringsbodskap i dag.
                                                   Diskuter to minutt med den du
                                                   sit ved sida av.




                                                                               Foto: Scanpix
Organisasjonar
Ein organisasjon er to eller fleire menneske som
arbeider saman og utfører oppgåver for å nå eit
klart definert mål. Dette medfører

• rollefordeling
• oppgåvespesialisering

Vi har tre ulike sektorar: frivillig, privat og
offentleg.

                                                   Prøv å komme på
                                                   døme på
                                                   organisasjonar i dei
                                                   ulike sektorane.




                                                                          Foto: Scanpix
Privat sektor
I privat sektor finn vi alle dei bedriftene som er eigde
av privatpersonar, eller som er aksjeselskap (AS).
For å overleve på lang sikt må private bedrifter
•    tene pengar
•    auke verdien i bedrifta
For at dette skal skje, må dei dekkje behova kundane
har, dei må altså vere marknadsorienterte.


                                                           Når kjøpte du sist eit produkt
                                                           frå eit privat firma?
                                                           Lag ei liste over dei innkjøpa du
                                                           har gjort dei siste vekene.




                                                                                            Foto: Scanpix
Offentleg sektor
Stat og kommune
Bedrifter i offentleg sektor har ofte som
oppgåve å syte for at infrastrukturen i landet
fungerer godt, som til dømes
• vegar
• skular
• sjukehus
• postombering

                        Prøv å hugse kva du har lese om postombering og EU/EØS det siste
                        året.
                        Det er eit EU-direktiv som har vore mykje diskutert i Noreg, som
                        handlar om EØS-tilpassing.
                        Leit på Internett og forklar saka for dei andre. Dette er
                        marknadsføring!




                                                                                           Foto: Scanpix
Frivillig sektor
Interesseorganisasjonar og velgjerdsorganisasjonar
I frivillig sektor finn du dei organisasjonane
som jobbar for ei god sak, eller som jobbar
for å fremje ei interesse, som til dømes
•   politiske organisasjonar (parti)
•   ad hoc-alliansar
•   velgjerdsorganisasjonar
•   interesseorganisasjonar

                                                 Er du medlem av ein
                                                 velgjerdsorganisasjon?
                                                 Støttar du ein organisasjon?
                                                 Er du medlem av eit idrettslag?




                                                                                Foto: Scanpix
Mål
Produkt – Konkurrentar – Leverandørar – Kundar
Det som er felles for alle organisasjonar, er
at dei må jobbe for å nå eit felles mål. Alle
dei tilsette har si oppgåve for å nå dette
målet. I tillegg har dei fleste organisasjonar
•   produkt/tenester
•   konkurrentar
•   leverandørar
•   kundar
                                                 Vel deg ut ein
                                                 organisasjon og finn ut:
                                                 Kven er konkurrentane?
                                                 Kva produkt sel dei?




                                                                            Foto: Scanpix
Produkt og tenester

•   Produkt er konkrete.
•   Tenester er immaterielle.
•   Tenester er «ferskvare» og blir produserte og konsumerte på same tid.
For å gjere det enkelt har vi valt å bruke omgrepet produkt om både konkrete varer
og abstrakte tenester.
Ein sportsklubb er ein stad mellom produkt og teneste; det er ein konkret stad, men
det er opplevinga av å vere der, altså trene der, som skaper eit vellykka produkt.

                                                         List opp for deg sjølv
                                                         kva som skal til for at
                                                         du skal bli nøgd når du
                                                         har kjøpt ei teneste.




                                                                                      Foto: Scanpix
Behov
Ein marknadsførar skaper ikkje behov, men kan vekkje –
og dekkje dei.
Marknadsorientering er å finne ut av kunden sine behov
og deretter produsere det som skal til for å dekkje dei.
Marknadsorientering = Produktorientering
Dei grunnleggjande behova våre, som tryggleik, tilhøyrsel
og mat og drikke, må bli dekte før andre behov melder
seg.

                              Kva for nokre behov
                              trur du menneska
                              på biletet er mest
                              opptekne av?




                                                            Foto: Scanpix
Behov  Etterspørsel
Behov medfører
etterspørsel. Kva vi
etterspør, kjem an på
kvar i Maslows
behovshierarki vi
er, eller kva for nokre
behov vi allereie har
dekt.

Kvar trur du at du
er i pyramiden?




                          Foto: Scanpix
Marknadsføraren


Alle som spreier marknadsføringsbodskapar
om produkt, tenester, haldningar og
bodskapar, er marknadsførarar.



                                            Har du nokon gong vore
                                            marknadsførar av noko?
                                            Kva gjorde du?
                                            Kva var responsen hos kunden?
                                            Kven var kunden?




                                                                            Foto: Scanpix
Kjøparen
Kjøparen har mange namn:
•   klient
•   kunde
•   abonnent
•   pasient
Som kjøparar er vi ulike på grunn av kultur,
haldningar, livsstil, religion, personlegdom, alder,
geografisk tilknyting, utdanning og så vidare.

                            Prøv å beskrive den du sit ved sida av, som forbrukar.
                            Kva slags forbruksmønster trur du han eller ho har?
                            Kva er det som har påverka vedkommande til å bli ein slik forbrukar,
                            trur du?
                            Kva ville du ha gjort som marknadsførar for å nå fram til han eller
                            henne?




                                                                                                   Foto: Scanpix
Marknader
Marknader er der kjøparen og seljaren møtest og det går
føre seg bytehandel.
Marknadsplassar kan vere både fysiske og ikkje-fysiske stader.
Vi deler inn i forbrukarmarknaden, bedriftsmarknaden og
mellomhandlarmarknaden.
Marknader kan, men treng ikkje å ha, innarbeidde namn:
•    bustadmarknaden
•    bilmarknaden
•    aksjemarknaden




                                                                 Foto: Scanpix
Marknadsføringsaktivitetar
Marknadsføringsaktivitetar er ting vi gjer som
marknadsførarar for å fremje bodskapen vår:

•   reklame
•   salsfremjande tiltak
•   PR
•   direkte marknadsføring (DM)

                                                 Kva slags DM har du fått i
                                                 det siste?
                                                 Har du gitt informasjon
                                                 om deg sjølv til denne
                                                 bedrifta?




                                                                          Foto: Scanpix
Sosiale medium
Sosiale medium har blitt svært viktige
marknadsføringskanalar fordi

•    dei når mange – lett og fort
•    det er kostnadsfritt
•    «alle» har pc, mobiltelefon og
     lesebrett
•    det er «in» å følgje med på
     Twitter, Facebook og liknande
Lag ein marknadsføringskampanje på Facebook og    Korleis trur du til dømes helsestellet kunne ha nytta
sjå kor mange du når i rett målgruppe ved «eit    seg av YouTube for å få fram bodskapane sine?
tastetrykk».                                      Diskuter i klassen og lag ei liste over tema de synest
                                                  det hadde vore naturleg å få informasjon om på
Kva synest du om at organisasjonar bruker dette   YouTube.
som marknadsføringskanal?




                                                                                                       Foto: Scanpix
Nettverksmarknadsføring
Nettverksmarknadsføring er ein måte å bruke
relasjonar på for å fremje marknadsføringsbodskapar
og oppnå sal.
Fordelane ved dette er mellom anna
•    at det ikkje medfører nokon direkte kostnader til
     butikklokale (ein held «homeparty»)
•    at det ikkje medfører direkte kostnader til
     reklame
•    at private tilrådingar er sterk og truverdig
     marknadsføring
•    at ein handlar med venner og kjende



Kopier lenkja under og finn informasjon om
Tupperware-organisasjonen. Kva synest du?
                                                         Kor mange organisasjonar
                                                         kjenner du som bruker
http://www.twforum.no/853/hvem-er-egentlig-              nettverksmarknadsføring som
tupperware/
                                                         marknadsføringskanal? Fortel!




                                                                                         Foto: Scanpix

Más contenido relacionado

Más de NDLA

Årsmelding NDLA 2022
Årsmelding NDLA 2022Årsmelding NDLA 2022
Årsmelding NDLA 2022NDLA
 
NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021NDLA
 
Doping i samfunnet
Doping i samfunnetDoping i samfunnet
Doping i samfunnetNDLA
 
Teknikkar i serveringsfaget, nn
Teknikkar i serveringsfaget, nnTeknikkar i serveringsfaget, nn
Teknikkar i serveringsfaget, nnNDLA
 
Teknikker i serveringsfaget, bm
Teknikker i serveringsfaget, bmTeknikker i serveringsfaget, bm
Teknikker i serveringsfaget, bmNDLA
 
Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1
Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1
Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1NDLA
 
Målgruppekriterier
MålgruppekriterierMålgruppekriterier
MålgruppekriterierNDLA
 
Antioksidanter - kroppens politi
Antioksidanter - kroppens politiAntioksidanter - kroppens politi
Antioksidanter - kroppens politiNDLA
 
Antioksidantar - kroppen sitt politi
Antioksidantar - kroppen sitt politiAntioksidantar - kroppen sitt politi
Antioksidantar - kroppen sitt politiNDLA
 
FYR Østfold
FYR ØstfoldFYR Østfold
FYR ØstfoldNDLA
 
Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015
Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015
Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015NDLA
 
Presentasjon NDLA elektrofag november 2015
Presentasjon NDLA elektrofag november 2015Presentasjon NDLA elektrofag november 2015
Presentasjon NDLA elektrofag november 2015NDLA
 
NDLA Naturbruk Østfold nov 2015
NDLA Naturbruk Østfold nov 2015NDLA Naturbruk Østfold nov 2015
NDLA Naturbruk Østfold nov 2015NDLA
 
Politiske parti og val nn
Politiske parti og val nnPolitiske parti og val nn
Politiske parti og val nnNDLA
 
Politiske partier og valg nb
Politiske partier og valg nbPolitiske partier og valg nb
Politiske partier og valg nbNDLA
 
Fagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nn
Fagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nnFagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nn
Fagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nnNDLA
 
Fagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bm
Fagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bmFagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bm
Fagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bmNDLA
 
Forbruk og personleg økonomi presentasjon nn
Forbruk og personleg økonomi presentasjon nnForbruk og personleg økonomi presentasjon nn
Forbruk og personleg økonomi presentasjon nnNDLA
 
Forbruk og personlig økonomi presentasjon bm
Forbruk og personlig økonomi presentasjon bmForbruk og personlig økonomi presentasjon bm
Forbruk og personlig økonomi presentasjon bmNDLA
 
Velferdsstaten presentasjon nn
Velferdsstaten presentasjon nnVelferdsstaten presentasjon nn
Velferdsstaten presentasjon nnNDLA
 

Más de NDLA (20)

Årsmelding NDLA 2022
Årsmelding NDLA 2022Årsmelding NDLA 2022
Årsmelding NDLA 2022
 
NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021NDLA-årsmelding 2021
NDLA-årsmelding 2021
 
Doping i samfunnet
Doping i samfunnetDoping i samfunnet
Doping i samfunnet
 
Teknikkar i serveringsfaget, nn
Teknikkar i serveringsfaget, nnTeknikkar i serveringsfaget, nn
Teknikkar i serveringsfaget, nn
 
Teknikker i serveringsfaget, bm
Teknikker i serveringsfaget, bmTeknikker i serveringsfaget, bm
Teknikker i serveringsfaget, bm
 
Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1
Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1
Kjøtt - presentasjon - Restaurant og matfag Vg1
 
Målgruppekriterier
MålgruppekriterierMålgruppekriterier
Målgruppekriterier
 
Antioksidanter - kroppens politi
Antioksidanter - kroppens politiAntioksidanter - kroppens politi
Antioksidanter - kroppens politi
 
Antioksidantar - kroppen sitt politi
Antioksidantar - kroppen sitt politiAntioksidantar - kroppen sitt politi
Antioksidantar - kroppen sitt politi
 
FYR Østfold
FYR ØstfoldFYR Østfold
FYR Østfold
 
Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015
Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015
Digitale verktøy - St olav vgs 11. november 2015
 
Presentasjon NDLA elektrofag november 2015
Presentasjon NDLA elektrofag november 2015Presentasjon NDLA elektrofag november 2015
Presentasjon NDLA elektrofag november 2015
 
NDLA Naturbruk Østfold nov 2015
NDLA Naturbruk Østfold nov 2015NDLA Naturbruk Østfold nov 2015
NDLA Naturbruk Østfold nov 2015
 
Politiske parti og val nn
Politiske parti og val nnPolitiske parti og val nn
Politiske parti og val nn
 
Politiske partier og valg nb
Politiske partier og valg nbPolitiske partier og valg nb
Politiske partier og valg nb
 
Fagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nn
Fagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nnFagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nn
Fagorganisering og lønnsforhandlingar presentasjon nn
 
Fagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bm
Fagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bmFagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bm
Fagorganisering og lønnsforhandlinger presentasjon bm
 
Forbruk og personleg økonomi presentasjon nn
Forbruk og personleg økonomi presentasjon nnForbruk og personleg økonomi presentasjon nn
Forbruk og personleg økonomi presentasjon nn
 
Forbruk og personlig økonomi presentasjon bm
Forbruk og personlig økonomi presentasjon bmForbruk og personlig økonomi presentasjon bm
Forbruk og personlig økonomi presentasjon bm
 
Velferdsstaten presentasjon nn
Velferdsstaten presentasjon nnVelferdsstaten presentasjon nn
Velferdsstaten presentasjon nn
 

Marknadsføringsomgrepet

  • 1. Marknadsføringsomgrepet Foto: Scanpix
  • 2. Omgrepet marknadsføring Marknadsføring er å utføre marknadsførings- aktivitetar som fører til at det oppstår bytehandel mellom bedrifta eller organisasjonen og forbrukaren av vara eller tenesta. Nøkkelord: • behov • tilbod og etterspørsel • produkt, tenester og haldningar Tenk etter kor mange gonger du har fått ein marknadsføringsbodskap i dag. Diskuter to minutt med den du sit ved sida av. Foto: Scanpix
  • 3. Organisasjonar Ein organisasjon er to eller fleire menneske som arbeider saman og utfører oppgåver for å nå eit klart definert mål. Dette medfører • rollefordeling • oppgåvespesialisering Vi har tre ulike sektorar: frivillig, privat og offentleg. Prøv å komme på døme på organisasjonar i dei ulike sektorane. Foto: Scanpix
  • 4. Privat sektor I privat sektor finn vi alle dei bedriftene som er eigde av privatpersonar, eller som er aksjeselskap (AS). For å overleve på lang sikt må private bedrifter • tene pengar • auke verdien i bedrifta For at dette skal skje, må dei dekkje behova kundane har, dei må altså vere marknadsorienterte. Når kjøpte du sist eit produkt frå eit privat firma? Lag ei liste over dei innkjøpa du har gjort dei siste vekene. Foto: Scanpix
  • 5. Offentleg sektor Stat og kommune Bedrifter i offentleg sektor har ofte som oppgåve å syte for at infrastrukturen i landet fungerer godt, som til dømes • vegar • skular • sjukehus • postombering Prøv å hugse kva du har lese om postombering og EU/EØS det siste året. Det er eit EU-direktiv som har vore mykje diskutert i Noreg, som handlar om EØS-tilpassing. Leit på Internett og forklar saka for dei andre. Dette er marknadsføring! Foto: Scanpix
  • 6. Frivillig sektor Interesseorganisasjonar og velgjerdsorganisasjonar I frivillig sektor finn du dei organisasjonane som jobbar for ei god sak, eller som jobbar for å fremje ei interesse, som til dømes • politiske organisasjonar (parti) • ad hoc-alliansar • velgjerdsorganisasjonar • interesseorganisasjonar Er du medlem av ein velgjerdsorganisasjon? Støttar du ein organisasjon? Er du medlem av eit idrettslag? Foto: Scanpix
  • 7. Mål Produkt – Konkurrentar – Leverandørar – Kundar Det som er felles for alle organisasjonar, er at dei må jobbe for å nå eit felles mål. Alle dei tilsette har si oppgåve for å nå dette målet. I tillegg har dei fleste organisasjonar • produkt/tenester • konkurrentar • leverandørar • kundar Vel deg ut ein organisasjon og finn ut: Kven er konkurrentane? Kva produkt sel dei? Foto: Scanpix
  • 8. Produkt og tenester • Produkt er konkrete. • Tenester er immaterielle. • Tenester er «ferskvare» og blir produserte og konsumerte på same tid. For å gjere det enkelt har vi valt å bruke omgrepet produkt om både konkrete varer og abstrakte tenester. Ein sportsklubb er ein stad mellom produkt og teneste; det er ein konkret stad, men det er opplevinga av å vere der, altså trene der, som skaper eit vellykka produkt. List opp for deg sjølv kva som skal til for at du skal bli nøgd når du har kjøpt ei teneste. Foto: Scanpix
  • 9. Behov Ein marknadsførar skaper ikkje behov, men kan vekkje – og dekkje dei. Marknadsorientering er å finne ut av kunden sine behov og deretter produsere det som skal til for å dekkje dei. Marknadsorientering = Produktorientering Dei grunnleggjande behova våre, som tryggleik, tilhøyrsel og mat og drikke, må bli dekte før andre behov melder seg. Kva for nokre behov trur du menneska på biletet er mest opptekne av? Foto: Scanpix
  • 10. Behov  Etterspørsel Behov medfører etterspørsel. Kva vi etterspør, kjem an på kvar i Maslows behovshierarki vi er, eller kva for nokre behov vi allereie har dekt. Kvar trur du at du er i pyramiden? Foto: Scanpix
  • 11. Marknadsføraren Alle som spreier marknadsføringsbodskapar om produkt, tenester, haldningar og bodskapar, er marknadsførarar. Har du nokon gong vore marknadsførar av noko? Kva gjorde du? Kva var responsen hos kunden? Kven var kunden? Foto: Scanpix
  • 12. Kjøparen Kjøparen har mange namn: • klient • kunde • abonnent • pasient Som kjøparar er vi ulike på grunn av kultur, haldningar, livsstil, religion, personlegdom, alder, geografisk tilknyting, utdanning og så vidare. Prøv å beskrive den du sit ved sida av, som forbrukar. Kva slags forbruksmønster trur du han eller ho har? Kva er det som har påverka vedkommande til å bli ein slik forbrukar, trur du? Kva ville du ha gjort som marknadsførar for å nå fram til han eller henne? Foto: Scanpix
  • 13. Marknader Marknader er der kjøparen og seljaren møtest og det går føre seg bytehandel. Marknadsplassar kan vere både fysiske og ikkje-fysiske stader. Vi deler inn i forbrukarmarknaden, bedriftsmarknaden og mellomhandlarmarknaden. Marknader kan, men treng ikkje å ha, innarbeidde namn: • bustadmarknaden • bilmarknaden • aksjemarknaden Foto: Scanpix
  • 14. Marknadsføringsaktivitetar Marknadsføringsaktivitetar er ting vi gjer som marknadsførarar for å fremje bodskapen vår: • reklame • salsfremjande tiltak • PR • direkte marknadsføring (DM) Kva slags DM har du fått i det siste? Har du gitt informasjon om deg sjølv til denne bedrifta? Foto: Scanpix
  • 15. Sosiale medium Sosiale medium har blitt svært viktige marknadsføringskanalar fordi • dei når mange – lett og fort • det er kostnadsfritt • «alle» har pc, mobiltelefon og lesebrett • det er «in» å følgje med på Twitter, Facebook og liknande Lag ein marknadsføringskampanje på Facebook og Korleis trur du til dømes helsestellet kunne ha nytta sjå kor mange du når i rett målgruppe ved «eit seg av YouTube for å få fram bodskapane sine? tastetrykk». Diskuter i klassen og lag ei liste over tema de synest det hadde vore naturleg å få informasjon om på Kva synest du om at organisasjonar bruker dette YouTube. som marknadsføringskanal? Foto: Scanpix
  • 16. Nettverksmarknadsføring Nettverksmarknadsføring er ein måte å bruke relasjonar på for å fremje marknadsføringsbodskapar og oppnå sal. Fordelane ved dette er mellom anna • at det ikkje medfører nokon direkte kostnader til butikklokale (ein held «homeparty») • at det ikkje medfører direkte kostnader til reklame • at private tilrådingar er sterk og truverdig marknadsføring • at ein handlar med venner og kjende Kopier lenkja under og finn informasjon om Tupperware-organisasjonen. Kva synest du? Kor mange organisasjonar kjenner du som bruker http://www.twforum.no/853/hvem-er-egentlig- nettverksmarknadsføring som tupperware/ marknadsføringskanal? Fortel! Foto: Scanpix