2. Jeg skal snakke om
• Geriatrisk ressurssenter og
demenskoordinatorer i bydelene
• Hjelpemidler og teknologi i private hjem
og hvordan det planlegges og
integreres i nybygg
• gi noen eksempler
3. Geriatrisk ressurssenter, Helseetaten
– lokalisert på samhandlingsarena Aker
• Målsetning
•
•
•
•
•
•
•
•
Styrke eldreomsorgen i Oslo
Bedre tjenester til bruker/pasient
uavhengig av bosted
Møteplass for kompetanseheving,
forskning og undervisning
Styrke fagutviklingen innen geriatri
Styrke helsefremmende og
forebyggende arbeid i eldreomsorgen
Styrke samhandlingen mellom
kommunale virksomheter og
spesialisthelsetjenesten
Økt rekruttering av fagpersonell
Økt bruk av velferdsteknologi
Arbeidsområder
-
geriatri, demens, alders-psykiatri
og velferdsteknologi
Kjerneoppgaver
•
•
•
Kompetanseutvikling
- systematisk, praksisnær og
kunnskapsbasert
kompetanseheving med varig
effekt
Informasjonsformidling
Rådgiving og veiledning
4. Demenskoordinator i Oslo
•
Byrådssak 208/07: ”Hver bydel utpeker
koordinator for demens i sin
bestillerorganisasjon”
– Alle bydeler har en demenskoordinator
– Få bydeler har avsatt stillingsprosent til
arbeidet
•
Verbalvedtak i årets budsjett:
– Demensteam må sikre at de som jobber
i hjemmebasert omsorg har god
opplæring i hvordan avdekke og
rapportere kognitiv svikt.
Nettverk driftes av Geriatrisk ressurssenter
•
5. Hvordan installeres hjelpemidler i
private hjem?
• Hjelpemiddelformidling
– Brukerbehov, løsning, søknad, implementering og
oppfølging
• Manglende kunnskap om hjelpemidler og
teknologiske løsninger
• Implementering
– Montering i boligen
– Informasjon og opplæring av bruker
• Svikt i oppfølging av installasjonen
9. Eksempel: varsling av hendelser
• Varsling når personen
– går ut av sengen
– ikke er tilbake i sengen
– er på vei ut av ytterdøren
10. Eksempel:
sporing ved hjelp av gps teknologi
• Stortinget vedtok i mai
endringer i pasient- og
brukerrettighetsloven som gjør
at bruk av sporingsutstyr kan
benyttes som hjelpemiddel i
omsorgssektoren.
• Prosjektet Trygge spor viser at
bruk av sporingsteknologi gir
personer med demens og
deres pårørende frihet og
trygghet i hverdagen.
Safecall / Cognita
Safemate / Moreto
11. Hvordan planlegges og integreres
hjelpemidler i nybygg?
• Avhengig av
kravsspesifikasjonen!
• Krav i byggeforskrifter?
– Universell utforming
– Smarthusteknologi
– Internett tilgang
12. • Motforestillinger
–
–
–
–
Brukes istedenfor
personlig kontakt
Kan gi falsk trygghet
Kan skape
merarbeid
Kan gå på
bekostning av etiske
prinsipper
• Hjelpemidler og
teknologi er ikke 100%
• Stille krav til om
– brukervennlighet
– Brukbarhet
– Robusthet
• Behovsdrevet design
og bruker involvering
13. Hjelpemidler og teknologi kan
•
•
•
•
•
•
Støtte hukommelse og tidsorientering
Oppmuntre aktivitet, velvære og egenmestring
Støtte kommunikasjon og sosial kontakt
Skape trygghet og sikkerhet
Skape stimulans i dagliglivet
Støtte hjelpere og pårørende
Takk for invitasjonen til å komme hit i dag.
Jeg er ergoterapeut med videreutdanning i demens og dementia friendly design.
Jeg jobber i geriatrisk ressurssenter med hovedansvar for visningsleiligheter og kunnskapssenteret Almas hus.
Dette vil jeg knytte til noen eksempler som kan belyse problemstillinger som oppstår i dag.
Det vises også til byrådsak 208/07 - Tilbud til yngre personer med demens, hvor bystyret i møte
05.12.2007 vedtok at: ”Hver bydel utpeker en person i sin bestillerorganisasjon som
koordinator for demens, med særskilt ansvar for utarbeidelse av individuell plan og samarbeid
med bruker, pårørende og samarbeidende kommunale og statlige virksomheter”. En
kartlegging som byrådsavdelingen foretok tidligere i år viste at 12 av bydelene da hadde utpekt
en demenskoordinator ved bestillerkontoret i tråd med bystyrets vedtak.
Kun Østensjø og Stovner har opprettet og ansatt i 100% stilling.
Omtrent halvparten har demensteam som tar bistår fastlegen i utredning av sykdommen.
Nettverk med erfaringsutveksling og kunnskapsheving.
I et samarbeid mellom NAV HMS og helsepersonell i kommunen. Prosedyre når behovet og løsninger er innenfor kriterier i lovverket. Andre løsninger og produkter som kan ses på som hjelpemidler må enten personen kjøpe selv eller de må finansieres av kommunen eller institusjonen.
Det finnes hjelpemidler og teknologi som kan møte ulike behov, men den er lite kjent og helsepersonell har liten erfaring med bruk . Hvor trykker skoen (Aketun, 2012). Kompetanseheving i Almas hus for ergoterapeuter og demenskoordinator på hjelpe midler til personer med kognitiv svikt spesielt.
Eksempel med støttehåndtak
Eksempel hjelpemidler som står i skapet
Gammel teknologi: analog til digital
Stigmatiserende utforming?
Krever forståelse og vurderingsevne Trykke på knappen
Nav fikk så mange i retur at de har tatt denne ut av bestillerordningen/forenklet søknadsprosedyre
eksempel: Kaldt vann i annen kjele
Sikkerhetssjekken som foretas hos henne avdekker at hun ikke har komfyrvakt og derfor bestilles dette. Men Alma har sluttet å bruke komfyren!
Finnes infrastruktur i boligen som mulig gjør installasjon?
Finnes støttepersoner som kan tilpasse?
Trådbaserte og trådløse løsninger. Bruk av smarthus teknologi
Varsling kan gå ut av huset men hvem tar i mot? Pårørende – alarmsentral – hjemmetjeneste ?
Idag er det kun innendørs som dekkes over NAV!
Det finnes eksempler på Institusjoner uten bruk av farger og kontraster som gir støtte til sviktende orienteringsevne hos beboerne. Se det de skal finne! Demensvennlige omgivelser.
Tilpasning mht internett, flere stikkkontakter, unngå batterier ved fast strømopplegg til hjelpemidler (Almas ringeklokke)
Eksemplene viser at vi ikke har tatt hensyn til brukervennlighet, robusthet i teknologien eller at vi ikke ahr systemer som fanger opp når ”noe går galt”