Ungdommens mediebruk - late og fete, eller aktive og selvstendige? Dataen til lyst og last. Innledning til Landskonferansen for medielærere. Grand selskapslokaler. Bergen, Norway. 05.05.2010

1. Mediebrukende ungdom - late og fete, eller aktive og selvstendige?
Petter Bae Brandtzæg,
forsker og stipendiat ved SINTEF
pbb@sintef.no
Twitter @PetterBB
Landskonferansen for medielærere, Bergen, 5.5.10
1
Foto: Nokia

2. 200 studenter (18-21 år) ved University of Maryland, College Park,
ble med på en studie der de skulle være medieavholdene i 24 timer
Kilde: http://withoutmedia.wordpress.com/
2

3. “Although I started the day feeling good, I noticed
my mood started to change around noon. I
started to feel isolated and lonely. (…) I felt like a
person on a deserted island….”
Kilde: http://withoutmedia.wordpress.com/
3

4. 40% av tiden er foran en PC
Kilde: Kaiser Family Foundation survey of 2,002 people ages 8 to 18, 2010 4

5. 79 minutter mer enn i 2000
5
Foto: Brandtzæg

6. Når de har fullført
ungdomskolen
har de brukt mer
tid på medier enn
på skolen (Steyer, 2002)
6

7. Privatsfæren og deltagelsen flyttes over på nettet
(nettet er ikke noe man driver med i tillegg til livet ellers)
Jeg kunne ikke
klart meg uten
det …
(Jente 14 år)
7
Brandtzæg & Heim, 2009

8. Students hate going without media. In their world,
going without media, means going without their
friends and family
Kilde: http://withoutmedia.wordpress.com/
8

9. 9

10. Men, betyr nye medier..nye bekymringer?
Hva slags ferdigheter mister vi og hvilke nye får vi?
10

11. 11

12. ”endringene i hjernens utvikling vil gå ut over den
kommende generasjons sosiale intelligens,
samspillet mellom mennesker, evnen til mer
abstrakt tenkning og evnen til å se ting i en
sammenheng og over tid”
Professor Susan Greenfield til Aftenposten
Kilde http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article3482160.ece
12

13. 1960
13

14. 14

15. Mediepanikk
1910-årene: Kino
1930-årene: Radio
1940-50-60 årene
Tegneserier
15

16. Demonisering av teknologi
uten forskningsbelegg
Mediepanikk
1960-70-årene: TV
1980-årene: Videospill
1990- nå Internett og
mobil
Kilde: Hepsø, VG 12.10.09
16

17. 2010
17

18. 18

19. Myter eller sannhet?
Barn og unge er nettgenerasjonen
Barn og unge som bruker nye medier
mye er fete og late
Mediene ødelegger for barn og unges
læring
Barn som bruker tid på medievold er
mer tilbøyelig til å bruke vold
Barn og unge bruker nettet til
mobbing og trakassering
19

20. Polarisert og lite nyansert
Unyansert om barns alder, definisjon
på vold, fedme
Unyansert om mediebruk
Forskjellen mellom påvisbare årsak-
virkning effekter versus rene
korrelasjonssammenhenger har ikke
kommet klart nok frem
I for liten grad diskutert tematikken i
et verdi- og utdanningsperspektiv
20
(Kilde: Heim & Brandtzæg, 2005)

21. de kompetente barna
21

22. de lærer seg å ytre seg i offentligheten
Photo Flickr Creative commons djfoobarmatt 22

23. 71957 unike besøkende var innom Voe sin blogg
31. mars (over det dobbelte av dagsavisen.no)
23

24. 24

25. 80 prosent av dem
mellom 13 og 16 år
oppgir at de har besøkt
ett eller flere
nettsamfunn den siste
uka.
Bruken kjennetegnes
av mange og raske
besøk
25

26. 26

27. Facebookbruk = mindre tid på studier og dårligere karakterer
27

28. Hva betyr dagens alt omfattende mediebruk for
familielivet og hvordan dagens unge opplever og
vedlikeholder vennskap?
28

29. 29

30. 30
http://www.nytimes.com/2010/05/02/fashion/02BEST.html?ref=fashion

31. Større sosiale nettverk (ikke isolasjon(?))
Brukere av sosiale medier:
Har større og mer heterogene sosiale nettverk
Diskuterer oftere mot folk med forskjellig bakgrunn
Er oftere i kontakt med og diskusjon med andre som har en
annen politisk eller kulturell bakgrunn
Kilde: Pew Internet study 2009 http://www.pewinternet.org/Reports/2009/18--Social-
Isolation-and-New-Technology.aspx?r=1
31

32. The bedroom culture
32

33. fra kringkasting til egokasting
33

34. ”Alt mitt er ditt”
34

35. fra sensur og kontroll til selvregulering
Mindre sensur og kontroll fra kontroll
instanser
Mindre kvalitetssikring
Brukerne selv som redaktører og
kontrollorgan av egen og andres
medieproduksjon
Nye etiske problemstillinger – Et
spørsmål om holdninger, et spørsmål
om selvregulering
35

36. fra 3 til 4 basisferdigheter
1
Lese
2 Digital
Skrive 4 kompetanse
3
Regne
36

37. I don't think any of us can do much about the rapid growth of
new technology. However, it is possible for us to learn how
to control our own uses of technology. The "forum" that I
think is best suited for this is our educational system. If
students get a sound education in the history, social effects
and psychological biases of technology, they may grow to
be adults who use technology rather than be used by it
(Neil Postman)
37

38. fra face-to-face til nettkommunikasjon
1. Vedvarenhet/Lagring: Til forskjell fra
vanlig kommunikasjon mellom andre i
offentligheten, vedvarer kommunikasjon
på nettet for all fremtid
2. Søkbarhet: Digitale identiteter er
finnbare gjennom ”søk”. Dette er per i
dag umulig i den fysiske verden
3. Reproduserbarhet: I virkeligheten kan
man bli feiltolket, men på nettet kan
man på kopiere, manipulere, klippe og
lime, og det er vanskelig å skille
”originalen” fra ”kopien”.
4. Usynlighet: Usynlige tilskuere - I
virkeligheten har man i stor grad
oversikt over hvem som ser og hører på
en. På nettet har vi ingen kontroll med
hvem og når noen studerer våre utrykk
(kilde danah boyd, 2007)
38

39. 39

40. 40

41. 41

42. Kildekritikk er viktig!
En annen ting er hva du velger å
legge ut på nett
Hva er ok å legge ut og hva er ikke?
42

43. Faser på Internett
Web 1.0 Web 2.0
Browsing Searching Creating/sharing Socializing
Passive information The web got a lot of Blogging and diverse Social networking gets
consumption on the web. information. The amount of Web 2.0 services makes it popular. User collaborate
Activity was related to write in information made easier for the non- and co-create new virtual
addresses to find information it difficult for the users to find professional environments and content.
made by professionals. and retrieve web info. user to create and share They share, tag and educate
Newspapers on the web is New search engines was digital content. YouTube each other. Social networking
typical examples. taking place. Google take off. and Blogging take off. as Facebook is a
Passiv konsument Aktiv deltagelse
Profesjonelt innhold Brukerskapt innhold
Informasjonssamfunnet Økt synlighet
Kommunikasjonssamfunnet
(Brandtzæg and Heim, 2008)
43

44. Skifte av fokus
(harmful content, porn, violence)
Innholds-
risiko
Kontakt-
risiko
44
(harassment, pedophiles , grooming, cyberbullying)

45. Mobbing og trakassering
Hhanged herself after being insulted online by a
person she believed to be Josh Evans, a 16-year-old boy with whom
45
she had formed a friendship on MySpace.

46. Mobbing - mobil
46

47. Mobbing og trakassering
Studier viser at det er mellom 10-30 % av de unge (9-18 år
som opplever dette
Chat
Nettsamfunn
Epost
Mobil
Brandtzæg, P.B[1]., Staksrud, E., Hagen, I., & Wold, T. (2009). Norwegian children’s
experiences of cyberbullying in different technological platforms. Journal of Children and
47
Media, 3(4), 349-365.

48. 2006
Psykolog Mossig er klar over
at mobbing også kan forekomme på
internett. Hvis barna kan nettvettreglene,
er de tryggere på internett enn
noe annet sted
48
Kilde: http://www.dagbladet.no/dinside/2006/03/01/459392.html

49. 49

50. Jeg bruker deiligst.no mindre enn før (…) det er mange ekle/pervo gutter der,
som er uhyggelige, og det er mange som spør etter msn, og hvis man gir msn
til de, så er det eneste de spør om er om man har cam (jente 16 år)
50

51. Penest.no - Samme prinsippet som Deiligst.no, men folk legger
ut mye mer utfordrende bilder der, noe som forårsaker at gamle, kåte menn
tar kontakt med hvem som helst. Ble ofte spurt om nettsex der (jente 16 år).
51

52. Berit Skog,
2007 52

53. 53

54. 54

55. Jente 16 år på Facebook, 2009
”Av det jeg har fått med meg så skjer det ikke
mobbing på Facebook. Ja, man er ikke interessert i
å bruke Facebook som et sted og mobbe eller
slenge dritt da. Jeg har hvert fall ikke opplevd at
noen har slengt dritt til meg på Facebook”
55

56. 2008
56

57. Vær anonym. Ikke oppgi hva du heter, hvor
du bor eller hvilken skole du går på
(Nettvettregel, nr 4 Redd Barna)
57

58. Sjansen for å bli mobbet eller trakassert er størst
hvis du..
bruker nettet ofte
er eldre og jente (+ 14 år)
bruker anonymbaserte nettsamfunn
58

59. anonymitets paradokset
59

60. Trender
(jmf. Preece def av nettsamfunn i Brandtzæg & Heim, 2008)
Eksempler
Brukere Alle
Tenåringer
aldersgrupper
Normer Anonym Åpenhet/
synlighet
Under- Info
Hensikt holdning/ /læring/jobb/
venner politikk
Teknologi Tekstbaserte 3D/mobil/
nettsamf. rike medier
flere applikasj.
60

61. Teknologien tvinger frem økt synlighet
61

62. identitet spiller en viktig rolle i nettkommunikasjon
http://www.joemanna.com/blog/social-media-frustrations-trolls-psychos-and-haters/
62

63. synlighet – du blir korrigert
63

64. Synlighet
Nytte Underholdning
Anonymitet 64

65. Ofte glemmer vi hvor synlige vi er
(konferansetimen)
65
Kilde: www.dubestemmer.no.

66. Hva med foreldrene?
Hva med de voksne?
66

67. Voksne - et troverdighetsproblem
67

68. 68

69. 69

70. Bekymring
Én av fire unge (16-24) bruker sju timer foran skjermen på
fritida per dag
Overforbruk av nye medier kan gå
utover over skole, arbeid, søvn
og måltider, samt samvær med
familie og venner!
70
SSB, Samfunnsspeilet nr. 4- 2007

71. Mennesker!
71

72. egokasting
Barn er forskjellige også i mediebruk (7-12 år)
Ikke brukere (40%)
Underholdningsbrukere (25%)
Nyttebrukere (23%)
Avanserte brukere (12%)
)
(Brandtzæg et al, 2004 72

73. Digital kompetanse er viktig
Men, digital kompetanse handler også om å kunne la være å bruke
medie og kunne være 24 timer av, beherske og styre egen
mediebruk…
73

74. Referanser etc.
Spørsmål?
pbb@sintef.no
Twitter @PetterBB
Om bruk av denne presentasjonen: kan deles, men må krediters med Petter Bae
Brandtzæg (2010)
Referanser:
Filmer: www.youtube.com og www.dubestemmer.no
Bilder: se slides
A day without media http://withoutmedia.wordpress.com
Brandtzæg, P.B., Staksrud, E., Hagen, I., & Wold, T. (2009). Norwegian children’s
experiences of cyberbullying in different technological platforms. Journal of Children
and Media, 3(4), 349-365.
Brandtzæg, P.B. (2009). Privat 2.0. Mot økt åpenhet og ønsket nettsynlighet. Delte
meninger – Om nettets sosiale side. Heidi Grande Røys (Red) (pp. 194-213.)
Universitetsforlaget. Oslo, Norway. Available online: www.deltemeninger.no
Brandtzæg, P. B., & Heim, J. (2008). User loyalty and online communities: why
members of online communities are not faithful. In Proceedings of the 2nd
international Conference on intelligent Technologies For interactive Entertainment
(Cancun, Mexico, January 08 - 10, 2008). ICST. Brussels, Belgium, 1-10. ACM digital
library
Brandtzæg, P. B., & Heim, J. (2009). Children’s Electronic Gaming Content
Preferences and Psychosocial Factors – Is there a connection? Nordicom Review,
30(2), 69-87.
Kaiser Family foundation (2010); http://www.kff.org/entmedia/entmedia012010nr.cfm
74