SlideShare una empresa de Scribd logo
1 de 12
Descargar para leer sin conexión
Pensjonen

                       din


                                                                               1 / 2011
                          TjenesTepensjonen – en vikTig del av pensjonen din




           Spørsmål du lurer på
           / side 9




           den nye
           valgfriheten
           / side 2



                      Prøv vårt 5-stegs
                      pensjonsprogram
                      / side 5




Norges nyttigste
pensjonskalkulator?
/ side 8
Fleksibel pensjonsordning




Den nye
valgfriheten
Tekst: Sissel Grieg Viig



Den nye pensjonsreformen
har gitt en fleksibel pensjons-
ordning for deg. Det betyr at
du selv blir nødt til å gjøre
noen valg.
Her er noen av valgene du nå
blir stilt overfor. Valg som vil ha
konsekvenser for din økonomiske
hverdag den dagen du velger
å gå av, men også valg du
må diskutere med din arbeids-
giver.



du kan velge:
1 Når du vil gå avdu er 67 år eller eldreår,
  i stedet for når
                   med pensjon fra 62



2 Om du vil kombinere jobb (lønn) og delt fra du er
  (pensjonsutbetalinger) fullt ut eller
                                        pensjon       * under visse forutset-
                                                      ninger
                                                      ** Som ansatt kan du
        62 år og utover                               velge å ta ut enten
                                                      20, 40, 50, 60, 80



3 Om du vil jobbe ut over 67 år og opp til 75 år
                                                      eller 100 prosent alders-
                                                *     pensjon fra folketrygden
                                                      og fra tjenestepensjonen,
                                                      uavhengig av stillings-
                                                      prosenten du har på jobb.



2   | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
kort tid                                                      lengre                              skjønner
igjen:                                                        tid igjen:                          ikke – bryr
Nærmer du deg 62 år bør
du snakke med din arbeids-
giver om hvordan ting kan
                                                              er du yngre bør du allerede nå
                                                              begynne å ta stilling til en del
                                                              ting – og mest sannsynlig
                                                                                                  seg ikke?
ordnes til beste for deg og                                   begynne å spare på egenhånd,
bedriften fremover.                                           eller bestemme deg for å jobbe
                                                              lengst mulig og i tillegg spare     Tekst: Christian Brosstad
                                                              litt på egenhånd, også.
                                                                                                  Flere undersøkelser viser at
                                                                                                  nordmenn ikke har tilstrekkelig
                                                                                                  informasjon om pensjons-
                                                                                                  reformen, og bryr seg heller
                                                                                                  ikke om å finne informasjon.
                                                                                                  Rett før jul offentliggjorde

  1       Økonomiske konsekvenser
          for valg 1
                                                  pensjonspengene dine tidligere enn hvis
                                                  du hadde valgt å gå av med pensjon når du
                                                  er 67 år.
                                                                                                  aftenposten en stor under-
                                                                                                  søkelse og bare en av ti sier
   Hvis du velger å gå av som 62-åring vil                                                        de vet nok om reformen.
   utbetalingene fra folketrygden fordeles        Velger du å være delvis pensjonist og jobbe
                                                  deltid eller redusert tid samtidig, må du       Hvorfor er det slik?
   over fem flere år, enn om du jobber til
   du er 67. Da sier det seg selv at det blir     belage deg på de mer eller mindre samme
                                                                                                  - Når jeg snakker med folk over det
   mindre utbetalinger per år fordi du må         økonomiske konsekvensene som ved valg 1.
                                                                                                  ganske land, så er det mange som sier
   fordele pengene over flere år. Du går i        Du må selv si fra til NAV og livsforsikrings-   at de synes pensjon er vanskelig, fortel-
   tillegg glipp av fem år med lønnsinntekt       selskapet du får tjenestepensjon fra om du      ler pensjonsekspert Grethe Holltrø i
   og oppsparing til pensjon fra folketryg-       ønsker å gjøre dette. Du kan også endre         SpareBank 1 Livsforsikring. Hun har reist
   den fordi alle årene du jobber teller med      prosenten du velger å få ut som pensjon.        land og strand rundt det siste året for å
   når pensjonen din fra det offentlige skal      Det kan du gjøre hvert år med pensjonen         snakke om pensjon. Ofte er det slik at
   utregnes.                                      du får fra NAV, men bare en gang før du         folk ikke engang vet hvor de skal starte.
   Om du også velger å gå av og ta ut penger      er 67 fra pensjonen du får fra tjenestepen-
   fra tjenestepensjonen, må du huske på at       sjonen din - og da kan du bare endre fra en     Må gjøre det selv
   du da sørger for å fordele utbetalingene       tidligere valgt prosent til 100 prosent.        Ny reform betyr større valgfrihet for den
   over flere år, slik at pensjonsbeholdnin-                                                      enkelte. – Det betyr at du ikke kommer
   gen din for tjenestepensjon ikke går tom.                                                      deg unna. Du må sette deg inn i de nye


                                                  3
                                                                                                  reglene fordi du på et eller annet tids-
   Du får mer fritid, men antagelig også                Økonomiske konsekvenser
                                                                                                  punkt må ta noen valg som får økono-
   dårligere råd, om du ikke har spart til              for valg 3                                miske konsekvenser, forsetter Holltrø.
   pensjon på egenhånd, eller har formue          Velger du å jobbe lengst mulig – ut over        – Og det trenger ikke være vanskelig å
   du kan leve av. Og du taper videre opp-        67 år – vil de økonomiske fordelene være        komme i gang. En god start er fem-
   sparing i folketrygden og i tjeneste-          gode for deg. Men husk at pensjon aldri         stegs-programmet (se egen sak side 5).
   pensjonssparingen, dersom du også              kan erstatte eller sammenlignes med
   velger å ta ut denne.                          lønnen du har eller har hatt.                   Hovedfunn fra Aftenposten
                                                                                                  pensjonsbarometer
                                                  Med de nye reglene kan du fra nå av

   2       Økonomiske konsekvenser                nemlig jobbe så mye du vil, og nærmest så       n	 82 % har ikke tilstrekkelig kunnskap
                                                  lenge du vil (75 år*), uten at dette går på        om pensjonsreformen
           for valg 2
                                                  bekostning av pensjonen din.                    n	 79 % har ikke søkt informasjon om
    Du kan både velge å jobbe fullt og ta ut                                                         konsekvensene av reformen for egen
    hele eller deler av pensjonen, eller du kan   I og med at alle årene du jobber teller med
                                                                                                     pensjon
    velge å jobbe deltid og bli delvis pensjo-    når pensjonen din skal beregnes, lønner
                                                  det seg selvsagt økonomisk å jobbe lengst       n	 57 % i aldersgruppen 18-60 år tror
    nert – med litt lønn og litt pensjonspenger                                                      de kommer dårligere ut eller likt som
    fra du er 62 år eller eldre.**                mulig – fordi du også da bygger opp
                                                  pensjonsbeholdningen din. Du får kanskje           i dag
    Velger du det første alternativet får du      litt mindre fritid, men kanskje en mer
    både lønn og pensjon samtidig – og du får     meningsfull pensjonisttilværelse?                   Undersøkelsen er gjennomført av Respons
    ganske god råd i denne perioden. Men du       Husk å avklare med arbeidsgiver hvor                på oppdrag fra Aftenposten i perioden
    kan gå på en skikkelig økonomisk smell        lenge du ønsker å stå i jobb.                       3. – 8. desember 2010.
    senere, fordi du begynner å bruke av


                                                                                                            PENSJONEN DIN / JaNuar 2011         |   3
Få vet hva de får




du kan bare
glemme det
 Tekst: Sissel Grieg Viig


 Tenker du på å gå av med pensjon når du er 62 år? Det kan du bare glemme hvis du tror
 at det du får fra folketrygden og tjenestepensjonen tilsvarer lønnen du har i dag. Og du kan
 bare glemme det, hvis du ikke har spart opp ekstra pensjonskapital på egenhånd eller har
 formue som du kan bruke.

 Med den nye pensjonsreformen kan du           du hadde jobbet til du er 67 år. Da er                I tillegg
 bestemme om du vil pensjonere deg helt        det lett å skjønne at utbetalingene vil bli           Tenker du at du vil gå av tidlig, eller vil
 og holdent etter du har fylt 62 år, eller     mindre.                                               jobbe deltid når du er i sekstiårene, bør
 om du vil jobbe deltid og ta ut hele eller                                                          du mest sannsynlig spare ekstra til
 deler av pensjonen din* sammen med            Dessuten går du glipp av fem år med                   pensjon på egenhånd – i tillegg til
 deltidslønn. Men har du virkelig råd til      lønnsinntekt, som ville gjort at du tjente            tjenestepensjonen arbeidsgiver sparer
 å gå av som 62-åring? Hva tror du?            deg opp en større pensjonsbeholdning                  for deg.
                                               enn den du har ved 62-års alder, fordi
 De færreste                                   alle årene du nå jobber teller med når                Hvis du sparer til pensjon på egenhånd,
 Hvis du velger å pensjonere deg fullt ut      pensjonen din skal utregnes.                          vil utbetalingene fra dette (din private
 når du er 62 år, og ikke har spart på egen-                                                         pensjonsbeholdning eller pensjonskonto)
 hånd eller har en formue du kan høste                                                               komme i tillegg til pensjonsutbetalingene
 av, vil beløpene (pensjonsutbetalingene)       Vet du hvor mye du får i pensjon fra folke-
                                                                                                     fra folketrygden og tjenestepensjonen.
                                                trygden og pensjonsordningen på jobben?
 du får fra folketrygden og fra tjeneste-
 pensjonen bli relativt beskjedne i forhold     80 %
                                                                                                     Ditt ansvar
 til lønnsinntekten du er vant med (gjelder                                                          Staten har ikke råd til å subsidiere folk
 de aller fleste). Derfor vil de færreste i                                        73,7 %            som ønsker å gå av tidlig eller å jobbe
 praksis ha råd til å pensjonere seg når        60 %                                                 redusert – og fullt ut erstatte lønnstapet.
 de er 62 år.                                                                                        Det ansvaret må du selv ta.

 Hvorfor?                                       40 %                                                 Da er det utrolig smart å begynne og
 For det første har alderspensjon aldri                                                              spare på egenhånd.
 vært full erstatning for lønn. For å få                                                             Gjør du det vil det kunne gi deg en bedre
                                                20 %            26,3 %
 pensjon, som tilsvarer lønn, må de fleste                                                           og tryggere økonomisk fremtid som
 spare ekstra.                                                                                       pensjonist.
                                                0%
 Dersom du ønsker å gå av når du er 62                            jA                nei              * Må utgjøre minst 20 prosent av G
 i stedet for 67 år vil din pensjonen din                                                            (folketrygdenes grunnbeløp som per i dag
 måtte fordeles over fem flere år, enn om              Kilde: Respons analyse for SpareBank1, 2010   er på 75.641 kroner).




            «Uten privat pensjonssparing, vil tidlig pensjon være en umulighet for mange»

 4   | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
Ta pensjonstesten




Prøv vårt 5-stegs program
Det vanligste spørsmålet vi får fra folk er: «Okay, jeg skjønner at pensjon er viktig, men hvor
starter jeg? Hva gjør jeg?». Prøv vårt 5-stegs program. Det forteller deg steg for steg hva
du må gjøre for å skaffe deg oversikt slik at du vet hva du kan forvente å få i pensjon.
Tekst: Christian Brosstad



5. nå har du skaffet deg en viss oversikt, og da må                        1.   Finn ut hva du får i alderspensjon fra folketrygden.
du stille deg spørsmålet: er du fornøyd med det du                                  oversikt og beregninger får du ved å gå inn på
vil få som pensjonist? Hvis ikke, bør du gjøre noe                                      www.nav.no. logg deg på med «Minid».
med det du vil få fra folketrygden,                                                                     http://www.nav.no/pensjon
tjenestepensjonen eller din egen private
pensjonssparing nå. et tips er å
                                                                     5
snakke med banken, forsikrings-
selskapet eller en pensjons-
rådgiver om hva du må
gjøre for å komme deg opp                 4
på det økonomiske nivået du
ønsker.
                                                                                           1
                                                                                                                 2. sjekk hvilken
4.   Ta en gjennomgang av din
                                                                                                       pensjonsordning du har hos
private pensjonssparing. Bruk
                                                                                                          din arbeidsgiver. kontakt
pensjonskalkulatoren for å finne
                                                                                                             sjefen din eller noen i
ut hvor mye du må spare for å få
                                                                                                     personalavdelingen om dette.
                                               3
noenlunde det samme som du har
                                                                                                               eventuelt gå inn på:
i lønn i dag, eller ta en prat med
                                                                             2
                                                                                                             www.norskpensjon.no
banken din om hva de vil råde deg til.
http://www.pensjon-sparebank1.no



                                              3. Finn ut om du har fripoliser eller pensjons-
                                        kapitalbevis. Hvis du ikke har hatt samme jobb hele livet,
                                        er sjansen stor for at du har opparbeidet deg pensjon hos
                                     tidligere arbeidsgivere. du har da en fripolise eller et pensjons-
                                    kapitalbevis. dette får du oversikt over på: www.norskpensjon.no



Hvor risikovillig er du?
Etter at du har gått gjennom disse stegene, bør du tenke gjen-     er ung så kan du ha høyere andel av pensjonspengene dine i
nom hvilken risikoprofil du ønsker. Med risikoprofil mener vi      aksjefond (ta høyere risiko). Når du nærmer deg den alderen du
hvor høy risiko du er villig til å ta med pensjonspengene dine     vil gå av/uttaksalder, bør du trappe ned sparingen i aksjefond,
- eller sagt på en annen måte: Hvor mye av pengene du bør          og fokusere på å «sikre» pengene dine. Vi vet at det går opp og
plassere i for eksempel aksjefond. Skal du plassere 75 % eller     ned i aksjemarkedet og med aksjefondene. På kort sikt kan du
50 % av sparepengene dine i dette?                                 tape penger, men det ikke noe tvil om at sparing i aksjefond gir
                                                                   høyere avkastning enn bank når du sparer over lang tid. Det
Det er ingen fasit på hva hver og en bør spare, og hvordan hver    viktigste er at du er bevisst på hvilken risikoprofil du velger på
og en vil leve livet sitt. Men vårt generelle råd er at hvis du    egen pensjonssparing og tjenestepensjonen din.



                                                                                                     PENSJONEN DIN / JaNuar 2011   |   5
Pensjonsreformen og den offentlige alderspensjonen




Med pensjon på
programmet
Behovet for informasjon om ny pensjon er enormt.
Den største utfordringen har NaV, som skal sørge
for at vi alle blir godt informert og får rett alders-
pensjon fra folketrygden.


Tekst og foto: Magne Gundersen



Og NAV har sannelig ikke ligget på            - Den største utfordringen er at vi skal nå
latsiden, men gjør en formidabel jobb for     frem til HELE BEFOLKNINGEN. Ulike
at du og jeg skal få den informasjonen vi     målgrupper har ulikt informasjonsbehov,
trenger for å ta riktige valg om pensjon.     sier kommunikasjonsrådgiver Hans Olav
                                              Mugås i NAVs pensjonsprogram.
Eget pensjonsprogram
I Oslo har NAV opprettet et midlertidig       Nett-tjeneste med elektronisk
pensjonsprogram, som har ny alders-           søkning
pensjon som eneste fokus. I tillegg har       Og det er her NAV virkelig imponerer
de opprettet fem regionenheter med            med nytenkning og friske virkemidler.
spesialkompetanse på pensjon.                 All informasjon er lagt ut på nettet, med
                                              egne pensjonssider, pensjonskalkulator
- Det er en krevende reform, der de siste     og mulighet for elektronisk søknad om
lovendringene ikke kom på plass før i         pensjon. Og selvsagt er NAV på sosiale
desember 2010, sier Kristin Nymo, fag-        medier.
                                                                                            Kristin Nymo, fagansvarlig for Pensjonsprogrammet
ansvarlig for Pensjonsprogrammet i NAV.                                                     i NAV.
                                              På NAVs pensjonssider kan du beregne
Ut til hele folket                            din fremtidige alderspensjon, inkludert
Det er et helt nytt og komplekst regel-       pensjonsbeløpene du har krav på fra           Mange søker elektronisk
verk som nå innarbeides i systemene for       private eller offentlige tjenestepensjons-    Det er imponerende hvor mange som
beregning av opptjening og utbetaling.        ordninger du har eller er med i. NAVs         allerede har søkt elektronisk. Av vel 32.000
I tillegg skal NAV nå ut til hele befolk-     pensjonskalkulator benytter altså reelle      registrerte krav om å ta ut alderspensjon,
ningen om hva ny pensjon betyr for hver       tall fra alle tjenestepensjonsleverandø-      har nærmere halvparten søkt via nettjenes-
enkelt.                                       rene når du beregner din pensjon der.         ten Din Pensjon på www.nav.no.
                                                                                            Mange av søknadene behandles automatisk,
Forskjellig informasjonsbehov                 På sosiale medier                             slik at søkerne får svar omtrent umiddelbart.
Det spesielle i 2011, er at det er hele fem   - Vi er på Facebook og Twitter der vi gir
ekstra årskull som kan ta ut pensjon på       informasjon og svarer på spørsmål. Og så      - Tjenesten oppdateres og forbedres hele
grunn av de endrede reglene. Samtidig         har vi nettopp lansert en pensjonsApp         tiden etter hvert som regelverk avklares.
kommer en kraftig økning i antall pen-        for iPhone og Android-telefoner, forteller    I mai 2011 regner vi med å ha en fullverdig
sjonister på grunn av store etterkrigskull.   konsulent Johan Moksnes Røthe i NAV           versjon oppe og går, sier Morten Moksnes
                                              Pensjonsprogrammet.                           Røthe.


6   | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
Her finner du info om alderspensjon
fra folketrygden hos NAV:
                                                                     Slik øker du pensjonen din:
n	 Beregne og søke om alderspensjon fra folketrygden:
   www.nav.no/dinpensjon

n	 alt du trenger å vite om ny alderspensjon fra
   folketrygden:                                                                                         3
   www.deterdinpensjon.no

n	 Kontakt med NaV om de nye pensjonsreglene
   Telefon: 21 07 40 00. Åpningstid: 08.00-15.30
                                                                                                          2

                                                                                                          1

                                                                        1. FOlkETrygD:
                                                                     n	 Jobbe lenger og bygg opp pensjonsbeholdningen din. alle år teller
                                                                        likt og har betydning for utregningen av alderspensjonen din.
                                                                     n	 Skaff deg høyere pensjonsgivende inntekt.


                                                                        2. TjENEsTEPENsjON:
                                                                     n	 Sørg for å ha best mulig tjenestepensjon gjennom lønnsforhand-
                                                                        linger og lignende. Mange har bare minimumpensjon på 2 %.

Pensjon på iPhone.                                                   n	 Velg riktig investeringsprofil (gjelder ikke for deg som har innskudds-
                                                                        pensjon med avkastningsgaranti). Huskeregel: Jo yngre du er, jo
Ja, du hørte riktig!                                                    større risiko kan du ta. Det betyr at du bør plassere mer i aksjefond.

                                                                     n	 Har du jobbet et annet sted før, har du sikkert en fripolise eller
Og den er gratis!                                                       pensjonskapitalbevis. Sjekk hvilken avkastning du har, flytt
                                                                        eventuelt til et bedre selskap.

Tekst: Christian Brosstad
                                                                        3. PrIVAT sPArINg:
I begynnelsen av januar lanserte NaV sin egen pensjons-              Det er tre ting du bør tenke på:
applikasjon for iPhone, iPad og iPod Touch. Nå kan du få over-
                                                                     1. Gjøre pensjonssparing/langtidssparing til en vane
sikt over nytt regelverk for alderspensjon rett i lomma. Kjeder du
                                                                     2. Gjør pensjonssparingen/langtidssparingen utilgjengelig for uttak
deg på bussen eller i sofaen, last ned appen – og sett i gang.
                                                                        i spareperioden
Vi har testet appen og den virker veldig lovende. Den er enkel,      3. Ha en kortsiktig sparing i tillegg, som en buffer
relevant og oversiktelig. Skulle bare ønske at jeg kunne beregne
min egen pensjon helt nøyaktig – men det kommer kanskje i            n	 gjør pensjonssparingen til en vane. Faste trekk fra konto er
neste versjon.                                                          smart. Du sparer uten å tenke på det.

Med NAV Din pensjon får du:                                          n	 langsiktig sparing: Det er sparing til pensjon. Dette bør være
                                                                        penger som er bundet opp (må ikke være lett å få ut). Putt pensjons
n	 informasjon om de nye pensjonsreglene tilpasset din egen
   aldersgruppe                                                         pengene i aksjefond,rentefond eller annet - når du er ung. Trapp ned
                                                                        sparingen i aksjefond når du nærmer deg alderen du vil gå av/uttaks-
n	 en enkel oversikt over NaVs nettjeneste for pensjon
                                                                        alder. Det er viktig at du ikke tar av disse pengene.
n	 svar på ofte stilte spørsmål om alderspensjon
n	 kontakte NaV på telefon og facebook                               n	 kortsiktig sparing: Dette er en sparing alle bør ha, og som skal være
                                                                        en buffer du bygger opp slik at du har råd til å bytte kjøleskapet hvis det
                                                                        plutselig blir ødelagt, og slik at økonomien din ikke sprekker pga uforut-
Her finner du appen: http://bit.ly/pensjonsapp
                                                                        sette utgifter. Pengene her må være lett tilgjengelige.



                                                                                                             PENSJONEN DIN / JaNuar 2011       |   7
Bruk vår pensjonskalkulator




Regn selv ut hva du får
Tekst: Christian Brosstad


når du taster inn opplysningene dine i kalkulatoren, vil du få et estimat over hvor stor forskjell
det er mellom lønnen du har i dag og det du vil få i pensjon. den regner også ut hvor mye du bør
spare på egenhånd for å dekke dette gapet. Ta kontakt med banken din for å begynne å spare
eller for å få en mer nøyaktig beregning.


Her får du et kjapp innføring i hvordan du bruker kalkulatoren: www.pensjon-sparebank1.no


                                 Dra den grønne markøren
                                 til høyre eller venstre for å
                                 velge din alder. alderen har
                                 noe med hvor lang tid du
Velg hvilken årslønn du har
                                 har igjen for å spare videre         Her ser du en oversikt over      Her ser du gapet mellom det du får i lønn
i dag. Bruk lønnen før skatt.
                                 i tjenestepensjonen du har           utbetalingene hvert år som       i dag, og det du vil få i pensjon totalt sett.
Kalkulatoren bruker den
                                 og/eller i egen sparing.             pensjonist.                      Hva kan du gjøre for å redusere gapet?
samme lønnen gjennom
hele ditt yrkesaktive liv.
Det er svært få som har det,
så er du tidlig i karrieren er
det lurt å sette årslønnen
noe høyere enn dagens
lønn.

Kryss av for om du jobber
i privat næringsliv eller i
offentlig sektor. Disse har
forskjellige tjenestepensjons-
ordninger.

Hvor stor er tjeneste-
pensjonen din? Er du i tvil,
spør personalavdelingen
på jobben. Dra den grønne
markøren mot høyre for å
vise hvor stor pensjonssparing
du har. Det mest vanlige er
2 %. Har du ytelsespensjon,
krysser du av for det.

Har bedriften du jobber i
avtale om aFP? Er du i tvil,
spør personalavdelingen på
jobben.

Hvor mye sparer du på
egenhånd per måned?
Dette kan for eksempel
være sparing i bank,
aksjefond eller lignende.           Du kan selv bestemme hvor mange år du vil              Siden det med den nye pensjonsreformen nå er
                                    at tjenestepensjonen og egen pensjonssparing           fleksibel uttaksalder, kan du legge inn når du
                                    skal utbetales over. Minimum er 10 år, og              ønsker å gå av. Søylen viser forskjellen i pensjon
                                    utbetalingen må vare til du er minst 77 år.            du får om du vil gå av tidlig eller sent.




8   | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
seks spørsmål
                     nssparepenge                 ne
  Mister jeg pensjo
  fra tjenestepen  sjonen hvis jeg
                      ?
  slutter i bedriften



                                                                        og svar
                         r jobbet mer enn 12
   Nei, ikke hvis du ha                        deg
                         rett til å få «med»
   måneder. Da har du               at du har sluttet,
                         et. Etter
   det oppsparte beløp                              t
                              forsikringsselskape
   får du et dokument fra            pensjonsavtale
                          r tjeneste
   som arbeidsgiver ha                               er
                              t kalles fripolise ell
   me  d. Dette dokumente           ditt bevis på at
                        vis, og er
    pensjonskapitalbe
                              blir del av det du får
    de t oppsparte beløpet                     blir                       Mange lurer på de samme spørsmålene om
                          pensjonen når du
    utbetalt fra tjeneste
    pensjonist.                                                           pensjon.
                                                                          Her har vi samlet de seks vanligste spørsmål
                                                                          som vi gir deg svar på.
                                         n
                                      ne
                              en  sjo
                           ep                    har
                        est                  lig
                                          ny ta ut å
                     en
                 t tj                 ne
                                   ete nne in p n
              tau           nd
                               igh å ku en d sjone
           jeg ?         my tt ti
                                    l      n
                                       sjo spe
                                                   n
       an 7 år
      k 6             rdi ar re tepen alder
                    fo å h      s ed                        .
       før       du gs tjene m                           pet t
              kan u o    a      rn       år.
                                          a       2  ska      u
                                                              el    få r
             det at d er f u k                r6           gss r å      å
          Ja, temt peng om d du e                      rin velge er 67                           Hva skjer med pensjonsbeho
                                                                                                                              ldningen
                                                    ik
           bes sjon/ åte s ge fra             sf ors du r du                                     som bedriften har spart for
             pen me m fentl
                              i            liv enten g fø                    t                                               meg hvis
               am et of                til
                                    ra pros n ga
                                                         n               ser                     jeg dør?
              s d               i f re            e t.                pli ne
               fra      sel
                            v s nd             e
                                            bar sen              kom pe
                                  e                            og lska t før                  Din arbeidsgiver har mest sann
                     må selv men 0 pro                   st ore gsse i kraf                   basert tjenestepensjon, som bety
                                                                                                                                 synlig innskudds-
                 Du kan sjon l 10                              n re                                                               r at sparesaldoen
                   Du pen are ti                    r så ikri     t                           (beløpet) vil utbetales til arvinge
                      m ab                     te e sfors dette
                                             et iv                                                                                r - først til barn
                    so g d               t d e l ikke                                         under 21 år, deretter ektefelle
                     –o               va      d                                                                                eller samboer.
                                 n a r bå , vil                                              Hvis du ikke har arvinger, utbe
                                                                                                                                tales saldoen til
                          g run er fo erne                                                   dødsboet.
                      På ring sgiv
                        end arbeid år.                                                       Dersom din arbeidsgiver har en
                                                                                                                                 ytelsesbasert
                         og uni i                                                            tjenestepensjonsavtale, har de
                                                                                                                               fleste av disse
                           1. j                                                              avtalene en såkalt etterlattede
                                                                                                                              kning, som kan
                                                                                             betales til gjenlevende ektefelle
                                                                                                                                 og barn under
                                                                                             18 eller 21 år.


                 fripoliser/
kan jeg flytte
               talbevis fra et
pensjonskapi
                idsforhold inn
tidligere arbe e pensjons-                               Hva er minimums- eller
                nd                                                                                                                          e
i min nåvære        arbeidsgiver                         maksimumsbeløpet bedri                                                       amm lutte
                                                                                                                                                    r
av  tale g jennom                                        kan spare for de ansatte
                                                                                   ften
                                                                                                                              m  ed s t jeg s
 i ny jobb?                                              tjenestepensjonsavtale?
                                                                                  i en                                  ette ter a
                                  etter at                                                                        f orts ing et                   åka
                                                                                                                                                      lt
 Ja, det kan du,
                  men det foruts                                                                               jeg spar                      en s n
                 e arbeidsgiver ha
                                    r en                n	 Minimum 2 % av lønnen
                                                                                      mellom              kan sjons ?               gjen
                                                                                                                                         nom bet i e ri-
                                                                                                                                                       f
 din nåværend                gsselskapet                    6-12 G*                                        p en riften           det r du job du en u
                   forsikrin                                                                                                   e
                                                                                                                           gjør g. Ha er, får når d
  slik avtale med                                                                                              ed
     m leverer tjene
                     stepensjonen til                   n	 Maksimum 5 % av løn
                                                                                  n mellom                  ib        å du rin
                                                                                                                          m       ik rm       vis
  so                               avtale                                                                          g da sfors              lle italbe ings-
                  fall er dette en                         1-6 G og 8 % av lønn mellom                                                er e                         har
  bedriften. I så                   og ikke                                                                  Ja, o ettelse måned onskap forsikr sgiver d
                   for alle ansatte                        6-12 G*                                                ts                   sj
                                                                                                              for ift i 12 et pen ette fr       a       id        lbu
   som må gjelde                                                                                                                                   arbe     få ti
   bare for noen.                                       n	 Selvstendige næringsdr
                                                                                   ivende kan                  b edr eller u får d dligere vil du ennom
                                                                                                                      se        d          ti     d,       gj
                                                           spare opp til 4 % av person
                                                                                       inntekt                  poli er. Når m din ale me ingen
                                                                                                                      tt        so          t      r
                                                          opptil 12 G                                             slu apet, jonsav onsspa
                                                                                                                         k        s           j
                                                                                                                   sels stepen te pens kring.
                                                       *Folketrygdens grunnbeløp:
                                                                                                                    tje ne rtset         for si
                                                                                                                           å fo     lses
                                                       1 G = 75.641 kroner per mai
                                                                                     2010                            om rtsette
                                                                                                                           fo
                                                                                                                       enPENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 9
Markedsanalyse - betydning for avkastning




Hurra til deg som har
spart offensivt
Nytt år. Blanke ark. Er du en av de mange som
plasserte pensjonssparingen din i aksjemarkedet
(Offensiv eller 100 % aksjer) i 2010?
Da gikk det ikke så verst – for Oslo Børs steg
med om lag 15 prosent i fjor.


Tekst: Christian Brosstad


2010 har stort sett vært et godt år.                mye som peker på at oppgangen skal
Unntaket er de europeiske landene                   fortsette videre inn i 2011, og at vi til
Portugal, Hellas, Italia, Spania og Irland.         og med kanskje kan utfordre den gamle            Sjefsøkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1
                                                    toppnoteringen fra 2008 på Oslo Børs
– Selv om avkastningen har vært meget               i løpet av året.
hyggelig de to siste årene er det fortsatt
et stykke igjen til vi er tilbake på all-           Økonomien ser bedre ut enn på lenge              Hva med de neste årene?
time-high sommeren 2008, forteller sjef-            Veksten i USA er økende, tysk økonomi            Veksten vil ta seg videre opp som følge
økonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1.              har fått fart igjen, veksten i fremvoksende      av økt aktivitet i oljesektoren og en høy
Vi har snakket med henne om de økono-               markeder er fortsatt høy, og her hjemme          oljepris. Videre venter vi at optimismen
miske fremtidsutsiktene.                            har vi vært heldige og vært forskånet for        gradvis vil bedre seg, arbeidsledigheten er
                                                    mange av problemene med høy arbeids-             lav og de fleste kan vente seg en moderat
Fortsetter oppgangen i 2011?                        ledighet, lav aktivitet i produksjon og          lønnsvekst samtidig som renten er lav.
– Utsiktene for inneværende år ser bra ut,          fall i boligpriser, som mange andre land         Også utsiktene for den globale veksten
og spesielt for norsk økonomi er utsiktene          opplevde under finanskrisen.                     neste år ser bra ut, mener Holvik.
lyse, sier Holvik. For øyeblikket er det




Fem begreper du bør kjenne til med ny pensjonsreform med
1. Alleårsregelen – alle årene teller                                          3. Levealderjustering – forventet levealder for ditt årskull
Med alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller      Levealderjustering har med beregning av alderspensjon å gjøre. Det betyr
13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon    at de nye beregningsmåtene – fra og med 2011 – tar høyde for økt leve-
fra folketrygden.                                                              alder i befolkningen. Det er dette som skal sikre at pensjonssystemet i
                                                                               Norge forblir bærekraftig.
2. Pensjonsbeholdning – det lønner seg å jobbe lenge
                                                                               Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av
I ny pensjonsreform opparbeider du (alle) en såkalt pensjonsbeholdning.
                                                                               forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din vil derfor bli justert etter
Det skjer ved at det hvert år settes av 18,1 prosent av din pensjonsgivende
                                                                               et forholdstall for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil også
inntekten (opp til 7,1G) til denne pensjonsbeholdningen. Dette er behold-
                                                                               påvirkes av når du velger å ta ut pensjon. Jo, lenger du venter med å ta
ningen du en gang skal få som alderspensjon fra folketrygden. Hvert år du
                                                                               ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine.
jobber, vokser pensjonsbeholdningen din. Det betyr at det lønner seg
å jobbe så lenge som mulig.


10   | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
Offensiv                         100 % Aksjer

       Brutto avkastning de siste 10 årene med en
       portefølje på n Offensiv og n 100 % Aksjer                                                                                                                                                                  3 beste tips til
                                                                                                                                                                                                                   privatpersoner

                                                                   41,2 %
         50 %


                                                          32,5 %                                                                                                                                                   1. Sett deg inn i pensjonsreformen


                                                                                                       29,4 %
         40 %




                                                                                              22,4 %




                                                                                                                          22,1 %




                                                                                                                                                                                      22,5 %
                                                                                                                                                                                                                         og hva det har å si for deg


                                                                                     21,1 %
         30 %




                                                                                                                 17,1 %
                                                                            17,1 %




                                                                                                                                                                             14,5 %




                                                                                                                                                                                                        12,5 %
                                                                                                                                                                                                                   2. Benytt perioden med lav rente til




                                                                                                                                                                                               11,7 %
         20 %

         10 %                                                                                                                                                                                                            å spare og/eller betal ned ekstra
                                                                                                                                                                                                                         på lån
           0%

                                                                                                                                                                                                                   3. Synes du det er vanskelig å
                                                                                                                                   -2,2 %
        -10 %




                                                                                                                                            -4,3 %
                   -7,0 %




                                                                                                                                                                                                                         spare så lur deg selv til å spare
                            -12,6 %




        -20 %
                                                                                                                                                                                                                         ved å late som om renten på
                                                                                                                                                                                                                         lånet ditt er 2-3 % høyere enn


                                                                                                                                                      -24,1 %
        -30 %
                                      -25,8 %




                                                                                                                                                                                                                         det den er, og sett dette beløpet


                                                                                                                                                                -33,1 %
        -40 %                                                                                                                                                                                                            inn hver måned i en fast spare
                                                -35,3 %




                                                                                                                                                                                                                         avtale.
        -50 %
                   2001               2002                2003              2004              2005               2006              2007                2008                  2009              2010


       så hva med pensjonspengene dine?                                                                         eller fond. Investerer du i ulike fond og                                                        spareordninger og privat pensjonssparing,
       - Husk at pensjonssparing er langsiktig                                                                  aksjer, er det forbundet med høyere for-                                                         sier Holvik.
       sparing, sier Holvik. – Når du skal spare                                                                ventet avkastning, men også med
       langsiktig, er det viktig å tenke på at du                                                               høyere risiko.                                                                                   - Pensjonen den enkelte ender opp
       skal oppnå så høy avkastning som mulig                                                                                                                                                                    med avhenger av hvor høy avkastning
       uten å ta mer risiko enn du er komforta-                                                                 redusere risikoen når du nærmer deg                                                              SpareBank 1 Livsforsikring får på
       bel med.                                                                                                 uttaksalder                                                                                      tjenestepensjonssparingen eller på den
                                                                                                                Høy risiko betyr også at avkastningen                                                            pensjonssparingen enkelte har valgt
       Høyere avkastning = høyere risiko                                                                        kan svinge mye fra år til år, men at det                                                         å spare på egen hånd.
       Normalt er det slik at for å kunne få en                                                                 historisk - over tid - pleier å gi en høyere
       høyere avkastning på pengene, så må du                                                                   avkastning enn å spare i mindre risikable                                                        Pensjonssparing er sparing over lang tid
       akseptere å ta mer risiko, sier Holvik.                                                                  former. Med en så lang sparehorisont som                                                         og da får hjelp av renters rentes effekt,
       Å ta mer risiko betyr også at det er større                                                              pensjonssparinger er, er det naturlig å ha en                                                    det vil si at avkastningen vi får blir
       sannsynlighet for å tape penger. Det som                                                                 god del av sparepengene i aksjer, og heller                                                      reinvestert, slik at vi også får avkastning
       regnes som risikofri plassering er bank-                                                                 redusere aksjeandelen når det nærmer seg                                                         på den. Sånn sett er det ekstra lønnsomt
       innskudd, siden det er garantert av staten                                                               tidspunktet for at du vil ta ut pensjon.                                                         å tørre å ta noe mer risiko i starten av
       inntil 2 millioner.                                                                                                                                                                                       pensjonssparingen siden en da normalt
       Men sparer du i bankinnskudd vil du                                                                      så hva betyr dette for deg?                                                                      vil få høyere avkastning og at en derfor
       måtte betale skatt på avkastningen hvert                                                                 - Forvaltning av pensjonskronene er                                                              har mer å reinvestere.
       år, noe du slipper hvis du sparer i pensjon                                                              viktig for både innskuddsbasert pensjons-




betydning for alderspensjon du får fra folketrygden
 4. Fleksibel alderspensjon                                                                                                                                               5. Forholdstall – for de som er født 1943-1953
 Fleksibel alderspensjon betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra                                                                                                  For årskullene 1943-1953 vil den «gamle» opptjeningsmodellen fortsatt
 fylte 62 år, dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen er at din årlige                                                                                           gjelde. Dermed er det de 20 beste inntektsårene som inngår i pensjons-
 pensjon tilsvarer eller er høyere enn minste pensjonsnivå i folketrygden.                                                                                                beregningen for de som er født i denne perioden. Siden det derfor ikke
                                                                                                                                                                          beregnes en pensjonsbeholdning for disse årskullene, benyttes et forholds-
 Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved                                                                                                 tall ved utregning. Som eksempel er forholdstallet til 1943-årskullet ved
 siden av det å ta ut pensjon. Du kan også selv velge hvor mye av pensjonen                                                                                               67 år satt til 1. For de som er ti år yngre, det vil si født i 1953, er forholds-
 du vil ta ut ved siden av den arbeidsinntekten du har. Du fortsetter også                                                                                                tallet 1,053. Det betyr at de som er født i 1953 må jobbe ett år mer enn
 å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut                                                                                                   43- kullet for å kunne ta ut samme pensjon.
 pensjon.




                                                                                                                                                                                                                           PENSJONEN DIN / JaNuar 2011   |   11
-



Sjekk ditt pensjonsbeløp
i kontoutskriften, eller når du logger inn på dine sider på www.livogpensjon.no
finner du kjapt ut hvor stor din konto for tjenestepensjonssparingen er blitt.


Nedenfor ser du eksempel på hvordan din konto for pensjonssparing kan se ut
for deg som har tjenestepensjonsparing gjennom arbeidsgiver.
Har du nettbank i SpareBank 1, kan du logge deg direkte på tjenestepensjons-
sidene «livogpensjon.no», og få tilgang derfra.
Nedenfor forklarer vi litt av tallene du vil finne. Tallene er eksempler.

Du får god oversikt
På kontoutskriften får du oversikt over det arbeidsgiver har betalt inn for deg gjennom
Kontoutskrift for Innskuddspensjongjennom det siste året. Du finner også hvordan verdien har
tjenestepensjonsavtalen - totalt og med investeringsvalg for 2010
utviklet seg for den investeringsprofilen/«sparepakken» du har valgt i din tjenestepensjon.
(Gjelder ikke for deg som har innskuddspensjon med såkalt avkastningsgaranti.)
Forsikrede:                       Fødselsdato:    Forsikringstaker:                       Avtalenummer:
Du vil også se en prognose (et grovt skissert regnestykke) over hva pensjonsbeløpet vil utgjøre
Ansatt_Navn for Innskuddspensjon med Bedrift_Navn for 2010
Kontoutskrift                             investeringsvalg
for deg når du er 67 år.
Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010
Forsikrede:                      Fødselsdato:       Forsikringstaker:                    Avtalenummer:
for sparedelen av avtalen.                                                                                                  Forklaringer:
Ansatt_Navn                                        Bedrift_Navn
                                                                                                                                   Tallet viser beløpet som er innbetalt til
Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010 og beholdningen per 31.12.2010                                             1
Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner                                                                   alderspensjonen i perioden.
 1.       Sparesaldoen per 31.12.2009                                                kr                 27 273,90
for sparedelen av avtalen.
 2.       Innbetalt sparebeløp                                                       kr                  5 544,00
 3.       Utbetalt beløp                                                             kr                       0,00                 Tallet viser det som eventuelt er utbetalt
Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010
 4.       Verdiendring                                                               kr                     264,61
                                                                                                                             2     i alderspensjon.
 5.
 1.      Omkostninger per 31.12.2009
          Sparesaldoen                                                               kr
                                                                                     kr                       0,00
                                                                                                        27 273,90
 6.
 2.       Sparesaldoen per 31.12.2010
          Innbetalt sparebeløp                                                       kr
                                                                                     kr                 33 544,00
                                                                                                          5 082,51                 endringer avhenger av verdiutviklingen
 3.       Utbetalt beløp                                                             kr                       0,00           3     i de forskjellige fondene.
Beholdningsoversikt per 31.12.2010:
 4.       Verdiendring                                                               kr                     264,61
 5.       Omkostninger                                                               kr                       0,00
 Valgt investeringsportefølje: Moderat 50                                                                                          sparesaldoen viser verdien (markedsverdien)
 6.       Sparesaldoen per 31.12.2010                                                kr                  33 082,51           4     på dine fondsandeler.
FOND
Beholdningsoversikt per 31.12.2010:              Antall Andeler            Kurs                             Saldo                  dette beløpet avhenger av hvilke fond du har
MODERAT 50                                                 2,78        11887,74     kr                  33 082,51                  i din tjenestepensjon.
Valgt investeringsportefølje: Moderat 50
Totalverdi                                                                          kr                  33 082,51
Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt.                                                        Her ser du en prognose over hva du med
FOND                                             Antall Andeler             Kurs                            Saldo
Prognose første års pensjon i dagens kroneverdi:
MODERAT 50                                                   2,78      11887,74      kr
                                                                                     kr                 60 100,00
                                                                                                        33 082,51
                                                                                                                             5     dagens sparing/innbetaling vil kunne få
Utbetalingsperiode: Fra alder 67 år og i 10 år.
Totalverdi                                                                           kr                 33 082,51                  i pensjon ditt første år som pensjonist.
Se forutsetninger på neste side                                                                                                    i dette tallet er det lagt til grunn en del
Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt.
Har du spørsmål års pensjon i dagens kroneverdi:                                                                                   realistiske forutsetninger som du finner
Prognose første eller kommentarer til kontoutskriften, er det bare å ta kontakt med Service & Drift i
                                                                                        kr            60 100,00
SpareBank 1 Livsforsikring67 år og i 1021 02 81 98 eller med lokal rådgiver i SpareBank 1 Nord-Norge.
Utbetalingsperiode: Fra alder på telefon år.                                                                                       under forklaringene til kontoutskriften.

Se forutsetninger på neste side

Har du spørsmål eller kommentarer til kontoutskriften, er det bare å ta kontakt med Service & Drift i
SpareBank 1 Livsforsikring på telefon 21 02 81 98 eller med lokal rådgiver i SpareBank 1 Nord-Norge.



    lurer du på noe?
    • Om kontoutskriften: ring 21 02 81 98 og snakk med «Service & drift» i SpareBank 1 Livsforsikring
    • Om pensjon generelt: ring 21 02 50 60 og snakk med «Pensjonsteamet» i SpareBank 1 Livsforsikring
    • Endre din pensjonssparing/bedriftens tjenestepensjon: Logg inn på www.livogpensjon.no
    • annet om pensjonssparing/dine avtaler: Ta kontakt med rådgiver i din lokale SpareBank 1, Sparebanken Pluss, Swedbank eller hos
      forsikringsmegler, som du har kjøpt SpareBank 1 Livsforsikrings tjenestepensjon og/eller pensjonsspareprodukter fra.

ansvarlig utgiver: spareBank 1 livsforsikring as.
Redaktører: Christian Brosstad og sissel grieg viig. Redaksjonen avsluttet: 10.01.2011. layout: jonathan allworthy. Trykk: strålfors as.
Magasinet distribueres sammen med kontoutskrift. ansvarlig utgiver/redaktører tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av mangelfull eller uriktig info.

Más contenido relacionado

Más de SpareBank 1 Gruppen AS

Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018SpareBank 1 Gruppen AS
 
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018SpareBank 1 Gruppen AS
 
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 GruppenAnalytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 GruppenSpareBank 1 Gruppen AS
 
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 AllianceEnglish versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 AllianceSpareBank 1 Gruppen AS
 
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 GruppenForeløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 GruppenSpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017SpareBank 1 Gruppen AS
 
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016SpareBank 1 Gruppen AS
 
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!SpareBank 1 Gruppen AS
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016SpareBank 1 Gruppen AS
 
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen ASPresentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen ASSpareBank 1 Gruppen AS
 
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen ASKvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen ASSpareBank 1 Gruppen AS
 
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 Gruppen AS
 
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen SpareBank 1 Gruppen AS
 

Más de SpareBank 1 Gruppen AS (20)

Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2018
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 3. kvartal 2018
 
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q2 2018
 
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
SpareBank 1 Gruppen Analytikerpresentasjon Q1 2018
 
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 GruppenAnalytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
Analytikerpresentasjon 1. kvartal 2018 SpareBank 1 Gruppen
 
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 AllianceEnglish versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
English versjon: Preliminary Result 2017, SpareBank 1 Alliance
 
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 GruppenForeløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
Foreløpig resultat 2017 SpareBank 1 Gruppen
 
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon 3. kvartal 2017
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen, 2.kvartal 2017
 
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
Analytikerpresentasjon SpareBank1 Gruppen 1. kvartal 2017
 
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
ENG_Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q4 2016
 
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
NEW! Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 4. kvartal 2016.
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q3 2016
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen 2. kvartal 2016-NY!
 
SpareBank 1 Group Q1 2016
SpareBank 1 Group Q1 2016SpareBank 1 Group Q1 2016
SpareBank 1 Group Q1 2016
 
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
Analytikerpresentasjon SpareBank 1 Gruppen Q1 2016
 
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen ASPresentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon foreløpig årsresultat 2015 - Q4-2015 SpareBank 1 Gruppen AS
 
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen ASKvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
Kvartalsrapport for 3. kvartal 2015 - SpareBank 1 Gruppen AS
 
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
Presentasjon Q3-2015 for SpareBank 1 Gruppen AS
 
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
Halvårsrapport 2015 - SpareBank 1 Gruppen
 

Pensjonsmagasinet Pensjonen Din nr 1 2011 - SpareBank 1 Livsforsikring

  • 1. Pensjonen din 1 / 2011 TjenesTepensjonen – en vikTig del av pensjonen din Spørsmål du lurer på / side 9 den nye valgfriheten / side 2 Prøv vårt 5-stegs pensjonsprogram / side 5 Norges nyttigste pensjonskalkulator? / side 8
  • 2. Fleksibel pensjonsordning Den nye valgfriheten Tekst: Sissel Grieg Viig Den nye pensjonsreformen har gitt en fleksibel pensjons- ordning for deg. Det betyr at du selv blir nødt til å gjøre noen valg. Her er noen av valgene du nå blir stilt overfor. Valg som vil ha konsekvenser for din økonomiske hverdag den dagen du velger å gå av, men også valg du må diskutere med din arbeids- giver. du kan velge: 1 Når du vil gå avdu er 67 år eller eldreår, i stedet for når med pensjon fra 62 2 Om du vil kombinere jobb (lønn) og delt fra du er (pensjonsutbetalinger) fullt ut eller pensjon * under visse forutset- ninger ** Som ansatt kan du 62 år og utover velge å ta ut enten 20, 40, 50, 60, 80 3 Om du vil jobbe ut over 67 år og opp til 75 år eller 100 prosent alders- * pensjon fra folketrygden og fra tjenestepensjonen, uavhengig av stillings- prosenten du har på jobb. 2 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
  • 3. kort tid lengre skjønner igjen: tid igjen: ikke – bryr Nærmer du deg 62 år bør du snakke med din arbeids- giver om hvordan ting kan er du yngre bør du allerede nå begynne å ta stilling til en del ting – og mest sannsynlig seg ikke? ordnes til beste for deg og begynne å spare på egenhånd, bedriften fremover. eller bestemme deg for å jobbe lengst mulig og i tillegg spare Tekst: Christian Brosstad litt på egenhånd, også. Flere undersøkelser viser at nordmenn ikke har tilstrekkelig informasjon om pensjons- reformen, og bryr seg heller ikke om å finne informasjon. Rett før jul offentliggjorde 1 Økonomiske konsekvenser for valg 1 pensjonspengene dine tidligere enn hvis du hadde valgt å gå av med pensjon når du er 67 år. aftenposten en stor under- søkelse og bare en av ti sier Hvis du velger å gå av som 62-åring vil de vet nok om reformen. utbetalingene fra folketrygden fordeles Velger du å være delvis pensjonist og jobbe deltid eller redusert tid samtidig, må du Hvorfor er det slik? over fem flere år, enn om du jobber til du er 67. Da sier det seg selv at det blir belage deg på de mer eller mindre samme - Når jeg snakker med folk over det mindre utbetalinger per år fordi du må økonomiske konsekvensene som ved valg 1. ganske land, så er det mange som sier fordele pengene over flere år. Du går i Du må selv si fra til NAV og livsforsikrings- at de synes pensjon er vanskelig, fortel- tillegg glipp av fem år med lønnsinntekt selskapet du får tjenestepensjon fra om du ler pensjonsekspert Grethe Holltrø i og oppsparing til pensjon fra folketryg- ønsker å gjøre dette. Du kan også endre SpareBank 1 Livsforsikring. Hun har reist den fordi alle årene du jobber teller med prosenten du velger å få ut som pensjon. land og strand rundt det siste året for å når pensjonen din fra det offentlige skal Det kan du gjøre hvert år med pensjonen snakke om pensjon. Ofte er det slik at utregnes. du får fra NAV, men bare en gang før du folk ikke engang vet hvor de skal starte. Om du også velger å gå av og ta ut penger er 67 fra pensjonen du får fra tjenestepen- fra tjenestepensjonen, må du huske på at sjonen din - og da kan du bare endre fra en Må gjøre det selv du da sørger for å fordele utbetalingene tidligere valgt prosent til 100 prosent. Ny reform betyr større valgfrihet for den over flere år, slik at pensjonsbeholdnin- enkelte. – Det betyr at du ikke kommer gen din for tjenestepensjon ikke går tom. deg unna. Du må sette deg inn i de nye 3 reglene fordi du på et eller annet tids- Du får mer fritid, men antagelig også Økonomiske konsekvenser punkt må ta noen valg som får økono- dårligere råd, om du ikke har spart til for valg 3 miske konsekvenser, forsetter Holltrø. pensjon på egenhånd, eller har formue Velger du å jobbe lengst mulig – ut over – Og det trenger ikke være vanskelig å du kan leve av. Og du taper videre opp- 67 år – vil de økonomiske fordelene være komme i gang. En god start er fem- sparing i folketrygden og i tjeneste- gode for deg. Men husk at pensjon aldri stegs-programmet (se egen sak side 5). pensjonssparingen, dersom du også kan erstatte eller sammenlignes med velger å ta ut denne. lønnen du har eller har hatt. Hovedfunn fra Aftenposten pensjonsbarometer Med de nye reglene kan du fra nå av 2 Økonomiske konsekvenser nemlig jobbe så mye du vil, og nærmest så n 82 % har ikke tilstrekkelig kunnskap lenge du vil (75 år*), uten at dette går på om pensjonsreformen for valg 2 bekostning av pensjonen din. n 79 % har ikke søkt informasjon om Du kan både velge å jobbe fullt og ta ut konsekvensene av reformen for egen hele eller deler av pensjonen, eller du kan I og med at alle årene du jobber teller med pensjon velge å jobbe deltid og bli delvis pensjo- når pensjonen din skal beregnes, lønner det seg selvsagt økonomisk å jobbe lengst n 57 % i aldersgruppen 18-60 år tror nert – med litt lønn og litt pensjonspenger de kommer dårligere ut eller likt som fra du er 62 år eller eldre.** mulig – fordi du også da bygger opp pensjonsbeholdningen din. Du får kanskje i dag Velger du det første alternativet får du litt mindre fritid, men kanskje en mer både lønn og pensjon samtidig – og du får meningsfull pensjonisttilværelse? Undersøkelsen er gjennomført av Respons ganske god råd i denne perioden. Men du Husk å avklare med arbeidsgiver hvor på oppdrag fra Aftenposten i perioden kan gå på en skikkelig økonomisk smell lenge du ønsker å stå i jobb. 3. – 8. desember 2010. senere, fordi du begynner å bruke av PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 3
  • 4. Få vet hva de får du kan bare glemme det Tekst: Sissel Grieg Viig Tenker du på å gå av med pensjon når du er 62 år? Det kan du bare glemme hvis du tror at det du får fra folketrygden og tjenestepensjonen tilsvarer lønnen du har i dag. Og du kan bare glemme det, hvis du ikke har spart opp ekstra pensjonskapital på egenhånd eller har formue som du kan bruke. Med den nye pensjonsreformen kan du du hadde jobbet til du er 67 år. Da er I tillegg bestemme om du vil pensjonere deg helt det lett å skjønne at utbetalingene vil bli Tenker du at du vil gå av tidlig, eller vil og holdent etter du har fylt 62 år, eller mindre. jobbe deltid når du er i sekstiårene, bør om du vil jobbe deltid og ta ut hele eller du mest sannsynlig spare ekstra til deler av pensjonen din* sammen med Dessuten går du glipp av fem år med pensjon på egenhånd – i tillegg til deltidslønn. Men har du virkelig råd til lønnsinntekt, som ville gjort at du tjente tjenestepensjonen arbeidsgiver sparer å gå av som 62-åring? Hva tror du? deg opp en større pensjonsbeholdning for deg. enn den du har ved 62-års alder, fordi De færreste alle årene du nå jobber teller med når Hvis du sparer til pensjon på egenhånd, Hvis du velger å pensjonere deg fullt ut pensjonen din skal utregnes. vil utbetalingene fra dette (din private når du er 62 år, og ikke har spart på egen- pensjonsbeholdning eller pensjonskonto) hånd eller har en formue du kan høste komme i tillegg til pensjonsutbetalingene av, vil beløpene (pensjonsutbetalingene) Vet du hvor mye du får i pensjon fra folke- fra folketrygden og tjenestepensjonen. trygden og pensjonsordningen på jobben? du får fra folketrygden og fra tjeneste- pensjonen bli relativt beskjedne i forhold 80 % Ditt ansvar til lønnsinntekten du er vant med (gjelder Staten har ikke råd til å subsidiere folk de aller fleste). Derfor vil de færreste i 73,7 % som ønsker å gå av tidlig eller å jobbe praksis ha råd til å pensjonere seg når 60 % redusert – og fullt ut erstatte lønnstapet. de er 62 år. Det ansvaret må du selv ta. Hvorfor? 40 % Da er det utrolig smart å begynne og For det første har alderspensjon aldri spare på egenhånd. vært full erstatning for lønn. For å få Gjør du det vil det kunne gi deg en bedre 20 % 26,3 % pensjon, som tilsvarer lønn, må de fleste og tryggere økonomisk fremtid som spare ekstra. pensjonist. 0% Dersom du ønsker å gå av når du er 62 jA nei * Må utgjøre minst 20 prosent av G i stedet for 67 år vil din pensjonen din (folketrygdenes grunnbeløp som per i dag måtte fordeles over fem flere år, enn om Kilde: Respons analyse for SpareBank1, 2010 er på 75.641 kroner). «Uten privat pensjonssparing, vil tidlig pensjon være en umulighet for mange» 4 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
  • 5. Ta pensjonstesten Prøv vårt 5-stegs program Det vanligste spørsmålet vi får fra folk er: «Okay, jeg skjønner at pensjon er viktig, men hvor starter jeg? Hva gjør jeg?». Prøv vårt 5-stegs program. Det forteller deg steg for steg hva du må gjøre for å skaffe deg oversikt slik at du vet hva du kan forvente å få i pensjon. Tekst: Christian Brosstad 5. nå har du skaffet deg en viss oversikt, og da må 1. Finn ut hva du får i alderspensjon fra folketrygden. du stille deg spørsmålet: er du fornøyd med det du oversikt og beregninger får du ved å gå inn på vil få som pensjonist? Hvis ikke, bør du gjøre noe www.nav.no. logg deg på med «Minid». med det du vil få fra folketrygden, http://www.nav.no/pensjon tjenestepensjonen eller din egen private pensjonssparing nå. et tips er å 5 snakke med banken, forsikrings- selskapet eller en pensjons- rådgiver om hva du må gjøre for å komme deg opp 4 på det økonomiske nivået du ønsker. 1 2. sjekk hvilken 4. Ta en gjennomgang av din pensjonsordning du har hos private pensjonssparing. Bruk din arbeidsgiver. kontakt pensjonskalkulatoren for å finne sjefen din eller noen i ut hvor mye du må spare for å få personalavdelingen om dette. 3 noenlunde det samme som du har eventuelt gå inn på: i lønn i dag, eller ta en prat med 2 www.norskpensjon.no banken din om hva de vil råde deg til. http://www.pensjon-sparebank1.no 3. Finn ut om du har fripoliser eller pensjons- kapitalbevis. Hvis du ikke har hatt samme jobb hele livet, er sjansen stor for at du har opparbeidet deg pensjon hos tidligere arbeidsgivere. du har da en fripolise eller et pensjons- kapitalbevis. dette får du oversikt over på: www.norskpensjon.no Hvor risikovillig er du? Etter at du har gått gjennom disse stegene, bør du tenke gjen- er ung så kan du ha høyere andel av pensjonspengene dine i nom hvilken risikoprofil du ønsker. Med risikoprofil mener vi aksjefond (ta høyere risiko). Når du nærmer deg den alderen du hvor høy risiko du er villig til å ta med pensjonspengene dine vil gå av/uttaksalder, bør du trappe ned sparingen i aksjefond, - eller sagt på en annen måte: Hvor mye av pengene du bør og fokusere på å «sikre» pengene dine. Vi vet at det går opp og plassere i for eksempel aksjefond. Skal du plassere 75 % eller ned i aksjemarkedet og med aksjefondene. På kort sikt kan du 50 % av sparepengene dine i dette? tape penger, men det ikke noe tvil om at sparing i aksjefond gir høyere avkastning enn bank når du sparer over lang tid. Det Det er ingen fasit på hva hver og en bør spare, og hvordan hver viktigste er at du er bevisst på hvilken risikoprofil du velger på og en vil leve livet sitt. Men vårt generelle råd er at hvis du egen pensjonssparing og tjenestepensjonen din. PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 5
  • 6. Pensjonsreformen og den offentlige alderspensjonen Med pensjon på programmet Behovet for informasjon om ny pensjon er enormt. Den største utfordringen har NaV, som skal sørge for at vi alle blir godt informert og får rett alders- pensjon fra folketrygden. Tekst og foto: Magne Gundersen Og NAV har sannelig ikke ligget på - Den største utfordringen er at vi skal nå latsiden, men gjør en formidabel jobb for frem til HELE BEFOLKNINGEN. Ulike at du og jeg skal få den informasjonen vi målgrupper har ulikt informasjonsbehov, trenger for å ta riktige valg om pensjon. sier kommunikasjonsrådgiver Hans Olav Mugås i NAVs pensjonsprogram. Eget pensjonsprogram I Oslo har NAV opprettet et midlertidig Nett-tjeneste med elektronisk pensjonsprogram, som har ny alders- søkning pensjon som eneste fokus. I tillegg har Og det er her NAV virkelig imponerer de opprettet fem regionenheter med med nytenkning og friske virkemidler. spesialkompetanse på pensjon. All informasjon er lagt ut på nettet, med egne pensjonssider, pensjonskalkulator - Det er en krevende reform, der de siste og mulighet for elektronisk søknad om lovendringene ikke kom på plass før i pensjon. Og selvsagt er NAV på sosiale desember 2010, sier Kristin Nymo, fag- medier. Kristin Nymo, fagansvarlig for Pensjonsprogrammet ansvarlig for Pensjonsprogrammet i NAV. i NAV. På NAVs pensjonssider kan du beregne Ut til hele folket din fremtidige alderspensjon, inkludert Det er et helt nytt og komplekst regel- pensjonsbeløpene du har krav på fra Mange søker elektronisk verk som nå innarbeides i systemene for private eller offentlige tjenestepensjons- Det er imponerende hvor mange som beregning av opptjening og utbetaling. ordninger du har eller er med i. NAVs allerede har søkt elektronisk. Av vel 32.000 I tillegg skal NAV nå ut til hele befolk- pensjonskalkulator benytter altså reelle registrerte krav om å ta ut alderspensjon, ningen om hva ny pensjon betyr for hver tall fra alle tjenestepensjonsleverandø- har nærmere halvparten søkt via nettjenes- enkelt. rene når du beregner din pensjon der. ten Din Pensjon på www.nav.no. Mange av søknadene behandles automatisk, Forskjellig informasjonsbehov På sosiale medier slik at søkerne får svar omtrent umiddelbart. Det spesielle i 2011, er at det er hele fem - Vi er på Facebook og Twitter der vi gir ekstra årskull som kan ta ut pensjon på informasjon og svarer på spørsmål. Og så - Tjenesten oppdateres og forbedres hele grunn av de endrede reglene. Samtidig har vi nettopp lansert en pensjonsApp tiden etter hvert som regelverk avklares. kommer en kraftig økning i antall pen- for iPhone og Android-telefoner, forteller I mai 2011 regner vi med å ha en fullverdig sjonister på grunn av store etterkrigskull. konsulent Johan Moksnes Røthe i NAV versjon oppe og går, sier Morten Moksnes Pensjonsprogrammet. Røthe. 6 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
  • 7. Her finner du info om alderspensjon fra folketrygden hos NAV: Slik øker du pensjonen din: n Beregne og søke om alderspensjon fra folketrygden: www.nav.no/dinpensjon n alt du trenger å vite om ny alderspensjon fra folketrygden: 3 www.deterdinpensjon.no n Kontakt med NaV om de nye pensjonsreglene Telefon: 21 07 40 00. Åpningstid: 08.00-15.30 2 1 1. FOlkETrygD: n Jobbe lenger og bygg opp pensjonsbeholdningen din. alle år teller likt og har betydning for utregningen av alderspensjonen din. n Skaff deg høyere pensjonsgivende inntekt. 2. TjENEsTEPENsjON: n Sørg for å ha best mulig tjenestepensjon gjennom lønnsforhand- linger og lignende. Mange har bare minimumpensjon på 2 %. Pensjon på iPhone. n Velg riktig investeringsprofil (gjelder ikke for deg som har innskudds- pensjon med avkastningsgaranti). Huskeregel: Jo yngre du er, jo Ja, du hørte riktig! større risiko kan du ta. Det betyr at du bør plassere mer i aksjefond. n Har du jobbet et annet sted før, har du sikkert en fripolise eller Og den er gratis! pensjonskapitalbevis. Sjekk hvilken avkastning du har, flytt eventuelt til et bedre selskap. Tekst: Christian Brosstad 3. PrIVAT sPArINg: I begynnelsen av januar lanserte NaV sin egen pensjons- Det er tre ting du bør tenke på: applikasjon for iPhone, iPad og iPod Touch. Nå kan du få over- 1. Gjøre pensjonssparing/langtidssparing til en vane sikt over nytt regelverk for alderspensjon rett i lomma. Kjeder du 2. Gjør pensjonssparingen/langtidssparingen utilgjengelig for uttak deg på bussen eller i sofaen, last ned appen – og sett i gang. i spareperioden Vi har testet appen og den virker veldig lovende. Den er enkel, 3. Ha en kortsiktig sparing i tillegg, som en buffer relevant og oversiktelig. Skulle bare ønske at jeg kunne beregne min egen pensjon helt nøyaktig – men det kommer kanskje i n gjør pensjonssparingen til en vane. Faste trekk fra konto er neste versjon. smart. Du sparer uten å tenke på det. Med NAV Din pensjon får du: n langsiktig sparing: Det er sparing til pensjon. Dette bør være penger som er bundet opp (må ikke være lett å få ut). Putt pensjons n informasjon om de nye pensjonsreglene tilpasset din egen aldersgruppe pengene i aksjefond,rentefond eller annet - når du er ung. Trapp ned sparingen i aksjefond når du nærmer deg alderen du vil gå av/uttaks- n en enkel oversikt over NaVs nettjeneste for pensjon alder. Det er viktig at du ikke tar av disse pengene. n svar på ofte stilte spørsmål om alderspensjon n kontakte NaV på telefon og facebook n kortsiktig sparing: Dette er en sparing alle bør ha, og som skal være en buffer du bygger opp slik at du har råd til å bytte kjøleskapet hvis det plutselig blir ødelagt, og slik at økonomien din ikke sprekker pga uforut- Her finner du appen: http://bit.ly/pensjonsapp sette utgifter. Pengene her må være lett tilgjengelige. PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 7
  • 8. Bruk vår pensjonskalkulator Regn selv ut hva du får Tekst: Christian Brosstad når du taster inn opplysningene dine i kalkulatoren, vil du få et estimat over hvor stor forskjell det er mellom lønnen du har i dag og det du vil få i pensjon. den regner også ut hvor mye du bør spare på egenhånd for å dekke dette gapet. Ta kontakt med banken din for å begynne å spare eller for å få en mer nøyaktig beregning. Her får du et kjapp innføring i hvordan du bruker kalkulatoren: www.pensjon-sparebank1.no Dra den grønne markøren til høyre eller venstre for å velge din alder. alderen har noe med hvor lang tid du Velg hvilken årslønn du har har igjen for å spare videre Her ser du en oversikt over Her ser du gapet mellom det du får i lønn i dag. Bruk lønnen før skatt. i tjenestepensjonen du har utbetalingene hvert år som i dag, og det du vil få i pensjon totalt sett. Kalkulatoren bruker den og/eller i egen sparing. pensjonist. Hva kan du gjøre for å redusere gapet? samme lønnen gjennom hele ditt yrkesaktive liv. Det er svært få som har det, så er du tidlig i karrieren er det lurt å sette årslønnen noe høyere enn dagens lønn. Kryss av for om du jobber i privat næringsliv eller i offentlig sektor. Disse har forskjellige tjenestepensjons- ordninger. Hvor stor er tjeneste- pensjonen din? Er du i tvil, spør personalavdelingen på jobben. Dra den grønne markøren mot høyre for å vise hvor stor pensjonssparing du har. Det mest vanlige er 2 %. Har du ytelsespensjon, krysser du av for det. Har bedriften du jobber i avtale om aFP? Er du i tvil, spør personalavdelingen på jobben. Hvor mye sparer du på egenhånd per måned? Dette kan for eksempel være sparing i bank, aksjefond eller lignende. Du kan selv bestemme hvor mange år du vil Siden det med den nye pensjonsreformen nå er at tjenestepensjonen og egen pensjonssparing fleksibel uttaksalder, kan du legge inn når du skal utbetales over. Minimum er 10 år, og ønsker å gå av. Søylen viser forskjellen i pensjon utbetalingen må vare til du er minst 77 år. du får om du vil gå av tidlig eller sent. 8 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
  • 9. seks spørsmål nssparepenge ne Mister jeg pensjo fra tjenestepen sjonen hvis jeg ? slutter i bedriften og svar r jobbet mer enn 12 Nei, ikke hvis du ha deg rett til å få «med» måneder. Da har du at du har sluttet, et. Etter det oppsparte beløp t forsikringsselskape får du et dokument fra pensjonsavtale r tjeneste som arbeidsgiver ha er t kalles fripolise ell me d. Dette dokumente ditt bevis på at vis, og er pensjonskapitalbe blir del av det du får de t oppsparte beløpet blir Mange lurer på de samme spørsmålene om pensjonen når du utbetalt fra tjeneste pensjonist. pensjon. Her har vi samlet de seks vanligste spørsmål som vi gir deg svar på. n ne en sjo ep har est lig ny ta ut å en t tj ne ete nne in p n tau nd igh å ku en d sjone jeg ? my tt ti l n sjo spe n an 7 år k 6 rdi ar re tepen alder fo å h s ed . før du gs tjene m pet t kan u o a rn år. a 2 ska u el få r det at d er f u k r6 gss r å å Ja, temt peng om d du e rin velge er 67 Hva skjer med pensjonsbeho ldningen ik bes sjon/ åte s ge fra sf ors du r du som bedriften har spart for pen me m fentl i liv enten g fø t meg hvis am et of til ra pros n ga n ser jeg dør? s d i f re e t. pli ne fra sel v s nd e bar sen kom pe e og lska t før Din arbeidsgiver har mest sann må selv men 0 pro st ore gsse i kraf basert tjenestepensjon, som bety synlig innskudds- Du kan sjon l 10 n re r at sparesaldoen Du pen are ti r så ikri t (beløpet) vil utbetales til arvinge m ab te e sfors dette et iv r - først til barn so g d t d e l ikke under 21 år, deretter ektefelle –o va d eller samboer. n a r bå , vil Hvis du ikke har arvinger, utbe tales saldoen til g run er fo erne dødsboet. På ring sgiv end arbeid år. Dersom din arbeidsgiver har en ytelsesbasert og uni i tjenestepensjonsavtale, har de fleste av disse 1. j avtalene en såkalt etterlattede kning, som kan betales til gjenlevende ektefelle og barn under 18 eller 21 år. fripoliser/ kan jeg flytte talbevis fra et pensjonskapi idsforhold inn tidligere arbe e pensjons- Hva er minimums- eller nd e i min nåvære arbeidsgiver maksimumsbeløpet bedri amm lutte r av tale g jennom kan spare for de ansatte ften m ed s t jeg s i ny jobb? tjenestepensjonsavtale? i en ette ter a etter at f orts ing et åka lt Ja, det kan du, men det foruts jeg spar en s n e arbeidsgiver ha r en n Minimum 2 % av lønnen mellom kan sjons ? gjen nom bet i e ri- f din nåværend gsselskapet 6-12 G* p en riften det r du job du en u forsikrin e gjør g. Ha er, får når d slik avtale med ed m leverer tjene stepensjonen til n Maksimum 5 % av løn n mellom ib å du rin m ik rm vis so avtale g da sfors lle italbe ings- fall er dette en 1-6 G og 8 % av lønn mellom er e har bedriften. I så og ikke Ja, o ettelse måned onskap forsikr sgiver d for alle ansatte 6-12 G* ts sj for ift i 12 et pen ette fr a id lbu som må gjelde arbe få ti bare for noen. n Selvstendige næringsdr ivende kan b edr eller u får d dligere vil du ennom se d ti d, gj spare opp til 4 % av person inntekt poli er. Når m din ale me ingen tt so t r opptil 12 G slu apet, jonsav onsspa k s j sels stepen te pens kring. *Folketrygdens grunnbeløp: tje ne rtset for si å fo lses 1 G = 75.641 kroner per mai 2010 om rtsette fo enPENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 9
  • 10. Markedsanalyse - betydning for avkastning Hurra til deg som har spart offensivt Nytt år. Blanke ark. Er du en av de mange som plasserte pensjonssparingen din i aksjemarkedet (Offensiv eller 100 % aksjer) i 2010? Da gikk det ikke så verst – for Oslo Børs steg med om lag 15 prosent i fjor. Tekst: Christian Brosstad 2010 har stort sett vært et godt år. mye som peker på at oppgangen skal Unntaket er de europeiske landene fortsette videre inn i 2011, og at vi til Portugal, Hellas, Italia, Spania og Irland. og med kanskje kan utfordre den gamle Sjefsøkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1 toppnoteringen fra 2008 på Oslo Børs – Selv om avkastningen har vært meget i løpet av året. hyggelig de to siste årene er det fortsatt et stykke igjen til vi er tilbake på all- Økonomien ser bedre ut enn på lenge Hva med de neste årene? time-high sommeren 2008, forteller sjef- Veksten i USA er økende, tysk økonomi Veksten vil ta seg videre opp som følge økonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1. har fått fart igjen, veksten i fremvoksende av økt aktivitet i oljesektoren og en høy Vi har snakket med henne om de økono- markeder er fortsatt høy, og her hjemme oljepris. Videre venter vi at optimismen miske fremtidsutsiktene. har vi vært heldige og vært forskånet for gradvis vil bedre seg, arbeidsledigheten er mange av problemene med høy arbeids- lav og de fleste kan vente seg en moderat Fortsetter oppgangen i 2011? ledighet, lav aktivitet i produksjon og lønnsvekst samtidig som renten er lav. – Utsiktene for inneværende år ser bra ut, fall i boligpriser, som mange andre land Også utsiktene for den globale veksten og spesielt for norsk økonomi er utsiktene opplevde under finanskrisen. neste år ser bra ut, mener Holvik. lyse, sier Holvik. For øyeblikket er det Fem begreper du bør kjenne til med ny pensjonsreform med 1. Alleårsregelen – alle årene teller 3. Levealderjustering – forventet levealder for ditt årskull Med alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller Levealderjustering har med beregning av alderspensjon å gjøre. Det betyr 13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon at de nye beregningsmåtene – fra og med 2011 – tar høyde for økt leve- fra folketrygden. alder i befolkningen. Det er dette som skal sikre at pensjonssystemet i Norge forblir bærekraftig. 2. Pensjonsbeholdning – det lønner seg å jobbe lenge Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av I ny pensjonsreform opparbeider du (alle) en såkalt pensjonsbeholdning. forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din vil derfor bli justert etter Det skjer ved at det hvert år settes av 18,1 prosent av din pensjonsgivende et forholdstall for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil også inntekten (opp til 7,1G) til denne pensjonsbeholdningen. Dette er behold- påvirkes av når du velger å ta ut pensjon. Jo, lenger du venter med å ta ningen du en gang skal få som alderspensjon fra folketrygden. Hvert år du ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine. jobber, vokser pensjonsbeholdningen din. Det betyr at det lønner seg å jobbe så lenge som mulig. 10 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011
  • 11. Offensiv 100 % Aksjer Brutto avkastning de siste 10 årene med en portefølje på n Offensiv og n 100 % Aksjer 3 beste tips til privatpersoner 41,2 % 50 % 32,5 % 1. Sett deg inn i pensjonsreformen 29,4 % 40 % 22,4 % 22,1 % 22,5 % og hva det har å si for deg 21,1 % 30 % 17,1 % 17,1 % 14,5 % 12,5 % 2. Benytt perioden med lav rente til 11,7 % 20 % 10 % å spare og/eller betal ned ekstra på lån 0% 3. Synes du det er vanskelig å -2,2 % -10 % -4,3 % -7,0 % spare så lur deg selv til å spare -12,6 % -20 % ved å late som om renten på lånet ditt er 2-3 % høyere enn -24,1 % -30 % -25,8 % det den er, og sett dette beløpet -33,1 % -40 % inn hver måned i en fast spare -35,3 % avtale. -50 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 så hva med pensjonspengene dine? eller fond. Investerer du i ulike fond og spareordninger og privat pensjonssparing, - Husk at pensjonssparing er langsiktig aksjer, er det forbundet med høyere for- sier Holvik. sparing, sier Holvik. – Når du skal spare ventet avkastning, men også med langsiktig, er det viktig å tenke på at du høyere risiko. - Pensjonen den enkelte ender opp skal oppnå så høy avkastning som mulig med avhenger av hvor høy avkastning uten å ta mer risiko enn du er komforta- redusere risikoen når du nærmer deg SpareBank 1 Livsforsikring får på bel med. uttaksalder tjenestepensjonssparingen eller på den Høy risiko betyr også at avkastningen pensjonssparingen enkelte har valgt Høyere avkastning = høyere risiko kan svinge mye fra år til år, men at det å spare på egen hånd. Normalt er det slik at for å kunne få en historisk - over tid - pleier å gi en høyere høyere avkastning på pengene, så må du avkastning enn å spare i mindre risikable Pensjonssparing er sparing over lang tid akseptere å ta mer risiko, sier Holvik. former. Med en så lang sparehorisont som og da får hjelp av renters rentes effekt, Å ta mer risiko betyr også at det er større pensjonssparinger er, er det naturlig å ha en det vil si at avkastningen vi får blir sannsynlighet for å tape penger. Det som god del av sparepengene i aksjer, og heller reinvestert, slik at vi også får avkastning regnes som risikofri plassering er bank- redusere aksjeandelen når det nærmer seg på den. Sånn sett er det ekstra lønnsomt innskudd, siden det er garantert av staten tidspunktet for at du vil ta ut pensjon. å tørre å ta noe mer risiko i starten av inntil 2 millioner. pensjonssparingen siden en da normalt Men sparer du i bankinnskudd vil du så hva betyr dette for deg? vil få høyere avkastning og at en derfor måtte betale skatt på avkastningen hvert - Forvaltning av pensjonskronene er har mer å reinvestere. år, noe du slipper hvis du sparer i pensjon viktig for både innskuddsbasert pensjons- betydning for alderspensjon du får fra folketrygden 4. Fleksibel alderspensjon 5. Forholdstall – for de som er født 1943-1953 Fleksibel alderspensjon betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra For årskullene 1943-1953 vil den «gamle» opptjeningsmodellen fortsatt fylte 62 år, dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen er at din årlige gjelde. Dermed er det de 20 beste inntektsårene som inngår i pensjons- pensjon tilsvarer eller er høyere enn minste pensjonsnivå i folketrygden. beregningen for de som er født i denne perioden. Siden det derfor ikke beregnes en pensjonsbeholdning for disse årskullene, benyttes et forholds- Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved tall ved utregning. Som eksempel er forholdstallet til 1943-årskullet ved siden av det å ta ut pensjon. Du kan også selv velge hvor mye av pensjonen 67 år satt til 1. For de som er ti år yngre, det vil si født i 1953, er forholds- du vil ta ut ved siden av den arbeidsinntekten du har. Du fortsetter også tallet 1,053. Det betyr at de som er født i 1953 må jobbe ett år mer enn å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut 43- kullet for å kunne ta ut samme pensjon. pensjon. PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 11
  • 12. - Sjekk ditt pensjonsbeløp i kontoutskriften, eller når du logger inn på dine sider på www.livogpensjon.no finner du kjapt ut hvor stor din konto for tjenestepensjonssparingen er blitt. Nedenfor ser du eksempel på hvordan din konto for pensjonssparing kan se ut for deg som har tjenestepensjonsparing gjennom arbeidsgiver. Har du nettbank i SpareBank 1, kan du logge deg direkte på tjenestepensjons- sidene «livogpensjon.no», og få tilgang derfra. Nedenfor forklarer vi litt av tallene du vil finne. Tallene er eksempler. Du får god oversikt På kontoutskriften får du oversikt over det arbeidsgiver har betalt inn for deg gjennom Kontoutskrift for Innskuddspensjongjennom det siste året. Du finner også hvordan verdien har tjenestepensjonsavtalen - totalt og med investeringsvalg for 2010 utviklet seg for den investeringsprofilen/«sparepakken» du har valgt i din tjenestepensjon. (Gjelder ikke for deg som har innskuddspensjon med såkalt avkastningsgaranti.) Forsikrede: Fødselsdato: Forsikringstaker: Avtalenummer: Du vil også se en prognose (et grovt skissert regnestykke) over hva pensjonsbeløpet vil utgjøre Ansatt_Navn for Innskuddspensjon med Bedrift_Navn for 2010 Kontoutskrift investeringsvalg for deg når du er 67 år. Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010 Forsikrede: Fødselsdato: Forsikringstaker: Avtalenummer: for sparedelen av avtalen. Forklaringer: Ansatt_Navn Bedrift_Navn Tallet viser beløpet som er innbetalt til Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010 og beholdningen per 31.12.2010 1 Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner alderspensjonen i perioden. 1. Sparesaldoen per 31.12.2009 kr 27 273,90 for sparedelen av avtalen. 2. Innbetalt sparebeløp kr 5 544,00 3. Utbetalt beløp kr 0,00 Tallet viser det som eventuelt er utbetalt Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.2010 4. Verdiendring kr 264,61 2 i alderspensjon. 5. 1. Omkostninger per 31.12.2009 Sparesaldoen kr kr 0,00 27 273,90 6. 2. Sparesaldoen per 31.12.2010 Innbetalt sparebeløp kr kr 33 544,00 5 082,51 endringer avhenger av verdiutviklingen 3. Utbetalt beløp kr 0,00 3 i de forskjellige fondene. Beholdningsoversikt per 31.12.2010: 4. Verdiendring kr 264,61 5. Omkostninger kr 0,00 Valgt investeringsportefølje: Moderat 50 sparesaldoen viser verdien (markedsverdien) 6. Sparesaldoen per 31.12.2010 kr 33 082,51 4 på dine fondsandeler. FOND Beholdningsoversikt per 31.12.2010: Antall Andeler Kurs Saldo dette beløpet avhenger av hvilke fond du har MODERAT 50 2,78 11887,74 kr 33 082,51 i din tjenestepensjon. Valgt investeringsportefølje: Moderat 50 Totalverdi kr 33 082,51 Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt. Her ser du en prognose over hva du med FOND Antall Andeler Kurs Saldo Prognose første års pensjon i dagens kroneverdi: MODERAT 50 2,78 11887,74 kr kr 60 100,00 33 082,51 5 dagens sparing/innbetaling vil kunne få Utbetalingsperiode: Fra alder 67 år og i 10 år. Totalverdi kr 33 082,51 i pensjon ditt første år som pensjonist. Se forutsetninger på neste side i dette tallet er det lagt til grunn en del Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt. Har du spørsmål års pensjon i dagens kroneverdi: realistiske forutsetninger som du finner Prognose første eller kommentarer til kontoutskriften, er det bare å ta kontakt med Service & Drift i kr 60 100,00 SpareBank 1 Livsforsikring67 år og i 1021 02 81 98 eller med lokal rådgiver i SpareBank 1 Nord-Norge. Utbetalingsperiode: Fra alder på telefon år. under forklaringene til kontoutskriften. Se forutsetninger på neste side Har du spørsmål eller kommentarer til kontoutskriften, er det bare å ta kontakt med Service & Drift i SpareBank 1 Livsforsikring på telefon 21 02 81 98 eller med lokal rådgiver i SpareBank 1 Nord-Norge. lurer du på noe? • Om kontoutskriften: ring 21 02 81 98 og snakk med «Service & drift» i SpareBank 1 Livsforsikring • Om pensjon generelt: ring 21 02 50 60 og snakk med «Pensjonsteamet» i SpareBank 1 Livsforsikring • Endre din pensjonssparing/bedriftens tjenestepensjon: Logg inn på www.livogpensjon.no • annet om pensjonssparing/dine avtaler: Ta kontakt med rådgiver i din lokale SpareBank 1, Sparebanken Pluss, Swedbank eller hos forsikringsmegler, som du har kjøpt SpareBank 1 Livsforsikrings tjenestepensjon og/eller pensjonsspareprodukter fra. ansvarlig utgiver: spareBank 1 livsforsikring as. Redaktører: Christian Brosstad og sissel grieg viig. Redaksjonen avsluttet: 10.01.2011. layout: jonathan allworthy. Trykk: strålfors as. Magasinet distribueres sammen med kontoutskrift. ansvarlig utgiver/redaktører tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av mangelfull eller uriktig info.