Farvel til papiret? (TOBIAS 1/2006) Oslo byarkiv

1. TOBIAS
Tidsskrift for arkiv og oslohistorie 1-2006 Oslo byarkiv
Far vel til
papiret?

2. TOBIAS 1/2006
Dette nummeret:
TOBIAS Papiret har vært bærer av vår skriftelige kollektive hukommelse i århundrer
og forbruket av papir bare øker. I dette nummeret av Tobias hyller vi papiret,
samtidig som vi peker på noen av problemene med høyt papirforbruk, som
Tidsskrift for arkiv og oslohistorie ressurssløsing, ineffektivitet og plassproblemer.
Samtidig lagrer vi stadig mer informasjon i elektronisk form: Kan historien
skrives om hundre år når papiret er erstattet av elektroniske medier?
Oslo byarkiv INNHOLD
Besøksadresse: Maridalsveien 3
Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE),
4 PAPIRFLOM I EN DIGITAL TID
Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo
Telefon: 02 180
Morten Brøten
Telefaks: 23 46 03 01
E-post: postmottak@kie.oslo.kommune.no 8 SNORKINGEN I BAKGRUNNEN: FRA LEIRTAVLE TIL SKJERM
Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no Jon Bing
Lesesal
14 PAPIRETS HISTORIE: PAPIRPRODUKSJON I KRISTIANIA
mandag-fredag 9-15
torsdag 12-18 Anne Marit Noraker
Redaksjon 25 ARKIVER TRENGER HUS
Bård Alsvik (redaktør) Morten Brøten
Anne Marit Noraker (layout)
Morten Brøten
Torgrim Hegdal
28 EN RULL MED HISTORIE
Gro Røde Gro Røde
Anette Walmann
31 PAPIRKONSERVERING I OSLO KOMMUNE
Gry Landro
34 BYARKIVETS KURSTILBUD
35 BYSTYRET FOR 100 ÅR SIDEN: I ELEKTRISITETENS BARNDOM
Bård Alsvik
ISSN 0804-2454
Opplag: 1700
15. årgang
Trykk: Grimshei trykkeri AS
2

3. TOBIAS 1/2006
Lenge leve papiret?
Arkiv er en av Oslo kommunes viktigste tronisk. Oslo byarkiv skal ikke bare nye formater og nye arkivmedier. Hele
kunnskapskilder. Byarkivet har i dag forvalte denne kulturarven e er at den veien inn i evigheten. Mon tro hva det
17000 hyllemeter bevaringsverdige ar- er avlevert. Vi skal gjennom rådgivning vil koste? Kanskje mer enn vi er klar
kiver i sine magasiner. Sist år ble over og tilsyn aktivt følge skapelsesprosessen over. Eller, kanskje vil Jon Bing få re i at
fem hundre nye hyllemeter avlevert fra og de forutsetninger som må være på fremtidens lagringsteknikker vil gi andre
kommunens virksomheter. En brøkdel plass hos arkivskaper. Som et minimum og bedre løsninger enn den som ligger
av denne dokumentasjonen bevares i må vi fordre systemer med egnede nærmest: Å migrere rutinemessig data
dag på elektroniske medier. Det er altså funksjoner for langtidsbevaring. Det er fra en generasjons bærere til den neste?
fortsa papiret som er bærer av den likevel ikke nok: Uten gode kjøreregler Les hans tankevekkende artikkel i de e
informasjonen som skal tas med inn i og høy bevissthet hos dem som skaper nummeret av Tobias.
fremtiden. arkiv, kommer vi ikke langt. Det vi med sikkerhet vet i dag, er
Papiret har sin styrke og svakhet. Både papiret og de elektroniske at det er ressurskrevende å etablere og
Papir som lagringsmedium skal minst arkivmedier fordrer tilsyn og pleie. vedlikeholde et godt elektronisk arkiv-
oppfylle internasjonal standard for Elektroniske arkiv må pleies i en grad depot. Sikre lagringsforhold, utstyr og
permanent papir (ISO 9706). Greier vi som mange ikke er klar over. Når kompetanse er helt nødvendige tiltak
dere er å hindre vann, fukt, varme, gårsdagens blekk ersta es av elektro- som dagens arkivinstitusjoner er av-
brann, forurensning, tyveri og hærverk magnetiske impulser, og nuller og e all hengige av å etablere. Den kompetanse
i å ødelegge materialet, kan det origi- brennes inn i en film på en cd-plate, som ligger i skjæringspunktet mellom
nale papirdokumentet hentes frem til utse es det for trusler — i tillegg til de informasjonsteknologi og arkiv er særlig
de som besøker oss om tre, fire og fem trusler som papiret utse es for: Elektro- viktig å utvikle og beholde.
hundre år. magnetiske impulser svekkes over tid, Men fortsa skal vi også forholde
Vi arbeider i et evighetsperspektiv. og brenningsunderlaget i en cd-plate oss til papiret som lagringsmedium.
Det er viktig å tenke på når det dokument brytes sakte ned. Elektroniske arkiver Ordning, gjenfinning, bevaring, formid-
du holder i hånden er unikt: det finnes må derfor jevnlig konverteres over på ling, tilgjengeliggjøring og på lengre
bare det ene originale eksemplaret. sikt konservering, vil være utfordringer
Elektroniske medier kommer til å papiret gir enhver arkivinstitusjon. Og
ersta e papiret som langtidslagrings- mengden papirarkiv som fortsa skal
medium. I henhold til Arkivinstruks avleveres vil stille krav til kommunens
for Oslo kommune skal byarkivaren magasinkapasitet.
godkjenne arkivløsninger som medfører
at elektronisk arkivering ersta er papir-
baserte arkiver. Oslo kommune er nå i
ferd med å ta de første skri mot denne
situasjonen. Byrådslederens avdeling
har gjennomført et pilotprosjekt som
innebærer at papiret skal ersta es av
elektroniske medier. Bydel Grünerløkka
og Plan- og bygningsetaten står for tur. byarkivar Tore Somdal-Åmodt
Selve kulturarven skapes nå elek-
3

4. TOBIAS 1/2006
MODERNE TIDER: Innføringen av elektronisk saksbehandling de siste
årene har hatt som mål å effektivisere offentlig forvaltning og gjøre
slutt på det såkalte "papirdiktaturet". Det papirløse kontor skulle bidra
til å verne miljøet og redde regnskogen. Papirets tid var definitivt
forbi. Likevel viser all statistikk at papirforbruket har økt i Norge de
siste årene, særlig innen offentlig forvaltning.
Papirflom
i en digital tid
TEKST: Morten Brøten
Vi lever i et informasjonssamfunn. Vi Papirparadokset 2001 til 2004! De e skjedde parallelt
produserer, sender og lagrer mer infor- med at elektronisk saksbehandling
masjon i dag enn noen gang tidligere. I Helt siden papiret gradvis erstattet ble mer utbredt i kommunen. De e er
følge Arkivhåndboken av Ivar Fonnes pergamentet på 1500-tallet har papiret nok et svært høyt prosen all som ikke
er det produsert mer arkivmateriale de vært det rådende medium for lagring nødvendigvis er representativ for alle
siste femti årene enn i alle tidligere tider av informasjon i Norge. I følge FAO, kommuner, men mange har opplevd
til sammen! Bruk av informasjon- og som er FNs organisasjon for ernæring økning i papirforbruk samtidig med
kommunikasjonsteknologi (IKT) har og landbruk, har forbruket av trykke- innføring av elektroniske verktøy i saks-
vært og er en sentral drivkra i denne og skrivepapir i Norge økt fra 159 000 behandlingen.
utviklingen. tonn i 1980 til 373 000 tonn i 1997, og Nærings- og handelsdepartementet
Siden sekstitallet har offentlig sektor til hele 409 000 tonn i 2004! De e utgjør har funnet ut at nesten sy i prosent av
ta i bruk stadig flere elektroniske sys- en vekst på nærmere 260 prosent på 24 brukerne av saksbehandlingssystemet
temer som stø e til registreringsarbeid år. I or brukte hver nordmann nesten (eSak) o e eller svært o e printer ut do-
og saksbehandling. I Oslo kommune tok ni i kg trykke- og skrivepapir hver. Når kumenter på skriveren. En kommentar
man i å iårene i bruk store og komplekse land som for eksempel Kina, som i 2004 fra en av brukerne antas å være nokså
fagsystemer innenfor sosialtjeneste og hadde et forbruk på å e kilo pr person, representativ: Det er trolig grunnleggende
barnevern, og e er hvert også arkiv- kommer opp på den vestlige verdens feil å si at det medfører redusert papirforbruk.
systemer basert på Noark-standarden. nivå, vil de e bli en global ressurs- og Neppe noen miljøgevinst, snarere tvert imot.
Elektronisk tekstbehandling, elektro- miljøutfordring. I sni øker verdens Årsaken er at man må skrive ut en papirkopi
niske kart, skanning, e-post, elektroniske forbruk av papp og papir med 2,3 pro- kny et til saksbehandlingen og det skjer tro-
skjema og Interne er bli en naturlig del sent i året. FNs prognoser anslår at ver- lig flere steder gjennom saksgangen. Der man
av vår arbeidsdag. En logisk konsekvens densforbruket vil stige fra 320 millioner før hadde en kopi, kan eSak føre til at det blir
av denne utviklingen skulle bli den "pa- tonn i 2003 til 440 millioner tonn i 2010. flere. Richard Harper, direktør i Univer-
pirløse forvaltning": printere, arkivskap I følge NRK økte forbruket av skri- sity of Surrey’s Digital World Research
og konvolu er skulle bli overflødig. vepapir i administrasjonen i Trondheim Centre, har gjennom en studie funnet ut
Trodde man. kommune med tre hundre prosent fra at bruk av e-post alene har resultert i en
4

5. TOBIAS 1/2006
økning i papirforbruket på førti prosent. 17000 hyllemeter arkiver og kapasiteten på dem, og man kan enkelt ta de med
Effekten når det gjelder bruk av Interne er full om bare få år. seg. Papiret har den opplagte fordelen
og andre elektroniske verktøy kommer I tillegg til at mengden papirarkiver at det er leselig med det blo e øyet, man
da i tillegg. vokser betydelig, har man de senere åre- trenger ikke strøm, PC og skjerm for å
Beregninger gjort ved Universitetet i ne manglet et fullgodt kassasjonsregle- lese dokumentet.
Oslo viser at ansa e og studenter i 2002 ment i offentlig forvaltning. I påvente av Undersøkelser av testpersoner viser
brukte ni i millioner ark, eller ti ark pr. nye kassasjonsregler har Riksarkivaren dessuten at vi leser tre i prosent bedre
person hver dag. Dersom alle hadde manet til forsiktighet når det gjelder kas- og raskere på papir enn på skjerm.
ku et ned forbruket til sju ark pr dag, sasjon, med det resultat at lite materiale Flere forskningsmiljøer arbeider med
ville de e ha redusert papirforbruket i praksis kasseres. å forbedre lesbarheten på skjerm, og
ved universitetet med hundre tonn. såkalt elektronisk "papir" er under ut-
Små endringer kan med andre ord ha Hvorfor vekst? vikling. Det vil trolig gå flere år før en
stor effekt. slik teknologi har få særlig utbredelse
I 2004 brukte Oslo kommune an- Hva er så årsaken til at papirforbruket i markedet, introduksjon av nye me-
slagsvis 130 millioner ark eller 650 tonn øker i offentlig forvaltning? En grunn er dier og ny teknologi har ikke for vane
skrive- og kopipapir. De e tilsvarer å e velstandsnivået i Norge i dag. Vi har råd å ersta e de gamle over na a. Papiret
ark pr ansa pr dag. Stablet i høyden til å bruke mye papir. En annen grunn vil e er all sannsynlighet leve side om
blir de e tre en kilometer papir. Hadde er, som nevnt, at informasjonslagring, side med det digitale papiret hvis det
kommunen redusert forbruket pr. ansa deling av informasjon og formidling av engang skulle bli en realitet. På lengre
til fem ark pr. dag, ville de e ha minsket informasjon øker i omfang som en kon- sikt blir kanskje det tradisjonelle papiret
det totale forbruket av papir med over to sekvens av informasjonssamfunnet. en knapphetsvare og luksusartikkel et-
hundre tonn i året! I tillegg til miljøgevin- For mange er det å lese på skjerm ter hvert som e erspørselen e er papir
sten ville den økonomiske besparelsen ikke et alternativ. Musepekeren finner overgår verdenssamfunnets og skogenes
ved de e være vesentlig. automatisk veien til utskri sknappen evne til å levere denne varen?
Ikke alt papiret finner veien til arki- uten at vi reflekterer mer over det. Papi- En annen årsak til økende papir-
vene, heldigvis kan man si, men meng- ret er mediet som vi kjenner best, det vi forbruk er at de elektroniske systemene
den er likevel betydelig. I henhold til har vokst opp med. Vi er på mange måter o e brukes som en gammeldags skrive-
overslag som er gjort, vokser Oslo kom- bundet av fortidens kulturelle lenker og maskin, som et verktøy til å produsere
munes arkiver med to tusen hyllemeter lever sånn se i et "papirfengsel". Kan- papir. Potensialet til kostbare elektro-
i året. En forholdsvis stor del av de e skje vil dagens unge tenke annerledes? niske systemer utny es på denne måten
er bevaringsverdig og skal e er hvert Mange opplever at papiret har sine ikke fullt ut. Når offentlige virksomheter
avleveres til Byarkivet, hvor materialet fortrinn sammenlignet med dagens elek- planlegger utvikling og innføring av
skal oppbevares i all overskuelig frem- troniske medier: Man kan fysisk holde nye elektroniske systemer, bør full-
tid. Våre magasiner rommer i dag rundt i arkene, bla frem og tilbake og notere elektronisk arkiv seriøst vurderes. Arkiv-
Førdigital tid. Fra Fabritius-trykkeriet i Sagveien på slutten av 1960-tallet. Fra boken "1844 - Fabritus - 1969".
5

6. TOBIAS 1/2006
Brokadepapir var en svært kostbar og eksklusiv institusjoner som Riksarkivet eller Oslo den elektroniske. De e er en fase som
vare som ble brukt som omslag til bryllupsdikt byarkiv er naturlige samarbeidspartnere på mange måter er høydepunktet når
og -sanger på 1700-tallet. Et overdådig forbruk i en slik prosess for å sikre at system og det gjelder dobbeltarbeid og uover-
preget elitens levemåte på 1700-tallet. Dette rutiner legger til re e for bevaring og siktelighet. Arkivering og lagring av
brokadepapiret kommer fra den flotte samlingen
gjenfinning av data på sikt. e og samme dokument gjøres mange
til Aust-Agder Kulturhistoriske Senter. (Se også
Begrepene papirløst kontor og full- forskjellige steder, opptil fem til seks
side 13)
elektronisk arkiv brukes o e side om steder: e i sakarkivet, e i kopiboka,
side. Det er imidlertid forskjeller: Det e i det elektroniske saksbehandlings-
papirløse kontor vil innebære at all systemet, e i e-postsystemet, e i en
lagring og samhandling foregår elek- perm på saksbehandlernes kontor, etc.
tronisk uten papir. Fullelektronisk arkiv Det finnes med andre ord et stort ef-
derimot, vil bety at saksdokumentene i fektiviseringspotensiale, ved å samle
arkivet forefinnes kun i elektronisk form, informasjonen e sted, fortrinnsvis i det
men samtidig vil papiret o e beny es elektroniske arkivet, eller i tilknytning til
som arbeidskopier og man vil fortse e de e arkivet.
å skrive ut dokumenter på skriveren. Innføring av fullelektronisk arkiv
Fullelektronisk arkiv vil være første uten et parallelt papirarkiv vil redu-
naturlige skri mot et papirløst kontor. sere papirbruken i offentlig forvaltning.
I Oslo kommune er flere virksomheter i Papirark, papiromslag og papiresker
ferd med å innføre elektronisk arkiv. blir overflødig i et fullelektronisk arkiv.
Plassproblemene vil langt på vei løse seg
Tiltakspunkter og utgi ene til lokaler vil på sikt bli kraf-
tig redusert. Bruk av utelukkende elek-
Offentlig forvaltning har i dag åpenbart tronisk kommunikasjon, for eksempel
e ben plantet i papirverdenen og e i e-post, vil redusere bruken av papir og
6

7. TOBIAS 1/2006
konvolu er. Løsninger med elektronisk å begrense bruken av papir og satse på Tettskrevne sider. I en tid hvor papiret var et
signatur bør være på plass for at de e gjenvinning. knapphetsgode gjaldt det å spare på papiret.
skal kunne rulles ut i stor skala, slik at E er hvert som skjermer, tastatur Branntakstprotokoll fra Østre Aker 1850-1871.
dokumentets autentisitet og integritet og systemer blir bedre, og brukerne Oslo byarkiv
sikres ved forsendelse over åpne ne . blir "kulturelt moden" for den nye
Det er viktig å merke seg at elektronisk teknologien, vil en papirløs hverdag i
lagring også har sine utfordringer, uten forvaltningen være mulig i en ikke alt for
at disse vil bli berørt her. ern fremtid. En vesentlig reduksjon av
Utskri og kopiering bør begrenses papirforbruket i offentlig forvaltning bør
så langt råd er. En ny ig huskeregel uanse være et mål i nær framtid.
kan være å alltid ta kopier og utskri er
tosidig slik at begge sider utny es. Bruk Litteratur
virksomhetens elektroniske arkivsys- Fonnes, Ivar: Arkivhåndboken i offentlig
tem, intrane og Interne i stedet for forvaltning. Oslo 2000
utskri er. Lag elektroniske mapper på http://www.fao.org/
virksomhetens felles lagringsområde http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_
(utenfor arkivsystemet) eller egne map- trondelag/4554004.html
per på di eget område i stedet for masse http://www.telegraph.co.uk/news/main.
fysiske mapper i hyllene. Prøv å etablere jhtml?xml=/news/2001/11/17/npap17.xml
en kultur i din organisasjon som går ut på http://www.admin.uio.no/opa/hms/tjenester/
at papirkopier bare unntaksvis produse- Infoark_papir.pdf
res. Flere virksomheter i Oslo kommune
har de siste årene bli sertifisert som
"miljøfyrtårn", noe som blant innebærer
7

8. TOBIAS 1/2006
...Snorkingen i bakgrunnen...
Fra leirtavler
til skjerm
TEKST Jon Bing
I det ni ende århundre ble det tolket Myhtology. Thomas Bulfinch ble født beretninger – løsningen ble preparerte
leirtavler som fortalte om eventyrene 15.7.1796 i Newton, Massachuse s. I dyrehuder, som vi har oppkalt e er
til Kong Uruk av det sydlige Babylonia. 1837 begynte han i Marchant’s Bank, Bos- denne byen. Da boktrykkerkunsten ble
Eposet fikk sin endelige om mest kom- ton – en stilling som visst ikke var alt for utviklet i Europa midt på 1400-tallet, ble
ple e form slik vi finner det i biblioteket krevende. I alle fall fikk han anledning til bøkene trykt på klutepapir, og filler ble
til Assurbanipal, antikvar og siste konge å forfølge sine interesser i mytologi, og i en mangelvare – så stor at Norge innførte
i det assyriske rike fra det syvende år- tre bøker utgi fra 1855-1863 gjenfortalte utførselsforbud for filler, og Amerika
hundre før Kristus. Vi kjenner den som han all verdens fabler, ridderfortellinger importerte mumier fra Egypt for å vikle
beretningen om Gilgamesh, sønn av gu- osv. Disse ble populære og e er hvert av dem linkledene de var hyllet inn i for
dinnen Ninsun, en vidgjeten byggmester samlet i e bind som fikk navn e er for- å lage papir (selve kroppene ble brent
og dommer over de døde. fa eren. Da selskapet NuvoMedia våren under fyrkjeler). I 1844 fant en tysk tek-
De e er også kanskje den eldste 1999 lanserte den første kommersielt stilarbeider ved navn FG Keller frem til
beretning som fremstår som en fiksjon vellykkede elektroniske bok – Rocket hvordan man kunne lage papir av tre-
– den utga seg ikke for å være en myte eBook – var Bulfinch’s Mythology en av de masse, og papir falt i pris samtidig som
eller legende, om noe som skulle ha bøkene som ble gjort gratis tilgjengelig flatpressene ble ersta et av dampdrevne
hendt blant guder eller mennesker. Og for kjøperne. rotasjonspresser – vi fikk en fremvekst
vi går ut fra at eventyret ble gjenta Og slik er et poeng tydeliggjort. Be- av dagsaviser og skjønnli eratur, det er
ved leirbål kveld e er kveld, år e er år, retningen om Gilgamesh ble opprinnelig ikke ne opp tilfeldig at vi i Norge får
århundre e er århundre inntil det talte skrevet ned på leirtavler – senere vek det som kalles den li erære gullalder
ord for første gang ble representert som leirtavlene for papyrus. Da biblioteket på denne tiden, med forfa ernavn som
skri – og en ukjent gjenforteller presset i Pergamon gjorde biblioteket i Alexan- Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie.
kileformede trestykker mot myk leire for dria rangen stridig, grep Egypt til den Og nå er en ny og omfattende
å ta vare på beretningen. re slige løsningen å forby utførsel av endring i ferd med å skje. Men ingen
Selv har jeg hentet disse opplys- papyrus til Pergamon, som da må e må forveksle leirtavler, papyrus, per-
ningene fra en oppslagsbok, Bulfinch’s finne opp et ny materiale for å nedtegne gament eller papir med fortellingen. For
8

9. TOBIAS 1/2006
Jon Bing er forfatter og jurist. Han er professor ved institutt for rettsinformatikk, leder av personvernnemnda og har skrevet flere science fiction-bøker. Bing
har her fått i oppdrag av Oslo byarkiv å formidle hvilken plass papiret vil kunne ha i fremtiden.
Papir for fremtiden
Har du forsøkt å avlytte et ark papir? hjelp av logikk- og minnekretser. Disse Papir er levende og miljøvennlig. Det brytes
preges på papiret som et flerlags mønster, naturlig ned i naturen. Det er en fornybar
Papir er materialet for sikker og ligger skjult under elementene (f eks ressurs. Produksjon av papir bidrar til å
kommunikasjon. Uten utstråling forblir bilde som kan aktiveres). Slik blir papir vedlikeholde kulturlandskap i mange land.
informasjonen hos brukeren – og bare hos også billige engangsskjermer med utallige I Norge ville raskt voksende granskog ha
brukeren. bruksområder. Omtalen av en fotballkamp dekket åpne marker og kvalt underskog
kan godt illustreres med levende klipp. der det tidligere var jordbruk, om ikke
Papir laget av tremasse ble funnet papirindustrien bidro til å pleie landskapet
opp allerede omkring 1850. Men det Papir kan brettes sammen og puttes i en og sikre biologisk mangfold. Ansvaret for
er fremdeles et moderne og fleksibelt lomme. Papir kan brennes (i de land der levende miljø og produktiv skog er en del
medium med en viktig plass i dagens utslippslovgivningen tillater dette) og bli til av bedriftskulturen.
mediesamfunn. aske, den enkleste formen for sikker sletting
som finnes. Papir er mediet for dagens og øyeblikkets
Papir lar seg lett forme til det formatet du informasjonsformidling. Papir er for
ønsker. Det bærer budskapet rett frem til Våre zeppelinere frakter papir av ønsket fremtiden!
brukeren, uten noen form for utstyr – det er kvalitet til kunder over hele verden – helt
tilstrekkelig med leserens egne øyne. uten forurensing: Motorene til luftskipene (Jon Bing)
drives av solkraft fra cellene som dekker
Om ønskelig, kan lett levende bilder og skroget.
interaktive elementer trykkes på papir ved
9

10. TOBIAS 1/2006
Vi søker
ledende medarbeider
til vår Avdeling for livsstil
Vår bedrift er en ledende produsent av papir for aviser og tidsskrift. Vi konkurrerer på
verdensmarkedet som leverandør av informasjonsbærende media, og gjennom
forskning og utvikling fornyes papir som et mangfoldig medium med en viktig plass
som databærer med høy brukervennlighet og tilgjengelighet.
Bruk av papirbaserte media er en del av en moderne livsstil, hvor rask og umiddelbar
tilgang til informasjon er nødvendig i hverdagen. Vår nye medarbeider vil få en
ledende stilling i avdelingen, med ansvar for et bredt spektrum av oppgaver.
Avdelingen har i dag 17 medarbeidere, alle med universitetsutdannelse og med
hovedvekt på sosial- og kulturantropologi. Avdelingen har ansvar for utvikling av
nyskapende innholdstjenester tilpasset brukermiljø i mange land. Nysgjerrighet,
oppfinnsomhet og entusiasme er stikkord som karakteriserer våre medarbeidere i
denne avdelingen.
Søker vil i noen grad selv kunne gi stillingen innhold. Men vi ønsker oss en person som
kan utforme tjenester som bidrar til integrering av brukere med det mangfold av
kulturell bakgrunn som de fleste av våre markeder representerer. Avdelingen skal
arbeide internasjonalt for å identifisere trender og karakterisere endringer i livsstil slik
at vi kan møte nye utfordringer med innsikt og kunnskap. Et eksempel er analyse av
hvilke ytringer som er førende for humor og ironi.
Søker må ha kompetanse på PhD-nivå fra akkreditert universitet. Søkeren må også ha
erfaring fra global virksomhet i privat eller offentlig sektor. Det vil legges vekt på
tidligere ansvar for atferdsforskning, gjerne empiriske analyser basert på minering av
data generert av elektroniske spor fra store populasjoner med flerkulturell bakgrunn.
Det vil være en fordel om vedkommende selv har en kulturblandet bakgrunn med
hensyn til etnisk tilhørighet, religiøs og ideologisk profil mv.
Vedkommende vil få arbeidsplass ved hovedkontoret i Norge, og må regne med å
være til stede på felles arbeidsplass i lunsj- og samtaletid minst to dager i uken. Utover
dette forutsettes fjernarbeid etter bedriftens retningslinjer med en normert arbeidstid
på 28 timer uken. Arbeidsspråk vil være norsk , engelsk og mandarin, og søkeren må
kunne snakke flytende og kunne korrespondere skriftlig på disse tre språkene. I tillegg
er det ønskelig at søkeren også behersker minst fem andre språk tilstrekkelig til å føre
konversasjon – arabisk, spansk, urdu, swahili og fransk vil prioriteres.
Søkeren må være forberedt på en del reisevirksomhet. Gratis svevetogpass og bistand
til hjemmekontor er inkludert. Vi har program for ansatte som omfatter barnepass og
stell i hjemmet.
Lønn etter avtale. Pensjonsordning i henhold til internasjonal standard ISO XXX-2402.
Syv ukers ferie.
I henhold til norske nasjonale krav om likestilling mellom kjønnene oppfordres menn
til å søke, og i valg mellom søkere med like kvalifikasjoner, vil menn bli foretrukket.
Søkere kan henvende seg til visedirektør Sara Amos (kallkode sara@elpapir.com),
e-brev, stemmepost, kortmeldinger) for nærmere opplysninger.
(Jon Bing)
10

11. TOBIAS 1/2006
fortellingen lever i beste velgående. gi på en strålende bakgrunn med en
Fortellingen lever fremdeles i kretsen underteksts på et språk de aldri ville
der bestemor forteller barnebarnet om kunne tolke – men ordene husker de:
hvordan verden var da hun var liten pike "A Walt Disney Production".
– og fortellingen lever på bredlerret der Novellen er som en slags repetisjon
stjerneeventyr rulles ut i technicolor og av beretningen om leirtavlene funnet i
datamaskingenererte effekter akkom- Assurbanipals bibliotek. Vi forvekslet
pagnert av lyd i dolby stereo. Boken er ikke beretningen om Gilgamesh med en
død – men fortellingen lever. Og det er historisk opptegnelse, med de fremmede
kanskje noe av de e informasjonstekno- fra en annen stjerne hadde ikke mulighet
logi handler om. til uten videre å forstå at beretningen om
For informasjonsteknologi er kultur- Donald Duck ikke var en reportasje fra
teknologi. Det er i bunn og grunn enkelt. dagliglivet på Jorden. Og når det kom-
Datamaskiner forutse er en representa- mer til stykke: Kanskje hadde de re ?
sjon av data i totegn eller bit. Det betyr Kanskje tegneserienes karikatur av vårt
at alle tjenester som består av ne opp eget liv er mer rammende enn vi liker å
z zz z z
disse formene for data – tekst, lyd og innrømme, og at den evige kampen for
z z
bilder – er velegnet til formidling og eksempel mellom ka en Tom og musa
omsetning i ne verk av datamaskiner, Jerry bærer i seg kimen til dypere forstå-
som for eksempel Interne et, i alle fall else av forholdet mellom krig og fred?
hvis vi et øyebikk ser bort fra krav til
båndbredde for formidling av den meng- Snorkingen i bakgrunnen
den totegn som spesielt levende bilder
representerer. Jeg har hørt en anekdote fra den gang lyd-
båndopptakere ikke brukte magnetbånd,
Besøk fra en fremmed stjerne men metalltråd. Den svenske Riksdagen
den gang hadde slike moderne innret-
Den britiske science fiction-forfa eren ninger. Man finner fremdeles kveilene
Arthur C Clarke forteller i novelle "His- av opptak på tråd i arkivet. Dessverre
tory Lesson" (1949) om en ern fremtid, mangler man utstyr for å avspille opp-
da menneskene er borte, og da byer og takene i dag. Den jeg hørte anekdoten
monumenter forlengst ligger i grus. Til fra, hadde festet seg ved et opptak fra
denne øde kloden kommer en fremmed et møte i Konstitutionsutsko et. Det er
rase med kosmonauter. Nysgjerrig leter en etike festet til opptaket som tidfester
de gjennom restene for å finne spor et- møtedatoen. Og med blyant er det lako-
ter den kulturen som en gang levde på nisk føyd til: "Snarkningen i bakgrunden
Jorden. Nesten alt materiale er borte, er utsko ets företrädare."
men omsider finner de en rull, en remse Min bekjent har stå med opptaket i
Fremtidens bøker. Stabler med bøker får i
av et materiale som en gang har vært hånden og lurt på hvordan diskusjonen
dag plass på en liten minnebrikke – i fremtiden
gjennomsiktig. Etter møysommelig gikk, hva som var så kjedelig at forman-
kanskje et helt bibliotek? Foto fra Fabritius'
rekonstruksjon og mange overveielser, nen ble overmannet av søvn. Det er en jubileumsbok fra 1969
kommer de til at remsen må belyses slik liten gåte, men et viktig eksempel på de
at bildene den inneholder, blir projisert utfordringene den digitale teknologien
mot en vegg og følger hverandre i rask har skapt for oss. "Kompatibilitet er ikke
rekkefølge slik at illusjonen av bevegelse bare et u rykk for dagligdagse prob-
blir skapt. Andektig samler de seg for lemer når vi slåss med ulike formater.
å se den første fremføringen av denne Det er bli en forbannelse over vår felles
arkeologiske sensasjonen. Filmen varer hukommelse.
bare i noen få minu er, bildene er ren- En av mine engelske venner fortel-
tegnede i sterke farger, ledsaget av høy ler at en av hans kolleger – en dommer
lyd – et snadrende språk de selvsagt ikke – søkte å løse kompatibilitetsproblemet
skjønner. Filmen forteller om et hektisk ved overgangen fra 5¼ til 3½ tommers
liv, personene skildres som hissige og diske er: Han tok en saks og klippet til
ærekjære, det oppstår le til voldelige den store diske en slik at den passet inn
episoder… Glimtene fra den svunne kul- i sprekken til den mindre stasjonen på
turen, ryster tilskuerne, men gir likevel den nye datamaskinen. Og når vi trekker
bidrag til å forstå årsakene til at den var på smilebåndet, kan vi samtidig føle at
gå til grunne. ansiktet blir li stramt: For det er ne opp
Filmen slu er ved å vise det smi- slik vi driver på. Jeg har skrivebords-
lende ansiktet til hovedpersonen, gjen- skuffene fulle av diske er jeg ikke kan
11

12. TOBIAS 1/2006
lese fordi jeg har ski et operativsystem bruker en telefon, hver gang vi passerer
og tekstbehandlingsprogram mange en bomstasjon, hver gang vi bruker en
ganger siden jeg for første gang i 1984 salgsstedsterminal. Og likevel vil man
fikk min egen hjemmedatamaskin. Jeg om forholdsvis kort tid være ute av stand
har ikke hjerte til å kaste dem, selv om til å bruke disse opplysningene.
de er like utilgjengelige for meg som Ikke bare blir de utilgjengelige fordi
snorkingen på trådopptaket. dataformatene endres. Selve materialet
I april 2004 antok Gartner Institute at smuldrer opp. En kompaktplate er
84 % av verdens data ikke var represen- mindre bestandig enn en brent leir-
tert på papir. Naturligvis er mesteparten tavle.
av disse opplysningene slikt vi også er Og vi må finne en bedre løsning enn
glade for at ikke er skrevet ut – plass- hele tiden å migrere data fra en gene-
reservasjonssystemene til flyselskaper, rasjons bærere til den neste.
fakturaopplysninger til store bedri er Men løsningen kan jo også være
z zz z z
osv. Men det er likevel foruroligende fremtidens lagringsteknikk. Kanskje lag-
z z
at vi ikke vet hvordan vi skal ta vare ring på atomspenningen mellom elektro-
på dem. Den eneste løsningen er å nene i atomene i et homogent krystall
vedlikeholde et museum av gammel vil gi oss løsningen. For slike media har
informasjonsteknologi – av maskiner plass nok – i e eneste krystall stort som
og programmer – slik at man kan håpe en sukkerbit kan man på denne måten la-
det finnes en mulighet for å lese uten alt gre alt som er skrevet – fra de første, enkle
for store anstrengelser det man må e regnskapene på sumeriske leirtavler
ønske, for at e ertiden skal få innsikt til dagens bestillinger av feriereiser i
i fortidens dokumenter. Allerede i dag flyselskapenes databaser. Hvis det er
har Nasjonalbibliotekets avdeling Mo i løsningen, trenger vi bare å overføre alt
Rana en større samling med slikt utstyr til et krystall (og noen reservekopier)
enn noe teknisk museum. – for de praktiske problemene med å
Det arbeides med å finne løsninger. overføre data fra alle dagens maskiner
Man skulle kanskje tro det var enkelt, og bærere (inklusive diske ene fra min
for data er jo i prinsippet lagret i form skrivebordskuff ) behøver vi jo ikke å
av totegn på alle disse mediene. Men tenke for grundig gjennom, det ville bare
det finnes ikke noen enkel løsning for å ødelegge de e forslaget til løsning.
sikre data man ønsker å ta vare på i lang Og en løsning trenger vi. Om ikke de
tid – og med "lang tid" mener vi "mer besøkende fra erne stjerner skal bli nødt
enn fem år. I historisk perspektiv vokser til å nøye seg med Gilgamesh og Donald
de e til et paradoks: Aldri har vi doku- Duck når de skal forstå mer av livet på
mentert vår virksomhet mer detaljert den tredje planet – regnet innenfra – i
– vi lagrer opplysninger om hver gang vi bane rundt Solen.
Til venstre: E-bøkene er allerede blant oss, men
vil de utkonkurrere den trykte boka?
Til høyre: Brokadepapir ble laget ved hjelp av
tykke plater eller sylindere i kobber med mønster
i positivt eller negativt relieff, samt tynne blader
av utvalset metall, preget inn gull-, sølv- eller
kobbermønster i ellers ufarget eller ensfarget
papir. Papiret er produsert i Augsburg av Johann
Michael Munck. Det var i denne byen man først
begynte å produsere slikt papir, omkring år 1700.
Brokadepapir er uhyre sårbart for fuktighet
og luftforurensning, og stiller strenge krav til
oppbevaringsstedet. Originalen befinner seg på
Aust-Agder Kulturhistoriske senter.
12

14. TOBIAS 1/2006
14

15. TOBIAS 1/2006
Klutepapir på nært hold.
PAPIRPRODUKSJON I KRISTIANIA: Ved begynnelsen av 1800-
tallet fantes det tre papirfabrikker langs Akerselva. Å lage papir var
et møysommelig håndverk og råvarene var helt andre enn i dag.
Papirets
historie
TEKST Anne Marit Noraker
det keiserens sjefsevenukk T’sai Lun som
"Dengang papiret ennu var lite kjent, var eksperimenterte. Han separterte enkelt-
det få som hadde tiltro til dets holdbarhet", fibrene i ulike materialer som hamp,
skrev bibliotekaren Haakon Fiskaa i kluter, fiskegarn og bark fra trær, og fikk
boken Papirets historie i 1940. "Vant som fibrene til å klistre seg sammen igjen som
man var med det gamle og sterke pergament, ark. Råvarer som besto av lange sterke
kunde man ikke tenke sig at det hvite, vakre fibre egnet seg særlig godt til papir.
og myke papiret kunne tåle den påkjennning Kunsten å lage papir var lenge en
kommende tider vilde utse e det for. Særlig dypt bevart hemmelighet, men re e er
næret man store betenkeligheter mot dets år 1150 ble det første papiret produsert
skikkethet som dokumentmateriale." i Europa. I enda noen hundreår var det
likevel pergament som særlig ble brukt
Kunsten å lage papir som skrivemateriale. Men pergament,
Papiret slik vi kjenner det, ble funnet som ble laget av kalve-, geite- eller saue-
opp i Kina i år 105 e er Kristus. Da var skinn, var svært kostbart. Papirkonser-
vator Gry Landro anslår at en hånd-
15

16. TOBIAS 1/2006
Papir var kostbart: Lenge pleide man å dele skrevet bibel på pergament fordret hud av 1600-tallet overtok papiret fullstendig
arkene i halve eller kvarte ark. Hele ark ble bare fra hele tre hundre sauer. i Norge.
brukt når man skrev til kongen eller hvis det var Papiret vant likevel terreng i løpet Helt fram til 1800-tallet ble papir
tingdokumenter. Dette arket er halvt for her var av middelalderen på bekostning av produsert for hånd, ark for ark. Kluter av
det "bare" den høytærede herr konsituterede
pergamentet, og ble etter hvert det hamp, lin og bomull ble nøye sortert e er
byfogd seniør Tollund som ble tilskrevet. 1735.
dominerende. Historikerne antar at ved grovhet og fargetoner, og knapper og
Oslo byarkivs samling etter Stian Finne-Grønn.
inngangen til 1500-tallet var omtrent sømmer ble ernet. Dere er ble klutene
femten prosent av skrivematerialet her utsa for gjæring, ku ing, vasking og
i landet papir. stamping. Papirformer ble dyppet ned
Papirtilgangen var rikelig den første i bøtter med fibermasse. Videre ble
halvdelen av 1500-tallet. Da ble papir arkene av sammenfiltrede fibre presset,
først og fremst brukt til brevveksling tørket, gi ekstra motstandsdyktighet
mellom stormenn, til regnskapsbøker, med lim, for så å bli presset, tørket og
jordebøker og lovbøker, og til trykte gla et igjen.
skri er fra utlandet. Det vanlige var å I 1799 ble det funnet opp en papir-
skrive brev på den ene siden og bre e maskin (langviremaskinen) som både
sammen arket til en pakke. Utenpå på- formet, tørket og rullet opp papiret. På
førte man et segl og mo akerens navn. begynnelsen av 1800-tallet begynte man
På bygdene i Norge holdt perga- å bruke klor for å bleke papiret. Da ble
mentet lenge stand som det foretrukne det mulig å bruke tekstiler med farge til
skrivematerialet, og innpå 1600-tallet ble papirproduksjonen.
det fremdeles beny et pergamenter, sær- I rammen eller formen som papirene
lig i Telemark og Buskerud. Fra midten ble laget i ble det sydd på et merke, som
16

17. TOBIAS 1/2006
framsto som et vannmerke i det ferdige
papiret. Det vanlige var at vannmerket
Papirets betydning
besto av mølleeiernes initialer. Disse ”Det [papiret] danner grunnlaget for moderne litteratur, og uten det vilde det være helt umulig å
vannmerkene gjør det mulig i dag å samle op det vell av kunnskaper og erfaringer som betinger all utvikling. Med papiret fulgte en veldig
fastslå hvor, og o e også når, papiret forenkling av alt skriftlig samkvem gjennem brev og presse, en betingelse for å drive vitenskapelig
ble produsert. Det samme kan gjelde forskning”, skrev Haakon Fiskaa i 1940.
strukturen i papiret, da mengden av
bunntråder i formen varierte fra mølle Europeernes verdensbilde ble radikalt endret og utvidet fra tiden omkring år 1500. Det skyldtes ikke
til mølle. bare oppdagelsene av ”nye” land og kontinenter, men også den raske utbredelsen av informasjon av
alle slag. Papiret var på mange måter med på å gjøre at kulturgodene ikke bare var reservert for de
velstående. Bøker og aviser var billige å produsere sett i forhold til den enorme mengden av kunnskap
Nye oppfinnelser de kunne inneholde. Papiret var et viktig grunnlag for å bygge opp det samfunnet vi kjenner i dag.
Inntil slu en av 1600-tallet ble alt papir Historisk sett har ennå ikke dagens informasjonsteknologi hatt den samfunnsmessige betydning som
den papirbaserte trykk-teknikken har hatt.
innført fra utlandet til Norge, først og
fremst med hanseatere, hollendere og
omstreifende handelsmenn.
I 1744 nedla Christian VI forbud
mot import av papir til Norge. Skippere
som våget å bryte forbudet, skulle få og ersta et med tollregler. Tilgangen
en mulkt på 100 riksdaler eller "6 ukers på råvarer var begrenset og de norske
arbeide i jern". Det ble bestemt at papiret møllene hadde problemer med å dekke
e erspørselen. Ett og ett ark ble produsert for hånd. Papir-
som ble produsert i Norge skulle være
former ble dyppet ned i bøtter med fibermasse.
like billig og med like god kvalitet som Lenge eksporterte Norge store
Videre ble arkene av sammenfiltrede fibre
det utenlandske. Det skulle produseres mengder kluter, tauverk, fiskegarn og
presset, tørket, gitt ekstra motstandsdyktighet
store nok opplag til at store ordre kunne andre råemner til land som var blant våre med lim, for så å bli presset, tørket og glattet
effektueres med det samme. største papirleverandører. E er hvert igjen. Foto fra Seddelfabrikken i Danmark,
Det tok imidlertid ikke så mange ble det derfor innført eksportforbud for sannsynligvis tidlig på 1950-tallet.
årene før importforbudet ble opphevet filler. USA og Storbritannia importerte © Silkeborg Lokalhistoriske Arkiv.
17

18. TOBIAS 1/2006
mumier fra Egypt som råvarer til papir- Før plastposenes tid var dessuten be-
produksjonen. Hver mumie var svøpt hovet for innpakningspapir økende,
i en ca fem tusen meter lintøyremse. som Fiskaa skriver: "I 1850-60 årene
Mange liksvøp ble brukt som råstoff til var det almindelig ennu at folk fikk sine
papir, mens mumiene ble brent. varer innpakket i gamle aviser eller annen
E erspørselen e er papir ble e er makulatur i butikkene. I mange småkårs-
hvert bare større og større. Boktryk- hjem hadde man kanskje ingen andre
kerkunsten ble videreutviklet. Nye aviser enn dem man fikk på denne måten.
trykkpresser gjorde det mulig å masse- (…) E er hvert som publikum vilde ha
produsere aviser og bøker. Jernbane og sine varer penere og rensligere pakket inn
dampskip var med å gjøre markedet i butikkene, øket behovet for slikt papir og
større. Produksjonen av alle slags trykk- snart blev det så stort at papirforretningene
saker økte formidabelt. Behovet var fikk en betydelig omsetning av pakkpapir."
også stigende for protokoll- og vanlig Forbruket økte, filler ble mangelvare
skrivepapir, særlig til kontorbruk. og man hadde et febrilsk arbeid med å
18

19. TOBIAS 1/2006
Bentse Brug var landets første papirfabrikk og
var i drift fra 1690-tallet til nedleggelsen i 1898.
Anlegget ble også kalt Øvre Mølle og Akerselvens
Papirfabriker. Illustrasjonen er sannsynligvis fra
tidlig på 1850-tallet. Kort tid etter ble bygningen
betydelig utvidet på nedsiden. Illustrasjon fra H.
Fiskaas "Papiret og papirhandelen i Norge i eldre
tid".
Vannmerker kan identifisere papiret. Her er to
av mange vannmerker som ble brukt ved Bentse
Brug: Det øverste merket ble benyttet fra 1824 til
1843 da Svend Moestue og Chr. Jensen var eiere
av bruket. Det nederste ble brukt mellom 1798 og
1807 i Jørgen Brochmanns eiertid.
finne nye råvarer. I 1844 oppdaget man Papirproduksjon i Kristiania
hvordan man kunne lage papir av tre. Pa-
piret som ble laget i begynnelsen, hadde Ved begynnelsen av 1800-tallet var det
dårlig kvalitet. Det var sprø og gulnet sannsynligvis mer enn hundre møl-
le . E er hvert fant man bedre meto- lehjul langs Akerselva, for det meste
der hvor man tilførte kjemikalier som tømmersager og kornmøller, men også
gjorde kvaliteten bedre enn det første en oljemølle og tre papirmøller: Bentse
treslippapiret. Mot slu en av 1800-tallet Brug, Nedre mølle/Glads mølle og Nye
overtok trevirke som råstoff mer og mer Jerusalems Papirmølle.
og ble til slu så å si enerådende. Den første som laget papir i Norge
Oppfinnelsen fra 1844 førte til bil- var gründeren Ole Bentzen på Bentse
ligere papir. De e fikk også mye å si for Brug. Han skaffet seg tillatelse til å drive
framveksten av aviser, i en tid med økt med papirproduksjon i 1686 og brukte
politisk engasjement og teknologiske de påfølgende årene til å studere papir-
fremskri innenfor kommunikasjon. kunsten i Nederland og England. Med
19

20. TOBIAS 1/2006
20

21. TOBIAS 1/2006
nederlandske papirmakere i arbeids- eide også Embretsfos Fabrikker på Åmot Papirmøllene langs elva. Kartet viser hvor
stokken og med Gerhard Treschow i Modum. Da anlegget ved Akerselva ble Bentse Brug og Glads papirmølle lå. Nye
som pengesterk medeier, oppre et han lagt ned, ble mange fra arbeidsstokken Jerusalems Papirmølle lå på området som
papirproduksjon ved møllen i løpet av og mye av utstyret med til Embretsfos. Lilleborg Fabrikker etter hvert overtok.
Krums kart fra 1880-tallet. Original i Oslo
1690-tallet. Bentzen og Treschow røk Deriblant den gamle papirmaskinen fra
byarkiv.
imidlertid raskt uklar, og det endte 1838. I 1902 solgte brødrene også denne
med at Bentzen selv ble skjøvet ut på fabrikken.
sidelinjen. Siden ski et anlegget eiere en Parallelt med de e hadde Norge
rekke ganger, noe som gjenspeiler seg i rukket å bli blant verdens største ekspor-
stadige endringer i vannmerkeinitialene tører av slipemasse og cellulose. Landet
fra papirmøllen. hadde god tilgang på råvarer og en
Bentse Brug lå i Bentsegata 31-35, etablert infrastruktur, med jernbaner og
ved Øvre Vøien foss ved Akerselva, nok arbeidskra , e er at en rekke norske
ovenfor Bentse bru på vestsiden av elva. jernverk hadde bli nedlagt.
Anlegget ble også kalt Bentse Papirmølle,
Øvre mølle og e er hvert Akerselvens Glads mølle og Nye Jerusalem
Papirfabriker. E er at bygningene til
Bentse Brug var revet, ble "Såpa", lager- Nedre papirmølle/Glads mølle eksisterte
bygningen ved Lilleborg, bygget på de fra 1736 til tidlig på 1870-tallet. Den ble
samme murene. bygd av handelshuset Colle & Leuch,
Norges første papirmaskin, laget av sammen med kjøpmann Iver Elieson.
Bryan Donkin i London, ble ta i bruk Senere ski et anlegget eiere en rekke
ved Bentse Brug i 1838. Anlegget ble ganger. På 1800-tallet var Glad-familien
dermed den tredje papirmøllen i Norden sterkt inne på eiersiden, derav navnet.
som tok i bruk denne nyvinningen, e er Bygningen ble fredet i 1967. Den er den
to papirfabrikker i Helsingør og Falun. eldste bevarte industribygning langs
I 1863 etablerte Bentse Brug det Akerselva, og også av de eldste i Norge. Mange slags papirtyper. Den første forretning
første tresliperiet i Norge. E er hvert Bygningen er en panelt tømmerbygning, som bare handlet med papir var Carl Emil
ble tremassen fraktet fra Embretsfos i har adresse Sandakerveien 10 og ligger Petersen. I denne annonsen fra 1847 kan vi se
Modum og cellulosen fra Bøhnsdalen i ovenfor Beyerbrua, ved Labakkenfallene at det var mer enn vanlig skrivepapir som var i
på østsiden av fossen. E er at dri en handelen. Annonse gjengitt i H. Fiskaas "Papiret og
Eidsvoll, og det var tungvint, ikke minst
opphørte, var det en kort periode stein- papirhandelen i Norge i eldre tid".
når fabrikken lå langt unna både brygge
og jernbane.
Selv om tremasse ble ta i bruk som
råvare, fortsa e man likevel å beny e
filler i papirproduksjonen i mange år.
Det var også vanlig å blande i en del
halm for å drøye massen. Det ble først
og fremst produsert avispapir ved Bentse
Brug, og i perioder mye "brunpapir". Det
finnes også eksempler på frimerker med
vannmerke fra anlegget.
Etter stadige eierskifter helt fra
starten av, ble anlegget lagt ned i 1898.
Årsaken til nedleggelsen i Kristiania var
nok sammensa . Det var økonomiske
nedgangstidstider rundt århundreskif-
tet. De siste eierne av papirfabrikken,
brødrene Hartvig og Carl Bache-Wiig,
var på konkursens rand. Ved Akerselva
var dessuten vannkra en begrenset,
utvidelsesmulighetene små og trans-
portveien uten jernbane eller havn
vanskelig. På slu en var det tre i hester
som fraktet varer til og fra anlegget.
Ved storfrakt kunne det noen ganger
gå hundrevis av hester mellom bruket
og havneområdet.
Utviklingen gikk dessuten mot
større maskiner. Bache-Wiig-brødrene
21

22. TOBIAS 1/2006
Norges første papirmaskin kom i 1838 til Bentse spliperi her. I 1873 ble Glads mølle en som publikum. Han fortalte også at
Brug og endte sine dager som celluloseopptager del av Hjula Veveri som lå på den andre alle ved fabrikken hadde kallenavn, og
på Embretsfos Fabrikker på Åmot i Modum. 1955. siden av fossen. Veveriet ble nedlagt i nevnte eksempler som den haltende
Fotograf: Harry Skjelbred. 1947. Siden har Glademøllen bli brukt papirmester Hinken, fillekoker Koker’n,
til blant annet fremstilling av grammo- søstrene Kokertøsene, salmester Ka e-
fonplater og trykkeri. ryggen, Krangler’n – som var ham selv
Flensborgeren Nicolay Feddersen – samt noen navn av det mer usømme-
grunnla Jerusalems Mølle, også kalt lige slaget.
Nye Jerusalems Papirmølle, på midten Arbeidsstokken var ung, mange var
av 1700-tallet. Møllen hadde navn e er under a en, få var over førti. Gustav Iver-
plassen Jerusalem under Åsen gård i sen, født i 1866, fortalte at han begynte
Aker, og lå tvers overfor Bentse Brug. på Bentse som tre enåring, og at han i
Den opparbeidet seg et godt marked på begynnelsen jobbet e ermiddagsski et,
Sør- og Vestlandet. E er flere eierski er e er skoletid. Først var han maskingu ,
la den siste eieren, Ludvig Mariboe, ned feide gulv og hadde portneroppgaver.
dri en i 1813. Da ble maskinene og red- I tillegg hadde han ansvar for å vekke
skapen fly et til papirmøllen Nestingen sin del av arbeidsstokken som skulle til
i Spydeberg, mens Mariboe oppre et na ski et som begynte ved midna . Da
Lilleborg Klædesfabrik på stedet, en hadde han en fast rute rundt på Bjølsen-
forløper til Lilleborg Sæbesyderi og jordet, i Maridalsveien og Moløkka.
Oliemølle som kom i 1833. E er hvert steg han i gradene. Fra han
var sy en år arbeidet han i reperasjons-
Hverdagen på Bentse Brug verkstedet som dreier og mekaniker.
Om somrene gikk de fleste barbent,
Lite er bevart av kildemateriale som når frosten kom var det tresko som var
vedrører arbeidet ved papirfabrikkene vanlig skotøy. Informantene forteller om
i Kristiania. Men det finnes intervjuer, stusselige kår hjemme, det var trangt om
foreta i 1950-51 av Edvard Bull, med plassen, skrinn kost og stor ro eplage.
tidligere arbeidere ved Bentse Brug. En Arbeidsforholdene ved fabrikken mente
av dem var Hagbart Olsen, født i 1876, de var gode e er datidens forhold.
som jobbet ved anlegget de siste årene. Det var "ingen konflikter eller spe-
Han kunne fortelle at han i 1888 for første takkel", Backe-Wiig var "greie" og de siste
gang så en elektrisk lampe bli tent – på årene var det rom for å sove e er tur på
Bentse Brug med tusener av mennesker na ski et, kanskje fordi papirmesteren
22

23. TOBIAS 1/2006
bare arbeidet dagski . Samtidig vet vi Varianter av annet papir eller papp, Fra krambod til papirhandlere. Etter
at det i klutepapirets tid var mange av enten det var til skriving, trykking, årevis med papirsalg over krambodsdisk,
møllearbeiderne som fikk lu veisplager innpakning og emballasje, tobakk tok rene papirhandlere over mot slutten av
og dårlig helse, noe som gjerne ble kalt eller tekking av tak, ble solgt gjennom 1800-tallet. I 1881-utgaven av Adressebog
"klutesjuka" . kramboder og andre forretninger. For for Christiania finner vi følgende
Det ble drukket mye brennevin. Og eksempel hos kolonialkjøpmann E. M. papirhandlere:
når arbeidshestene skulle hjem "stoppa Dreier & Comp. som også solgte "punch,
de ved alle brennevinssjappene i byen, som øl, cigarer, sofapuder og tøfler". Den
de var bli vant med". første forretning som bare handlet med
I 1880 vet vi at Bentse Brugs papir- papir var kjøpmann Carl Emil Petersen
mølle hadde ca to hundre ansa e, og at (1840-tallet). De neste var Thv. Moestue
arbeidsstokken besto av både menn og (1857) og Richard Andvord (1865). Sist-
kvinner. De siste årene var det seksti-sy i nevnte er leverandør av papir til Oslo
mann på ski et og minst femten kjøreka- kommune i dag.
rer. Jentene jobbet først og fremst med å Papirhandlerne solgte også ferdige
sortere og koke filler, gu ene jobbet som protokoller som de laget i egne verk-
regel ved maskineriet. steder og anstalter, og disse ble forløpere
Også en del barn i området, blant for senere protokollfabrikker som det
annet fra Sagene Børneasyl, ble sa mot slu en av århundret ble stadig flere
til å rive kluter til papirproduksjonen. av. I 1893 var det orten Bogbinderier,
Mange var det også som livnærte seg Protokol-, Mærkelap- og Posefabriker,
som klutesamlere. to Æskefabriker, en Konvolutfabrik og
en Etui- og Portefeuillefabrik i Kristia-
Salg av papir i Kristiania nia, i følge Statistisk årbok 1894. De e
representerte mer enn en fordobling på
På 1600-tallet innførte kongen en egen fem år.
stempelavgift for papir som skulle E er hvert var papirforretningene
brukes til dokumenter. Avgi en må e den eneste bransjen som solgte papir,
betales når man kjøpte papiret, uav- med unntak av bokhandlerne. Engros-
hengig av om papiret skulle påføres handelen ble stadig mer dominerende
stempel eller ei. Kongen bestemte også i de store papirforretningene. Carl
hvem som skulle få selge dokument- Emil Petersen var først i Norge med å
papir i Norge. Ordningen ble opp- etablere ren engros-virksomhet, i 1872.
rettholdt til langt ut på 1800-tallet. Snart fulgte også Thv. Moestue e er. Nye
23

24. TOBIAS 1/2006
artikler ble innarbeidet på markedet, Kilder
blant annet kom konvolu er og poser Statistiske Meddelselser angaaende Christiania
i produksjon. By 1888, 1894
Sagene menighets Kallsbok, Riksarkivet
Intervjuer fra Edvard Bulls "Arbeiderminner"
Moderne tider
1950-51
Produksjonsvolumet av papir har siden Øyvind Haugen, ansatt ved Nordic Paper på
starten vært i vekst. I Norge fantes tjue Geithus
papirfabrikker i 1896. Noen tiår senere
Litteratur
fantes et hundretalls bedri er. Fra 1970-
Haakon Mathias Fiskaa: Papiret og
tallet har utviklingen gå mot stadig papirhandelen i Norge i eldre tid Carl E. Petersen
større fabrikker og konserner. & søn A/S. Oslo 1940
Union i Skien var den siste fabrikken Christian Gjerløff : "Et bruk ved Akerselven.
av mange som er bli nedlagt. Nå ser det Myhrens verksted hundreårsminne", Oslo 1948
ut til at Nordic Paper på Geithus står for Oslo byleksikon
tur. Det betyr i så fall at det blir bare ti Aschehougs og Gyldendals Store Norske
norske papirfabrikker igjen. Leksikon
Papirproduksjonen langs Akerselva Gry Landro: "Papir – et historisk tilbakeblikk"
Arkivmagasinet. Riksarkivet 2001
var på sin side borte for godt med nedleg-
Haakon Mathias Fiskaa: Norske papirmøller og
gelsen av Bentse Brug i 1898.
deres vannmerker, 1695-1870. Oslo 1973
Glads mølle , til høyre, er Akerselvas eldste industribygning og ble fredet i 1967. Det var
papirfabrikk her fra 1736 til ca 1870. Etter nedleggelsen ble bygningen en del av Hjula veveri som
ligger på den andre siden av fossen. 1916. Ukjent fotograf.
OBA/Akerselvens brukseierforening A-10010/U001/210
24

25. TOBIAS 1/2006
ARKIVLOKALER: Miljøet og omgivelsene vi vokser opp i former
oss som mennesker. Slik er det også med arkiver. Arkiv og doku-
menter er under konstant press fra omverdenen og truslene er
mange og lumske. Hva kan vi gjøre for å verne arkivene mot brann,
vann, fukt, sopp, skadedyr, tyveri, kulde og varme?
Arkiver hus
trenger
TEKST Morten Brøten
Oslo kommune er en av Nordens nøkler og nitidige journalføringsrutiner Tre typer arkivlokaler
største arbeidsplasser og desidert den i en etat er også langt på vei bortkastet,
største kommunen i Norge. Kommu- hvis dokumentene kort tid e er blir Arkivlokaler er et sted hvor man opp-
nen oppbevarer tusenvis av hyllemeter ødelagt i en oversvømmelse. bevarer arkivmateriale over lengre tid.
med arkiver, og volumet vokser i raskt Man kan skille mellom tre hovedtyper
tempo. Selv om mye fremdeles befinner Lovverk, kartlegging og planer arkivlokaler: Dagligarkiv, bortse ings-
ute i virksomhetene, oppbevares det arkiv og depotarkiv. Dagligarkivet er
eldste materialet i all hovedsak i Oslo I Forskri av 11. desember 1998 nr. 1193 vanligvis et ordinært kontorrom hvor
byarkivs magasiner. Disse inneholder (arkivforskri en) er det sa av et helt man har det nyeste og aktive materialet,
i dag nærmere 17 000 hyllemeter med kapi el (kapi el IV) som omhandler mens bortse ingslokalene innholder ma-
arkiver. Det eldste er fra 1600-tallet, krav til arkivrom. Det enkelte offentlige teriale som er fra ca fem til 25 år gammelt.
men brorparten stammer fra slu en av organ pålegges å kartlegge lokalene I depotarkivet, som for Oslo kommunes
1800-tallet og fremover. Arkiver skapt sine, og lage en plan for eventuelle ut- vedkommende er i Byarkivet, finner vi
de siste tre i årene befinner seg som bedringer som må foretas. De e skal materiale som er eldre enn 25 år og som
hovedregel ute i etatene og bydelene, gjøres i henhold til gi e frister. I Oslo skal bevares til evig tid. I arkivforskri en
og en stor andel av de e skal avleveres kommune er det utarbeidet en egen betegnes bortse ingsarkiv og depotarkiv
til Byarkivet og bevares for all framtid. instruks for de e, Plan for sikring av som "spesialrom for arkiv". Forskri en
Til sammen utgjør de e kommunens og kommunale arkivrom – instruks for virk- stiller færrest krav til dagligarkivet, de
byens hukommelse! somhetene (rundskriv 31/2002). Denne strengeste til depotarkivet.
Lokalene som materialet oppbevares er tilpasset Oslo kommune spesielt og Generelt slår arkivforskri en fast at
i har stor betydning for hvilken kvalitet bygger på arkivforskri en. Kommunen arkivlokaler skal vernes mot vatn og fukt,
disse arkivene har i dag og om fem eller er i skrivende stund i en prosess med å mot brann og skadeleg varme, mot skadeleg
hundre år, eller om vi i det hele ta klarer kartlegge alle arkivlokalene for å bringe påverknad frå klima og miljø og mot skade-
å sikre arkivene for de kommende gene- disse opp på nivå med kravene i arkiv- verk, innbrot og ulovleg tilgjenge (§ 4-1).
rasjoner. Arkivaren og saksbehandlerne forskri en. Instruksen slår fast at plan Lokalene skal ha fast tilsyn og renhold og
i en bydel kan ha gjort en strålende inn- for utbedringer skal sendes Byarkivet. ha gulv som har tilstrekkelig bæreevne
sats med å dokumentere virksomhetens Utbedringer skal utføres så snart som for vekta av materialet. Tilfluktsrom skal
saksbehandling, men det hjelper lite hvis mulig, senest innen utgangen av 2012. ikke beny es til lagring av bevaringsver-
alt brenner opp to år senere. Gode arkiv- dige arkiver.
25

26. TOBIAS 1/2006
Vann og fukt ha brannmotstandsevne REI 30, bort- kan faktisk gå løs på og spise papir!
se ingsarkiv skal minst ha REI 60, mens Lu fuktighetsmåler (hygrometer) og
Arkivrom bør ikke være plassert slik at depotarkiv minimum REI 120. Bokstaven lu fukter fås kjøpt i diverse tekniske
vann kan trenge inn i lokalet. Terreng- R sier at bærende bygningsdeler skal ha forretninger.
nivå er vanligvis den mest gunstige lastbærende evner ved brann; bokstaven Fotografisk materiale krever kjølig-
plasseringen, kjeller og lo bør unngås E og I sier noe om at materiale skal tåle ere omgivelser enn papir, helst mel-
hvis mulig. Sprinkelanlegg bør unngås brann på den ene siden uten at flammer, lom fem og å e grader Celsius, men
både i kontorrom hvor det oppbevares varme gasser eller varmeledning trenger ideell temperatur vil variere noe ut i fra
arkiv og i spesialrom for arkiv. I spesial- gjennom til baksiden. Tallene i koden type foto det er snakk om. Relativ lu -
rom skal det ikke være vannrør, men angir antall minu er som bygnings- fuktighet bør som hovedregel ligge på
dersom det i eksisterende bygninger vil delene skal oppfylle kravene R, E og I. tre i prosent. Et foto som oppbevares
medføre urimelig høye utgi er å erne Materialene som beny es i kontorrom og i uheldig temperatur og lu fuktighet
disse, kan man som et alternativ montere bortse ingsrom skal være av avgrenset kan gå til grunne e er noen få år, mens
fuktfølere på gulvet, alternativt koble brennbart materiale, mens i spesialrom levetiden kan være på flere hundre år
til en stengeventil/vannalarm. Arkiv- skal de være av ikke brennbart materiale. under optimale forhold. Virksomheter
materiale skal aldri plasseres direkte på Spesialrom for arkiv skal i tillegg ha selv- i Oslo kommune som ikke har tilfreds-
gulv eller i kontakt med vegg, men minst lukkende dør, helst være uten vinduer tillende lokaler til oppbevaring av foto,
ha ti centimeter klaring. og ha en automatisk brannalarm som bør avlevere fotoene til Byarkivet som
reagerer på varme og røyk. Alarmen skal har magasiner spesiallaget for den slags
Brann og varme gå direkte til brannvesen eller bemannet materiale.
brannsentral. Alle arkivlokaler skal ha
Brann er kanskje den mest skjebne- brannslukningsapparat. Skadeverk og ulovlig tilgang
svangre og ødeleggende trusselen et Når det gjelder automatisk brann-
arkiv står overfor. Forebyggende tiltak slukning ved hjelp av vann, anbefales Lokalene skal være konstruert på en
blir derfor svært viktig. de e vanligvis ikke. Slike sprinkelanlegg slik måte at uvedkommende ikke kan
I arkivlokalet skal det ikke plasseres kan være til nesten like stor skade for ta seg le inn. Arkivforskri en slår fast
annet elektrisk utstyr enn det som er arkivene som selve brannen og kan at kontorlokaler som oppbevarer arkiver
helt nødvendig. I spesialrom bør de e dessuten utløses ved et uhell. Sluk- skal inngå i sikkerhetsopplegget for
vanligvis begrenses til PC, mens kopi- kingssystemer ved hjelp av en spesiell bygningen som helhet. Spesialrom for
maskiner og skannere bør unngås. Kaf- type gass finnes på markedet, disse er arkiv, dvs. både bortse ingsarkiv og
fetraktere, tekokere etc skal uanse ikke å anbefale, men er o e ganske dyre i depotarkiv, skal ha innbruddsalarm.
beny es i et arkivlokale. Det elektriske innkjøp. Adgangskontroll i form av nøkkelkort
anlegget bør gjennomgås med jevne kan være et fornu ig supplement til en
mellomrom og være i samsvar med for- Klima og miljø alarm. Slike systemer minsker sjansen
skri om elektriske lavspenningsanlegg for ulovlig adgang, samt at man i e ertid
og Norsk elektroteknisk norm (NEK Arkivforskriften stiller nokså gene- kan se hvem som har vært der. Offent-
400:2002). Varmekabler eller varmlu relle krav når det gjelder klima og miljø: lige virksomheter skal ha rutiner for
er å foretrekke som varmekilder. Hvis Temperatur, luftfuktighet, elektriske hvem av personalet som har adgang til
elektriske ovner skal beny es må de installasjoner og forurensning skal til- arkivlokalene. De e er spesielt viktig i
være veggmontert, ha lav overflatevarme passes materialet som oppbevares, og forhold til sensitivt materiale.
og være plassert slik at arkiver ikke blir klimaet skal være mest mulig stabilt. I
skadet dersom ovnene skulle bli over- arkivhåndboken for offentlig forvalt- Velkommen etter
opphetet. ning oppgis optimal temperatur for
For å hindre eller forsinke eventuell papir å være mellom 18 og 22 grader Som vi har se , så spiller de fysiske
spredning av brann, skal arkivlokalene Celsius, mens lu fuktigheten bør ligge omgivelsene en vesentlig rolle når det
være separate brannceller. Et kodesystem mellom 45 og 55 prosent. Hvis lu fuk- gjelder vår evne til å bevare arkiver
beny es for å angi brannmotstands- tigheten er alt for høy, kan man risikere for framtida. Arkivforskri ens krav og
evnen til bygningsdelene i et lokale. muggsoppdannelse, eller besøk av noen føringer hjelper oss å heve kvaliteten på
Arkivlokaler i kontorrom skal minst små insekter som kalles sølvkre. Sølvkre arkivlokalene til et tilfredsstillende nivå.
I Oslo kommune vil forhåpentligvis alle
arkivlokaler i løpet av få år komme opp
Sølvkre kan spise papirer om luftfuktigheten i på de e nivået. Mange er der allerede.
arkivlokalene blir for høy.
Litteratur
Fonnes, Ivar: Arkivhåndboken for offentlig
forvaltning. Oslo 2000
Forskrift av 11. desember 1998 nr 126
(arkivforskriften)
26

27. TOBIAS 1/2006
Permanent papir
Brev, journaler, protokoller, kopi-
bøker, saksomslag, henvisningsark
og notater som legges i saksmappene
(i saker som ikke har klart begrenset
bevaringstid), må være av såkalt
permanent eller aldringsbestandig
papir. Standarden for permanent
papir – ISO 9706 – ble vedtatt av den
internasjonale standardiserings-
organisasjonen i 1994 og stiller
bestemte krav til papirets holdbarhet
ved lang tids lagring. Riksarkivaren
anser denne standarden som
retningsgivende for norsk offentlig
administrasjon, og godkjenner
skriver- og kopipapir til kontorbruk,
samt reguleringkart, som oppfyller
standarden.
Riksarkivaren har per i dag godkjent
ca hundre forskjellige papirtyper til
kontorbruk fra ulike leverandører. For
Gode råd for skadet materiale reguleringskart er fire typer godkjent.
Se Riksarkivets internettsider for en
Skitt på bokser og protokoller: Fjern med fuktig klut, eventuelt bytt legg/ fullstendig liste.
omslag
Rifter: Bruk beskyttende omslag, lag brukskopi. Benytt eventuelt Lineco Docu- Papir som fyller ISO 9706-standarden
ment Repair Tape vil normalt være merket (i kataloger
Fuktige arkivsaker: Sett, heng, legg til tørk i varmt luftig rom og på emballasjen) med et særskilt
Ved omfattende vannskade: Få materialet raskt til fryselager, innhent ekspert- symbol: Det matematiske uendelig-
hetssymbolet inne i en ring, gjerne
råd. Frysetørr i tette plastposer
med ISO-9706-benevnelsen under:
Brannskadd materiale, også vått: Tørk materialet i varmt rom eller frysetørr
materialet. Skadebehandlingsfirma (Polygon, Falken) kan luktbehandle mate-
riale (osmix, ozonbehandling)
Soppbefengt materiale: Ta prøve og analyser (er det levende soppmycel?).
Materialet må behandles eller fjernes på grunn av fare for spredning: Bruk
verneutstyr (P3-maske) og avtrekksskap. Bytt legg, omslag og overfør
opplysninger. Børst av materialet (med Proffs sotsvamp). Bruk bomullsdott med
sprit. Vask hyller og traller som har vært i kontakt med soppbefengt materiale Symbolet brukes også på papir til
med kloroppløsning (1:20) produksjon av bøker, tidsskrifter og
lignende. Papirkvaliteter til slike
formål er imidlertid ikke med i Riks-
arkivarens godkjenningsordning.
Vil du lese mer om arkivustyr?
Se http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Arkivfag/utstyr.asp
27

28. TOBIAS 1/2006
PAPIRKONSERVERING: Hun tar forsiktig i den lange rullen av
papp og papir. Tør så vidt å åpne den, lirker fram noen få centime-
ter, nok til å se at det er en original. I mangel av spesialkompetanse
benytter Byarkivet papirkonservator Kristin Ramsholts kyndige
hånd og trente øye til å restaurere et kart fra 1794.
En rull
med
TEKST Gro Røde
historie
– Nei, denne må åpnes i et rom med klebestoff. – Vi må få løsnet papiret fra varierer fra papir til papir, fra mølle til
kontrollert forhøyet lu fuktighet! Papir- lerretet, er Ramsholts umiddelbare mel- mølle, og kan være med på å identifisere
konservator Kristin Ramsholt studerer ding. Papiret er håndlagd, så kanskje kan papiret sammen med vannmerket.
rullen som har vært i Byarkivet i årevis. vi finne et eller flere vannmerker som Når Ramsholt bruker ultrafiole lys
Rullen er gammel, sli og grå, og har sier noe om hvor og når papiret ble laget. i et mørkt rom, kan hun lese kartet enda
opplagt sin egen historie. Kartansvarlig Et så stort kart er sa sammen av flere tydeligere. Hun ser da hvordan kartet
i Byarkivet skva da hun en dag rullet papirark. Papiret på denne tida ble hånd- fluorescerer der det har vært påført
den ut, bare li , og veldig forsiktig. Det laget av bomull, eventuelt linfibre, som farge. På denne måten får en et klarere
lille som kunne sees da, tilsa at det var ble lagt i en ramme eller ei form. Nede inntrykk av hvordan kartet opprinnelig
et originalt kart fra 1794. En kopi av i rammen var det kjedetråder og bunn- har se ut. UV-lyset viser også at papiret
kartet hadde befunnet seg bak glass og tråder. Antallet kjede- og bunntråder har mange små hull. Hva kan årsaken til
ramme i Byarkivet i årevis, kjent som disse hullene være?
Patroclus Hirsch’ kart over Christiania
by med tilliggende forsteder i målestokk Karttegneren Patroclus Hirsch
1:1000. Kopien er et stort fargetrykk
Re et ut i svakt spenn og ved hjelp av
– en litografi fra 1940, signert Litograf
god tid og fuktighet, lar det seg gjøre å
Harald Wilhelmsen, og er delvis kolorert
avfotografere og studere kartet. Motivet,
med blå hvor det er elv og vann/hav.
kartets påtegnede informasjon, er ingen
På jakt etter papirets ID
Papirkonservator Kristin Ramsholt og
Ramsholt konstaterer at kartoriginalen kartet fra 1794 som løses fra lerretet. Viktige
er bli limt opp på lerret, og det kan se verktøy er pinsett og spatel. "Vannkanna" er
ut som det er gjort i nyere tid. Det er en såkalt forstøver med etanol. Sammen med
verste sort for papiroriginalen, som da trekk-kartong kan fukt trenge ned i lerretet og
limlaget, uten å trenge videre ned i kartet.
er utsa for et nedbrytningsfremmende
Fotograf: Trond Aslaksby, 2006.
28

29. TOBIAS 1/2006
29