11. 1940▸
ARPANET (1969)
1950▸
1960▸
1970▸
1980▸
1990▸
Leonard Kleinrock med en IMP (Interface Message Processor),
basert på en Honeywell DDP-516 (minidatamaskin)
http://www.lk.cs.ucla.edu/Images/History/lkimp.gif
2000▸
12. 1940▸
ARPANET (1969)
1950▸
1960▸
1970▸
1980▸
1990▸
Leonard Kleinrock med en IMP (Interface Message Processor),
basert på en Honeywell DDP-516 (minidatamaskin)
http://www.lk.cs.ucla.edu/Images/History/lkimp.gif
2000▸
14. 1940▸
UNIX (1970)
1950▸
• Operativsystem: Ligger mellom
1960▸
maskin og programmer
• Enkelt, kraftig, brukervennlig og åpent
1970▸
• Flerbrukersystem
• Flyttbart mellom maskiner
1980▸
• Slektninger: Linux, Mac OS X, BSD
1990▸
etc.
2000▸
44. Problemer med
opphavsretten
• Grovkornet og ufleksibel
• Lang vernetid (70 år etter forfatters død)
• Tungvint å klarere bruk av (gamle) verk
• Dårlig tilpasset Nettet (alle er en utgiver)
• Mangler respekt blant bransje og borgere
• Beskytter “tekniske kopisperrer”
45.
46. GNU General Public
License (GPL)
• Frihet til å bygge på andres arbeid
• Kildekode må være fritt tilgjengelig
• Avledede versjoner må publiseres under GPL
(“viral” lisens)
• Kan selges kommersielt
• Svært utbredt (f.eks. Linux)
47.
48. GNU Free
Documentation License
• Basert på GPL
• For opplag større enn 100 eks. må
kildedokumentet gjøres tilgjengelig
• Alle kan redistribuere FDL-dokumenter
49. Andre open source-
lisenser
• GNU Lesser General Public License
• BSD
• mange andre
• alle open source-lisenser må tilfredstille
kravene i Open Source Initiatives Open
Source Definition
51. Creative Commons
• Idéell organisasjon for å øke utvalget
åndsverk som kan lovlig deles og bygges
videre på
• Mer finkornet enn standard copyright
• Har utarbeidet standardlisenser for å angi
forskjellige grader av tillatelser
62. http://www.digi.no/php/art.php?id=369114
Publisert 13.02.2007 12:45
Jobb & utdanning
Erfaring fra pilot i Møre og Romsdal:
Lar elever selv drifte sin egen PC
Av Ann Kristin Bentzen Ernes
Møre og Romsdal fylke erfarer at sikkerhet og drift blir bedre når elevene får større
ansvar.
I dag ligger det meste til rette for at elever kan hente
Debattinnlegg:
programvaren og tjenestene de trenger rett fra Internett.
Apple ingen platform (Kjetil)
Jepp; mac er ingen platform
Fra i høst har derfor IT-seksjonen i Møre og Romsdal fylke
gjennomført et pilotprosjekt ved tre videregående skoler der elever (Windowzguuru)
Re: Jepp; mac er ingen
står fritt til å bruke egne PC-er, og velge fritt mellom Mac, Linux og
platform (En ekte guru...)
Windows. Fri programvare står sentralt i prosjektet.
Re: Apple ingen platform (Bjarne
Hensikten er todelt. Fylket ønsker på den ene siden å stimulere til
Tidligere saker:
fri programvare, og har lagt opp en infrastruktur med
OpenOffice.org-pakken som støtter både Linux, Apple og Windows. Demm ikke opp for dingsene
I tillegg har det vist seg at når elevene selv eier sin egen PC, tar de større ansvar både for
drift, eierskap og håndtering av utstyret, som fylket mener klart vil forbedre den digitale
læringen. Samtidig går behovet for support ned hos IT-avdelingen.
Utdanningsavdelingen så med uro på de økende ressursbehovene og problemstillingene fylket vil få på
driftssiden ved å betjene et voksende antall trådløse, bærbare PC-er på en infrastruktur tilpasset de
gamle stasjonære PC-ene i klasseroms oppsett.
Ved Molde videregående skole er over 40 prosent av PC-ene private, men de står for kun 7
prosent av supportbehovet.
– Elevene vil få større ansvar for sine egne PC-er, det blir lagt til rette med en rekke tiltak for at elevene
skal kunne mestre dette ansvaret. Utdanningsavdelingen i fylket ser det som en sentral del av digital
læring at elevene skal kunne administrere sin egen PC, forteller IT-sjef Martin Hauge i Møre og Romsdal
fylke til digi.no.
Av elevene ved de tre videregående skolene har mellom 60 til 80 prosent nye PC-er allerede. Alternativt
kan de lease PC-er.
– Store mengder bærbare PC-er i trådløse nett stiller nye driftskrav som gjør at vi må tenke i
andre baner enn før. Vi vil framdeles ha kontroll på tilgangen til Internett, elevene må
63. Åpne standarder
• Krev systemer som ikke låser skolen eller
elevene fast
• Bruk åpne standarder for utveksling av data
• Tekst: .txt .html .pdf, web, wiki
• Video og lyd: .mpg .mp4 .mp3
• Åpne LMS-løsninger (f.eks. wiki, Moodle?)
64. Åpen kildekode
• La elevene velge (operativsystem og
programmer)
• Firefox og VLC på alle maskiner
• Fortell om åpen kildekode
• Elevene bruker allerede OSS (f.eks. på web)
65. Opphavsrett og lisenser
• Alle publiserer
• Alt man lager bygger på andres arbeid
• Lær elevene å bruke Creative Commons
• Lag en wiki!
• Åndsverksloven er lik for alle
• Kjøp musikk og film uten DRM(emusic.com)
66. Teknologiforståelse
• Lær bort ferdigheter, ikke verktøy (f.eks.
tekstbehandling, ikke Word)
• Still krav til IT-drift
• Gjør bevisste teknologiske valg
• Frihet til utforsking, under ansvar
• Nettet tilhører oss, ikke Telenor
• Teknologien man ikke merker er den beste
