sone for ny felles enighet i fiskeriforvaltning modellert

3. møt Dorothy

4. møt Dorothy

5. (meg)

6. Jeg bor i

7. Bergen

8. men kommer fra

9. Indiana, USA

10. Jeg liker å

12. &

14. Jeg støtter

16. Og jeg har en blog…

17. www.dorothydankel.blogspot.com
Slik at
familie og
venner
kan se hva
jeg driver
med

18. www.dorothydankel.blogspot.com
Og også
andre
interesserte
kan
kommentere
forskjellige
temaer

19. Jeg er biolog…

20. og PhD-stipendiat
i fiskeriforvaltning

21. Jeg er veldig interessert i de sosiale
og økonomiske sidene av fiskeri

22. Dorothy ønsker å
gjøre forskning som
er relavant til de
det påvirker…

23. Vi vet at det er interessekonflikter i
marin ressursforvaltning

24. Jeg har lyst å utforske måter
fiskerikonflikter kan løses på

25. nytte
nytte
min fisk
min fisk
Nyttefunksjoner kan være et felles
språk mellom interessegrupper

26. Men, interessegrupper kan ha
forskjellige ideer om hvordan fisk
kan være nyttig!

28. vs.

30. nytte
nytte
fangst
Fiskebestands
nivå
Da er det naturlig at det oppstår
konflikter mellom interessegruppene

31. Så skrev Ray Hilborn en artikkel om
konflikter innen fiskerier…

32. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives”
Marine Policy
Nytte
(utility)
0 populasjonskrasj
Fiskeinnsats

33. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives”
Marine Policy
utbytte En typisk kurve med
maksimal bærekraftig
utbytte (MSY) på
toppen
Nytte
(utility)
0 populasjonskrasj
Fiskeinnsats

34. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives”
Marine Policy
utbytte maksimal inntekt blir
inntekt
til venstre for
maksimal utbytte fordi
kostnader øker med
økende fiskeinnsats
Nytte
(utility)
0 populasjonskrasj
Fiskeinnsats

35. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives”
Marine Policy
utbytte
inntekt sysselsetting
jobber øker stadig med
økende fiskeinnsats
Nytte
(utility)
0 populasjonskrasj
Fiskeinnsats

36. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives”
Marine Policy
utbytte
inntekt sysselsetting
men økosystems-
bevaring minker med
Nytte høyere fiskeinnsats
(utility)
økosystems-
bevaring
0 populasjonskrasj
Fiskeinnsats

37. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives”
Marine Policy
utbytte
inntekt sysselsetting
Sone for
tradisjonell
fiskeriforvaltning
Nytte
(utility)
økosystems-
bevaring
0 populasjonskrasj
Fiskeinnsats

38. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives”
Marine Policy
utbytte
inntekt sysselsetting
Sone for ny Sone for
felles enighet tradisjonell
fiskeriforvaltning
Nytte
(utility)
økosystems-
bevaring
0 populasjonskrasj
Fiskeinnsats

39. Hilborn (2007) ”Defining success in fisheries and conflicts in objectives”
Marine Policy
utbytte
inntekt sysselsetting
Sone for ny Sone for
felles enighet tradisjonell
fiskeriforvaltning
Nytte
(utility)
økosystems-
bevaring
0 populasjonskrasj
Fiskeinnsats

40. Dorothy
spurte seg
selv:
Sone for ny Sone for
felles enighet tradisjonell
fiskeriforvaltning
Nytte
(utility)
0 populasjonskrasj
Fiskeinnsats

41. Kan jeg modellere
dette? Eksistere
yield
egentlig ”sonen for
employment
felles enighet?”
Sone for ny Sone for
felles enighet tradisjonell
fiskeriforvaltning
Nytte
(utility)
0 populasjonakrasj
Fiskeinnsats

42. Jeg syntes dette kunne være et
bra forskningsprosjekt…

43. Mikko Heino
Ulf Dieckmann
Og det tenkte Ulf og Mikko også!

44. Let’s bring
Dorothy down
to IIASA this
Mikko Heino summer.
Mmmm…
Ok. Ulf Dieckmann
Og det tenkte Ulf og Mikko også!

45. Så Dorothy bodde 90 dager og
90 netter på et slott i Østerrike…

46. (ikke akkurat dette,
men ganske likt…)

47. Og jobbet fram en modell som hun
vil dele med interessegruppene

48. Forvaltnings-
+ = modell

49. En modell som tallfester Hilborns
beskrivelse av interesessekonflikter i
fiskerier

50. For å svare på dette spørsmålet:

51. Kan konflikter mellom interessegrupper
forsones i fiskeriforvaltning?

52. Kan konflikter mellom interessegrupper
forsones i fiskeriforvaltning?
1,2 1 1,2,3
Dorothy J. Dankel , Ulf Dieckmann & Mikko Heino
1
Evolution & Ecology Program, International Institute of Applied Systems Analysis (IIASA) Laxenburg, Austria
2
Pelagic Research Group, Institute of Marine Research (IMR) Bergen, Norway
3
Evolutionary Fisheries Ecology Program, University of Bergen, Norway

53. Populasjons- Nyttemodell
+ =
modell
forvaltningsmodell
Forenklet modelleringssituasjon: ikke ta
ordbruket for seriøst

54. Interessegrupper: Det de bryr seg om:

55. Interessegrupper: Det de bryr seg om:
Fiskere
”industrielle”
”kystflåten”
Samfunn
”jobborientert”
”inntektsorientert”
Miljøorgansjoner

56. De fire nyttekomponenter:
UTBYTTE
INNTEKT
SYSSELSETTING
PÅ LAND
ØKOSYSTEMSBEVARING
(tolket som bestandsnivå i modellen)
Jeg viser her en skate for å illustrere at
SYSSELSETTING
skater blir ofte tatt i bifangst som kan gå ut over
økosystemet
PÅ SJØEN

57. De fire nyttekomponenter:
UTBYTTE
INNTEKT
Størrelsen på
bildene
viser hvor stor vekt
hver
interessegruppe SYSSELSETTING
setter på de ulike
komponenter
ØKOSYSTEMSBEVARING
SYSSELSETTING

58. La oss bla gjennom de 5
interessegrupper for å bli kjent
med de og deres forskjeller
Husk! Størrelsen på bildene
viser hvor stor vekt hver interessegruppe
setter på de ulike komponenter

59. Interessegruppe: Det de bryr seg om:
Fiskere

60. Interessegruppe: Det de bryr seg om:
Samfunn

61. Interessegruppe: Det de bryr seg om:
Samfunn

62. Interessegruppe: Det de bryr seg om:
Miljøorganisasjoner

63. Hver modellert interessegruppe har
en preferanse for hver av de 4 nytte-
komponenene
baseres på
samtaler med
interessegruppene

64. Preferanser hos interessegruppene
nytte UTBYTTE SYSSELSETTING INNTEKT BESTANDSNIVÅ
(dager-år)
(tonn) (€) (gytebiomasse,
tonn)
komponent
FISKERE
0.2 0 0.8 0
”industriell”
0.4 0 0.4 0.2
”kyst”
SAMFUNN
0.3 0.3 0.1 0.3
”jobb-orientert”
0.2 0.1 0.7 0
”inntektsorientert”
MILJØ-
0.1 0.1 0 0.8
ORGANISASJONER

65. Stakeholder preferences
nytte UTBYTTE SYSSELSETTING INNTEKT BESTANDSNIVÅ
(dager-år)
(tonn) (€) (gytebiomasse,
tonn)
Total vekt av alle komponenter for hver
komponent
interessegruppe = 1.0
FISKERE
0.8
0.2 0 0
”industriell”
0.4 0.4
0 0.2
”kyst”
SAMFUNN
0.3 0.3 0.3
0.1
”jobb-orientert”
0.7
0.2 0.1 0
”inntektsorientert”
MILJØ-
0.8
0.1 0.1 0
ORGANISASJONER
antalgelser: enighet i hver interessegruppe

66. Forbehold: oppgitte preferanser til en interesse-
gruppe er ikke alltid lik egentlige preferanser…

67. Forbehold: oppgitte preferanser til en interesse-
gruppe er ikke alltid lik egentlige preferanser…
Dette er vanskelig å modellere, men vi har det i
bakhodet!

68. Så, tilbake til spørsmålet
til Dorothy :

69. Finnes det en basis
for å forsone
interessekonflikter i
fiskeriforvaltning?
Så, tilbake til spørsmålet
til Dorothy :

70. la oss se på noe resultater

71. Nyttekomponenter og deres avveining
mot høyere fiskeinnsats

72. Nytte komponenter og deres avveining
mot høyere fiskeinnsats
1.0
Her skal jeg rekonstruere figuren til
Hilborn (som vist i begynnelsen av denne
presentajsonen) med modellen min
0.5
0.0
0.0 0.5 1.0
Andel høstet

73. Nytte komponenter og deres avveining
mot høyere fiskeinnsats
1.0
inntekt
0.5
0.0
0.0 0.5 1.0
Andel høstet

74. Nytte komponenter og deres avveining
mot høyere fiskeinnsats
1.0
inntekt
0.5
utbytte
0.0
0.0 0.5 1.0
Andel høstet

75. Nytte komponenter og deres avveining
mot høyere fiskeinnsats
1.0
sysselsetting
basert på innsats
inntekt
0.5
utbytte
0.0
0.0 0.5 1.0
Andel høstet

76. Nytte komponenter og deres avveining
mot høyere fiskeinnsats
1.0
sysselsetting
basert på innsats
inntekt
0.5
sysselsetting basert på fangst
utbytte
0.0
0.0 Andel 0.5 1.0
høstet

77. Nytte komponenter og deres avveining
mot høyere fiskeinnsats
1.0
sysselsetting
basert på innsats
inntekt
0.5
sysselsetting basert på fangst
utbytte
bestandsnivå
0.0
0.0 0.5 1.0
Andel høstet

78. Nytte for interessegrupper
1.0
Her skal jeg vise hvordan nytte for de 5
0.5 interessegruppene forandrer med
økende fiskeinsats (andel høstet fra 0%
til 100% eller populasjonskrasj)
0.0
Nytte
0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90
-0.5
-1.0
-1.5
Andel høstet

79. Nytte for interessegrupper
1.0
Fiskerier
0.5
0.0
Nytte
0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90
“kystfiskerietquot;
-0.5
quot;industrielt-
fiskerietquot;
-1.0
-1.5
Andel høstet

80. Nytte for interessegrupper
1.0
Samfunn
“jobborientedquot;
0.5
0.0
Nytte
0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90
-0.5 “inntekts-
oriented”
-1.0
-1.5
Andel høstet

81. Nytte for interessegrupper
1.0
0.5
“miljøorganisajonerquot;
0.0
Nytte
0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90
-0.5
-1.0
-1.5
Andel høstet

82. Nytte for interessegrupper
1.0
“jobborientertquot;
0.5
“miljøorganisajonerquot;
0.0
Nytte
0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90
“kystfiskerietquot;
-0.5 “inntekts-
orientert”
quot;industrielt-
fiskerietquot;
-1.0
-1.5
Andel høstet

83. Her gjør ALLE best
1.0
“jobborientertquot;
0.5
“miljøorganisajonerquot;
0.0
Nytte
0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90
“kystfiskerietquot;
-0.5 “inntekts-
quot;industrielt- orientert
fiskerietquot;
-1.0
-1.5
Andel høstet

84. Her gjør ALLE best
1.0
“jobborientertquot;
0.5
“miljøorganisajonerquot;
0.0
Nytte
0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90
“kystfiskerietquot;
-0.5 “inntekts-
orientert”
quot;industrielt-
fiskerietquot;
-1.0
-1.5
Andel høstet

85. Her gjør ALLE best
1.0
“jobborientertquot;
0.5
“miljøorganisajonerquot;
0.0
Nytte
0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80 0.90
“kystfiskerietquot;
-0.5 “inntekts-
orientert”
quot;industrielt-
fiskerietquot;
-1.0
-1.5
Andel høstet

86. for å konkludere…

87. ”Sone for ny felles enighet” er illustrert i
Dorothy sin forenklede modell, også når
sysselsetting er tatt i betraktning

88. Så, hva er neste steg?

89. Hva om jeg prøvde å modellere
en virkelig bestand?

90. her kan interessegrupene hjelpe…

91. Tilbakemelding fra interessegrupper
Kunne denne forvaltningsmodellen
virke med Nordsjøsild, NVG-sild
eller taggmakrell?

92. Tilbakemelding fra interessegrupper
kunne interessegrupper gi meg et
bedre bildet av interessegruppenes
preferanser og kostnader av innsats
og sysselsetting?

93. Jeg ser fram til deres
tilbakemeldinger

94. Takk for deres
tid til å bli mer
kjent med
Dorothy og
prosjektet
hennes!

95. Anerkjennelser
3 måneders opphold på Institute of Applied
Systems Analysis (IIASA) under
Young Scientists Summer Program (YSSP)
www.iiasa.ac.at
Finansiering fra Norges forskningsrådet
Takk til Evolution & Ecology Program &
medstudenter hos YSSP for innsiktsfulle
diskusjoner
For mer informasjon, kontakt Dorothy Dankel
dorothy@imr.no