Elevene ved Interiør Vg3 09/10 Hamar Katedralskole har laget denne presentasjonen.

1. I EI V 3
NT R ØR G
S vso e f amu e t
y t lr r se
v dDo ik o d e
e mkr e d d ns
hit rs es mln e
so ik a i g r
So o
tl g
S ihit re
tl so i

2. I
nnho d
l
3 Brke
a o kn
19 R k ko
o o k
32 hit rs
so ime
51 J g nd
ue
59 a td c
r eo
79 F n so ls
unk j na ime
91 s a i va d sg
c nd na i n ein

3. Barokken
Maren og Sandra
3 Hamar Katedralskole Interiør

4. Barokken
Barokken var ikke bare betegnelsen på
en tidsperiode, men også en stilart. Barok-
ken fikk sitt navn etter ett portugisisk ord,
”uregelmessig perle”, som i begynnelsen ble
brukt på en negativ måte. På 1600 tallet Versailles, Paris
begynte barokken sin utbredelse i Roma.
Derifra spredte den seg ut i Europa med
hjelp fra den katolske kirken. Barokken fikk
ulike lokale uttrykksformer i de forskjellige
europeiske landene. Dramatikk og detaljer,
følelser og lidenskap var store elementer
innen kunstretningen, og brøt med
Rennesansens rette linjer, enkelhet og
beherskelse. Barokkens kunst skulle
overraske, imponere og spille på følelser og Barokkinspiert kirke, sted uvisst.
sansene til folk.
4 Stol og stilperiode Barokk

5. Barokken i interiøret
Møblene har det samme pompøse preget
som barokken for øvrig. Materialene
var ofte importerte tresorter, ibenholt,
eller lakkarbeid med forgylling. Stolene
var ett representasjonsmøbel, som bare
skulle stå inntil veggen. Ryggen var
derfor ikke fullt så fint utført som resten.
Stolene hadde høy rygg, armlene var fint
svungne, og mellom de fremste
stolbeina var det ett rikt utskåret
bindingsbrett og liknet gjerne på
løveføtter. Møblene varierte fra land til
land og fikk en annen tone i de
borgerlige miljø enn i de luksuriøse
palassene. Men overalt hadde barokken
det samme elegante og festlige preget.
5 Hamar Katedralskole Interiør

6. Barokkinspirert arkitektur
Versailles tok barokken på alvor, og Arkitektene søkte det over-
ble hele Europas uoppnåelige ideal. drevne, men ville også ha en
Det Franske hoff var overlegen i helhet. Det var mange som val-
bygningsstil, hager og parker, billed- gte å planlegge hele kvartaler
kunst, moter og frisyrer. sammen så de skulle stå i stil.
Universalgeniet Bernini var en ita- Et eksempel på dette er euro-
liensk vellykket arkitekt og århun- peiske storbyer, som for eksem-
drets største skulptør. Fra 1624 til pel Frankrike. Men på slutten av
1633 ble hans første mesterverk i 1700-tallet ble stilen smakløs og
Peterskirken bygd, bronsebaldaki- dette ble da slutten på denne stil
nen over Peters grav. Den nesten 30 perioden.
meter høye monumentet står som
symbolet på den nye tiden.
6 Stol og stilperiode Barokk

7. Barokkinspirert lysthus.
Kjennetegnes på grunn av kupler, overdrivelse og de-
taljer.
Versailles i Paris.
Kjent for at det er et av de støreste verkene innen
barokkens historie.
7 Hamar Katedralskole Interiør

8. Barokkinspirerte klær
Kvinnene bar korsett, men skjørtestativet ble byttet ut med mer stoff. Her
ser vi hvordan forkjærligheten for uro og bevegelse spilte inn i draktmo-
tene. Det var også færre farger enn tidligere, svart sto sterkt. Gullkjedene
fra Rennesansen, ble byttet ut mot perlekjeder. Ikke bare rundt halsen og
brystet, men også i håret.
At mennene har vært krigere, skulle fornemmes i drakene deres.
Knebuksene med posefasong, en kort kappe som kastes lett over skul-
deren og filthatt med vaiende strutsefjær. Denne filthatten kan også bæres
av kvinner. Parykken når sin mest pompøse form på slutten av 1600- tal-
let, og er kronen på verket.
I Norge var det for det meste adelen som fulgte moten i Paris og London.
Men folkedraktene er også inspirert av utenlandsk mote, men de er norske
i utformingen og forskjellig fra bygd til bygd.
8 Stol og stilperiode Barokk

9. 9 Hamar Katedralskole Interiør

10. Viktige personer innen barokken
Det finnes mange viktige personer innen barokken som
vi har valgt å dele inn i forskjellige kategorier; Littera-
tur, Musikk, Maleri og Arkitektur.
Innen litteratur er for eksempel Torquato Tasso, en
kjent italiensk poet, som ofret jus studiene i Bologna
for skrivingen. Han skrev verk til hoffet på 1580 tiden
og det kjente dramaet Amita er en del av hans historie
innenfor litteraturen. Men hans mest berømte verk er
”La Gerusalemme liberata”, som på norsk er oversatt Torquato Tasso
til Det befridde Jeruaslem, denne teksten var fra 1581.
Innen Musikk er det flere kjente, men skal vi velge ut
to ville vi valgt Claudio Monteverdi og Antonio Viv-
aldi. Begge er kjente komponister og har laget noen
kjente verk.
10 Stol og stilperiode Barokk

11. Claudio Monterverdi er en kjent komponist og sanger på
slutten av renessansen og i løpet av barokken. Han er i
dag en viktig del av den europeiske musikkhistorie, mye
pga hans operastykke L’Orfeo, som den dag i dag fort-
satt settes opp. Han har satt opp masse innen vokalverk,
operaer og sceneverk og kirkemusikk. Det har også blitt
skrevet en rekke bøker om denne kjente komponisten.
Antonio Vivaldi er en Italiensk komponist, fiolinist, men
har også et yrke som prest. Han har for eksempel hoved- Claudio Monteverdi
skaper av solokonserten, han var laget en rekke musikk
og verk innen sonater, operaer og kirkemusikk. Han går
under kallenavnet ”den røde prest” ettersom han hadde
yrker prest og hadde veldig rødt hår. Det er denne man-
nen som har komponert ”de fire årstider” som er veldig
kjent. Etter hans død i 1741 ble han fort glemt, men etter
Bach’s oppdagelse på 1800-tallet ble det for vist inter-
esse for verkene hans igjen. Musikken hans var glad og
lekende og det var ment for et bredt spekter mennesker.
Antonio Vivaldi
11 Hamar Katedralskole Interiør

12. Innen Maleri kategorien var det to veldig viktige kun-
stnere og disse er Caravaggio og Rembrandt.
Kunstnere fra Italia og Nederland som begge er
sentrale den dag i dag.
Michelangelo Caravaggios malerier blir sett på som
farlig, fasinerende og gåtefull, og han blir fremstilt
som den første store representanten innen
barokkmaling. Han var veldig aktiv innen kunsten
Michelangelo Caravaggio
mellom 1593 og 1610 i Roma, Sicilia, Napoli og
Malta.
Rembrandt Harmenszoon Van Rijn, født 1606, død
1669. Han var en kunstner fra Nederland og var en av
de mest sentrale malerne innenfor denne stil
perioden. Han var ikke kun kjent for sine malerier,
men han var også en veldig god tegner og grafiker.
Hans mest berømte maleri ble laget i 1642 og kalles
”nattevakten”. Rembrandt Harmenszoon van Rijn
12 Stol og stilperiode Barokk

13. Innenfor den siste kategorien finner vi arki-
tektur. Her finner vi blant annet Giovanni
Lorenzo Bernini, Francesco Borromini,
Nicholas Hawksmoor, Giacomo Della Porta
og Giacomo Barozzi da Vignola.
Men vi velger å skrive om Giovanni Lorenzo
Bernini, fordi han drev med forskjellig arki-
tektur og han var skulptør. Han var en Ita-
liensk arkitekt som levde fra 1598 til 1680,
og han er mest kjent for sine arbeider innen-
for peterkirken. Han har laget blant annet
høyalteret som er over 20 meter. Han har
også tegnet og utformet Petersplassen. Han
har også laget flere fontener i Roma, som for Giovanni Lorenzo Bernini
eksempel Fontana dei Quattro Fiumi og Fon-
tana del Tritone.
13 Hamar Katedralskole Interiør

14. Stolen vår
Stolen vår er fra senbarokken, en fin blanding mellom barokken og rokokko
14 Stol og stilperiode Barokk

15. Stolen ble laget på 1600-1700 tallet, designer
er uvisst. Vi vet heller ikke spesifikt hvor stolen
kommer fra, men stil perioden begynte i Roma
på 1600-tallet og spredte seg senere til Europa på
1700-tallet. De største kjennetegnene knyttet til
barokken på møbler er at de er kolossale og laget
for å imponere. Designere satte høyt fokus på
ornamenter som kupler og søyleganger, men
også lys og skygge ble stilt i sentrum. På denne
stolen er det utskjæringer av blomster og
forskjellige blader. Beinene er laget som
løvebein, noe som også var typisk. Treslaget er
trolig eik som er behandlet, enten med beis eller
maling, men den gamle stolen har også blitt slitt
igjennom årene, så det er også noe skitt som
fremhever den mørke fargen på stolen.
15 Hamar Katedralskole Interiør

16. Marens tegninger
16 Stol og stilperiode Barokk

17. Sandras tegninger
17 Hamar Katedralskole Interiør

18. Kilder
http://no.wikipedia.ord/wiki/Barokken
http://www.daria.no/skole/?tekst=3306
“Kunsthistorie lærebok vg1”
“De store stilarter, Lær å kjenne barokken” av Dreyer
“Billedkunsten, Epoker og ismen gjennom tidene” av
Sandro Sproccati
“Epoker i Europas stilhistorie” av Axel Coldvin
18 Stol og stilperiode Barokk

19. R
ROKOKKO
Av Hanne Trangsrud o
k
o
k
1700 tallet k
o
19

20. Rokokko er betegnelsen på den stilhistoriske perioden som
R oppstod i Frankriket under Ludvig 15.s regjeringstid etter
barokken, fra 1730-1770. Den Franske revolusjonen satte
en stopper for innflytelsen av stilen i arkitekturen i landet.
Men etter hvert som stilen nådde Tyskland fant den rom for
utvikling. Rokokkoen ble ikke bare populær i Frankriket og
tyskland, også i andre land fikk den en viss utbredelse, men
o
med mindre betydelige verker og kortere blomstringstid.
Ordet rokokko kommer fra det franske ordet rocaille som
betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Det kan også bety
“grotesk” som stilens kritikere brukte i nedsettende betyd-
ning. rocaille motivet som brukes i rokokkko-stilen, er et
muslingslignende ornament som finnes i utallige varanter.
k Siden Rokokko er en videreføring av barokken er det litt
vanskelig å skille disse to stilperiodene fra hverandre, men
barokkens pompøse tyngde byttes i Rokokkoen ut med en
lett og smidig bevegelighet. Rokokko stilen er også mer
asymmetrisk i formspråket. Det er i høyeste grad en stil som
o
hører sammen med et sorgløst aristokratisk liv. Fellestrekk
ved rokokko stilen er at den etterstreber gratie, eleganse,
fullkommenhet, glede og lek, men også det bisarre, ekso-
tiske, kunstige og overdrevene. For første gang ble rommet
og innredningen underkastet en enhetlig stil og Rokokko
stilen ble i størst grad en interiør og dekorasjons stil.
k Men også i arkitekturen finnes gode eksempler på denne
stilen.
Eksempler på arkitekter og innredere i perioden:
* George W. von Knobelsdorff. sanssouci
k Verk: Lysslottene sanssouci i Tyskland.
o
20

21. *Franqois de Cuvillies
verk: Amalienburg, i parken til slottet Nymphenburg i
R
München.
o
k
o
k
k
o
21

22. R I rokokkoen forlater man den strenge symmetrien og man
unngår rette linjer og ensformede store flater. På paneler
som og møbler ble pastell farger som perlegrått og melkeh-
vitt foretrukket. I interiøret la man vekt på en lys og lett stil,
ikke minst ved bruk av speil. Ellers er asymmetriske former,
S og C formete kurver, lyse og lette pastell farger og natural-
o istiske motiver typisk for denne perioden. Selv om den har
mye til felles med barokken, byttes den pompøse tyngden ut
med lett og smidig bevegelighet i rokokkoen. Rokokkoens
typiske motiv er formet som en C, dekorert med musling-
sskall, blomster og fikende blad. Dette ornamentet går igjen
k
på stoler, speil, bord også i dekorelementer i arkitekturen.
Med rokokkoen begynte arkitektene å vektlegge idealer som
komfort, intimitet og smakfullhet.
Rokokko i Norge:
o
(ca. 1750-1790)
Speil, i typisk rokokko stil
I Norge kom rokokkoen til uttrykk gjennom interiør og mø-
belkunsten, men også i folkekunsten fikk den en rik blom-
string. Vi fikk rosemaling og treskjæring som et utslag av
rokokkoen. Den største påvikningen den norske rokok-
k koarkitekturen gjorde var allikevel fargesettingen. Gerik-
ter, vinduer og dører ble malt i pastell farger, blekblått og
blekgrønt. Hvitt eller tilnærmet hvitt ble tidens nye vindus-
farge. Rokokkoens lyse og lette silkestoffer påvirket også
fargesettingen på panelet. Økende rikdom blant den vok-
k
sende handelsborgerstand stimulerte ønsket om en rikere ut-
smykking av hjemmene. Illusjonistisk romoppløsende veg-
gmalerier hadde lenge vært populære i utenlandske fyrste og
adelsmiljøer, men vi så også et nedslag av dette her i landet
etter hvert.
Det beste eksemplet på rokokko stilen i Norge innenfor in-
o teriør er Kongsberg kirke som ble bygget på 1760 tallet.
22

23. Kongsberg Kirke er Norges største barokk/
rokokkokirke med 2400 sitteplasser. Kirken
R
har et praktfullt interiør i rokokko og klas-
sisk stil.
o
k
o
k
k
Kongsberg kirke Alterveggen i kongsberg kirke
o
23

24. R
Når det gjelder arkitektur har vi Damsgården ved laksevåg i Bergen som det beste Særtrekk ved norske boliger innen rokokkoen:
eksempelet i Norge. Den har en av landets mest særpregede rokokkofasader. Den - Fasaden er preget av kulisseeffekter med mye påsatt
brede fasaden kjennetegnes av et kraftig midtparti med trekantgavl og midttårn. ornamentikk
o
I de rikt utskårne og overskuddsbetonte vindusomrammingene og i inngangspor- - Rikt dekorerte inngangsdører
talen, avspeiler rokokkoens frodige formspråk seg. - Søylemotiv i fasaden - Høye, helvalmede tak
- Brede, profilerte etasjeskiller
- Rocaille-ornamenter (rock = fjell)
- Asymmetriske S- og C-kurver
- Bladverksmønstre
k - Lettere og lysere enn barokken
- Vinduer satt sammen av 4 deler 3x2
- Utsvigning av takflaten
o
k
k
o
Interiøret
Damsgården
24

25. Rocaillen-Ornamentet
R
Rocaillen er i sin form uregelsmessig og non-geometrisk. Den
er plassert nettopp der den kan bidra til å oppløse. Rokokko
dekorasjoner virker vektløs og flytende.
o
k
o
k
k
o
25

26. R Rokokko i Kunst:
rokokkoen ble kunstindustriens stilart. Porcelen,
lakkarbeider, gips, stuk og speil. ornamentikken ble
ofte forgyldt. Med Rokokkoen oppstod det både et
nytt billedspråk og nye motiver i malerkunsten.
kjærlighets motiver var svært populære, gjerne
o med litt frivolitet og kvinnelig ynde. Lett avkledde
kvinneskikkelser omgitt av et kunstig tilrettelagt
natursceneri passet til tidens naturbegeistring. Et
eksempel på et typisk rokokko maleri er bildet “cu-
pido som fange” av F. Bouchers.
k Komposisjonen er basert på kryssende diagonaler,
men mer kunstferdig enn i barokken. Fargene er
varme og delikate. Kunstnerne flyttet fra land til
land og på den måten spredte stilen seg..
o
k
k
o Cupido som fange
26

27. Noen kunstnere fra Rokokkoen:
* Johan jakob Zeiller
*Charle joseph
Natoire
R
Verk: Verk:
o
k
o
k
Hoved kuppelen i klosteret Otto-
Awakening of venus
k
beuren.
o
27

28. R * Jean Honorè fragonard
Verk:
“the swing”
Dette er et veldig typisk og kjent rokokko
o
maleri. Legg merke til pastell fargene og
alle svingninger i bildet. Også det frekke
og lekende uttrykket kommer frem
k
o
k
k
o “The swing”
28

29. Rokokko i klær og R
mote:
Typisk for rokokkoens kvinne drakt er stor skjørtvidde og smale
midjer. De vanligste drakttypene var skjørt kombinert med liv
eller jakkelignende trøyer. Skjørtene ble båret under overkjol-
er av ulike fasonger. Ytterplaggene var som oftest vide kapper.
Kraftige farger og storblomstrete silketøy var typisk for perioden.
o
Mennenes påkledning bestod av vest, knebukse og frakk. Frakken
hadde vide mansjetter og var innsvinget i livet. Draktene var som
oftest sydd i ensfarget tøy, men den kunne også være mønstret som
kvinnedraktene.
k
o
k
k
o
29

30. Oppsummering/kjennetegn for rokokko:
R *oppstod på 1700-tallet
* Rokokko “rocaille” = grotesk/ skjell, ujevn klippeformasjon
*Hadde et sorgløst og aristokratisk utrykk.
* S og C formete kurver.
o * Lyse og lette pastell farger
* Naturalistiske motiver
* Asymmetriske former
* I Norge fikk vi rosemaling og treskjæring som et utslag av rokok-
koen.
k *antrekkene var lange med bred skjørtevidde og smalt liv hos
damene og frakker, vester og knebukser hos mennene.
*
o
k
k
o
30

31. KILDER: R
http://www.snl.no/rokokko/motedrakt
http://www.geocities.com/SoHo/Coffeehouse/3570/rokokko.html
http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/Guide/Tidslinjer/Kun-
o
sthistorie/tekstsider/rokokko/rokokko.htm
Bilder fra: www.google.no
http://www.stormo.de/Arkitektur/18%20Rokokko.pdf
k
bok:
De store stilartene “lær å kjenne rokokko” Norsk utgave 1979, Dreyers
Forlag.
o
k
k
o
31

32. 32

33. HISTORISMEN
H
1850- 1900
I
Når man beskrev stilarten på slutten av 1800-tallet var det vanlig og beskrive den som
”stilforvirring”, noe som da ble brukt som litt nedsettende. Og dette stemte i grunn bra, S
for sammenblandingen av alle disse stilartene kan virke litt ”forvirrende”. I vår tid har
vi har vi funnet et annet navn på perioden fra 1850-1900, Historisme. Det er an blanding
av alle nystilene, og det er da snakk om ”Historiske stilarter”. De første tegnene og kun-
T
stuttrykkene fra denne perioden kommer fra England og er fra 1700-tallet.
Selv om stilene kom fra forskjellige land, ble de mer eller mindre brukt om hverandre i O
alle land. Stilene kom alle til forskjellige tider, men det finnes eksempler på de fleste av
dem på midten av århundret. Dette endte med at alle stilartene ble brukt om hverandre.
Arkitekter og formgiver skilte klart mellom de forskjellige stilene. De tok det ikke så
R
nøye i begynnelsen om de kjente de gamle stilartene de brukte så veldig bra, bare de ble
lagd kunstnerisk bra. Men de hadde jo heller ikke til hensikt å kopiere de gamle stilene, I
men forbedre og videreutvikle dem. Stilartene måtte jo også tilpasses moderne krav,
funksjoner, komfort og også til nye møbler og gjenstander. Dessuten skulle det meste
overføres til industriell produksjon, møbler skulle bli lagd av maskiner for at det ikke
S
skulle bli for dyrt. Resultatene av dette kunne ofte bli fantasifulle.
M
E
N
33

34. Senere i århundret ble stilen studert nøye
H av arkitekter og formgivere, de fikk også
hjelp av historikere og forskere. Bare ting
I var stilmessig korrekt var folk fornøyde, ikke
alle hadde spesielt kunstnerisk sans. Derfor
ble det på denne tiden laget mye ensformige
S ting.
I hele denne perioden ble det brukt nesten
T bare mørke farger, frem til 1890-årene, da
begynte de og gå over til litt lysere fargesa-
mmensetninger.
O Mye av arkitektur og kunstindustri fra
denne tiden er godt bevart. Det var stor byg-
R gevirksomhet og stor produksjon av møbler
både i Norge og utenlands. De historiske Det kongelige slott, Oslo.
stilene satte preg på mange storbyer i Eu-
I ropa. Det ble bygd mange nye bydel i Oslo på
grunn av innflyttingen og den store økningen
S av befolkningen på denne tiden. Bak det kon-
gelige slott ligger det privathus på rekke og
rad bygd i nygotisk, nyempire og nyrenenes-
M sanse osv. Kongehuset selv er bygd i
nyklassisk stil.
E
N
34

35. VALG AV STIL
H
nyrenessanse ofte brukt.
På 1400-tallet var det ofte
Stilarten ble normalt valgt finansfolk som bygde renes-
etter hva som skulle byg-
ges, var det en kirke som
sansepalasser. Skulle man
bygge en opera ble til at
I
S
skulle bygges, kunne det for man brukte nybarokk, siden
eksempel bygges i nygotisk barokken lå det nærmest
stil, siden gotikken var og dette var forbundet med
kjent for sine katedraler.
Notre Dame de Montréal.
teater, pomp og prakt.
T
O
Nygotisk interiør.
Det ble også bygd etter
hvem det ble bygd for, og
det var vanlig at privatper-
R
soner kunne velge stil etter
den stilen som de syntes I
passet deres personlighet
best. Det var til og med van-
lig å bygge fabrikker som
S
så ut som middelalder slott,
med romanske vinduer og M
mur med skyteskår. Disse
flotte byggene var antage-
lig bygd som en hyllest til
E
arbeiderne.
Var det en bank det var N
snakk om å bygge, ble
Noen eksempler kirker bygd i nyotikk
35

36. Nyrokokko var damenes stil, fordi rokokko ble knyttet opp mot pene damer som madame de
H Pompadour, en venninne av Kong Ludvig 15. Herrenes stil var nyrenessanse, ettersom renes-
sanse stilen ofte ble sett på som maskulin og tøff.
renes
I
S
T
O
R
I
S
M Her er to eksempler på nyrokokko og nyrenessanse, for å illustrere forskjellen på det
E
feminine og det maskuline i arkitekturen.
N
36

37. MØBLER FRA HISTORISMEN
Det ble svært populært og importere møbler
H
til Norge under denne perioden, og da særlig
fra Tyskland og England. De norske snek- I
kerne på den tiden lagde møbler i alle for-
skjellige stilarter. De etterliknet forskjellige
ting laget i utlandet og fulgte utenlandske
S
mønsterbøker. Det var ikke lenger vanelig å
signere møbler og vi vet derfor veldig sjel- T
dent hvem som har laget, eller hvor møbler
fra denne perioden ble laget. En av våre
mest kjente snekkere het W. H. Schrøder, som
O
lagde kvalitetsmøbler i blant annet nyre-
nessanse og japansk stil. R
Utenom møbler lagd i historiske stilarter,
ble det også lagd billige møbler i gran og
furu. Disse ble ofte beiset i brun eller malt,
I
og kunne minne litt om biedermeier møbler
fra midten av århundret. S
En veldig kjent versjon av billig stolen var
pinnestol. Dette er en stol der rygg, spiler
og ben er tappet inn i sete. Det er utgaver
M
av denne stolen helt frem til i dag, og den
er blitt laget i mange land fra gammelt av. E
N
37

38. Mye av møblene på denne HISTORISMENS
tiden var lagd av folk ute FORBEDRINGER I HJEMMET
H på landet som var vant til
å bruke høvel og sag, men
Gjennom historismen var
I mange av byene var net-
topp innflyttet fra landet.
det mye som ble gjort for
å gjøre livet mer behagelig
Det var derfor mange som
S ikke kjente like godt til de
forskjellige stilartene, noe
og det ble lagt stor vekt
på komfort. Det ble vanlig
med bruk av springfjærer i
T som førte til ganske snodige
hjemmesnekrede møbler, men
madrasser og stoler, noe som
var helt nytt i 1830-årene.
sammenblanding av stiler
O fra land og by. Dette gjorde
at det mange ganger ble vel-
Det var store tunge stoler,
og det ble lagd trinser på
bena noe som gjorde at de
R dig vanskelig å si nøyaktig
hvilke stil bygninger, in-
ble letter å flytte rundt.
På 1800-tallet kom det
teriører og møbler fra denne
I perioden var.
en del nye lamper også,
for eksempel parafin og
Gammeldags parafinlampe.
gasslamper. Det var van-
S skelig å tilpasse nye opp-
finnelser til gamle stilarter,
M men de som hadde råd kunne
kjøpe gasslysekroner, ovner
og komfyrer i den stilen de
E likte best.
N
38

39. Det var på denne tiden van- og planter, som ble satt i HISTORISMENS
lig å stappe huset fult av
møbler og gjenstander. Veg-
gene var ofte dekket med
pyntepotter lagd av enten
kobber eller porselen.
Folk ville heller ikke ha inn
FORSKJELLIGE STILER
H
I
Det var mange faktorer
bilder av alle slag, malerier, så mye sol lys, det ble brukt
som førte frem til den his-
tegninger og trykk. Det tynne gardiner som man
toriske stilarten, og noen
fantes også mange forskjel-
lige rammer i de forskjellige
stilartene. Mellom veggdeko-
trakk helt igjen, og i tillegg
tykke, forede gardiner
som man kunne bruke til å
av de viktigste var sansen
for nasjonalisme, den store
S
T
interessen for historien og
rasjoner og bilder var det stenge helt igjen eller lukke
beundringen av fortiden.
hengt opp store lamper og kulden ute. Industrialiseringen gjorde
lampetter, og midt i taket
hadde de store lysekroner.
Alle lampene hadde skjermer,
det også mulig å produsere
et stort utvalg av de for-
O
R
skjellige varene og møblene
og gult var en populær farge
tilpasset alle folkegrupper,
til dette, dette ga en slags
og etter forskjellige ønsker.
”månebelysning”. Det ble
også brukt mye mer tek-
stiler som i for eksempel
I
gardiner, tepper (særlig
persiske), puter, duker og
S
brikker. Det var satt inn
pyntegjenstander over-
alt hvor det var plass til
M
det. Porselensfigurer, små
sølvgjenstander, vifter og
E
vaser var noe av det som var
vanlig. Det var også inn og
meget moderne med palmer
N
39

40. NYGOTIKK
H Denne stilen oppstod først i England, og regnes som den første historiske
stilarten. Dette var mest brukt i arkitekturen, men ga også en stor
I innflytelse på innredning og kunst. Arkitekter benyttet dette i
konstruksjonsmåte, blant annet jernkonstruksjoner, men ellers var dette en rent dekora-
S tiv stil. Noen av kjennetegnene er spissbue, kløverformer,
fletteverk, smale ribber og kalligrafi.
T
O
R
I
S
To berømte tyske eksempler på nygotikk er Babelsberg (bildet
M til venstre) tegnet av Karl Fredrik Schinkel,
og Neuschwanstein(bildet til høyre), som Kong Ludvig 2. Av
E Dette er et av
eventyrslottene bygd
Bayern bygde i 1860-årene.
N i gotisk stil i England,
Fonthill Abbey. Men dette
hadde et så høyt tårn at
det ganske fort raste
sammen.
40

41. NYROKOKKO
Denne nystilen stammer fra H
Frankrike omkring 1840 og
ble en hovedstil der allerede
fra 1850. Populariteten
I
spredte seg raskt til alle
steder i Europa og USA, og S
ble brukt mye frem til slut-
ten av århundret. Dette var
nok den av stilene under
T
historismen som ble brukt
mest. Typisk for stilen var
Et eksempel på denne stilen er interiøret i
Nationaltheatret i Oslo. O
elegante former og myke
behaglige sittemøbler. Kjen-
netegn kunne være svungne
R
linjer, c-former, skjell og
blomster. Dette var da først En
I
og fremst en interiørstil.
Mye av interiøret i restau-
ranter og teatre ble laget i
dypheftig
stol og en
kaminstol
S
nettopp denne stilen. i nyrokko.
M
E
N
41

42. H
I NYRENESSANSE
S
T Denne stilen er bygd på antikken
i Hellas og Romerrikets idealer. I
O
denne stilen er det lagt vekt på
rolige harmoniske proporsjoner.
Likte du ikke nyrokokko, kunne
R kanskje nyrenessanse heller være
stilen for deg. Stilen ble veldig
Staslig villa i italiensk nyrenessanse.
I
populær i Tyskland, kanskje mest
fordi de ikke likte nyrokokko, stilen til Frankrike,
landet de var i krig mot på denne tiden.
S Tyskerene mente stilen var meget mandig og tysk.
M
E
N Stoler laget i nyrenessanse
42

43. NYBAROKK
Ordet nybarokk var ikke brukt i det forrige århundret, men dette er en betegnelse vi i se- H
nere bruker til å karakterisere en praktfull og pompøs stil på 1800-tallet. Kjennetegn på
barokk er bruk av dyre materialer, steinsorter i forskjellige farger, forgylling, akantus-
dekor, tekstiler med blomstermønster, tunge og flotte former. Nybarokken ble ikke så vanlig
I
som den foregående stilen, fordi den for mange ble altfor dyr. Men stilen kunne bli brukt om
noe skulle virke ekstra kostbart og imponerende. S
T
O
R
I
S
M
E
Her er et eksempel på nordisk nybarokk. Skute kirke i Randsfjorden,
moderne nybarokk
N
43

44. H
I
S
T
O
R
I
S Stol laget i nybarokk.
M Et bra eksempel på et bygg som er bygd overdådig og
veldig kostbart er Operaen i Paris. Et bygg overlesset med
E utsmykninger og marmorsøyler.
N
44

45. ANDRE NYSTILER
Av de andre nystilene var
H
nyromansk ganske populært.
Hus som ble tegnet av arki- I
S
tekter i den romanske stilen
hadde kjennetegn som rund-
buede vinduer og hvelv båret
av korte, kraftige søyler. Det
var en solid og tung stil, som T
O
passet seg best til
banker, fabrikker og fengsler.
Mange så på stilen som svært Et veldig bra eksempel fra Norge er Basarene i Oslo.
elegant, med sin dekor og
klassiske border. Fargene
Dette er bygd av Christian H. Grosch, som var en
av norges fremste og mest produktive arkitekter i
førsten av 1800-årene.
R
I
kunne gjerne være
pastell, hvitt, grått, ofte
pyntet opp med litt gullmal-
ing. Denne stilen ble ofte
kombinert med drakestilen.
S
M
Inne i en E
kirke med
nyromansk
preg.
N
45

46. H
I
S
T
O
R
I
S
M
E
Over kan du se et renovert hotell i
N Telemark og mønster i dragestil.
Til høyre er det også laget en
ramme i denne stilen.
46

47. Dette var de mest brukte og kjente
stilene gjennom historismen. Men
under denne perioden kan vi også se H
litt av drakestil og orientalsk stil
med litt
japansk påvirkning. Disse skal vi ikke
I
gå nærmere inn på, men her er noen
bilder som viser litt av interiøret og S
arkitekturen til også disse stilene.
T
O
Her kan vi se den orientalske
R
stilen fra moderne tid, med
japansk påvirkning. I
S
M
E
N
47

48. STOLEN VÅR
H
I Designer: Ukjent.
S Hvor stolen kommer fra: Ukjent.
Når den ble laget : Ukjent.
Spesielle ting som sier noe om stilperioden: Vi har ikke kart å finne ut når denne stolen
T er fra, men ryggen og utskjæringene på denne stolen er vel det som kjennetegner den
mest.
O Spesielle dekorasjoner, utskjæringer osv: Som dekorasjon på stolen er det blitt brukt
hvite linjer og utskjæringer i ryggen.
Treslag: Uvisst i og med at den er malt.
R
I
S
M
E
N
48

49. H
I
S
T
O
R
I
S
M
E
N
Kilder:
Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag, av Gunnar Hjelde.
49