1. Hatlehol kyrkje
Byggingen av en kirke er alltid en stor begivenhet. Det gir
en mulighet til å samle et samfunn og styrke fellesskapet
rundt de kristne verdiene som er forankret til nåtiden, og
våre forhåpninger for fremtiden.
I en tid hvor bevisstheten om vårt forhold til naturen og
dens verdifulle ressurser er større enn noensinne, har vi
valgt å la hensynet til stedet og landskapet være grunn-
leggende i vårt forslag.
Forslaget til Hatlehol kirke tar utgangspunkt i stedet og
dets topografi ved å la kirken vokse opp av landskapet.
motto: IKTYS

2. Landskap og bebyggelsesplan
Hatlehol kirke skal formes som et gjenkjennelig og samlende element som en del av en
større helhet i landskapet omkring tomten.
Kirketomten byr på kvaliteter som gjør at kirkerommene ute og inne kan integreres i
landskapet, også i en mindre skala.
Kirken plasseres på tomtens nordlige hjørne med en passende avstand til de omkring-
liggende veiene.
Ankomsten iscenesettes fra den mer lavtliggende sørlige delen av grunnen med medi-
tasjonsstien. Den starter i den tette vegetasjonen og fører kirkegjengerne mellom
fjellknausene til kirkens inngang.
Før man kommer til kirkedøren er bygget arrangert slik at sognets fellesrom danner et
gårdsrom, som en opptakt til kirken. Gjennom gårdsrommet flettes naturen og land-
skapet sammen med kirkebygningen, og den menneskelige skala former inngangen, før
bygget vokser til katedrallignende dimensjoner.
Hatlehol kirke skal være det religiøse, kulturelle og det sosiale samlingsstedet for bydelen
og sognet. Kirken blir ikke bare enda en kirke, men i kraft av sin størrelse vil byggverket
markere seg klart i landskapet og fra den omkringliggende veien.
Vi har valgt å la bygningen vokse ut av landskapet og reise seg over det sentrale kirkerom-
met, med klar identitet og kirkelig symbolikk. Det er mange små hus som danner Guds
hus. Disse gir et mektig taklandskap som markerer kirken i landskapet med paralleller til
stavkirken.
Bygningsanlegget er plassert slik at gårdsrommene skjermes av de eksisterende
fjellknausene, slik blir landskapets topografi en del av opplevelsen inne fra bygningen.
Den store parkeringsplassen med 80 plasser legges sånn at den ikke beskjærer den sørlige
naturgrunnen som inneholder meditasjonsstien, benker og plassen for utendørs gudstjen-
este.

3. >>Landskab og bebyggelsesplan
Plassen hvor man kan holde utendørs gudstjeneste rommer 100 mennesker og er iscene- Kirken åpner seg mot naturgrunnen og slipper sollyset inn via gårdsrommene. Inne kan
satt med amfiteatrale sitteplasser. Sitteplassene går da som en forlengelse av gårdsrommet man se overlyset komme inn og samtidig se ut på den flotte uberørte naturen.
og videre omkring de øvrige sakrale rommene. Prestens plassering i amfiet bestemmes av
fjellknausen og markeres med et enkelt kors laget av kobber, tilsvarende kirkens fasader. Alle materialene i utformingen av parkering, servicevei, meditasjonssti og møblering
velges i balanse med naturgrunnens skjønnhet. Slik blir alle elementene, slik som for
De supplerende parkeringsplassene legges mot nord og nordøst sammen med en ny eksempel den kjørefaste grusbelegningen og belysningen integrert i terrenget. Ved hoved-
servicevei. Dette vil gi adgang for redningskjøretøy, biler for handikappede, varelevering inngangen fra øst legges det dog natursteinsfliser som kan ryddes og flyttes i all slags vær.
samt parkering for presten, kirketjenerenog personale ved kirkens administrasjon og drift.
Det er også mulig å parkere her når man besøker kirkekontoret på en hverdag. Kirkekon- Forslaget åpner for flere naturlige steder til fotografering med kirken og naturen som bak-
toret har forøvrig en ekstra inngang fra det nordlige gårdsrommet. grunn, for eksempel i forbindelse med dåp, konfirmasjon og bryllup. Hovedankomstplas-
sen, gårdsrommet ved kirkedøren og gårdsrommet til utendørs gudstjeneste er spesielt
Vest for kirkens hovedinngang legges det som ønsket minimum åtte handikapplasser, velegnet. Her er man i ly for vinden, og man er riktig orientert i forhold til lyset.
med innkjørsel fra nordøst. Stien opp mot kirkedøren har en helning på 1:25, hvilket er
gunstig for alle brukere.
Den store flotte naturgrunnen i sør som strekker seg over hele tomtens bredde fra øst til
vest, frembringer et unikt miljø til fordypelse, ro og meditasjon. Naturgrunnen vil også
harmonere med det ruvende nye bygget Hatlehol kirke.

4. Arkitektur og billedspråk
”I kirken er skipet et bilde på at livet er en reise. Akkurat som skipet bringer mennesker
fra en kyst til en annen, så bringer kirken mennesker gjennom livets stormer til Guds
rike. Kirkens største rom kalles tradisjonelt ”skipet” – det er her menigheten sitter under
deres felles reise gjennom livet. Ved dåpen ble vi satt ombord kirkeskipet. Her kan vi føle
oss trygge, for det er hele tiden en med i båten, for å hjelpe oss - han står ved roret: Jesus
Kristus, som vil frelse oss fra død og undergang”. Sitat sogneprest ..
I bearbeidelsen av kirkens arkitektur, materialer og stofflighet har vi latt oss inspirere
av den mangfoldigheten av symboler som ligger i den kristne liturgi og fortellinger. Det
kristne billedspråket som ligger til grunn for bearbeidelsen av kirkerommene; arkitek-
turen, lysinntak, konstruksjon og utsmykning, tar utgangspunkt i noen av de eldste
kristne symboler; skipet og fisken.
Byggverkets struktur, bestående av rombeformede rom i grunnplan, er uttrykk for en
grunnleggende idé om å forme Hatlehol kirke som en samling av små hus, som sammen
danner Guds mektige hus.
Rombenes forskutte plassering fremhever de små husene i den store strukturen. Dette gir
rom og fasader et bevegelig forløp med et rikt og fasettert lys. På fasadene brytes dermed
den store skalaen og de enkelte rommene og romforløpene kommer til syne i bygningens
ytre, og integrert i landskapet.
Samtidig kan de enkelte kirkerom, som dåpssakristi og kapellet uttrykke seg som selvsten-
dige kirkerom med hver sin bearbeidning og lysinntak.
Slik som man kjenner det fra Ålesunds jugendarkitektur ønsker vi at det valgte billed-
språket gjennomarbeides slik at det tilføyer byggverket en rikdom på alle plan, fra
bygningens hovedform og fasader til detaljer i bygningens aptering og innredning

5. kontor kontor
kjølerom
møterom /spiserom ekspedisjon
administratsjon
lager avfall
kjøkken
innkjørsel for prest og kirketjener
rømningssvei, Innkjørsel for sykebil og HC verkstedrom / malerbod
2-5 ledelses
kontorer
garderobe toalett-bad vaskerom
sakristi personal personal
kafé-salg av billetter
grupperom grupperom
hk. toalet
kapittelhus lager - stoler og sangbenker
kan vi leje den ene
det sakristianske rom
del ud ?
musikkrom
inngang
hvor står
kirketorget
kaffemaskinen ?
hvad med
alter
menighetsal
akustikken andre etasje
til ?
aktivitetsrom
stoler
kirkesalen
til kjeller
Faktisk kan vi ikke lide
at sidde forkirketorget - inngang sakrosankte rom
mange
sidealter
sammen
barnekapell
klosterrommet
amfi kapell
stort vindue mot syd / rømningssvei
stellerom
dåpssakristi
Plan 1. etasje kote 28, 1:200

6. Organisasjon og innredning
Man ankommer kirken via et lite og lukket gårdsrom, som er avskjermet for vinden og
orientert slik at det får mest mulig sollys. Gårdsrommet dannes i forlengelse av de eksis-
terende landskapstrekkene, bak de små fjellknausene, som en lysning blant trærne og som kirketårnet
en kulminasjon for vandringen på meditasjonsstien frem til kirkerommet.
Et enkelt tre vokser i gårdsrommets sentrum og bak dette kan så kirkedørene på milde
dager skyves til side slik at kirketorget åpnes til det fri.
Administrasjon
Kirketorget er formet som en bred gate fra nord til syd, som både forbinder og atskiller
kirkens hovedavsnitt; sognefasilitetene, administrasjonen, menighetssalen og adgangen
til sakrale rom. gårdsrom
Kirkerommet gårdsrom
Vi forestiller oss kirketorget som et livlig sted, som med sin utforming kan romme ak-
menighetssal kjøkken
tiviteter som kafé, julemarked og høytidsfest. Kirketorget er gjennom gårdsrommene fra
syd og nord gjennomlyst og forslaget gjør det mulig å gi dette rommet flere kvadratme-
ter enn programsatt. Dette vil gi muligheter for møblering med bord og stoler mellom klosterrommet
menighetssalen og kjøkkenet. Tett på hovedinngangen er det plassert et område med kirketorv
handikaptoalett, toalett og omkledningsfasiliteter for personalet.
gårdsrom
kirkestue
barnkapell inngang
Rommene til sognet/ungdomsarbeidet; grupperom, musikkrom, aktivitetsrom og verk-
sted omkranser det lille gårdsrommet med en glassgang hvor rommene kan åpnes med gårdsrom gruppe-, musikk- og aktivitetsrom
brede dører. Innblikket i sognegården beriker ankomsten til kirken, samtidig som dens de sakrosankte rom
aktiviteter kan avgrenses klart fra de øvrige aktiviteter ved kirketorget.
kapell ankomst
dåpssakristi

7. >>Organisasjon og innredning
Via kirketorget finner man enkelt frem til kirkekontorets ekspedisjon mot nord, hvor et
separat administrasjonsavsnitt er anlagt med en egen innkjørsel fra nordøst.
I den sydlige enden av kirketorget er det adgang til et stort område med garderober og
toaletter for de mange hundre kirkegjengerne, plassert atskilt, men allikevel helt sentralt i
kjelleren, rett under kirketorget. 2-5 ledelses
Via den samme trappen kommer man fra kirketorget til andre etasje hvor kirkestuen med kontorer
bibliotek og salong er plassert.
teknikrom
publikumstoaletter varmesentral
Via kirketorget ankommer man de sakrale rom. Her skapes det plass og en egen atmos-
fære før man går videre til kirkerommene via enda et gårdsrom. Dette området er belyst kan vi leje den ene
fra sør og man har utsikt mot knaustene, vegetasjonen og utendørs gudstjenesten. På en del ud ?
egen sti som går fra gårdsrommet, kan man gå direkte til en utendørs gudstjeneste. Slik vil
også disse gudstjenestene bli en del av de sakrale arrangementene inne i kirken.
I et så stort og ambisiøst prosjekt som Hatlehol kirke har det vært viktig for oss at de for- publikumstoaletter
hvor står
skjellige sakrale rommene hører sammen, men at de samtidig har forskjellige og særegne kaffemaskinen ?
stemninger.
hvad med
akustikken ?
garderober
HC-toaletter
Plan kjeller kote 25, 1:200

8. 2-5 ledelses
kontorer
flygel orgel kor
kan vi leje den ene
del ud ?
hvor står
kaffemaskinen ?
hvad med
( menighetssal )
akustikken ?
( kirketorg )
( kirkesal )
kirkestue
Faktisk kan vi ikke lide ( kapell )
at sidde for mange
salong bibliotek
sammen
( barnekapell )
Plan 2. etasje kote 31, 1:200

9. >>Organisasjon og innredning
Kapellet i seg selv en liten kirke med plass til opptil 50 personer. Her kan det arrangeres
viktige begivenheter hvor det er behov for en mer intim og sterk kirkelig atmosfære. Midt
på rommets østlige langside ligger alteret med et markant overlys. Gjennom en sirkulær
møblering kan man danne en sluttet krets hvor alle føler nærhet til presten. I samarbeid
med sognerådet kan man diskutere muligheten for ytterligere å forsterke den amfietea-
trale virkningen i dette kirkerommet ved å innføre et lett skrånende gulv. Som i det øvre
byggverket består taket av en synlig sperrekonstruksjon i limtre, slik at rommet vil op-
pleves med referanser til mange fine, små landsbykirker.
Fra gårdsrommet, som ligger åpent for landskapet ankommer man til dåpssakristiet på en
svakt (1:20) hellende rampe, sånn at gulvet ligger en anelse under terrenget. Møblerin-
gen er tenkt diagonalt i rommet. Slik er den orientert på en sosiopetal måte omkring
døpefonten, som er formet som en stor skål med referanser til skipet. En vannrett åpning
i fasaden slipper lavt lys inn og gir muligheten til å se ut på vegetasjonen. Et enkelt og
lite overlys i den synlige takkonstruksjonen kaster på solskinnsdager en lysplett ned i
rommet. Geometrien av det lave sidelyset og det presise overlyset tilrettelegges så det ikke
oppstår uønsket blending.
Barnekapellets særlige arkitektur har vi skapt ved å forsterke ideen med den akustisk
virkende trebekledningen, som anvendes i alle de kirkelige primærrom. Når man beveger
seg inn i barnekapellet er som å stige inn i et musikkinstrument, som består av tre på alle
flater, gulv, vegg og tak.

11. >>Organisasjon og innredning
Ved siden av inngangen til kapellet, dåpssakristiet og barnekapellet er det en stor dør. Plassering av sidealter, altertavle og det tilhørende liturgiske utstyr; lysglobe, tavle for
Denne døren kan skyves til side for å åpne inn mot det mektige kirkerommet i Hatlehol salmenummer, plass til bønnekrukke og prosesjonskors.
kirke.
På mezzaninen, som er en stor hylle i rommet, er orgelet plassert. Orgelet består av en en-
Kirkesalen er det mest sentrale rommet i bygningsverket. Veien fram til kirkesalen er nøye kel komposisjon av slanke orgelpiper i tambak, som tilsvarer kirkens flotte kobberfasade.
iscenesatt. Kirkegjengerne går meditasjonsstien opp forbi fjellknaustene og fram til kir- Fra mezzaninen forbindes en balkong til kirkestuen hvor koret kan gjøre seg klare før de
ketorvet gjennom det lille gårdsrommet. Selv om man utenifra har fornemmet det store skal synge.
taklandskapet, som bygger seg opp mot kirketårnet, vil man ikke oppfatte de monumen-
tale dimensjonene før man befinner seg inne i det flotte, store kirkerommet. De lavthen- Prestens og kirketjenerens rom er plassert nord for kirkerommet, tett på alteret, og lig-
gende limtregitterdragene fastholder, sammen med møblementet, den menneskelige ger sammen med kapellrommet. Rommet har egen inngang sammen med den nordlige
skala. Dermed forblir det store katedrallignende rommet vennlig, med varme og levende nødutgang fra kirkerommet.
trebekledning. Blikket til kirkegjengerne ledes mot den stadig stigende takkonstruksjon
som vokser opp mot kirketårnet over alteret. Lyset fra øst og sydøst strømmer ned over
kirkens bakvegg i vest og alteret innrammes i en beskyttet nisje, hvor presten møter me-
nigheten.
Snitt aa, 1:200

12. Kunstnerisk utsmykning
I vårt forslag til Hatlehol kirke integrerer vi det kirkelige bildespråket i arkitekturen på
den måten som er beskrevet ovenfor.
De forskjellige kunstnerne som skal gi sine bidrag til den kunstneriske utsmykningen er
derimot ikke valgt som en del av forslaget, men skal gjøres i samarbeid med byggherren
og brukerne :
Til kirkerommets hovedutsmykning ser vi for oss en bearbeiding av kirkerommets rom-
beformete overlys/ høye sidelys i tradisjonell glassmosaikk. Dette vil gi lyset fra sydøst og
sydvest et fargespill, spesielt i kirkerommets fremste del.
Spesiell bearbeidelse av alter, altertavle og det tilhørende liturgiske utstyr, lysglobe, tavle
for salmenummer, plass til bønnekrukke og prosesjonskors.
En kunstnerisk utsmykning i form av relieffer og inskripsjoner tenkes til alle de viktigste
portene og dørene, slik som ved hovedinngangen, kirkesalen, menighetssalen, dåpsakristi,
kapellet og barnekapellet.
Gulvflatene, belegningsmønstre og overflater skal i høy grad bearbeides slik at kirkeg-
jengerne berikes både når man ser opp og når man kneler eller ser ned. Den rike tradisjo-
nelle kirkearkitekturen kan brukes til inspirasjon i den kunstneriske bearbeidelsen.

13. Bærende konstruksjoner, fasader og tak
Råbygget bygges i bærende betongvegger og bjelker som er lik rombenes modul på 6,6
meter x 6,6 meter. Enkelte steder erstattes vegger av bærende søyler, også disse i betong.
Taket bygges i synlige limtrekonstruksjoner som spender fritt mellom de bærende be-
tongveggene.
Samtlige av kirkens tak og fasader dekkes i kobberplater (1,5 mm), som på grunn av sitt
særlige tekniske og korrosjonsmessige egenskaper patineres på en flott måte. Det får også
en lang levetid og trenger ikke vedlikehold.
I konstruksjonen av det store kirkerommet jobbes det med et fritt spenn som tilsvarer
4 moduler på 6,6 meter. Dragene nord-sør som går på langs med lysinntaket gjøres som
etasjehøye gitterdrag i limtre. Gitterdragene på tvers av kirkesalen starter alle sammen 3
meter over gulvet og er med på å definere den menneskelige skalaen i det store rommet.
Gjennom dragene ser man den stigende takkonstruksjonen. Ettersom at sitteplassene
ikke skal være fastmonterte, brukes nederste del av gitterkonstruksjonene også til å dis-
tribuere belysning og høytalere jevnt fordelt i hele kirkerommet.

14. Innvendige overflater
Gulvene i bygningen utføres hovedsaklig i stein. Utførelsen vil enten være i naturstein
eller som støpt med tilslag av naturstein i felter oppdelt av messinglister. Mønsteret og
den kirkelige symbolikken i gulvet varierer i de forskjellige rommene og er en del av ut-
smykningens kunstneriske helhet.
Kirkens viktigste offentlige rom; kirkesal/mezzanin, kapell, barnekapell, dåpssakresti,
menighetssal, kirkestue/bibliotek, kirketorg, musikkrom og aktivitetsrom er alle bekledd
med tre på veggene. Veggene har mønster og overflater etter rommets geometri og de
varierende krav til det akustiske miljøet. Slik kan disse rommene brukes til mangfoldige
aktiviteter som for eksempel daglig kirkelig drift, fest, foredrag, sang/kor, og musikk med
forskjellige instrumenter og tonearter.
I de andre mindre hovedrommene som sakresti, sakrestianske rom, kapitelhus, grup-
perom, administrasjon og verksted bygges veggene med konvensjonelle gipsvegger som
males, mens dører, vinduer og inventar utføres i tre tilsvarende apteringen av de større
offentlige rommene.
I alle rommene unntatt kjøkken, birom og toaletter legges det akustikkpuss av typen Fel-
lert (http://www.fellert.com/) i taket mellom de synlige limtrekonstruksjonene. Dette
vil sørge for et unikt akustisk miljø og miljøriktig inneklima.

15. Akustikk
For å sørge for gode akustiske forhold i hele kirken er det utarbeidet en akustisk strategi i byggingen av operahus og konsertsaler.
samarbeid med profesjonelle akustikere. Den fleksible løsningen for veggenes overflate gjør at kirkerom og øvrige rom (som for
eksempel menighetssalen, kapellet, barnekapellet og musikkrommet) kan justeres til den
Lydisolasjonen mellom rom med forskjellige funksjoner, i forhold til avskjerming av for passende etterklangstid i forhold til rommets bruk.
eksempel trafikkstøy, hagel og regnvær mot vinduer, innarbeides i konstruksjonen.
De bærende gitterkonstruksjonene i kirkerommet kan benyttes til integrasjon av høytal-
Kirkerommets avgrensende flater er sammensatt av mange mindre flater, som skaper en eranlegg, lys og audiovisuelt utstyr.
variert geometri med få parallelle flater. Dette er med på å gi et godt akustisk miljø.
Et godt distribuert høytaleranlegg vil sikre at man hører tilstrekkelig i alle deler av kir-
Kirkerommets store volum innebærer at det er et behov for akustisk absorberende materi- kerommet. Akustikken i rommet er samtidig tilstrekkelig levende nok til å understøtte
aler for å oppnå en fornuftig avstemt etterklangstid. kirkelige konserter.
Taket i kirkerommet utføres i en stilfull absorberende akustisk puss. For de avgrensende
veggene brukes det en løsning som består av trelameller med et levende visuelt uttrykk.
Detaljprosjekteringen av kirkerommets akustikk utføres med et av verdens førende
akustiske datasimulerings programmer – ODEON – som blant annet også benyttes i
Snitt bb, 1:200

16. Miljø og energi.
Hatlehol ønsker å være en grønn menighet.
En høyisolert klimaskjerm med lavenergi-vinduer sikrer et lavt energiforbruk til op-
Vi har utarbeidet et utkast med en prioritert strategi for et bærekraftig byggeri som kan pvarming og glassarealene er orientert så det oppnås høy utnyttelse av dagslys og dermed
danne utgangspunkt for utarbeidelse av et prosjektforslag i samarbeid med byggherre og det lavest mulige energiforbruk til belysning.
kommune.
Høyden og geometrien av alle publikumsrom er laget slik at det via takvinduene kan
Ved konstruksjon av bygningen er det tatt mest mulig hensyn til å beskytte det eksister- etableres naturlig ventilasjon isteden for mekanisk ventilasjon. Kirken er lagt i en tilstrek-
ende landskapet og faunaen. Det vil også være viktig å utnytte de eksisterende landskape- kelig avstand fra veien som gjør at man ikke blir sjenert av støy- og luftforurensing.
lige kvalitetene slik at større terrengarbeide minimeres. Bygningen designes så adgangsa-
realet er skjermet for den dominerende vinden fra vest samtidig som den åpner seg opp Generelt er det satt fokus på å holde en høy kvalitet i materialvalg som garanterer et godt
mot det ofte sparsomme sollys. inneklima med hensyn til god komfort, luftkvalitet og akustikk samt en lang levetid og
enkelt vedlikehold.
Bygningens passive egenskaper er tilrettelagt med hensyn til et lavt primært energifor-
bruk.

17. Arealoversigt
Nettoarealer :
De sakrosankte rom
Kirkerommet 675
Mesaninetasje 145
Barnekapell 40
Kapell/stoler/stellerrom 90
Dåpssakristi 40
Kapittelhus 25
Sakristi 12
Klosterrom 12
Kirkens fellesrom
Det sakristanske rom 15
Kirketorg 160
Lager for stoler og sangbenker 42+14
Kirkestue 75
Menighetsal 144
Kjøkken m. kjølerom 45
Administrasjon 115
- Kontorer
- Møterom / spiserom
+ Garderobe og WC/bad personal 15
IKT-rom, teknisk rom 10
Andre rom
Gruppe-/undervisningsrom 52
Musikkrom 26
Aktivitetsrom 30
Lagerrom 8
Avfallsrom
12
Verkstedrom / Malerbod
20
Vaskerom 8
HC-toaletter 3x6
Publikumstoaletter 60
Garderober 50
Netto total 1958