Bloggbok av HansPetter.info - første halvår 2011.

3. HansPetter.info
Hans-Petter Nygard-Hansen
manufactured by

4. The original blog can be found at
http://hanspetter.info/
All rights reserved by the author. No part of this publication may
be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted, in any
form or by any means, electronic, mechanical, photocopying, recording
and/or otherwise without the prior written permission of the author.
This book may not be lent, resold, hired out or otherwise disposed
of by way of trade in any form, binding or cover other than that in
which it is published, without the prior consent of the author.
Manufactured by on 2. juli 2011

5. Innhold
Bloggsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1
Top 10 leste artikler i desember . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
S˚ mye har du brukt p˚ App Store . . . . . . . . . . . . .
a a . . . 6
1 million nedlastninger p˚ en dag . . . . . . . . . . . . . .
a . . . 8
Synkroniser dine Facebook kontakter . . . . . . . . . . . . . . . 9
Den beste iPad appen for møtereferat . . . . . . . . . . . . . . 11
IP-Telefoni: Sm˚ vokser raskere enn store . . . . . . . . .
a . . . 13
Slik finner du de beste Appsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
600 millioner Facebook brukere . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Altfor mange barn p˚ Facebook . . . . . . . . . . . . . . .
a . . . 26
Sosiale Medier foredrag for Rotary Nord Skedsmo . . . . . . . 30
Har du sjekket inn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
N˚ g˚ de etter mobilen din. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
a ar . . . 38
Norge og norske bedrifter er sinker p˚ det meste . . . . .
a . . . 41
Det beste kameraet er det du har med deg . . . . . . . . . . . . 47
3 gode verktøy for ˚ lese bloggen din offline p˚ . . . . . .
a a! . . . 49
Topp 10 artikler i januar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
Android har n˚ 22% av padde-markedet . . . . . . . . . .
a . . . 53
F˚ orden p˚ kabelrotet ditt . . . . . . . . . . . . . . . . .
a a . . . 54
Her handler jeg mine iTunes gavekort . . . . . . . . . . . . . . 55
Social Media Release – Push- vs Pull pressemelding . . . . . . 57
Test: Exolife Exogear iPhone 4 batterikappe . . . . . . . . . . . 61
Nye svitsjer fra Cisco setter ny standard for lav kost og høy ytelse 66
“Her er mitt (Sosiale Media) liv” . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
De fleste bedrifter er anonyme p˚ Facebook . . . . . . . .
a . . . 71
Slik kan du skape gode interaktive foredrag . . . . . . . . . . . 75
Denne video appen er rett og slett den beste. . . . . . . . . . . . . 80
ROMI, ROI eller ROE? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
En vannvittig sosial bursdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
Uskrevne regler for ˚ lykkes med sosiale medier . . . . . .
a . . . 89
i

6. Glemte Ski-VM Facebook? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
PR, kommunikasjon, markedsføring & sosiale medier . . . . . . 101
Test: Utrolig god Bluetooth for bilen . . . . . . . . . . . . . . . 102
Bordtelefonen forsvinner og stemmen blir en ingrediens . . . . 105
Undersøkelse: B2B, strategi & utsikter . . . . . . . . . . . . . . 109
Sosial Kommunikasjon gir effektiv Inbound & Outbound resultat110
Slik kan du enkelt & billig f˚ din egen iPhone app . . . . . . . 112
a
Er luften i ferd med ˚ g˚ ut av GroupOn-ballongen? . . . . . . 117
a a
Konferanse: Praktisk bruk av Sosiale Medier i Oslo & Stavanger 119
Slik kan du enkelt lage dine egne QR-koder . . . . . . . . . . . 122
Cappelen Damm lanserer bokhandel p˚ lesebrett . . . . . . . . 126
a
Workshop: Vet du hva folk sier om deg? . . . . . . . . . . . . . 128
Slik kjører du lovlige Facebook-konkurranser . . . . . . . . . . 129
Topp10 leste artikler i februar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133
Ny norsk jakt-app for iPhone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135
FourSquare doblet siden lanseringen av Facebook places . . . . 137
Android Market snart større enn AppStore . . . . . . . . . . . 139
B2B-undersøkelse om sosiale medier, vekst, markedsføring, med
mer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
Vi søker og sørfer – finner vi deg? . . . . . . . . . . . . . . . . 142
Instagallary for iPad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147
1 av 3 iPad2-eiere har baklys-problemer . . . . . . . . . . . . . 148
De kuleste høytalerene verden har sett? . . . . . . . . . . . . . 150
To gode søke-nyttige Twitter verktøy . . . . . . . . . . . . . . 151
50% av bedrifters salg via Sosiale Medier i 2015 . . . . . . . . . 153
Hva er viktig n˚ du skal ha ny mobil? . . . . . . . . . . . . . . 156
ar
Unng˚ viltp˚
a akjørsel med mobilen . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
Reise-bass til Mac’en din . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158
Innhold, innhold og innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160
“Bruk hue” – kampanje mot digital mobbing . . . . . . . . . . 164
WWF først ute med nytt kreativt annonseformat p˚ mobil . . 166
a
DagensApp med eget arkiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168
iOS fortsatt kongen p˚ haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
a
Helt p˚ vidda med GPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172
a
Topp 10 i mars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179
Optimaliser din hjemmeside for Sosiale Medier . . . . . . . . . 180
Undersøkelse: Har du hjemmekontor? . . . . . . . . . . . . . . 191
Er du en appsaholic? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191
ii

7. Slik n˚ du flest folk p˚ Twitter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192
ar a
Verdens største videokonferanse over 4G . . . . . . . . . . . . . 194
Nydelig Twitter-aktig email klient til Mac . . . . . . . . . . . . 196
StepStone lanserer Android app for jobbsøker . . . . . . . . . . 199
“Det g˚ alltid et tog” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201
ar
Er du ikke tilgjengelig p˚ mobil er du ikke tilgjengelig . . . . . 203
a
9 av 10 foretrekker Apps fremfor mobile websider . . . . . . . . 208
Dropbox vokser med over 500 prosent p˚ ett ˚ . . . . . . . . . 210
a ar
God p˚ aske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212
10 fakta om omsetningsveksten til Apple . . . . . . . . . . . . . 213
Tredobling p˚ seks m˚
a aneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215
Slik kan du f˚ Facebook-siden din til ˚ vokse raskt . . . . . . . 220
a a
Frp er størst p˚ Facebook . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229
a
Test, M˚ Tilpass & Repeter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237
al,
Helautomatisk, sikker og latterlig enkel backup . . . . . . . . . 240
Gi din iPhone et telefonrør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243
Windows 7 fosser frem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247
Cisco Trussel Rapport – 140% økning i Malware . . . . . . . . 249
Topp 10 April – De mest lest bloggpostene . . . . . . . . . . . 251
Vinneren er k˚ aret! Vinn en komptakt og lekker høytaler . . . . 253
Vi bruker mer og mer av v˚ arbeidstid utenfor kontoret . . . . 255
ar
80 prosent vekst i mobile app-shops i ˚ . . . . . . . . . . . . . 258
ar
Appworks 2.0 – Nordens viktigste appkonferanse . . . . . . . . 265
Gi barna en iPad før TVen tar dem . . . . . . . . . . . . . . . 267
Prøv TelePresence Movi til din bedrift helt gratis . . . . . . . . 269
Facebook har lansert fototagging til Pages . . . . . . . . . . . . 271
Mange grunner til ˚ jazze opp din Android fjøl . . . . . . . . . 274
a
Send postkort over hele verden for kun 6 kroner! . . . . . . . . 283
500,000 iPad-eiere i Norge vil kannibalisere papiravisene . . . . 287
80 prosent vekst i bruk av Twitter og Facebook p˚ seks m˚
a aneder299
Sosiale medier – den tredje Internett-bølgen . . . . . . . . . . . 306
Keep your friends close and your enemies closer! . . . . . . . . 314
Topp 10 leste artikler i mai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326
Nettsiden din m˚ kunne leses p˚ en mobil . . . . . . . . . . . . 327
a a
Twilert – s˚ vet du hva folk skriver om deg . . . . . . . . . . . 329
a
Last ned undersøkelsen – Leser du digitale bøker? . . . . . . . 330
Kun 2 av 10 bedrifter har mobile websider . . . . . . . . . . . . 331
”Fra pikerom til styrerom” – bør alle bedrifter blogge? . . . . . 337
iii

8. Det er bare ˚ glede seg til iOS5! . . . . . . . . . . . . . . .
a . . 346
Tatovert før skolestart! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 358
Glem den gamle notatblokka – Ghostwriter Notes for iPad . . . 361
Du vil tape markedsandeler og terreng . . . . . . . . . . . . . . 365
Folk dreper hverandre i Norge som aldri før . . . . . . . . . . . 371
Mobilt nettsted eller dedikert app . . . . . . . . . . . . . . . . 375
10 supre (og gratis) Twitter verktøy . . . . . . . . . . . . . . . 386
Automatisk kladd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392
Etabler en Social Media Policy i bedriften din . . . . . . . . . . 392
Automatisk kladd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396
iv

9. Bloggsummering
2. januar 2011
Slik oppsummerer jeg HansPetter.info i 2010! Godt nytt ˚ alle sam-
ar
men, og tusen takk for at du leser bloggen min
HansPetter.info-bloggen s˚ dagens digitale-lys sent i august i 2010, og
a
første posten min omhandlet (ikke overraskende kanskje) Apple. Bli
like flink som Apple-sjefen til ˚ holde foredrag ble godt tatt i
a
mot. . . i den grad jeg folk kunne f˚ tilgang til bloggen. Jeg var ikke
a
p˚ Twitter, vel – jeg hadde en Twitter-konto, men skjønte ikke bæret
a
av hvordan dette verktøyet fungerte, hvorfor jeg skulle ønske ˚ bruke
a
Twitter n˚ jeg hadde Facebook – og jeg hadde ikke brukt ett minutt
ar
p˚ SEO, s˚ de som leste var de som fulgte meg p˚ Facebook . . . ..
a a a
Jeg hadde tidligere skrevet artikkelen ”Norske bedrifter nøler med
sosiale medier” som hadde blitt postet p˚ min gamle blogg, og som
a
i aller største grad fokuserte rundt Facebook og lite om andre sosiale
medier. . . men for all del – de fleste i Norge er p˚ Facebook, s˚ det
a a
var naturlig ˚ fokusere mye mer her.
a
Mine favorittverktøy
1

10. I september fikk jeg min sosiale media-ball til ˚ begynne ˚ rulle,
a a
takket være Sprout Social som er en cloud-basert tjeneste
for ˚ h˚
a andtere din egen sosiale media strategi. Med støtte for
Facebook, Twitter, LinkedIn, Gowalla og Foursquare ble Sprout Social
redningen for meg. Koster noen dollar i m˚
aneden, men er virkelig verdt
investeringen. Enkelt grensesnitt og veldig intuitivt og innbydende ˚a
bruke – anbefales p˚ det sterkeste.
a
Sprout Social hjalp meg i gang med Twitter, og etter ˚ ha testet
a
og feilet MANGE ganger s˚ begynte det ˚ demre litt for meg ogs˚
a a a
hvordan Twitter er annerledes enn Facebook, noe jeg skrev
om i september ogs˚ a.
Med gratisverktøy som Klout og Twittergrader kunne jeg analysere
og følge min egen utvikling p˚ Twitter, og med Monitter og Near-
a
byTweets kunne jeg feks finne nye følgere via hashtags og geografisk
begrensning.Disse 4 og 6 andre gratisverktøy ble til en liten
post p˚ bloggen selvsagt.
a
Jeg har lenge brukt Gowalla, vel, alt er relativt, men det har i allefall
blitt over 200 forskjellige steder jeg har sjekket inn – fra Norge og det
2

11. store utland. Jeg har stor tro p˚ Geo-Lokasjonsbaserte tjenester, knyt-
a
tet til sosiale medier av forskjellige karakterer. . . . I jobbsammenheng
kanskje knyttet til seminarer og aktiviteter – og i den sammenheng
b˚ til ˚ aktivere under et seminar, men ogs˚ til ˚ markedsføre
ade a a a
aktiviteten. Et nytt verktøy jeg har begynt ˚ se nærmere p˚ den siste
a a
tiden erGeoToko som b˚ kan brukes til ˚ engasjere delta-
ade a
gere omkring en markedsaktivitet, men ogs˚ til ˚ analysere
a a
dine kunder, konkurrentenes kunder, eller for andre form˚ hvor al
innskjekking via Gowalla, FourSquare, Facebook Places (ikke i Norge
enn˚ og Twitter støttes. Genialt – og enn s˚ lenge helt gratis dette
a) a
verktøyet ogs˚ a.
Jeg lagde en liten Geo-basert markedsaktivitet selv, for ˚ teste ut
a
GeoToko – og la inn Oslo kinoene. Alle som sjekker inn p˚ en ava
Oslo-kinoene via Gowalla og FourSquare ville jeg kunne se, og den som
har sjekket inn flest ganger innen søndag 9. januar vil vinne en premie.
Aktiviteten f˚ en egen URL/hjemmeside og via dashboardet til
ar
GeoToko-tjenesten kan jeg følge aktiviteten hele tiden, med oversikt
over feks hvem som har sjekket inn, hvilke Geo-tjenester som blir
benyttet, hvilke dager og tidspunkter folk flest sjekker inn, og ikke
minst p˚ hvilke kinoer de sjekker inn p˚ Siden onsdag i forrige uke
a a.
har 48 personer sjekket inn p˚ en Oslo kino, nesten halvparten p˚
a a
Colosseum og 58% via Gowalla.
3

12. Trender for 2011
Hvordan blir 2011 – fra et IKT-perspektiv? Jeg ble invitert i desember
til ˚ delta p˚ en paneldebatt i Drammen, hos Umoe-IKT, sammen med
a a
Microsoft, HP og Telenor, og forberedelsene til denne paneldebatten
resulterte i en artikkelserie p˚ 6 hvor jeg tok for meg utviklingstrender
a
for 2011 – primært i Norge, og med fokus p˚ de temaene jeg primært
a
skriver om her p˚ HansPetter.info-bloggen.
a
• Teknologiutvikling 2011
• IKT-kompetanse og interne IKT-avdelinger
• Slik vil Generasjon Y p˚
avirke IT hos morgendagens
bedrifter
• Teknologi- og bransjekonsolidering 2011
• Offline blir det nye online
• Sosiale media trender 2011
En annen sak som har opptatt meg, og mange andre er Datalagrings-
direktivet eller DLD. Myndighetene ønsker ˚ overv˚ oss – og alt vi
a ake
gjør – og det ser ut som de fleste enten ikke har f˚ dette med seg,
att
eller ikke bryr seg. . . .. Justisministeren bruker terror og frykt som
grunnlag for DLD, og ser dessverre ut til ˚ lykkes med sin strategi,
a
til tross for atDLD krenker menneskerettighetene!
Det er utvilsomt mye positivt med Internett og internett-
teknologi, men ogs˚ mye negativt. I 2007 skrev jeg en artik-
a
kel som aldri ble trykket. Artikkelen skrev jeg etter en rekke
negative Internett-motiverte hendelser. Internett-mobbing,
skole-drap motivert via YouTube, og ikke minst spredning
av propaganda, identitetstyverier, industrispionasje og kan-
skje det vi frykter aller mest – og som DLD skal “fikse” for
oss – terrorisme. Internett bør forbys var headlinen, ikke
bokstavelig ment, men jeg savner den store dialogen som
tar for seg alt det negative denne fantastiske teknologien
tar med seg.
4

13. 2011
Jeg er positiv til 2011. Jeg gleder meg over ˚ være i 2011, og ser
a
faktisk frem til ˚ komme i gang med jobben igjen. Jeg skal bidra i
a
stor grad til ˚ redusere email og erstatte det med den sosiale dialogen.
a
Jeg skal samtidig bli flinkere til ˚ være mer offline – og mer
a
fysisk tilstede, og h˚ aper p˚ flere face2face møter p˚ jobben
a a
– enten via TelePresence eller p˚ “˚ a arntli”.
Jeg tror ogs˚ at langt flere bedrifter vil ta i bruk Twitter og Facebook
a
– i flere sammenhenger, og gi sine kunder det de vil ha. I 2010 var
det ikke mange IT selskaper som brukte Twitter i allefall, og
det var ogs˚ veldig mange bedrifter som ikke tilbød sine venner
a
& medlemmer det de var ute etter p˚ Facebook. Med tanke
a
p˚ at ALLE i Norge er p˚ Facebook – 94% av alle nordmenn
a a
mellom 18 og 30 ˚ feks- s˚ vil det overraske meg mye om ikke
ar a
Sosiale Medier i 2011 blir tatt mer seriøst – p˚ mange omr˚
a ader;
markedsføring, salg, support & PR for ˚ nevne noen.
a
Godt nytt ˚ alle sammen, Hans-Petter
ar
5

14. Top 10 leste artikler i desember
3. januar 2011
Her er hva som ble mest lest p˚ HansPetter.info i desember
a
• Top10 Gratis Sosiale Media verktøy
• Prizmo er den ultimate scanner appen til iPhone
• Hva, Hvorfor og Hvordan – Sosiale medier for bedrifter
• Mange fordeler med en amerikansk iTunes konto i disse dager
• Sosiale Media trender 2011
• Hjemmenettverk er ofte mer avanserte enn p˚ jobben
a
• Datalagringsdirektivet krenker menneskerettighetene
• Den norske paviljongen p˚ iPad
a
• 130 magiske iPad-dager
• Internett bør forbys
N˚ har jeg registrert meg p˚ Bloggurat.
a a
S˚ mye har du brukt p˚ App Store
a a
4. januar 2011
Med App Store Expense Monitor f˚ du oversikt over ditt forbruk!
a
Siden jeg fikk min iPhone 3G i 2009 – som senere ble oppgradert
til 3Gs, og deretter møtt av iPad i april 2010 – og s˚ oppgradert
a
til iPhone 4 i august, har jeg lastet ned ca 500 apps fra Apple sin
AppStore. Det kan jo høres ut som jeg er en storforbruker av apps,
men med over 330,000 apps tilgjengelig er jeg jo den reneste pingla
. . . . eller? N˚ skal det sies at de fleste appsene mine faktisk er til iPad,
a
og med ca 59,000 apps tilgjengelig n˚ (1,500 n˚ jeg fikk iPad’en min),
a ar
s˚ er jeg nok ˚ regne som en aldri s˚ liten “storforbruker”.
a a a
Hva har morroa kostet?
6

15. N˚ du har lastet ned 500 apps s˚ kan det være greit ˚ kunne sjekke
ar a a
hva man egentlig har brukt av kroner og øre p˚ denne “morroa”.
a
Det er en tungvindt m˚ ˚ gjøre det p˚ – og en veldig enkel, og begge
ate a a
er helt gratis!
• Du kan g˚ igjennom hver og en app i iTunes p˚ din Mac, eller
a a
• Du kan laste ned App Store Expense Monitorfra WetFish Soft-
ware
App Store Expense Manager gir deg kostnadsoversikten
App Store Expense Monitor er kun for Mac OS og installeres veldig
raskt og enkelt. Med App Store Expense Monitor f˚ du raskt oversikt
ar
over alle dine apps – fra alle dine iTunes kontoer – og med en oversikt
over alle du har kjøpt, samt alle som var gratis. Oversikten kan
ogs˚ eksporteres til et regneark, slik jeg har gjort her (fjernet
a
iTunes-konto informasjonen min) – med valgfri sortering p˚ a
• App-navn
7

16. • Utvikler
• App-kategori
• iTunes-konto, og
• Pris
Her er oversikten/fordelingen av mine Apps:
Regningen min har s˚ langt stoppet p˚ 3,650 kroner . . . .. hva blir din
a a
regning?
NB: App Store Expense monitor ser p˚ hvilke apps du har
a
i dag, og p˚ hva appene koster – i dag – derfor vil nok ogs˚
a a
regningen divergere noe i forhold de potensielle prisendrin-
ger det har vært i mellomtiden. . . En god indikasjon blir det
uansett
1 million nedlastninger p˚ en dag
a
7. januar 2011
Det tok kun en dag fra lanseringen av App Store til Mac ˚ n˚ 1 million
a a
nedlastninger! App Store til Mac ble lansert torsdag 6 januar, og bare
8

17. 24 timer senere har Apple n˚ den første viktige milepælen p˚ 1
add a
million nedlastninger.
Grensesnittet er helt nydelig, og du bruker din samme Apple bru-
kernavn & passord som du bruker til dine iPhone apps, til dine
iTunes-musikk kjøp, eller til film og TV-serier. Alt fungerer som en
drøm, og sammen med det lekre grensesnittet har selvsagt ogs˚ Apple
a
lagt til flotte animasjoner ved nedlastning av en app, som du kan se
av videoen under:
App Store for Mac laster du ned her
Synkroniser dine Facebook kontakter
8. januar 2011
Gratis Mac App for ˚ hente bilder av dine Facebook kontakter til din
a
adressebok. Har du mange venner p˚ Facebook og mange kontakter
a
i din adressebok s˚ kan det være kjekt ˚ synkronisere bilder og
a a
kontaktinformasjon. Jeg har forsøkt (les:betalt) for flere iPhone og
iPad apps som “enkelt” skal synkronisere Facebook-kontakter med
dine kontakter, men ingen har levert som lovet.
9

18. ˚rsaken til at jeg ønsker meg bilder knyttet til mine kon-
A
takter er mange:
• Et bilde sier mer enn tusen ord
• Lettere ˚ huske et navn n˚ du har et bilde ˚ knytte det til
a ar a
• F˚ opp bildet p˚ din iPhone n˚ de ringer
a a ar
• . . . .ogs˚ var det en ˚
a arsak som egentlig i gangsatte mitt søk etter
en slik app, og det var en annen app (som jeg kommer tilbake
til i en egen blogpost)
Løsningen ble AddressBookSync
AddressBookSync er en gratis app til din MacBook som vil innhente
og synkronisere dine Facebook venner med din kontakt database –
slik at du f˚ lagt til profilbilde til dine kontakter. Ikke noe mer,
ar
men samtidig veldig effektivt . . . .. og i motsetning til mange andre
løsninger der ute s˚ fungerer det her. . . enkelt og greit!
a
10

19. AddressBookSync vil samtidig ogs˚ forsøke ˚ synkronisere bursdager
a a
som er registrert p˚ Facebook profilen til vennene dine – noe du
a
selvsagt ogs˚ enkelt kan velge bort.
a
AddressBookSync kan du laste ned her.
Den beste iPad appen for møtereferat
9. januar 2011
Meeting Room er ikke bare en genial app – den er enkel ogs˚ – og a
helt gratis! iPad kan brukes til s˚ mangt, ogs˚ til ˚ redde de gode
a a a
møtene vil jeg p˚ a. Hvor mange møter har du vært i hvor nesten
ast˚
alle sitter oppe med sin laptop, og ingen har egentlig oversikt over
hva deltagerene gjør . . . . skriver de notater, eller leser/skriver de mail
– og ikke følger med?
Den andre m˚ aten ˚ ta notater p˚ i et møte, er ˚ skrive det ned – i
a a a
en “old fashioned” notatblogg – og s˚ – etter møtet – skrive notatene
a
over p˚ en PC. . . . Det funker, man ødelegger ikke møtene, men særlig
a
effektivt er det ikke!
Meeting Room & iPad er perfekte samarbeidspartnere
En iPad er akkurat stor nok til ˚ kunne skrive p˚ og liten nok til at
a a,
den ikke tar opp for mye plass rundt et møtebord. Du kan ikke skjule
11

20. p˚ hva du “egentlig” driver med p˚ en iPad – noe som er enkelt n˚
a a ar
du sl˚ opp laptoppen din. Det virtuelle tastaturet p˚ en iPad br˚
ar a aker
ikke, i motsetning til en PC, du trenger ikke en strømadapter til din
iPad heller, og den starter opp umiddelbart, noe som gjør den like
enkel ˚ ta frem som ˚ legge vekk n˚ du ikke trenger ˚ bruke den.
a a ar a
Slik fungerer Meeting Room
Grensesnittet til Meeting Room er b˚ enkelt og intuitivt (for det mes-
ade
te) . . . . Etter at du har valgt en fane p˚ venstre side, dobbelt-klikket
a
p˚ den for ˚ kalle den det du vil, s˚ vil lage et nytt møtereferat, som
a a a
illustrert over. Ønsker du ˚ fjerne en prosjekt-fane s˚ klikker du feks p˚
a a a
dokumentskapet nederst til venstre, ved siden av forstørrelsesglasset.
Møtedeltagere velges ved ˚ klikke p˚ den lille firkanten ved siden av
a a
mitt eget bilde, og skal du fjerne deltagere holder du nede fingeren
over den respektive deltageren i et lite sekund s˚ vil vedkommende
a
forsvinne.
Jeg liker ogs˚ at møtedeltagerene plukkes fra din adressebok, og ikke
a
minst at den henter frem bilder av deltagerene – hvis du har det. Det
var ogs˚ en av ˚
a arsakene til at jeg søkte – og fant – AddressBookSync
til Mac – som synkroniserer dine Facebook-venner med din adresse-
bok p˚ Mac – og laster ned Facebook-profil-bildene. Jeg liker ˚ ha
a a
alt synkronisert, og derfor installerte jeg AddressBookSync p˚ min
a
12

21. Mac – som er hoved-kilden min for all informasjon.Les mer om
AddressBookSync her.
Viktig at møtereferatet sendes raskt etter møtet.
Det er viktig at møtereferatet sendes raskt etter et endt møte – for at
alle skal ha møtet friskt i minnet. Har du brukt en notatblokk under
møtet, blir det fort til at møtereferatet blir forsinket, s˚ fremst du
a
ikke er utrolig disiplinert og har satt av tid umiddelbart etter møtet
ditt til ˚ renskrive notatene over til en PC for s˚ ˚ f˚ sendt det ut.
a aa a
Med Meeting Room appen til iPad løses det veldig enkelt ved ˚ klikke
a
p˚ konvolutt-ikonet øverst til venstre.
a
Møtereferatet er klar til ˚ sendes p˚ email – og skulle jeg utsette noe
a a
p˚ møtereferatet slik det ser ut n˚ s˚ skulle jeg gjerne sett at bildene
a a, a
av møtedeltagerene ble med – eller var en opsjon i det minste.
Meeting Room er gratis og kan lastes ned her.
IP-Telefoni: Sm˚ vokser raskere enn store
a
10. januar 2011
Overgangen fra tradisjonell telefoni til IP g˚ unna s˚ det
ar a
suser! I følge en ny rapport fra analyseselskapet Canalys vokser adop-
13

22. teringen av IP-telefoni n˚ mye raskere for bedrifter med færre enn
a
100 ansatte. IP større enn TDM
I første kvartal 2010 gikk andelen av telefoni-linjer solgt med IP
forbi andelen solgt basert p˚ tradisjonell TDM i USA, og den samme
a
milepælen ble n˚ i Storbritannia i tredje kvartal og vil senere
add
bli gjentatt i andre markeder over hele verden. Samlet sett har det
tatt vesentlig lengre tid enn forventet ˚ n˚ dette niv˚ og i forhold
a a aet
selskaper med over 100 ansatte er det fortsatt en betydelig mindre
andel av markedet. Derimot er over 80% av linjer levert i b˚ ade
USA og Storbritannia n˚ IP-baserte linjer. P˚ et globalt niv˚
a a a,
har opptaket vært enda tregere med bare 28% av linjer levert hos
selskaper med færre enn 100 ansatte. Den økende IP adopsjon blant
mindre bedrifter, derimot, vil presentere den neste store vekstomr˚
adet
for IP-telefoni leverandører n˚ fremover.
a
Segmentert markedstilnærming
De store IP-telefoni produsentene har sammen med teleoperatørene
primært fokusert p˚ de store virksomhetene hvor omsetning og fortje-
a
neste har vært størst. De mindre har i utgangspunktet blitt overlatt
til seg selv, med noen f˚ unntak. I Norge har Telio for eksempel n˚
a a
trappet opp satsningen sin mot bedriftsmarkedet, og vil øke den-
ne satsningen gjennom ˚ etablere en større forhandlerkanal som vil
a
14

23. kunne videreselge IP-basert telefoni og –tjenester som Telio vil være
ansvarlige for ˚ drifte og vedlikeholde.
a
Utfordringene for ˚ n˚ de mindre virksomhetene har vært mange. De
a a
som virkelig kan IP-telefoni har brukt mye penger p˚ ˚ skaffe seg
a a
nødvendig kompetanse og har derfor selvsagt fokusert p˚ de store
a
bedriftene. De mindre selskapene har derfor havnet i et lite vakuum,
fordi de store har fokusert p˚ de store, og ingen har derimot fokusert
a
p˚ de sm˚ – av flere ˚
a a arsaker;
• Økonomi
• Skalering – de har ikke hatt en kanal til ˚ n˚ ut, og
a a
• De mindre lokale IKT-forhandlere har ikke hatt kompetanse til
˚ skifte ut TDM-basert telefoni til IP
a
Store vekstpotensialer
15

24. Betydningen av overgangen til IP, og den mulighet markedet for
bedrifter med færre enn 100 ansatte bør ikke undervurderes. Sett
utifra et globalt perspektiv ble det registrert en vekst ˚ar-over-˚ i
ar
3. kvartal 2010 p˚ 8,6% for totalt antall leverte linjer, til tross for
a
solgte TDM-linjer falt med 1,5%. Dette betyr at veksten ble drevet
primært av IP. Volumene økte med 34% i sub-100 segmentet og
18% i 100+ markedet. Veksten var spesielt stor i markedet for
20-til-99 ansatte, med hele 35%. Dette markedssegmentet sto
for over en fjerdedel av all verdens forsendelser og representerer en
stor markedsmulighet for leverandører i de neste fem ˚ arene. Canalys
forventer dette segmentet til ˚ vokse i gjennomsnitt med 22,8% hvert
a
˚ mellom 2009 og 2014.
ar
Ikke bare IP-telefoni
Med de ekstra produkter og tjenester som kan selges i forbindelse
med IP-telefoni, kan mange parter kan dra store økonomiske forde-
ler, men ikke minst kan en konstellasjon mellom en lokal IKT-aktør
og en teleoperatør hjelpe til ˚ bibeholde samarbeidet og lojaliteten
a
mellom den lokale IKT-leverandøren og den mindre kunden. I dette
16

25. kundesegmentet vil den primære m˚ ˚ tilby IP-telefoni være via
aten a
en hosted-tilnærming – det vil si at telefonsentralen vil st˚ hos tele-
a
operatøren, mens hardwaren/telefonaperatene vil plasseres ut. Hos
store Enterprise-selskaper har trenden vært at hele løsningen har blitt
plassert ute hos bedriften, men denne tilnærmingen vil kreve mer lokal
IP-telefoni kunnskap, noe som igjen har vært forbeholdt de større
IKT-leverandørene og kundene deres.
Mange ˚
arsaker til treg adoptering
Utover det faktum at de store har fokusert p˚ de store som har overlatt
a
de sm˚ til seg selv – og gammel TDM-teknologi for telefoni, s˚ er det
a a
kanskje flere ˚arsaker til at adopteringen, eller overgangen til IP-basert
telefoni har tatt s˚ mye lengre tid for de mindre selskapene:
a
• De store produsentene forsøkte ˚ lage SMB-løsninger av sine
a
Enterprise-produkter
• Dette førte til at investeringene fortsatt ble for store – b˚ p˚
ade a
telefoni-utstyr og den lokale infrastrukturen.
• De mindre bedriftene forstod fortsatt ikke helt fordelene – vans-
kelig ˚ overbevise om en solid ROI
a
• Administrasjon og vedlikehold ble altfor dyrt og komplisert, og
• Kunnskapen var fortsatt vanskelig ˚ f˚ tak i – og veldig dyr.
a a
Mange nye selskaper har dukket opp
I dag finnes det en rekke IP-telefoni produsenter som fokuserer p˚ a
lav-ende segmentet i markedet. Canalys hadde i sin rapport faktisk
forventet at mange nye aktører ville enten g˚ konkurs eller bli kjøpt opp
a
av de store, men dette har ikke hendt. I land som Norge og Tyskland
– som har satset p˚ ISDN – har mange mindre aktører klart seg veldig
a
bra, og har klart ˚ forsvare sine posisjoner fordi en ISDN-installasjon
a
har i større grad krevd ekstra lokalisering. I dag finnes det en rekke
SMB-spesialiserte tilbydere som b˚ tilbyr enkle komponenter for ˚
ade a
konvertere samtaler mellom ISDN og IP – slik at apparatene kan st˚ a
som de er, men at man reduserer ISDN-kostnadene ved at samtalen
blir terminert over IP. Andre produsenter tilbyr skreddersydde og
enkle IP-baserte løsninger – med en on-site IP-PBX, eller sammen
17

26. med en teleoperatør en hosted IP-telefoni løsning. Tyskland er et
godt eksempel p˚ dette, der Funkwerk, AGFEO, Auerswald og andre
a
lokale leverandører har bygd opp en markedsandel som i dag utgjør
over en tredjedel av den totale segmentet for bedrifter med færre
enn 100 ansatte. Andre selskaper som ogs˚ fokuserer i det samme
a
markedssegmentet er for eksempel Swyx, Nec, Panasonic, ShoreTel
og Splicecom.
IP-teknologien har ikke bare aktivert nye start-ups, men har ogs˚ a
gjort det mye enklere for leverandører ˚ kunne utvikle produkter
a
som kan adopteres p˚ et globalt markedet i stedet for ˚ lage separate
a a
løsninger for hvert land.
Forhandlerkanalen er nøkkelen til vekst i IP
18

27. Som tidligere nevnt er forhandlerkanalen kritisk for at teleoperatørene
skal kunne n˚ ut til de mindre virksomhetene. P˚ samme m˚ er
a a ate
forhandlerkanalen avhengig av at teleoperatørene har en løsning ˚ a
tilby mindre virksomheter slik at de kan øke sitt fokus og sin bredde.
Kompleksiteten i tidlige IP-baserte telefonisystemer var en direkte
˚
arsak til at mindre forhandlere ikke fokuserte, og at mindre kunder
ikke investerte. Kostnadene ble for store, risikoen ogs˚a.
Selv om det er klart at sm˚ bedrifter er spesielt prisfølsomme, er
a
det ogs˚ variasjoner i prisfølsomhet mellom landene. I Norden ser vi
a
en langt mer aggressiv adoptering av IP-telefoni sammenlignet land
som Hellas, Polen og andre øst-europeiske land, hvor prisfølsomheten
har vært størst. Billigere IP-telefoner har ogs˚ hjulpet, som for ek-
a
sempel den nye SPA300 serien fra Cisco som koster en brøkdel av
deres Enterprise telefoner. Den nye trenden er at telefonene skal ogs˚a
støtte SIP (Session Initiation Protocol) slik at man kan tillate bruk
telefonsentraler som er basert p˚ ˚
a apen kildekode som for eksempel
Asterisk. Fremveksten av ˚ apen kildekode vil bidra sterkt til ˚ drive
a
IP-adopteringen videre blant mindre bedrifter.
Hosted IP-telefoni + Cloud tjenester = sant!
19

28. Canalys forventer at leverandører som betjener sub100-markedet til
˚ begynne ˚ levere andre tjenester enn bare telefoni. At fokuset
a a
deres vil være ˚ øke tilbudet av applikasjoner og tjenester utover
a
telefonien alene, men gjerne integrert i kommunikasjonen – som feks
Unified Messaging, samhandlingstjenester og kontaktsenter-løsninger.
I Danmark har for eksempel TDC allerede gjort et skifte i sin strategi
og har begynt ˚ fokusere p˚ ˚ selge sin hosted Centrex-tjeneste.Jeg
a aa
omtalte nettopp dette temaet i desember under min første
av seks artikler om trender og utvikling for 2011 – med
spesielt fokus p˚ Cloud og tjeneste markedet. Det vil utvikle
a
seg en potensiell krig mellom flere forskjellige typer av aktører og
leverandører som alle vil konkurrere om ˚ levere de samme Cloud-
a
tjenestene til de samme kundene. Microsoft kan potensielt bli en
sterk konkurrent i det ene øyeblikket og i det neste en nær
samarheidspartner til samme IKT-forhandler feks.
Slik finner du de beste Appsene
12. januar 2011
Apple og Android sine egne App butikker er ikke nok alene for ˚ a
finne frem til de beste appsene. Med over 400,000 apps fra App Store,
nærmere 5,000 apps for Windows Phone 7, nærmere 250,000 apps til
Android og et økende antall apps for Symbian, Ovi og BlackBerry er
det viktig ˚ ha gode verktøy for ˚ luke ut de beste appsene. Apple
a a
sin egen App Store er selvsagt veldig bra, men det er lett ˚ miste
a
oversikten n˚ det finnes s˚ mye ˚ velge mellom, og da kan spesialiserte
ar a a
websider eller -apps gjøre søkene enklere for deg.
20

29. Her er en oversikt over 14 gode apps ressurser for din mobile
enhet:
• Appboy er en katalogtjeneste og en App i seg selv for iPhone
og iPad som gir deg rask tilgang til ˚ lese omtaler, laste ned
a
apps og lage kategoriserte lister av apps som du kanskje har lyst
p˚
a!
• SmokinApps er ogs˚ en katalogtjeneste for mobile apps, samt
a
omtaler fra “redaktøren” for ˚ hjelpe deg ˚ finne de beste apps for
a a
dine Apple dingser og Android. I tillegg vil du p˚ SmokinApps
a
ogs˚ finne apps for alle andre plattformer som BlackBerry, Nokia,
a
Symbian, Palm & Windows.
• Chomp er b˚ en website hvor du kan søke etter apps – i
ade
forhold til hva du er p˚ jakt etter, men ogs˚ en egen Chomp
a a
app kan lastes ned til din iPhone, iPod eller iPad. Nok en
elegant app som gir deg enkel og intuitiv katalogbasert oversikt
over apps, samt omtaler.
• AppsFire er egentlig en ganske s˚ merkelig app, som gir deg
a
et realtime bilde av hvilke apps som er de mest populære for
øyeblikket. Tjenesten er ogs˚ tilgjengelig for Android enheter.
a
21

30. • AppBrain er nok en katalogtjeneste av apps – for Android
enheter, og kan nytes b˚ p˚ web, men ogs˚ som en egen
ade a a
Android app.
• appstream for iPad er iPad-utgaven av AppsFire – og gir
samme grensesnitt, men p˚ en større skjerm bare
a Personlig
ikke en av mine favoritter, men kan være verdt ˚ sjekke ut.
a
• Appitalism er en relativt ny tjeneste for mitt vedkommende,
men ikke mindre en god tjeneste – for b˚ iOS, Android,
ade
BlackBerry, Ovi, i tillegg til at de har laget egne seksjoner for
apps til Facebook og Twitter. Virkelig verdt ˚ sjekke ut!
a
• AppStoreHQ samler apps-omtaler fra hele verden og organise-
rer dem for ˚ lage en slags Top-App-liste over de beste appsene
a
til iPhone, Android og iPad. Har du en Android enhet kan du
ogs˚ laste ned AppStoreHQ appen som s˚
a adan!
• Appolicious har jeg omtalt tidligere og er en app som kobinerer
hva du har p˚ din iPhone eller Android enhet, med hva dine
a
“sosiale media venner” har p˚ sine, for ˚ komme med forslag til
a a
apps du kanskje kan finne aktuelle – basert p˚ egne kriterier,
a
omtaler – men i sammenheng med hva du har fra før av og
hva dine venner har p˚ sine enheter. . . . Venter spent p˚ om
a a
Facebook vil komme opp med noe tilsvarende selv
• Appolicious for iPad er samme som for iPhone og Android,
men tilpasset skjermstørrelsen til iPad.
• AppShoppperer min favoritt, vel – en av mine favoritter. iOS-
enheter only, og finnes b˚ som en app og som en veldig
ade
god webside.Gode søkemuligheter, fordelt p˚ populæritet, nye,
a
reduserte i pris, med mer – fordelt p˚ alle iOS-enheter. Lag
a
dine egne ønskelister – f˚ varsel om n˚ dine apps har blitt
a ar
oppgradert (de du har fra før av, men ogs˚ de du har satt p˚
a a
din ønskeliste) med mer. . . En tjeneste jeg vil anbefale p˚ det
a
sterkeste!
• AppAdviceer nok min største favoritt, selv om det kan bli mye
fokus p˚ spill til tider. AppAdvice er nydelig p˚ nett, flott som
a a
en app p˚ iPhone, men virkelig en fryd ˚ bruke p˚ min iPad.
a a a
22

31. Den er ogs˚ en av de f˚ apps-appsene som koster penger, men er
a a
virkelig verdt pengene. Her er det ikke bare apps som omtales,
men alt annet du ønsker ˚ lese om du er en Apple-fan
a Kan i
tillegg ogs˚ anbefale de mest hardcore-fans der ute ˚ abonnere
a a
p˚ AppAdvice daily som en videocast i full HD —- har du 5
a
minutter ˚ svi av en kjedelig stund, s˚ er ikke AppAdvice Daily
a a
den værste m˚ ˚ brenne av litt “overtid” p˚ . . . .
aten a a
• Windows Phone Appser den siste p˚ min liste, og siden jeg ikke
a
har en Windows Phone 7 selv – og ikke kjenner noen som har
den, s˚ er jeg heller ikke sikker p˚ om dette er den beste, men
a a
det er i allefall Microsoft sin egen “App Store”. Microsoft har
ogs˚ laget en egen TV-kanal – Chanel9 – for ˚ promotere apps
a a
til sin Windows plattform –som du kan se her.
• DoubleTwisttil Android er en Apps-tjeneste (og mer enn som
s˚ utviklet av DVD-Jon fra Norge og minner mest av alt om
a)
iTunes!
Jeg vet at det er MAAANGE andre websider og apps der “ute” som
gjør det samme – mer eller mindre – s˚ om jeg har utelatt noen for
a
du ha meg unnskyldt.
Send meg gjerne en URL om det er noen som er helt unike som jeg
bare M˚ oppdatere denne listen med, s˚ skal jeg f˚ gjort asap
A a a
Som de sier i uniten – ha en “appy day”
600 millioner Facebook brukere
17. januar 2011
100 millioner nye Facebook brukere p˚ 6 m˚
a aneder! I følge social-
bakers (tidligere bedre kjent som Facebakers) s˚ forventer de at antall
a
Facebook medlemmer vil n˚ 600 millioner i løpet av de nærmeste
a
dagene.
I juli 2010 kunne vi lese at Facebook hadde n˚ den magiske medlems-
add
milepælen p˚ en halv milliard brukere, og n˚ – et halvt ˚ senere –
a a ar
har s˚ mange som 100 millioner nye brukere funnet veien til fjesboka.
a
23

32. Det nøyaktige tallet – akkurat n˚ n˚ jeg skriver det denne posten –
a ar
er 596,372,920 medlemmer. Veksten de siste seks m˚ aneder har vært
størst i USA med 20 millioner nye brukere – og resten av statistikken
kan du lese under:
Sverige med størst vekst blant de nordiske
Ingen av de nordiske landene var p˚ listen over de Top20 landene med
a
største vekst de siste 6 m˚
aneder, men p˚ socialbakers var det lett ˚
a a
finne frem til den øvrige listen, hvor vi finner
• Sverige p˚ 25. plass med 3,9 millioner brukere og en vekst p˚
a a
2,95% p˚ 6 m˚
a aneder
• Danmark p˚ 39. plass med 2,537 millioner brukere og en vekst
a
p˚ 0,40%
a
• Norge p˚ 43. plass med 2,360 millioner brukere og en vekst p˚
a a
2,46%, og
• Finland p˚ 54. plass med 1,8 millioner brukere og en vekst p˚
a a
1,25% de siste 6 m˚
aneder
24

33. Fra 170,000 til 2,4 millioner p˚ 3 ˚
a ar
Det er ingen tvil om at veksten har vært formidabel – og rett og
slett imponerende. Hvem kunne ikke ønsket seg en tilsvarende vekst,
og 20% vekst p˚ 6 m˚
a aneder er ikke mindre imponerende n˚ manar
snakker om s˚ store tall som 500 millioner som utgangspunktet. I
a
Norge var det knappe 170,000 Facebook medlemmer for 3 ˚ siden,
ar
og n˚ er medlemstallet p˚ 2,4 millioner. Det tilsvarer ca 50% av hele
a a
Norges befolkning, og her i Nord er vi kun sl˚ av Island som har en
att
Facebook-penetrasjon p˚ 62%, mens Finland er p˚ “siste plass” med
a a
kun 35% av sin befolkning.
De fleste som jobber er p˚ Facebook
a
Med 2,4 millioner medlemmer er det kanskje intr ˚ se at s˚ mange
a a
som nesten 1,7 millioner er i alderen 25 til 55 ˚ og vi har jo ogs˚
ar, a
tidligere lest at s˚ mange som 94% av alle nordmenn mellom 18
a
og 30 ˚ er p˚ Facebook. Denne andelen av den totale Facebook-
ar a
medlemsmassen er relativt lik i alle nordiske, og Nord-Europeiske
land – med en relativ lik fordeling mellom kvinne og mann:
De fleste er p˚ Facebook, og vi “Facebook-er” mer enn vi Googler,
a
og vi bruker mer tid p˚ Facebook enn p˚ email. Legg til LinkedIn,
a a
Twitter, blogger og andre Sosiale Medier s˚ blir det kanskje enda
a
klarere for de fleste at det ˚ ikke ha en strategi for HVA man vil
a
med Sosiale Medier og ikke minst HVORDAN kan potensielt bety
forskjellen mellom suksess og skandale. De fleste bedrifter i Norge
25

34. er som vi kanskje vet sm˚ og mellomstore, og da kan potensielt
a
Facebook og andre sosiale medier være en fortreffelig m˚ ˚ n˚ disse
ate a a
bedriftene p˚ – p˚ forskjellige m˚ – uten at det er tema for denne
a a ater
bloggposten.
Altfor mange barn p˚ Facebook
a
17. januar 2011
200% av all ungdom mellom 13 og 19 ˚ har en Facebook-profil.
ar
Det har blitt en økende fokus p˚ de negative aspekter ved barns
a
bruk av sosiale medier som Facebook. Nylig skrev en av Norges mest
kjente Sosiale Media-personligheter Thomas Moen p˚ sin blogg
a
(som ogs˚ havnet som kronikk i VG) “Foreldre og utdanningssektoren
a
m˚ innse at nye medier er en naturlig del av hverdagen til barna,
a
ingen forbereder dem p˚ mulighetene og utfordringene som møter
a
dem i denne nye verdenen.” Og fortsetter “Hver eneste dag deler
unge mennesker sine innerste tanker, mest private bilder og sensitiv
informasjon som hvor de bor og hvem de er venner med til potensielt
hele verden.”
26

35. I fredagens utgave av Computerworld brukte de lederen til ˚ omtale
a
Facebook og det faktum at mange unge har blitt aktive brukere av
Facebook, noe som stiller foreldre og voksne ovenfor nye oppdragelses-
utfordringer.
Nettet oversvømmes av overgripere og svindlere.
I følge organisasjonen ParentalSoftware.org er det MYE som tyder
p˚ at vi bør være p˚ vakt n˚ det gjelder v˚ barns omgang med
a a ar are
Facebook:
• Til enhver tid, er det 50,000 seksuelle overgripere p˚ nettet
a
(WorldWide)
• Rundt 1 av 5 barn har mottatt en seksuell tilnærming.
• 1 av 33 barn blir spurt ˚ møte dem et sted, eller sende dem
a
vanlig post, penger eller gaver.
• I 22% av m˚
alene for disse svindlerene/overgreperene var barna
mellom 10 og 13.
27

36. 13 ˚ aldersgrense
ars
Facebook opererer med en nedre aldersgrense p˚ 13 ˚ for ˚ være p˚
a ar a a
Facebook, men n˚ jeg sammenligner Facebook tallene over medlem-
ar
mer mellom 13 og 19 ˚ med SSB sitt overslag over norsk ungdom i
ar,
samme aldersgruppe er det store forskjeller. Faktisk er antallet Face-
book profiler dobbelt s˚ mange som det antallet SSB opererer med
a
fra januar 2009.
Statistisk SentralByr˚
a
Facebook
Internett bør forbys
For 3 ˚ siden skrev jeg en artikkel som jeg kalte“Internett bør
ar
forbys” og som du i helhet kan lese her. P˚ det tidspunktet var
a
det kun 2,5 millioner nordmenn som var p˚ nett, og Facebook hadde
a
kun 170,000 brukere i Norge, men allerede da kunne konfliktr˚ adet
melde om en dramatisk økning av mobbing, trusler og æreskrenkelser
som hadde funnet sted p˚ Internett. Mobbing via Facebook har blitt
a
et stadig større problem og utfordring, og mobberene finner nye ting
˚ mobbe om, som feks om foreldre sine inntekter som de enkelt kan
a
finne ved ˚ enten bruke TV2 sin egen skattesøk-tjeneste, men enda
a
mer “effektiv” blir mobbingen n˚ skattesøket kobles direkte opp mot
ar
Facebook.
Det har vært skrevet mye om mobbing p˚ Facebook, men enn s˚ lenge
a a
har det vært lite gjort for ˚ komme til bunns med dette problemet.
a
28

37. • Anmelder mobbing p˚ Facebook til politiet
a
• Tok livet etter mobbing p˚ Facebook
a
• Stenger Facebook etter mobbing
• Fengsles for Facebook mobbing
De eller yngste bør ikke være p˚ Facebook til ˚ begynne med, men
a a
skaden skjer ut til ˚ ha hendt for de fleste. Skolebarn risikeres n˚ ˚ bli
a aa
mobbet om de ikke er p˚ Facebook, og derfor m˚ kanskje andre tiltak
a a
brukes for ˚ overv˚ barns bruk av Facebook – for ˚ bedre være
a ake a
rustet til ˚ h˚
a andtere eventuelle mobbesituasjoner, men ikke minst
ogs˚ potensielle “angrep” fra svindlere og overgrepere.
a
Overv˚
akingsprogramvare for foreldre med barn p˚ Facebo-
a
ok
Det finnes flere gode programmer som foreldre kan ta i bruk for ˚ a
kunne overv˚ sine barns omgang med Internett – og i dette tilfellet
ake
Facebook. Spector Pro er et slikt program, og gir foreldre mulighet
til ˚ overv˚ ALT hva barna bruker PC-en til. I forhold til Facebook
a ake
spesielt kan progammet bla brukes til:
29

38. • Se sammendrag av Facebook-aktiviteten til dine barn
• Ta opp meldinger/E-Post som er sendt og mottatt
• Vise alle bilder som befinner seg i profilen
• Se oversikt over Top10 personer de sender meldinger til – og
alle meldinger de har mottatt
• Ta skjermdump/bilder av alt de gjør p˚ Facebook
a
• Ta opptak av alle chat-meldinger
• Vise alle blogginnlegg, lister over venner og hva som har blitt
skrevet
• Se Topp 10-profiler de besøker
I Norge har vi alts˚ over 400,000 flere personer p˚ Facebook mellom
a a
13 og 19 ˚ enn det som finnes i Norge, noe som tilsvarer nesten alle
ar
mellom 6 og 12 ˚ Som Thomas Moen s˚ glimrende skriver i sin
ar. a
blogg s˚ m˚ “foreldre v˚
a a akne opp og ta ansvar. I tillegg er det viktig at
utdanningssektoren gjør jobben sin og kommer inn i n˚ atiden. Skikk og
bruk p˚ internett m˚ læres i ung alder, slik at barna blir vant med ˚
a a a
bruke internett p˚ en fornuftig m˚ s˚ tidlig som mulig.”
a ate, a
Prevantiv beskyttelse gjennom overv˚
aking
Internett har kommet for ˚ bli. Pass p˚ at barna dine vokser opp med
a a
et sunt, men ikke naivt forhold til hvordan Internett og sosiale medier
fungerer – p˚ godt og vondt. Et overv˚
a akingsprogram alla Spector Pro
kan ogs˚ bidra i positiv forstand til at du enklere forst˚ – og kan
a ar
hjelpe til med hvordan barna blir introdusert til denne fantastiske –
men ogs˚ farlige – digitale kommunikasjons-hverdagen vi lever i.
a
Sosiale Medier foredrag for Rotary Nord
Skedsmo
19. januar 2011
Tirsdag 18. januar holdt jeg foredrag om Sosiale Medier, og “Hvorfor
burde jeg bry meg!” Sosiale Medier engasjerer – og mobiliserer. Sosiale
30

39. Medier brer om seg b˚ i privat- og jobbsammenheng, og b˚ p˚
ade ade a
godt og vondt.
Maria Amelie er et godt eksempel p˚ hvordan sosiale medier engasjerer
a
og mobiliserer, men det finnes ogs˚ faremomenter med sosiale medier
a
vi ogs˚ m˚ være klar over. S˚ mange som 400,000 barn under 13
a a a
˚ ser ut til ˚ ha en Facebook profil i Norge, og mange foreldre vet
ar a
lite eller ingenting om hva barna deres gjør, hvem de snakker med,
hva de deler av bilder og annen informasjon. Bedrifter har i større
grad begynt ˚ forst˚ hvilke endringer sosiale medier p˚
a a avirker i forhold
til v˚ kjøpemønstre, v˚ krav til en mer personlig dialog med de
are are
vi handler av, og hvor stor p˚avirkning omtale i sosiale medier har –
fremfor tradisjonell enveis-basert – og kjøpt markedskommunikasjon
har.
Dette og litt til konsentrerte jeg mitt foredrag om, som du ogs˚ kan
a
se under.
Som takk for foredraget fikk jeg i gave en øks – en avstøpning og en
direkte kopi av et orginalt funn som ble gjort her i Sør-Norge. Øksen
31

40. stammer i fra tiden mellom 950 og 1250 e. Kr, hvilket vil si under
vikingtiden eller tidlig middelalder. En prydøks pyntet med et av de
eldste kjente riksv˚
apen i Norge i avstøpningen. Dette var Kong Eirik
II Magnussons riksv˚ apen fra slutten av 1200-tallet, hvor den norske
løven er avbildet med en lignende øks.
Tusen takk til Rotary Nord Skedsmo for gaven og for invitasjonen til
˚ holde foredraget for dere.
a
Si ifra til meg om dere ønsker presentasjonen i sin helhet – med alt
av riktige fonter og Look&Feel – s˚ skal jeg sende den til dere.
a
(enkelte elementer forsvinner i Box.net tjenesten)
Har du sjekket inn?
20. januar 2011
Morgendagens butikker og bedrifter vil belønne deg n˚ du sjekker
ar
inn! Facebook places, Gowalla, Foursquare – hva er egentlig
det godt for?
32

41. N˚ du stikker innom Kaffebrenneriet f˚ du et kaffekort som belønner
ar ar
deg med en gratis kaffe hver tiende gang du har kjøpt deg en kaffe. P˚ a
Statoil f˚ du en gratis vask hver 6 gang, og Coop gir deg penger tilbake
ar
n˚ du bruker fordeleskortet ditt. Bedrifter gir deg t-skjorter og andre
ar
gaver n˚ du deltar p˚ seminarer og aktiviteter. Vi liker ˚ belønne
ar a a
de som handler hos oss, for at de skal komme igjen og forbli lojale
mot oss. Som jeg skrev i september s˚ tror jeg at Smarttelefoner
a
vil ta over for bonus- og fordelskort, og med kombinasjonen av
geo-lokasjonstjenester som Smarttelefoner gir mulighet for, sammen
med sosiale media-tjenester som Gowalla, FourSquare og Facebook
Places tror jeg at fremtidens bedrifter vil belønne deg n˚ du sjekker
ar
inn – fordi markedsføringsverdien er s˚ mye større enn ved tradisjonell
a
markedsføring!
Fra opplysning til belønning
Hvis du har en Smarttelefon og en Facebook profil er sansynligheten
stor for at du har sjekket inn et sted. P˚ samme m˚ som vi liker
a ate
˚ fortelle omverden hvor flinke vi har vært som har vært og trent
a
klokken 06:00, er det ogs˚ veldig mange som liker ˚ fortelle andre
a a
om hvor de er – ikke bare i ord, men helt konkret deres koordinater
p˚ kartet. “Sjekket akkurat inn p˚ Colossuem kino” feks, eller “CC
a a
Vest for ˚ handle for helgen. . . hat!”. Begge eksemplene kommer fra
a
meg selv – har kun sjekket inn et par ganger via Facebook Places,
men brukt Gowalla et lite ˚ n˚ – og tatt ogs˚ i bruk FourSquare den
ar a a
siste tiden – først og fremst fordi Gowalla tjenesten er integrert mot
FourSquare . . . det gjelder ˚ n˚ flest mulig folk, ikke sant
a a
Hva pokker er cluet?
Du kan bli ordfører, du kan f˚ deg noen klistremerker (virtuelle
a
selvsagt), bytte til deg merker, legge igjen en sak – som feks en mørk
sjokolade, markere dine favorittsteder, lage turist- og besøksruter,
osv – men det har egentlig INGENTING for seg, utover det ˚ samle a
klistremerker og fortelle folk hvor du er (noe tyver selvsagt kanskje
liker ˚ vite). Jeg har sjekket inn p˚ 218 forskjellige steder med Gowalla
a a
og har skaffet meg en aldri s˚ liten samling av pins eller klistremerker,
a
og via Weeplaces kan jeg f˚ meg et fullstendig oversiktsbilde av
a
alle stedene jeg har sjekket inn – kan muligens være brukanes til
33

42. noe (n˚ du blir eldre feks) – fra b˚ Facebook Places, Gowalla &
ar ade
FourSquare.
Hans Petter Nygard Hansen’s Checkins by WeePlaces.com.
En flott liten tjeneste som viser meg – og andre – hvor ivrig jeg er
p˚ ˚ fortelle folk at jeg har kommet meg p˚ jobben, eller hjem . . . .
aa a
meningsløst, men p˚ vei mot noe stort. . . .
a
Ville du sjekket inn hvis du tjente- eller fikk noe for det?
Via GeoToko-tjenesten som jeg skrev om i desember s˚ kun-
a
ne jeg lage meg kampanjer som var basert p˚ Geo-lokasjons-
a
tjenester som Gowalla, FourSquare og Twitter (Facebook
places er p˚ vei.) En annen tjeneste jeg fant intr med
a
GeoToko var at jeg ogs˚ kunne lage min egen geo-lokasjons-
a
overv˚aking, og for ˚ analysere v˚ geo-vaner s˚ valgte jeg
a are a
meg ut 4 forskjellige steder man kanskje ville sjekke inn:
• Kino
• Kaffebar
• Jobb, og
• Klesbutikk
I løpet av de ukene jeg har overv˚aket alle kinoene i Oslo, alle kaffe-
barene til Kaffebrenneriet, 30 forskjellige arbeidsplasser og 25 for-
skjellige butikker p˚ Majorstuen s˚ er det ingen tvil om blandt annet
a a
følgende:
• Vi bruker i svært liten grad tid p˚ ˚ sjekke oss inn i butikker
aa
n˚ vi skal handle.
ar
• De aller fleste som sjekker seg inn er menn.
• FourSquare er mye større enn Gowalla, og
• Onsdag og torsdag er de to mest populære dagene ˚ sjekke inn
a
p˚ . .
a.
34

43. Vi er mest ivrig p˚ mandager til ˚ sjekke inn p˚ jobben, vi liker ˚
a a a a
fortelle v˚ venner i størst grad p˚ torsdager at vi tar oss en kopp
are a
kaffe, og vi g˚ som oftest p˚ kino p˚ lørdager og søndager.
ar a a
I den lille graden vi sjekker inn hvor vi handler v˚ klær p˚ Majorstuen
are a
s˚ er lørdag helt klart den største dagen, noe som heller ikke kommer
a
som en overraskelse p˚ oss vil jeg tro.
a
Hva er verdien av ˚ sjekke inn?
a
I følge Harvard Business Review bruker vi 90% av v˚ markedsbud-
are
sjetter p˚ tradisjonell markedsføring, til tross for at vi som forbrukere
a
i langt større grad utviser mer tillitt til et merke eller en vare som
anbefales av venner og kollegaer.
Morgendagens bedrifter vil konvertere mer av disse markedsbudsjet-
tene over mot sosiale medier, og belønne de som sjekker inn – og som
forteller andre om det – fordi det rett og slett “makes sence”!
I stedet for ˚ gi meg et klippekort p˚ en kaffe, vil det være langt bedre
a a
markedsføring for Kaffebrenneriet om jeg fikk avslag p˚ min kaffe
a
MOT at jeg sjekket meg inn – og fortalte mine venner, min familie
og mine kollegaer p˚ Facebook om det. Markedsføringsverdien av at
a
jeg sjekker inn p˚ Moods of Norway og samtidig forteller at de har
a
10% p˚ alle dressene sine ut dagen – mot at jeg f˚ 10% avslag selv er
a ar
ekstrem høy. Give-aways’ene som jeg har tatt med meg p˚ mitt neste
a
Cisco seminar vil jeg kun gi bort til de som sjekker inn og forteller
det til sine Facebook-venner vil være mye mer verdt – fordi s˚ mange
a
andre vil f˚ vite om det! I slutten av september skrev jeg om9 tips
a
35

44. til effektiv markedsføring av ditt seminar, hvor jeg bla forteller
om verdien av ˚ bruke geo-lokasjonstjenester for ˚ skape blest – en
a a
snakkis – om ditt event. Gir du folk en belønning for ˚ sjekke inn, s˚
a a
vil folk ogs˚ gjøre, og n˚ Facebook-brukere i snitt har 300 venner
a ar
p˚ Facebook s˚ skal det ikke s˚ mange sjekk-ins til for at seminaret
a a a
ditt har n˚ ut til mange tusen mottagere, eller at tilbudet p˚ den
add a
siste hotte dressen til Moods of Norway har n˚ ut til “hele Norge”
add
– og det uten at du har svidd av flere 100,000 kroner p˚ en kvart side
a
annonsering i Aftenposten eller VG!
Mobilen er det beste fordelskortet
Jeg takker alltid nei til klippekortene til Statoil og kaffebarene – rett
og slett fordi jeg roter dem bort. Gi meg fordelsprogrammet mitt
p˚ min Smarttelefon og jeg vil ikke bare bruke det hver gang jeg
a
handler, men ogs˚ fortelle min omkrets om det – hver gang. . . . For
a
butikker, bensinstasjoner, kaffebarer og alle andre virksomheter som
vil begynne ˚ utnytte denne teknologien s˚ ligger det ogs˚ utrolig mye
a a a
verdi i alt som lagres om deg n˚ du handler – og sjekker inn. . . .som
ar
kan brukes for ˚ analysere effekten av kampanjene, hvilke dager som
a
fungerer bedre enn andre, hvilke produkter som ga best resultat og
hvor stor rabatten bør være for ˚ f˚ maksimal effekt.
a a
Blandt Kaffebrenneriets barer rundt omkring i Oslo var det feks
INGEN som hadde sjekket inn i Parkveien 25, hvorfor?
36

45. I Vogstgate 50 var det derimot over 20 innsjekk i løpet av de 3 ukene
jeg overv˚ Kaffebrenneriets kaffebarer – og alle brukte FourSquare.
aket
Hvor mange ganger ble innsjekken markedsført p˚ Facebook sier ikke
a
denne statistikken noe om, men om vi skulle lekt med tanken om at
alle gjorde det – og snittet p˚ antall Facebook-venner alle hadde var
a
130 (hvilket er snittet forresten skal vi tro Facebook – fasiten
er nok noe større n˚ i dag) s˚ har man potensielt markedsført
a a
Kaffebrenneriet i Vogstgate til 2,600 personer. Hvis halvparten av
disse igjen kommenterte eller “likte” den respektive innsjekkingen,
ville deres 130 venner ogs˚ se dette, osv. I løpet av 3 uker registrerte jeg
a
150 innsjekkinger rundt omkring p˚ Kaffebrenneriets kaffebarer, noe
a
som tilsvarer markedsføring/anbefaling til minst 20,000 mennesker.
Hvis Kaffebrenneriet hadde hatt en liten plakat p˚ hver kaffebar
a
som fortalte at du fikk 10% rabatt p˚ kaffen hvis du sjekket inn p˚
a a
Facebook Places – hvor mange flere Facebook-brukere ville da f˚ vite att
om det? . . . ..og i hvilken grad ville et tilbud p˚ en Acne-bukse til 20%
a
rabatt “markedsført” via geo-lokasjonstjenester integrert med sosiale
medier p˚ avirket salget for de “andre” butikkene i samme gate som
IKKE benyttet seg av en slik markedsføringsstrategi og -teknikk?
Tids- og ukedagstyrt tilbud
Hvis du f˚ vite hvilke dager du har mest trafikk, og n˚ p˚ døgnet
ar ar a
du selger mest kaffe, kan du feks øke besøket ved ˚ tilby større rabatt
a
p˚ mer “ugunstige” tidspunkt?
a
37

46. Som vi kan lese av bildet over, s˚ er trafikken størst hos Kaffebrenneriet
a
FØR folk har kommet seg p˚ jobb og dernest rundt lunsjtider. . . .
a
Hvis de ansatte fortsatt er p˚ jobb – og du uansett betaler full lønn,
a
hvorfor ikke forsøke ˚ tiltrekke deg flere kunder mellom 1600 og 2100
a
ved ˚ øke rabatten p˚ kaffen, eller tilby halv pris p˚ rundstykket ditt?
a a a
Hvis de fleste drar p˚ kino i helgene, og nesten ingen drar p˚ tirsdager,
a a
kan du selge flere kinoseter ved ˚ tilby en liten tirsdags-rabatt?
a
Butikker, kinoer, kaffebarer, arbeidsplasser – alle lever av ˚ levere et
a
produkt, en vare eller en tjeneste. Vi sjekker inn i dag i liten grad –
først og fremst s˚ sjekker vi inn for ˚ fortelle v˚ venner p˚ Facebook
a a are a
om hvor vi er, og hva vi gjør. Gir du derimot kundene dine en god
grunn til ˚ sjekke inn hos nettopp deg – en bonus, en p˚
a askjønning,
en liten rabatt, s˚ vil vi ikke bare sjekke inn oftere – men ogs˚ langt
a a
oftere “fortelle” v˚ venner om det. De som sjekker inn vil belønnes
are
for det og ikke minst vil de som tilbyr ogs˚ belønnes for det!
a
Fremtiden er ikke Gowalla, FourSquare eller Facebook Places. Fremti-
den er ikke pins, virtuelle klistremerker eller andre virtuelle “gaver”.
Fremtiden er ˚ integrere handling, markedsføring, smarttelefoner &
a
sosiale medier!
Alle vinner p˚ det. . .
a
N˚ g˚ de etter mobilen din. . . .
a ar
24. januar 2011
Hackerene flytter seg fra PCen og over til mobilen konstanterer Cisco
i sin siste sikkerhetsrapport! Selv om det bare er helt i det sm˚ er
a,
det en tydelig trend som vokser frem: Kriminelle, p˚ jakt etter nye
a
muligheter utenfor PC-miljø, er i ferd med ˚ investere mer ressurser
a
p˚ ˚ angripe mobile enheter. En av ˚
aa arsakene til denne trenden er den
økte sikkerheten som man n˚ har p˚ Windows-baserte datamaskiner.
a a
I tillegg har bruken av smarte telefoner økt betydelig det siste ˚aret,
og flere og flere bruker mobilen til ˚ surfe med.
a
38

47. 1 milliard mobile Internett-enheter innen 2013.
Ifølge IDC vil antallet av av mobile enheter, fra smarttelefoner til
tablet PCer med Internett-tilgang, overstige 1 milliard enheter innen
2013, og dette vil skape flere muligheter for datakriminalitet. Den
39

48. utrolige suksessfulle bank-Trojan, Zevs, som ifølge FBI, har spilt
en sentral rolle i tyveriet av mer enn 70 millioner dollar fra 400
amerikanske organisasjoner de siste ˚
arene, er allerede tilrettelagt for
mobile plattformer.
Cisco CROI (CyberCrime Return on Investment) -matrisen dukket
for første gang opp i Cisco sin 2009 ˚
arsrapport for sikkerhet og brukes
til ˚ spore utførelsen av cybercrime operasjoner, som i økende grad
a
er styrt og organisert p˚ m˚ som minner om sofistikerte, legitime
a ater
bedrifter. Nærmere bestemt fremhever denne matrisen forskjellige
typer av aggressive handlinger som Cisco sine sikkerhetseksperter
sp˚ at nettkriminelle sannsynligvis vil fokusere mesteparten av sine
ar
ressurser for ˚ utvikle, tilpasse og fokusere seg omkring i ˚
a aret som
kommer.
Apple og Android er høy-aktuelle angrepsm˚
al.
Det mobile applikasjonsmarkedet er en effektiv m˚ for Internett-
ate
kriminelle ˚ n˚ millioner av brukere over hele verden – raskt. Ifølge
a a
nyere data fra markedsundersøkelser utført av selskapet comScore,
stod Smarttelefoner for hele 60 prosent av app-nedlastinger og nesten
56 prosent av mobil-surfing, selv om de kun representere 25 prosent
av det totale amerikanske tr˚adløse abonnements-markedet!
I følge en fersk studie utført av Pew har den gjennomsnittlige ameri-
kanske voksne borgeren 18 apps p˚ hans eller hennes smarttelefon, og
a
20 prosent av mobilbrukere under 30 ˚ laster ned apps ofte. Selv har
ar
jeg lastet ned godt over 450 apps siden jeg fikk meg en iPhone i 2009
Milliarder av Android-enheter vil bli m˚
alskive for hackere.
“For tre ˚ siden, var det ingen Android. N˚ er det er bare noen
ar a
f˚ store h˚
a andsett-produsenter som ikke utvikler enheter basert p˚ An-
a
droid”, sier Cisco sjef for trussel-forskning Scott Olechowski. “Veks-
ten p˚ denne plattformen vil bli eksponentiell. Fra smarttelefo-
a
ner og tablet PCer til biler og kjøleskap – det kommer til ˚ dukke
a
opp milliarder av enheter, inkludert et massivt antall i bedriften
som kommer til ˚ være bygd p˚ Android-plattformen i løpet av de
a a
40

49. neste ˚
arene. Det relative unge Android OSet, med apps og økosystem-
partnere, kombinert med det store antall brukere vil gjøre dette til
en veldig attraktiv plattform ˚ fokusere p˚ fra et hackers st˚
a a asted.”
Last ned hele rapporten her
Norge og norske bedrifter er sinker p˚ det
a
meste
26. januar 2011
Norge og norske bedrifter har vært skeptiske, trege, d˚ arlige og sinker
de siste 16 ˚arene skal vi tro historien. “Fersk studie viser at kunnskaps-
bedrifter er skeptiske til sosiale medier” har blitt re-tweeted aktivt i
dag, med en henvisning til Teknisk Ukeblad sin artikkel fra januar tid-
ligere i ˚ I november 2010 skrev jeg nesten en tilsvarende artikkel om
ar.
fraværet til norske IKT-selskaper p˚ Twitter, og i august i fjor s˚ skrev
a a
jeg omnorske bedrifters nøling med Sosiale Medier. . . . Det er med
andre ord lite som har endret seg de siste seks m˚ aneder. . . . . . .eller?
41

50. Historien gjentar seg – gang, etter gang, etter gang.
Jeg lærte p˚ skolen at man m˚ lære seg historien for ˚ forst˚ fremtiden,
a a a a
og siden det er s˚ mange n˚ som virker overrasket over at norske
a a
kunnskapsbedrifter er s˚ trege med Facebook, Twitter og andre sosiale
a
medier, s˚ syntes jeg det kunne være morsomt ˚ se litt tilbake i tid –
a a
er det først n˚ vi er s˚ trege eller har ingenting endret seg?
a a
Er det oljen som gjør s˚ trege, eller vi rett og slett late – eller kanskje
a
dumme som ikke har skaper-evner eller innovasjonskultur? Er det
janteloven som forteller oss at vi ikke skal være s˚ raskt ute, ikke “prøv
a
˚ skape noe nytt”, eller er det noe annet? Har vi et lillebror-kompleks
a
til Sverige fortsatt?
Her er i allefall 16 eksempler fra fortiden som kan tyde p˚ at INGEN-
a
TING er nytt – Norge og norske bedrifter er sinker p˚ det meste.
a
1996 – Skeptisk til Internett
“Jeg tror ikke Internett vil bli noe generelt reklamemedium. De eneste
som vil f˚ noen effekt av annonsering p˚ Internett, er de som kan
a a
komme med nyttig informasjon, eller de som kan omsette rene kapi-
talvarer og konkrete tjenesteytelser via nettet”, sier Terje Vold. Carat
er et av medir˚adgivningsbyr˚ aene, som forteller annonsørene hvor de
kan f˚ mest igjen for sine annonser. Og foreløpig er alts˚ ikke Vold
a a
fra seg av entusiasme for det nye elektroniske mediet.
Saken er sakset fra Digi
2001 – Norge langt bak i IKT-klassen
Norske bedrifter benytter IKT (informasjons- og kommunikasjons-
teknologi) mindre enn næringslivet i andre nordiske land. Tilgang
til internett er mest vanlig i Finland, mens svenske bedrifter bruker
hjemmesider oftere enn nabolandene. Omfanget av elektronisk handel
er fremdeles lite i Norden. Svenskene toppet bruken av hjemmesider
med 57 prosent av alle svenske bedrifter med minst ti sysselsette som
hadde opprettet hjemmeside ved utgangen av 1999. Tallet var langt
lavere i Norge, bare 35 prosent.
Saken er sakset fra Handel og Kontor
2002 – Norske bedrifter er it-sinker
42

51. Norske bedrifter er sinker p˚ it-siden sammenlignet med sine kolleger
a
i Skandinavia. Næringslivet her til lands er blant annet tregere til
˚ ta i bruk elektronisk handel – et omr˚ som har hatt it-politisk
a ade
prioritet i flere ˚ N˚ satser Næringsdepartementet p˚ ˚ f˚ opp
ar. a a a a
bruken av s˚ akalte business-to-business-løsninger, som er e-handel
mellom bedrifter. Myndighetene vil bedre rammebetingelsene slik at
elektroniske og tradisjonelle tjenester blir likestilte. Et annet uttalt
m˚ er at Norge skal ligge i tet n˚ det gjelder bruk av elektroniske
al ar
signaturer. Innen utgangen av 2005 skal forholdene ligge til rette for
allmenn bruk av elektroniske signaturer.
Saken er sakset fra Dagens Næringsliv
2002 – Norske bedrifter er sinker p˚ det tr˚
a adløse
En undersøkelse fra PMP Research tyder p˚ at norske bedrifter ligger
a
langt under Europa-gjennomsnittet i ˚ planlegge bruk av tr˚
a adløse
datatjenester. Norge er det eneste landet der et mindretall vurderer
tr˚
adløse datatjenester. I Sverige vurderer nesten tre av fire bedrifter
˚ ty til tr˚
a adløse datatjenester, mens i det “selvskrevne” mobillandet
Norge, er andelen nærmere en av tre.
Saken ersakset fra Digi
2003 – Norge svakest i Norden
Norge kommer d˚ arligst ut av alle de nordiske landene i en fersk rapport
fra World Economic Forum om ulike nasjoners konkurransekraft.
Finland har n˚ g˚ forbi USA som verdens mest konkurransekraftige
a att
land. Undersøkelsen rangerte ogs˚ næringslivets konkurransekraft –
a
noe som har sterk p˚ avirkning p˚ utenlandske investeringer. Her har
a
Norge enda mer ˚ hente. Selv om denne listen i hovedsak var ganske
a
lik hovedundersøkelsen er Norge og Island helt skviset ut av de ti
beste.
Saken er sakset fra Dagens Næringsliv
2003 – Norske bedrifter er d˚ arlige til ˚ skape verdier p˚
a a
nettet, d˚
arlige enn bedriftene i v˚ naboland.
are
43

52. Ifølge MMIs siste e-handelsbarometer har 1,69 millioner nordmenn
handlet p˚ nettet minst en gang. Men til tross for at vi ligger i ver-
a
denstoppen b˚ p˚ internett-tilgang og mobiltelefoni, greier ikke
ade a
norske bedrifter ˚
askape verdier p˚ nettet. I hvertfall er de d˚
a arligere
enn bedriftene i v˚ naboland og flere andreeuropeiske land. Til-
are
standen er s˚ d˚
a arlig at næ-ringsminister Ansgar Gabrielsen har bedt
forskere finne ut hvorfor. En rapport som Agderforskning nylig leverte
næringsministeren, konkluderer med at norske bedriftsledere rett og
slett ikke skjønner noe særlig av elektronisk forretningsdrift.
Saken er sakset fra Dagens Næringsliv
.
2006 – Treg 3G og IP-hype
2006 handlet mye om ip-telefoni, lite om 3G og forsvinnende lite om
tjenester. Norge holder ikke tritt med andre land, mener ekspertene.
2006 har ogs˚ vært ˚ hvor Norge falt en god del plasser p˚ listen
a aret a
over de flinkeste mobillandene i verden. Problemet er manglende
konkurranse p˚ 3G og lite avanserte tjenester.
a
Saken er sakset fra Computerworld
2006 – eNorge best uten en IKT-politikk?
Andelen av midler til IKT-forskning over Norges forskningsr˚ bud- ads
sjetter har sunket fra 13,5% i 2000 til 10% i 2005, mens andre omr˚ ader
som energi, marin, helse og medisin har hatt en vekst p˚ mellom 66
a
til 110%.“Statsbudsjettet for 2007 tyder p˚ at det generelt ikke er
a
politisk vilje til ˚ satse p˚ forskning”, sier Chaffey, og at m˚
a a alsettingene
i eNorge 2009 derfor kun er fagre ord.
Saken er sakset fra Abelia
2006 – Norge verst i Norden – sitter fast i den gamle
r˚
avarefella
Mens de øvrige landene i Norden f˚ toppscore p˚ en ny verdens-
ar a
omspennende undersøkelse som m˚ aler internasjonal konkurranse-
dyktighet, kommer Norge langt ned p˚ listen. Sverige, Danmark
a
og Finland kommer p˚ ”Det er all grunn til ˚ skjerpe seg. Det er
a a
tankevekkende at de andre nordiske land ligger s˚ klart foran Norge
a
44

53. p˚ flere omr˚
a ader som er viktig for innovasjon”, sier spesialr˚
adgiver i
Forskningsr˚
adet, Dag Kavli, til D2.no.
Saken er sakset fra Dagens Næringsliv
2007 – Norske bedrifter er sinker p˚ e-handel
a
Over 60 prosent av norske bedrifter satser ikke p˚ e-handel, ifølge
a
Carsten Tobiassen i Webon. En undersøkelse gjennomført av Webon
i sommer viser at de fleste bedrifter mener e-handel enten direkte
eller via markedsføring p˚ Internett, vil være den viktigste kanalen
a
framover. Noks˚ overraskende svarte 61 prosent nei p˚ spørsm˚ om
a a alet
de vil satse p˚ e-handel.
a
Saken er sakset fra Digi
2008 – Norge jumbo i Norden
Norge sakker akterut i forhold til nordiske naboer. Mest dramatisk er
tilbakegangen innen utdanning og kompetanse, energi og miljø fremg˚ar
det av NHOs Konkurranseevnebarometer for 2008. Direktør Petter H.
Brubakk sier til Nordensnyheter.no at det er kritisk n˚ Norge taper
ar
p˚ utdanning. Petter Brubakk, som er direktør for næringspolitikk i
a
NHO sier at Norge har forutsetninger for ˚ gjøre det mye bedre, men
a
at vi i realiteten er middelm˚
adige.
Saken er sakset fra Nordens nyheter.
2008 – Norske bedrifter mestrer ikke innovasjon
I 2004 lanserte Bondevik-regjeringen ”Innovasjon 2010”, en storstilt
satsning som skulle gjøre Norge bedre p˚ innovasjon og nyskapning. I
a
dag, fire ˚ etter, har norsk næringsliv sakket akterut og er p˚ bunn
ar a
i Norden n˚ det gjelder ˚ tenke nytt og innovativt. Nylig offentlig-
ar a
gjorde EU-organet European Innovation Scoreboard en analyse av
innovasjonsevnen til en rekke europeiske land. Dette er trist lesing,
som st˚ i sterk kontrast til regjeringens ambisjoner. Norge faller fire
ar
plasser ned p˚ listen fra i fjor. Fra ˚ ligge p˚ en 11. plass i 2001, ligger
a a a
vi i dag p˚ en 20. plass. Vi er langt bak v˚ nordiske naboer, som
a are
rangeres blant verdens beste innovatører.
Saken er sakset fra Digi
45

54. 2009 – Norge henger etter p˚ innovasjon
a
Norge havner i gruppen “moderate innovatører” i følge Eurostats,
og er dermed i gruppe med land som Estland, Tsjekkia og Kypros.
Samtlige andre land i Norden kommer bedre ut enn Norge p˚ dette
a
omr˚adet. Det som ogs˚ er verdt ˚ merke seg er at Norge er et av
a a
landene med størst nedgang p˚ den s˚
a akalte SII (Summary Innovation
Index), som er indeksen brukt for ˚ m˚ et lands innovasjonsevne.
a ale
Saken er sakset fra StartNTNU
2010 – Mørke tall for norsk it-sikkerhet
Forrige uke slapp Næringslivets sikkerhetsr˚ (NSR) sin syvende
ad
mørketallsundersøkelse. Dette er en rapport NSR utarbeider hvert
andre ˚ hvor hovedm˚
ar, alsetningen er ˚ kvantifisere og kartlegge om-
a
fanget av it-relaterte sikkerhetshendelser i Norge. Generelt tyder
tilbakemeldingene til NSR p˚ at oppmerksomheten rundt it-relaterte
a
sikkerhetsspørsm˚ er liten og at mange virksomheter st˚ ˚
al ar apne for
mennesker som ikke har de edleste av hensikter.
Saken er sakset fra Computerworld
2010 – Norge henger etter p˚ bredb˚
a and
Ifølge en ny undersøkelse henger Norge etter i utvikling av
bredb˚ for morgendagens internett. Studien er basert p˚ detal-
and a
jerte m˚
alinger av landenes bredb˚
andsinfrastruktur. Resultatene viser
at bredb˚andskvaliteten i verden sett under ett er blitt løftet med
nærmere 50 prosent siden 2008. Norge havner p˚ 11. plass blant de 72
a
landene som er med i undersøkelsen, blant annet bak v˚ nordiske
are
naboer Sverige, Danmark og Island. Innen mobilt bredb˚ blir and
Norge forbig˚ av land som Bulgaria, Romania og Litauen.
att
Saken er sakset fra Nationen
2011 - Innovasjon Norge kutter sektorsatsing p˚ IKT
a
I forbindelse med nedskjæringene i Innovasjon Norge, varslet ledelsen
p˚ et møte i g˚ at styret velger ˚ kutte sin satsing p˚ IKT som
a ar a a
prioritert omr˚ade. “IKT er utvilsomt den enkeltfaktoren som bidrar
mest til innovasjon i alle næringer, derfor blir denne prioriteringen
46

55. uforst˚
aelig”, sier direktør for næringsutvikling i IKT-Norge, Fredrik
Syversen.
“˚ kutte denne sektoren som satsingsomr˚ vil være det samme som
A ade,
˚ kutte satsingen p˚ kyr i melkeproduksjonen for ˚ bruke et spr˚ som
a a a ak
de besluttende myndigheter forst˚ avslutter Syversen.
ar”,
Saken ersakset fra IKT-Norge
Overrasket over at vi er skeptiske, trege, sinker eller nøler
med Sosiale Medier?
Det er vel ingen grunn til ˚ være overrasket over at norske bedrifter
a
nøler eller er skeptiske til Sosiale Medier.
Fornuftig eller ikke, det er en annen sak – det som er helt sikkert
er at vi fortsetter ˚ falle p˚ konkurranseevne listen sammenlignet
a a
med de øvrige Europeiske landene, vi faller etter p˚ skaperkraften, vi
a
faller etter p˚ innovasjonsevnen – og vi kutter samtidig i forskning,
a
utvikling og satsning. . . . . .
Det beste kameraet er det du har med deg
27. januar 2011
AutoStitch er helt klart min favorittapp n˚ jeg skal lage panorama-
ar
bilder. Jeg har et par andre kameraer hjemme, et stort Canon speilre-
flekskamera og et lite kompakt, men det blir mindre og mindre brukt.
˚rsaken er egentlig ganske enkel; for mye ˚ drasse p˚ og kvaliteten
A a a,
p˚ mobilkameraene begynner ˚ bli s˚
a a apass bra n˚ jeg ikke trenger
a
˚ dra med meg mer. . . .mobilen har jeg alltid med meg, og tar ikke
a
iPhone’n gode nok bilder alene, s˚ finnes det mange gode apps for ˚
a a
optimalisere bildet ditt.
47

56. (Klikk p˚ bildet for full størrelse)
a
Bildet over tok jeg med iPhone4 forleden dag, p˚ et kort besøk i
a
Sandefjord. AutoStitch har satt sammen 15 bilder, alle sammen tatt i
vertikal posisjon, med en total oppløsning n˚ p˚ 3640×1116 piksler
a a
etter at bildet er croppet og tilpasset.
AutoStitch er det mitt favorittprogram for ˚ sette sammen flere bilder,
a
enten til et panoramabilde, eller bare til et stort bilde som best˚ av
ar
flere mindre. AutoStitch kan sette sammen vertikale, horisontale og
en god blanding og gir deg et samlet bilde i full oppløsning.
Jeg har testet ut (og kjøpt) flere panoramabilder, men AutoStitch
er helt klart min favoritt. Enkel ˚ bruke, rask og leverer veldig god
a
kvalitet.
AutoStitch til iPhone & PC
Les mer om AutoStich her, og last ned PC versjonen gratis
48

57. AutoStitch til iPhone, iPod & iPad kan du laste ned her
3 gode verktøy for ˚ lese bloggen din offline
a
p˚
a!
31. januar 2011
JoliPrint, Read later & Feedfabrik er nye tjenester for ˚ lese bloggen
a
akkurat n˚ og hvor du vil. WordPress er en fantastisk publiserings-
ar
plattform med utrolig mange forskjellige verktøy, widgets og tjenester
som kan gjøre bloggen din bedre – opplevelsen annerledes – og ikke
minst skille seg ut i positiv forstand fra alle andre nettsteder, blogger
og innholdsleverandører. . . .og det beste av alt er at det meste er gratis
og enkelt ˚ sette opp.
a
Utrolig stort utvalg “Less is more” som de sier, og det er nok
ikke ˚ anbefale ˚ overøse siten din med alksens widgets her og der.
a a
HansPetter.info er allerede full nok som den er, men siden hele bloggen
er et levende utviklingsprosjekt i seg selv – ved siden av jobben min –
s˚ kan jeg forsvare at det kan være litt rotete av og til, ogs˚ forsøker
a a
jeg ˚ rydde opp etterhvert som jeg har erfart og lært – hvordan det
a
bør se ut, eller hvilken widget som er best ˚ bruke, hva som gir best
a
resultat, osv. Om alt er gratis, s˚ gjør hele utvalget at man bruker
a
lang tid, og “time is money!”
JoliPrint – lag PDF av artikkelen
49