Ok, så har vi Facebook, Twitter og YouTube og blogger.. Men hva mer er sosiale medier? Og finner det noen skikkelige definisjoner?
Foredrag holdt på Mediedagen ved Høgskolen i Gjøvik, arrangert av linjeforeningen Darling
http://darling.no/?p=401
7. – What was once a sharp
break between two styles of
communicating is becoming
a smooth transition.
Clay Shirky
Here Comes Everybody, s. 86-87
8. - Telegraf
Men hvor - Telefax
- Mailinglister
nytt er - Forum
- E-post 0g SMS
mange til - Chatting
- Blogging
mange..? - Nettsamfunn
- Lokasjonsbaserte tjenester
- Augmented reality
- ..og hva med doveggen?
9. Men er ikke sosiale
medier noe som har
med internett å gjøre?
10. – We define social network
sites as web-based services
that allow individuals to...
boyd & Ellison
Journal of Computer-Mediated Communication, 2007
11. – (1) construct a public or
semi-public profile within a
bounded system,
boyd & Ellison
Journal of Computer-Mediated Communication, 2007
12. – (2) articulate a list of other
users with whom they share
a connection,
boyd & Ellison
Journal of Computer-Mediated Communication, 2007
13. – and (3) view and traverse
their list of connections and
those made by others within
the system.
boyd & Ellison
Journal of Computer-Mediated Communication, 2007
14. 1997 SixDegrees
Men hvor 1999 LiveJournal
2000 LunarStorm
nytt er nett- 2001 Cyworld
2002 Friendster
samfunn? 2003 LinkedIn
MySpace
2004 Flickr
Facebook
2005 YouTube
2006 Twitter
2009 FourSquare
47. • Er du student?
Vinn billett til • Skriv en blogpost som er
relatert til temaet
Webdagene! brukervennlighet på nett
• Send teksten til
sesilie@netliferesearch.com
• Fristen er 29. april
• De fem beste innleggene får
gratisbillett til Webdagene
2011 og publiseres på bloggen
vår iallenkelhet.no
48. Ida Aalen
Takk! - @idaAa
- http://idaaalen.wordpress.com
- ida@netliferesearch.com
det er på noen måter et motebegrep. nå er det sosiale medier, for noen år siden var det web2.0, før det var det nettsamfunn, og på 90-tallet så pleide de å snakke om cyberspace".\nSosiale medier er et er et ullent begrep, uten noen klar definisjon.\n\n
Mye handler nok om at når man før snakket om medier, så snakket man først og fremst om kringkastingsmedier og kommunikasjonsmedier, altså medier som var såkalt "en til mange", og "en til en"\n
[Broadcast media was between one sender and many recipients, and the recipients couldn’t talk back. This is a one-to-many pattern — I talk, and talk, and talk, and all you can do is choose to listen or tune out. The pattern we didn’t have until recently was many-to-many, where communication tools enabled group conversation. [..]\n
\n
Den såkalte Facebook-revolusjonen...\nThailand - mobilrevolusjon\nRadiorevolusjonen i Iran..\nUlovlige aviser under 2. verdenskrig. \n...og folk ble kjærester før og!\nDen største forskjellen er tempoet!\n\nVi bruker det stort sett som verktøy for å gjøre de samme tingene som før. Invitere til fest. Finne ut hvilken film vi skal se. Snakke om det vi gjorde i ferien.\n\n\nThe distinction between communication and broadcast media was always a function of technology rather than a deep truth about human nature. s86\nHans poeng er at skillet har hatt mer med teknologi å gjøre en hva som egentlig er naturlig for folk\nMen med ny teknologi så har det blitt lettere for mange å snakke med mange. F eks mailinglister. Eller Twitter.\n\n
Den såkalte Facebook-revolusjonen...\nThailand - mobilrevolusjon\nRadiorevolusjonen i Iran..\nUlovlige aviser under 2. verdenskrig. \n...og folk ble kjærester før og!\nDen største forskjellen er tempoet!\n\nVi bruker det stort sett som verktøy for å gjøre de samme tingene som før. Invitere til fest. Finne ut hvilken film vi skal se. Snakke om det vi gjorde i ferien.\n\n\nThe distinction between communication and broadcast media was always a function of technology rather than a deep truth about human nature. s86\nHans poeng er at skillet har hatt mer med teknologi å gjøre en hva som egentlig er naturlig for folk\nMen med ny teknologi så har det blitt lettere for mange å snakke med mange. F eks mailinglister. Eller Twitter.\n\n
Den såkalte Facebook-revolusjonen...\nThailand - mobilrevolusjon\nRadiorevolusjonen i Iran..\nUlovlige aviser under 2. verdenskrig. \n...og folk ble kjærester før og!\nDen største forskjellen er tempoet!\n\nVi bruker det stort sett som verktøy for å gjøre de samme tingene som før. Invitere til fest. Finne ut hvilken film vi skal se. Snakke om det vi gjorde i ferien.\n\n\nThe distinction between communication and broadcast media was always a function of technology rather than a deep truth about human nature. s86\nHans poeng er at skillet har hatt mer med teknologi å gjøre en hva som egentlig er naturlig for folk\nMen med ny teknologi så har det blitt lettere for mange å snakke med mange. F eks mailinglister. Eller Twitter.\n\n
Den såkalte Facebook-revolusjonen...\nThailand - mobilrevolusjon\nRadiorevolusjonen i Iran..\nUlovlige aviser under 2. verdenskrig. \n...og folk ble kjærester før og!\nDen største forskjellen er tempoet!\n\nVi bruker det stort sett som verktøy for å gjøre de samme tingene som før. Invitere til fest. Finne ut hvilken film vi skal se. Snakke om det vi gjorde i ferien.\n\n\nThe distinction between communication and broadcast media was always a function of technology rather than a deep truth about human nature. s86\nHans poeng er at skillet har hatt mer med teknologi å gjøre en hva som egentlig er naturlig for folk\nMen med ny teknologi så har det blitt lettere for mange å snakke med mange. F eks mailinglister. Eller Twitter.\n\n
Den såkalte Facebook-revolusjonen...\nThailand - mobilrevolusjon\nRadiorevolusjonen i Iran..\nUlovlige aviser under 2. verdenskrig. \n...og folk ble kjærester før og!\nDen største forskjellen er tempoet!\n\nVi bruker det stort sett som verktøy for å gjøre de samme tingene som før. Invitere til fest. Finne ut hvilken film vi skal se. Snakke om det vi gjorde i ferien.\n\n\nThe distinction between communication and broadcast media was always a function of technology rather than a deep truth about human nature. s86\nHans poeng er at skillet har hatt mer med teknologi å gjøre en hva som egentlig er naturlig for folk\nMen med ny teknologi så har det blitt lettere for mange å snakke med mange. F eks mailinglister. Eller Twitter.\n\n
Den såkalte Facebook-revolusjonen...\nThailand - mobilrevolusjon\nRadiorevolusjonen i Iran..\nUlovlige aviser under 2. verdenskrig. \n...og folk ble kjærester før og!\nDen største forskjellen er tempoet!\n\nVi bruker det stort sett som verktøy for å gjøre de samme tingene som før. Invitere til fest. Finne ut hvilken film vi skal se. Snakke om det vi gjorde i ferien.\n\n\nThe distinction between communication and broadcast media was always a function of technology rather than a deep truth about human nature. s86\nHans poeng er at skillet har hatt mer med teknologi å gjøre en hva som egentlig er naturlig for folk\nMen med ny teknologi så har det blitt lettere for mange å snakke med mange. F eks mailinglister. Eller Twitter.\n\n
Den såkalte Facebook-revolusjonen...\nThailand - mobilrevolusjon\nRadiorevolusjonen i Iran..\nUlovlige aviser under 2. verdenskrig. \n...og folk ble kjærester før og!\nDen største forskjellen er tempoet!\n\nVi bruker det stort sett som verktøy for å gjøre de samme tingene som før. Invitere til fest. Finne ut hvilken film vi skal se. Snakke om det vi gjorde i ferien.\n\n\nThe distinction between communication and broadcast media was always a function of technology rather than a deep truth about human nature. s86\nHans poeng er at skillet har hatt mer med teknologi å gjøre en hva som egentlig er naturlig for folk\nMen med ny teknologi så har det blitt lettere for mange å snakke med mange. F eks mailinglister. Eller Twitter.\n\n
Den såkalte Facebook-revolusjonen...\nThailand - mobilrevolusjon\nRadiorevolusjonen i Iran..\nUlovlige aviser under 2. verdenskrig. \n...og folk ble kjærester før og!\nDen største forskjellen er tempoet!\n\nVi bruker det stort sett som verktøy for å gjøre de samme tingene som før. Invitere til fest. Finne ut hvilken film vi skal se. Snakke om det vi gjorde i ferien.\n\n\nThe distinction between communication and broadcast media was always a function of technology rather than a deep truth about human nature. s86\nHans poeng er at skillet har hatt mer med teknologi å gjøre en hva som egentlig er naturlig for folk\nMen med ny teknologi så har det blitt lettere for mange å snakke med mange. F eks mailinglister. Eller Twitter.\n\n
Den såkalte Facebook-revolusjonen...\nThailand - mobilrevolusjon\nRadiorevolusjonen i Iran..\nUlovlige aviser under 2. verdenskrig. \n...og folk ble kjærester før og!\nDen største forskjellen er tempoet!\n\nVi bruker det stort sett som verktøy for å gjøre de samme tingene som før. Invitere til fest. Finne ut hvilken film vi skal se. Snakke om det vi gjorde i ferien.\n\n\nThe distinction between communication and broadcast media was always a function of technology rather than a deep truth about human nature. s86\nHans poeng er at skillet har hatt mer med teknologi å gjøre en hva som egentlig er naturlig for folk\nMen med ny teknologi så har det blitt lettere for mange å snakke med mange. F eks mailinglister. Eller Twitter.\n\n
Den såkalte Facebook-revolusjonen...\nThailand - mobilrevolusjon\nRadiorevolusjonen i Iran..\nUlovlige aviser under 2. verdenskrig. \n...og folk ble kjærester før og!\nDen største forskjellen er tempoet!\n\nVi bruker det stort sett som verktøy for å gjøre de samme tingene som før. Invitere til fest. Finne ut hvilken film vi skal se. Snakke om det vi gjorde i ferien.\n\n\nThe distinction between communication and broadcast media was always a function of technology rather than a deep truth about human nature. s86\nHans poeng er at skillet har hatt mer med teknologi å gjøre en hva som egentlig er naturlig for folk\nMen med ny teknologi så har det blitt lettere for mange å snakke med mange. F eks mailinglister. Eller Twitter.\n\n
Den såkalte Facebook-revolusjonen...\nThailand - mobilrevolusjon\nRadiorevolusjonen i Iran..\nUlovlige aviser under 2. verdenskrig. \n...og folk ble kjærester før og!\nDen største forskjellen er tempoet!\n\nVi bruker det stort sett som verktøy for å gjøre de samme tingene som før. Invitere til fest. Finne ut hvilken film vi skal se. Snakke om det vi gjorde i ferien.\n\n\nThe distinction between communication and broadcast media was always a function of technology rather than a deep truth about human nature. s86\nHans poeng er at skillet har hatt mer med teknologi å gjøre en hva som egentlig er naturlig for folk\nMen med ny teknologi så har det blitt lettere for mange å snakke med mange. F eks mailinglister. Eller Twitter.\n\n
folk tenker mest på Facebook\nkanskje Twitter, YouTube,\nblogg når man sier sosiale medier\n
Ja, og såkalte sosiale nettverkssider finnes det definisjoner på.\n\n
\n
\n
\n
According to the definition above, the first recognizable social network site launched in 1997. SixDegrees.com allowed users to create profiles, list their Friends and, beginning in 1998, surf the Friends lists. Each of these features existed in some form before SixDegrees, of course. Profiles existed on most major dating sites and many community sites. AIM and ICQ buddy lists supported lists of Friends, although those Friends were not visible to others. Classmates.com allowed people to affiliate with their high school or college and surf the network for others who were also affiliated, but users could not create profiles or list Friends until years later. SixDegrees was the first to combine these features.\n\nFriend- ster was designed to help friends-of-friends meet, based on the assumption that friends-of-friends would make better romantic partners than would strangers (J. Abrams, personal communication, March 27, 2003).\n\nFrom 2003 onward, many new SNSs were launched, prompting social software analyst Clay Shirky (2003) to coin the term YASNS: ‘‘Yet Another Social Networking Service.’’\nTeenagers began joining MySpace en masse in 2004.\nFor eksempel ble Facebook sett på som en Friendster-kopi.. Det meste på den tiden ble forklart som “Friendster for ....” \n
"nobody knows your a dog"...\nlav hastighet, så det meste var tekst\nlettere å utgi seg for å være noen andre enn man var\nvanlig å bruke kallenavn\n
til og med folk som blogget om politikk brukte kallenavn!\nHun ble først kjent som den profilerte norske bloggeren VamPus.\nI 2005 vant hun Dagbladets Gullbloggen for Norges beste blogg.\n
høyere hastighet - vanligere med bilder - vanskeligere å skjule hvem man er, og facebook er så stort at det nesten kan få litt av æren for at det ble vanlig med fullt navn.\n
høyere hastighet - vanligere med bilder - vanskeligere å skjule hvem man er, og facebook er så stort at det nesten kan få litt av æren for at det ble vanlig med fullt navn.\n
høyere hastighet - vanligere med bilder - vanskeligere å skjule hvem man er, og facebook er så stort at det nesten kan få litt av æren for at det ble vanlig med fullt navn.\n
Den anonyme bloggeren fra 2005 er i dag høyrepolitikeren Heide Nordby Lunde, som dere kanksje også har sett på kanal FEM\n
\n
Kommunikasjon på Internett vil derimot ofte vedvare for all fremtid fordi den lagres på nettet, enten av nettstedet selv eller kanskje av andre.Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana siden 2005 har lastet ned alt innhold fra samtlige .no-domener. Det skal fremover også laste ned fra internasjonale domener med norsk innhold.\n\n
statuser..\n
Det kan dermed til slutt være vanskelig å skille «originalen» fra «kopien». Et viktig poeng er at man i liten grad har kontroll over innhold man publiserer på Internett.\n
I den fysiske virkeligheten har man i stor grad oversikt over hvem som ser og hører på en. På nettet blir vi med stor sannsynlighet observert av usynlige tilskuere.\n\nEks: FrP-representanten som ikke var så begeistret for Stella Mangwi, UiB-professor som klagde over eksamensoppgaver hun rettet\n
\n
\n
Figur 2. Tall over ukentlig bruk av SNSer fra TNS Gallup blant internettbrukere over 15 år.\n\nI begynnelsen når Facebook kom - ble sett på som “hype”, nok en “folkevandring”. Men - ingen sosiale medier har aldri vært så store som dette før.\n\nFacebook er også det desidert største nettsamfunnet på verdensbasis, med over 500 millioner brukere (New York Times, 21.06.2010). Ifølge comScore (07.02.2011) brukes Facebook av 43,9 % av verdens internettbrukere, og er det største sosiale nettverket i 33 av de 41 landene hvor comScore måler nettbruken.\n
Vi ser såkalte nettverkseffekter - Facebook blir mye nyttigere når mange du vil kommunisere med er der enn når det bare er 2-3-4\n(men, også, en utfordring: hvor nyttig blir Facebook når du må være venn med svigermor og mamma og fetteren på 12 år også?)\n
\n
\n
\n
\n
\n
Nokia, for example, wants to provide cellphone interfaces in the 60 or so languages spoken in Kenya, but lacks the linguistic know-how to do so. So the company has begun using txteagle to recruit Kenyans to translate English words into local dialects. Contributors are sent text messages with the English words that need translation. The same word or phrase is sent to multiple users, and if a high percentage of people return the same answer, it is accepted by the system, says Nathan Eagle, founder of txteagle and a cellphone technology researcher at the Massachusetts Instituteof Technology.\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
Er det rart at vi gir opp når vi møter noe som dette her? \n\nNår en dings får oss til å føle oss dumme eller ukomfortable, så faller selvtilliten, og det samme gjør effektiviteten. Du må være veldig motivert for å gidde å fortsette. \nOg de kommer ikke til å like dingsen - eller de som står som avsender - spesielt godt. Hvis du møter nok slike erfaringer så kommer brukeren bare å gi opp hele greia. Selv om du forbedrer ting, så er det veldig vanskelig å få tilbake brukere som har gitt deg opp. \n