Førsteamanuensis Rine Fensli ved Universitetet i Agder holdt foredrag på "førpremieren" på Visma sitt innovasjonsrom "Bo lenger hjemme.

1. Omsorgsteknologi – i et forsknings perspektiv Fagmøte 26.09-2011, Visma Unique AS Dafferianto Trinugroho Ph.D. fellow Universitetet i Agder Facultyof Technology and Science Email: dafferianto.trinugroho@uia.no Rune Fensli Førsteamanuensis Universitetet i Agder Fakultet for Teknologi og realfag Email: rune.fensli@uia.no Elin Thygesen Førsteamanuensis Universitetet i Agder Fakultet for Helse- og idrettsvitenskap Email: elin.thygesen@uia.no

2. Senter for eHelse og omsorgsteknologi Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Fakultet for teknologi og realfag Et av toppsatsingsområdene for Universitetet i Agder

4. Mangel på arbeidskraft

5. Økte kostnader Muligheter ved bruk av ny teknologi og nye måter å samarbeide på

6. Samhandlingsreformen Peker på nødvendigheten av å kartlegge pasientforløp Pasienten må i større grad ta ansvar for egen helse og helseutvikling Bedre pasientbehandling gjennom tilgang til informasjon IKT er et sentralt virkemiddel Må utvikle lærings- og mestringssentre (LMS) i kommunene Må opprette koordinerende støttefunksjoner Men: Lite strategier og planer for iverksetting av tiltak Og: Mange kommuner oppretter interkommunale ambulante team © UiA, eHelse, 2011 4 St.meld. nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet.

7. Innovasjon i omsorg, NOU 2011:11 Hagen-utvalget, juni 2011: Fokuserer på fremtidens teknologi og mulig anvendelse «Næromsorg» – Den andre samhandlingsreformen «Teknoplan 2015» – teknologistøttetil omsorg «Nye rom»- Framtidas boligløsninger og nærmiljø Et nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg Omsorgsfeltet som næring © UiA, eHelse, 2011 5

8. Meldingsløftet Fortsatt mange kommuner som ikke er koblet opp til Norsk Helsenett Meldinger mellom kommuner og sykehus er under utvikling og innføring Viktig med meldinger for innleggelse og utskriving Kommunene må følge opp ved utskriving og tilrettelegge for mottak Tiltak i hjemmet må tilpasses det enkelte behov Samhandling ved tidligere utskriving er ikke dekket gjennom meldingsløftet Nye former for elektronisk samhandling må utvikles Lovendring for informasjonsdeling åpner for nye teknologiske muligheter Pasienten og pårørende må i større grad bli delaktige i samhandling og tiltak Individuell plan kommer nå som web-baserte løsninger © UiA, eHelse, 2011 6

9. Informasjonsdeling © UiA, eHelse, 2011 7 http://grimstad.uia.no/live/test.html © UiA, Rune Fensli, 2010

11. Sykehjem

12. Helseklinikk

13. Mobile hjemmetjenester

14. Pasienthjem med sensorer og smarthus teknologi

15. Undervisning

16. Forskning

17. Utvikling

18. Utprøving av ny teknologiTil nytte for brukere

19. eHelse Lab – et ”Mini helse-Norge” © UiA, eHelse, 2011 9 Høyteknologisk infrastruktur for samhandling

20. Hva preger morgendagens helsetjenester? Stor grad av sentralisert spesialisering av avanserte tilbud Sterk desentralisering av enklere behandlingsformer Etablering av distrikts medisinske sentra Etterbehandling og oppfølging og oppfølging lokalt Hjemmebehandling supplerer sykehusinnleggelser Behov for nytenkning og innovasjon for pleie og omsorg © UiA, eHelse, 2011 10

21. Patientempowerment Med-deltakelse i avgjørelser Forutsetter kunnskaper om egen helse og sykdom Pasienten benytter internett for å finne informasjon Vil i fremtiden aktivt måle fysiologiske parametere Blodsukker, INR, blodtrykk etc Prestasjoner, forbedringer ved rehabilitering/opptrening Føre en «helse-dagbok» Elektronisk samhandling med helsetjenestene for råd/oppfølging © UiA, eHelse, 2011 11

22. Teknologi som bidrar til øket sikkerhet og trygghet Alarmer (varme/brann, komfyrvakt, vann, besøk av uvedkommende) Varsling ved unormale hendelser (fall, døgnrytme, aktiviteter etc) Tilkalling av hjelp (behov for assistanse eller pleie/omsorg) Sporing av person utenfor hjemmet (demente som ikke finner veien hjem) Sammensetning av aktuelle løsninger som tilpasses den enkelte Fremtidens «trygghetsalarm» forutsetter nye løsninger Ikke analoge telefoner – modem som gir alarm ved av-på funksjoner Bør være IP-baserte og bruke Internett-teknologi Må ha høy pålitelighet og sikkerhet Må ha trygghet for nødvendige aksjoner (redundans i løsningene) Må ha automatiske loggings-funksjoner Bør se sammenheng med en fremtidig funksjon for trygghetsalarmsentraler (eks NHS24) © UiA, eHelse, 2011 12

23. Teknologi som bidrar til å opprettholde sosiale kontakter og relasjoner Eksempel: «Helsevindu» med bruk av sosiale medier og videokonferanse Virtuelle hjemmebesøk Teknologi med utgangspunkt i kjente løsninger (internett) Må kunne tilpasses den enkeltes mestringsgrad (kognitiv svikt) Bidrar til koordinert hjelp og støtte for aleneboende Integrerer uformelle hjelpeapparatet og frivillige tjenester Integrere brukerstyrt personlig assistanse © UiA, eHelse, 2011 13

24. Pasienthjem/Smarthus anno 2020 © UiA, eHelse, 2011 14 Scenario: Aleneboende mann (Harald), 75 år Demo-rom for fremtidens omsorgsteknologi Flere aktiviteter sammen med industrielle partnere Trådløs overvåkning/monitorering av medisinske data Sensorer i rom og installasjoner Falldetektor Integrasjon av teknologiløsninger Tilgangsstyring og kontroll Deteksjon av endringer i bevegelsesmønstre mv Bruk av videobasert samhandling

25. Teknologi for hjemmehospitalisering Tidligere utskriving fra sykehus for oppfølging og rehabilitering fra eget hjem Utvikling av nye tjenester og nye teknologiløsninger: Hjemme-målinger av fysiologiske parametere (EKG, blodtrykk, blodsukker, INR, respirasjon, etc …) Pasientens egenjournal for oppfølging (eks: DiaGraphIT-clinicalmonitoringsoftware) Sammenheng mellom egenjournal, individuell plan, kjernejournal og tilgang for helsepersonell til å dele informasjon © UiA, eHelse, 2011 15

26. Challenges in Technology and Interoperability © UiA, eHelse, 2011 16

27. Uklart mulighetsrom © UiA, eHelse, 2011 17 Etiske normer Etikk Juridiske begrensninger Teknologiske muligheter Sikkerhet Jus

28. Kompetansebehov Innsikt i lovgivning, regler og etiske retningslinjer Sikre forsvarlig dokumentasjon Informasjon til helsepersonell om aktuelle teknologiske tiltak Teknologibruk, forståelse, holdninger, sikkerhet Pedagogiske kunnskaper for opplæring av brukere Forstå når et teknologisk hjelpemiddel ikke skal brukes/tas bort Kunne samarbeide tverrfaglig i team Hvordan bruke frivillige tjenester og koordinere tiltak/aktivitet © UiA, eHelse, 2011 18

29. Viktige forskningsområder © UiA, eHelse, 2011 19 Tverrfaglig kartlegging av brukerbehov Usability studie og tverrfaglig evaluering av prosesser og effekter Industriell FoU sammen med bedriftspartnere

34. Barrierer og muligheterOmsorgs-perspektivet Bruker- perspektivet Teknologiverktøy

35. Forsknings aspektet Evidensbasert medisin bygger på forskning Teknologiutvikling bygger på forskning Endringsprosesser forutsetter forskning Må kunne dokumentere erfaringer og effekter Samhandlingsreformen må følges gjennom forskning Må ha «store prosjekter» i nært samarbeid mellom: Helseforetak, kommuner, industrielle partnere, forskningsinstitusjoner Krevende forskningsoppgaver kan tillegges eHelse senteret © UiA, eHelse, 2011 21

36. Spørsmål ? © UiA, eHelse, 2011 22

37. Computer Network Infrastructure 26.09.2011 © eHealth, UiA, 2011 23