1. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Er våre sjøfolk fortsatt
gode nok?
Jack-Arild Andersen
Senioringeniør
Sjøfartsdirektoratet
Utdanning, Sertifisering og Bemanning.

2. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Hva vil implementeringen av MLC 2006 bety
for kvalifikasjonskravene til norske sjøfolk?
 Regulations 1.3 I MLC 2006 er lite detaljert når det gjelder
krav til kvalifikasjoner.
 Implementeringen av MLC 2006 vil ikke gi noen utfordringer
for Norge i forhold til kvalifikasjonskravene til sjøfolk, da
Norge alt har implementer STCW konvensjonen.

3. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Internasjonale krav til sjøfolks
kvalifikasjoner:
 The Standards of Training, Certification & Watchkeeping
(STCW) Convention danner den eneste internasjonale
standard på dette området.
 STCW konvensjonen har inntil nå først og fremst fokusert på
kvalifikasjonskrav til sikkerhetsopplæring, samt opplæring
av dekks- og maskinoffiserer.

4. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Endringer i STCW konvensjonen!
 Revisjon av STCW konvensjonen i 2010 (Manila endringene
har medført økt fokus på kvalifikasjonene til underordnet
mannskap. Endringene trer i kraft fra 01.01.2012.
Resultatet er blant annet definerte opplæringsmål for
utdanningen av matros, motormann og skipselektriker. Det
er også satt et krav om sertifisering av disse.
 Men, uansett vil STCW kravene kun være minimumskrav og
således lite engnet som kriterier for å vurderer om våre
sjøfolk fortsatt gode nok!

5. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Hvor god ønsker vi at den norske sjømannen
skal være?
 Er STCW konvensjonens minimumskrav det vi som
sjøfartsnasjon ønsker å strekke oss etter?
 Svaret bør enkelt være et klart NEI! Men hvem skal så
definere hvilket nivå som kan kalles for godt nok? Hva skal
vi måle dette mot?
 Velger derfor videre og fokusere på hvilke utfordringer vi
har i Norge i forhold til utdanningen av våre sjøfolk.

6. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Noen av utfordringer vi har i Norge:
 Stort antall utdanningsinstitusjoner og kurssenter.
 Små fagmiljø, lite formalisert samarbeid mellom
utdanningsinstitusjonen.
 Vanskelig å rekruttere utdanningspersonell med tilstrekkelig
faglig kompetanse.
 Dårlig kvalitet på litraturen som benyttes for
undervisningen.
 Vanskelig å få rederiene til og ta ombord lærlinger og
offiserskadetter.

7. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Stort antall utdanningsinstitusjoner og kurssenter:
OFFISERSUTDANNINGEN:
 15 maritime fagskoler
 4 sivile og en militær maritim høgskole
SIKKERHETSOPPLÆRING
 Over 30 godkjente kurssteder
VIDEREGÅENDE UTDANNING (VG2)
 21 skoler som gir teoretisk utdanning som kan føre til
fagbrev som matros og motormann. Disse er i dag ikke
kontrollert av Sjøfartsdirektoratet, men vil bli dette etter
01.01.2012

8. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Små fagmiljø, lite formalisert samarbeid mellom
utdanningsinstitusjonen:
 Enkelte fagskoler med under 10 studenter.
 Manglende erfaringsoverføring mellom
utdanningsinstitusjonene.

9. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Vanskelig å rekruttere utdanningspersonell
med tilstrekkelig maritim kompetanse:
 STCW konvensjon har klare krav til at den som er ansvarlig
for eller gjennomfører undervisning i henhold til
konvensjonens krav skal være behørig kvalifisert til det nivå
vedkommende underviser til. I klartekst betyr dette at
vedkommende skal være sertifisert til det nivå
undervisningen er rettet mot.
 Dette utløser et behov for undervisningspersonell med
maritim utdanning og erfaring fra sjøen, i tillegg til
pedagogisk/akademisk utdanning.

10. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Dårlig kvalitet på faglitraturen som benyttes
for undervisningen:
 Mye av faglitraturen som benyttes i dag er fra 60- 70 tallet
og er selvsagt ikke oppdatert og således ikke relevant for en
moderne utdanning.
 Totalt sett utgjør maritim utdanning så liten andel av det
totale utdanningsmiljøet i Norge at det ikke er et
tilstrekkelig marked for å kunne utvikle ny
undervisningslitratur på et kommersielt grunnlag.

11. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Vanskelig å få rederiene til og ta ombord
lærlinger og offiserskadetter:
 Rederiene ønsker seg ferdig utdannede og sertifiserte
offiserer og matros/motormenn med fagbrev, men det er
liten interesse for å tilbylærling/kadettstillinger som et ledd i
utdanningen av disse.

12. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Er våre sjøfolk fortsatt gode nok?
 Med utgangspunkt i de utfordringer som er nevnt er jo
spørsmålet svært relevant!
 Kvalifikasjonsmessig holder nok norske sjøfolk så vidt
”hodet over vannet” i forhold til de internasjonale
minimumskravene, med utgangspunkt i den grunnleggende
utdanningen
 Veien fra der vi står i dag til å bli ”verdens beste” kan virke
lang. Men samtidig er det klart at innenfor enkelte sektorer
som for eksempel offshore service operasjoner er også
norske sjøfolk, på lik linje med norske skip, verdensledende.

13. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Hvordan har vi kommet dit?
 Har lite med grunnleggende offisersutdanning eller
matros/motormann utdanningen å gjøre.
 I takt med utviklingen av de høyteknologiske fartøyene som
benyttes i offshore service segmentet, har det også fra
rederiene blitt investert i å utvikle tilleggsutdanninger for å
sikre at sjøfolkene som skal betjene disse fartøyene.
 Utviklingen av denne typen utdanningen er ikke finansiert
av det offentlige og heller ikke underlagt offentlig tilsyn,
men er ofte knyttet opp mot standarder fra et
klasseselskap.
 Det er derfor ingen grunn til å si at disse
tilleggsutdanningene holder en høy kvalitet.

14. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Er våre sjøfolk fortsatt gode nok?
 Konklusjon må bli at på innenfor enkelte segmenter er våre
sjøfolk kvalifikasjonsmessig verdensledende.
 Er våre sjøfolk fortsatt gode nok?

15. FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Takk for oppmerksomheten!