Innledning på LGU-møte Østfold fylkeskommune, Moss, 17.10.2008

1. IKT for kvalitet i skolen:
Si det og gjøre det?
LGU Østfold, Moss, 17.10.2008
Avdelingsdirektør Øystein Johannessen
Kunnskapsdepartementet

2. Dagens tekst (JOH 17.10)
• Kvalitet i skolen
– Kvalitetsmeldingen
– Statsbudsjettet
– Nasjonalt tilsyn
• Gjør IKT en forskjell? Kunnskap om IKT og
kvalitet
• Veien videre:
– Hva ser vi på radarskjermen?
– Hva gjør vi?
• Dokumentasjon
– http://www.slideshare.net/oysteinj/
– http://oysteinj.typepad.com/
2 Kunnskapsdepartementet

3. Kvalitet i skolen
Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

4. Hva er kvalitet?
– At samfunnsmandatet til skolen blir
virkeliggjort
– Ivaretakelse av et bredt kunnskapsbegrep
– Ikke bare legge vekt på det som kan
måles, men også: kreativitet, motivasjon,
medvirkning, trivsel, mestring
– Kvalitetsutvalget i 2003: På alle nivå må
det være kvalitet i struktur, kvalitet i
prosess og kvalitet i resultat
– Kvalitet i struktur og prosess danner
grunnlag for kvalitet i resultat
4 Kunnskapsdepartementet

5. Godt utgangspunkt!
• Ingen krise i skolen
• Små forskjeller mellom skoler
• Godt samspill mellom skole og arbeidsliv
• God ressurstilgang
• God trivsel blant elevene
5 Kunnskapsdepartementet

6. Leseferdigheter: PIRLS
6 Kunnskapsdepartementet

7. For svake grunnleggende
ferdigheter
• PISA: Synkende ferdigheter i sentrale fag
٥١٠
٥٠٥
٥٠٠
٤٩٥ Naturfag
٤٩٠ Lesing
٤٨٥ Matematikk
٤٨٠
٤٧٥
٤٧٠
٢٠٠٠ ٢٠٠٣ ٢٠٠٦ Kilde: Pisa
7 Kunnskapsdepartementet

8. Klar sammenheng mellom karakterer
fra grunnskolen og frafall i VGO
Andel som faller fra
.5
-4
.5
.5
-5
-3
.5
-6
<2
5-5
2-2
3-3
3.5
4.5
4-4
2.5
5.5
Karakterer fra grunnskolen
Avvik fra ordinær progresjon etter to år
Avbrutt videregående opplæring Kilde: Senter for økonomisk forskning
8 Kunnskapsdepartementet
Forsinkelser

9. Hvor stort er frafallet?
• Rundt 7 av 10 som begynte i vgo i 2001
har fullført 5 år senere
• 18 prosent sluttet underveis
• Større frafall i fag- og yrkesopplæringen
Fullført Ikke fullført
I alt ٥٧ ١٢ ٧ ٦ ١٨
٠% ١٠ % ٢٠ % ٣٠ % ٤٠ % ٥٠ % ٦٠ % ٧٠ % ٨٠ % ٩٠ % ١٠٠ %
Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid
Fortsatt i videregående opplæring Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått
9 Kunnskapsdepartementet
Sluttet underveis

10. Stortingsmeldingens målsettinger
• Mål 1: Alle elever som går ut av grunnskolen,
skal mestre grunnleggende ferdigheter som
gjør dem i stand til å delta i videre utdanning
og arbeidsliv
• Indikatorer
– Nasjonalt: andelen elever som presterer på
laveste kompetansenivå i de internasjonale
undersøkelsene i lesing og matematikk
– Lokalt: andelen elever som presterer på
laveste nivå i lesing og regning ved de
nasjonale prøvene sammenlignet med det
nasjonale gjennomsnittet
10 Kunnskapsdepartementet

11. Stortingsmeldingens målsettinger
• Mål 2: Alle elever og lærlinger som er i stand
til det, skal gjennomføre videregående
opplæring med kompetansebevis som
anerkjennes for videre studier eller i
arbeidslivet
• Indikatorer
– Andelen som fullfører ordinær
videregående opplæring fordelt på
yrkesforberedende og studieforberedende
opplæringsprogrammer
– Andelen som oppnår planlagt kompetanse
på lavere nivå blant de som ikke
gjennomfører ordinær videregående
opplæring
11 Kunnskapsdepartementet

12. Stortingsmeldingens målsettinger
• Mål 3: Alle elever og lærlinger skal inkluderes
og oppleve mestring
• Indikatorer
– Andelen som trives godt
– Andelen som mobbes
– Andelen som får nok utfordringer i skolen
– Andelen som oppgir at opplæringen er
tilpasset deres nivå
– Andelen som får faglige tilbakemeldinger
• På dette området skal indikatorene
videreutvikles.
12 Kunnskapsdepartementet

13. Kvalitet i grunnopplæringen
• Over 2 mrd. kr til kvalitetstiltak i 2009
– en styrking på om lag 600 mill. kr
• Kommunene styrkes kraftig også i 2009
– frie inntekter øker med 4,7 mrd. kr
– samlede inntekter øker med 8,4 mrd. kr
– realvekst i kommunenes inntektsnivå på
28,6 mrd. kroner fra 2005 til 2009
• Et godt grunnlag for en bedre skole
med mer læring
13 Kunnskapsdepartementet

14. Flere lærere
• 180 nye studieplasser i lærerutdanningen
• Avskriving av studielån med 50 000 kr for å
rekruttere flere lærere innen språk og realfag
(20 mill. kr)
• Skal øke lærernes status og
læreryrkets attraktivitet
14 Kunnskapsdepartementet

15. En bedre lærerutdanning
• Mer tilpasset lærerutdanning
– overgang utdanning–yrke
– mer forskningsbasert
– veiledning i første tiden som lærer
• Om lag 100 mill. kr øremerket tiltak
innen lærerutdanning i 2009
15 Kunnskapsdepartementet

16. Mer kompetanse
• Varig system for etter- og videreutdanning
(400 mill. kr)
– omfatter både lærere og rektorer
– nye tilbud skal utvikles
– staten betaler deler av vikarkostnadene
• Stortingsmelding om lærerrekruttering og
lærerrollen ved årsskiftet 2008-09
16 Kunnskapsdepartementet

17. Mer tilpasset opplæring
• Forsterket opplæring i norsk/samisk
og matematikk på 1.–4. trinn (430 mill. kr)
• 2 timer fysisk aktivitet (49 mill. kr)
• Flere kartleggingsprøver
• Inkluderende og trygt læringsmiljø
• Gratis læremidler til alle elever i
videregående opplæring (381 mill. kr)
17 Kunnskapsdepartementet

18. Skolebygg og svømmebasseng
• Ny rentekompensasjonsordning over 8 år
– læringsmiljø for elevene
– arbeidsmiljø for lærerne
– livreddende svømmeferdigheter
• Tar sikte på en samlet ramme på 15 mrd. kr
• Begynner med 2 mrd. kr i 2009 (62 mill. kr)
Elin Kragseth Vold
18 Kunnskapsdepartementet

19. Flere førskolelærere
• 150 nye studieplasser i
førskolelærerutdanningen
• 150 studieplasser i ettårig videreutdanning i
barnehagepedagogikk
• Utvidet tilbud om arbeidsplassrelatert
førskoleutdanning
• Stortingsmelding om kvalitet og innhold i
barnehagene i 2009
19 Kunnskapsdepartementet

20. Nasjonale tilsyn 2008 - avvik
Felles nasjonalt tilsyn Nasjonalt tilsyn
spesialundervisning: årstimetall i VGS:
86 % 100
%
20 Kunnskapsdepartementet

21. Felles nasjonalt tilsyn 2008
Samlet Kommuner Fylkeskommune Private
antall skoler
Kontrollerte 108 72 18 18
skoleeiere
Skoleeiere 93 (86,1%) 67 16 10
med avvik (93%) (88,9%) (55,55%)
Avvik 81 55 16 10
systemkrav (75 %) (76,3%) (88,9%) (55,55%)
Avvik 57 47 10 ---
Utforming (52,8%) (65%) (55,5%)
av
enkeltvedtak
Sakkyndig 29 23 6 ---
vurdering (26,8%) (31,9) (33,3%)
21 Kunnskapsdepartementet

22. Tilsynet 2008 – typiske observasjoner ved
avvik
• Manglende eller mangelfullt system for å
avdekke, vurdere og følge opp om lovkrav
oppfylles
– Manglende skriftlighet/tilgjengelighet
– Innholdsmangler
– Manglende gjennomføring i organisasjonen
22 Kunnskapsdepartementet

23. IKT og kvalitet: Hva vet vi?
• Metastudie om temaet
• OECD: PISA og annet
• Andre kilder
23 Kunnskapsdepartementet

24. EUNs metastudie ”The ICT Impact Report”
(2006) (Paper, Presentasjon
,
• Ser på 17 effektstudier fra dette tiåret
• Kvantitative studier: Søker å etablere
kausalrelasjoner mellom IKT og
læringsutbytte. Vanskelig å isolere IKT som
variabel i en kompleks kontekst
• Kvalitative studier: Opplevd effekt
24 Kunnskapsdepartementet

25. Effekter av IKT-bruk: Læringsutbytte
1. IKT har positiv effekt i grunnskolen, særlig i
morsmålsundervisning, i mindre grad i
naturfag og ikke i matematikk (Machin, UK,
2006)
2. Bruk av IKT forbedrer læringsutbytte for
skoleelever i morsmålsundervisning, i
naturfag og design&teknologi for elever i
alderen 7-16 (Harrison, UK, 2002)
3. Det er en positiv forbindelse mellom hvor
lenge elevene har brukt IKT og
elevprestasjoner i matematikk. (OECD, 2004)
25 Kunnskapsdepartementet

26. IKT og læringsutbytte
4. Skoler med høy grad av ”digital modenhet”
viser en raskere økning i prestasjoner enn
skoler med lavere grad av slik modenhet
(Underwood, 2006)
5. Skoler med gode IKT-ressurser har bedre
resultater enn skoler med dårlige IKT-
ressurser.
6. IKT-investeringer gir best uttelling der
grunnlaget for effektiv IKT-bruk er godt fra
før.(Machin, 2006)
26 Kunnskapsdepartementet

27. Læringsutbytte (spesifikk IKT-bruk)
7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer
i signifikant bedre elevresultater i nasjonale
prøver for 16-åringer (Underwood, 2005)
8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i
at elevprestasjoner i nasjonale prøver i
engelsk (her: morsmål, særlig for svake
elever og for skriving), matematikk og
naturfag forbedres mer enn for elever i skoler
uten interaktive tavler (Higgins, 2005).
27 Kunnskapsdepartementet

28. Læringsutbytte
9. Elever, lærere og foreldre mener at IKT har
en positiv effekt på elevenes læring (Rambøll,
2006).
10. Elevenes prestasjoner i fag og i
grunnleggende ferdigheter (regning, lesing,
skriving) blir i følge lærere bedre (Rambøll
2006).
11. Lærere blir mer og mer overbevist om at
elevenes prestasjoner forbedres ved bruk av
IKT (Kessel, 2005).
12. Faglig sterke elever profiterer mer fra bruk
av IKT, men IKT har betjener også svake
elever (Rambøll, 2006).
28 Kunnskapsdepartementet

29. 29
PISA score
٤٠٠
٤٢٠
٤٤٠
٤٦٠
٤٨٠
٥٠٠
٥٢٠
٥٤٠
٥٦٠
٥٨٠
٦٠٠
Reading
Mathematics
Canada
Science
Reading
Mathematics
Denmark
Science
Reading
Mathematics
Finland
Science
Kunnskapsdepartementet
Reading
Mathematics
Germany
Science
Reading
Mathematics
Iceland
Science
Reading
Mathematics
New
Zealand
Science
Reading
Mathematics
Norway
Science
Reading
Mathematics
Sweden
Science
Q٢: How long have you been using computers?
Reading
Mathematics
OECD
Average
Science
less than ١year
from ٣ to ٥ year
from ١ to ٣ year
٥ years or more

30. Q3a - How often do you use a computer at home?
Use of PC at home - science
٥٨٠
٥٦٠
٥٤٠
Canada
٥٢٠ Denmark
PISA score
Finland
٥٠٠
Iceland
New Zealand
٤٨٠
Norway
٤٦٠ Sweden
OECD Average
٤٤٠
٤٢٠
٤٠٠
Rare/no use Moderate use Frequent use
30 Kunnskapsdepartementet

31. Q3b - How often do you se of ICT at school - Science
U use a computer at school?
٥٨٠
٥٦٠
٥٤٠ Canada
Denmark
٥٢٠ Finland
Iceland
٥٠٠
NewZealand
٤٨٠ Norway
Sweden
٤٦٠ OECD Average
٤٤٠
٤٢٠
Rare/no use Moderate use Frequent use
31 Kunnskapsdepartementet

32. 32 Kunnskapsdepartementet
Rapporten

33. 33 Kunnskapsdepartementet

34. Eksempelet Vahl skole
34 Kunnskapsdepartementet

35. Cognitive skills Social values and
development lifestyles
•Visual-spatial skills
•Media competition
•Non verbal intelligence
•Socialisation in the third space
•Lack of evidence in other areas
•Importance of videogames as
threshold lowerers:
•Stereotypes
•Violence/agression/authority?
Educational
achievement
•No conclusive evidence
•Lack of appropriate methodologies:
•Large longitudinal studies
•Large-scale experiments 35
35 Kunnskapsdepartementet
•Unexplained phenomena

36. Noen utfordringer
• På radarskjermen: Sosial web og dataspill
• Forbrukermakt, nasjonale løsninger og
mangfold
• Lærerkompetanse
36 Kunnskapsdepartementet

37. 37 Kunnskapsdepartementet

38. Nye nettfenomener: Prosjektets fokus
• Nye
nettfenomener
– Sosial web, web
2.0
– YouTube,
Facebook,
Nettby, Wikipedia
• Nettgenerasjonen
– Vokst opp med
digitale
teknologier
– 16-19-åringer
(særlig 17-18)
38 Kunnskapsdepartementet

39. Ungdom er storbrukere av Internett
• Internett er det største medium blant ungdom
- 96% av 16-19-åringene bruker Internett daglig
- Nesten alle har tilgang
- 99% av 16-19-åringer har tilgang til Internett Når jeg er ved
en data er jeg alltid
- Internett brukes gjennom hele dagen pålogget, selv om jeg
- 76% av 16-19-åringer bruker Internett flere kan sitte å se på tv.
ganger daglig.
- De slår på datamaskina når de kommer hjem og
lar den stå på mens de gjør andre ting.
Innimellom sjekker de om det har skjedd noe på
Facebook eller Nettby.
39 Kunnskapsdepartementet

40. Nettsamfunn er en stor del av
ungdoms nettbruk
Q٧ : Hvor ofte pleier du  gjære fælgende p Internett?
Sende/motta e-post ٧٤
Delta i nettsamfunn ٧٠
Bruke s ækemotorer ٦٧
Prate p MSN Mes senger eller skype o.l ٦٦
Lese nyheter ٦٤
Sæ etter in formas jo n om tema jeg er opptatt av
ke ٤٢
Les e underholdnings stoff ٤١
Gjæ skolearbeid
re ٣٦
Les e sportsnyheter ٣١
Laste ned musikk/filmer ٢٤
Delta i nettdiskusjoner/diskus jonsfora ١٨
Spille online eller flerbrukerspill ١٧
Lese blogger ٨
Se p web-tv ٨
Legge ut bilder eller videoklipp av meg selv eller andre ٣
Flere ganger daglig/daglig
Skrive egen blo gg ٣
%
٠ ٢٠ ٤٠ ٦٠ ٨٠ ١٠٠
Base: ٧٥٠ (alle)
TNS Gallup 2008
40 Kunnskapsdepartementet

41. Bruk av nettsamfunn
• De fleste er med i mer enn ett nettsamfunn
– Gjennomsnittlig 3,4 nettsamfunn.
– Men de må utfylle hverandre (Facebook +
YouTube).
• Mange raske besøk Det er mest
– De fleste bruker totalt under en halv time å gå innom
om dagen. og sjekke
-og så gå ut igjen.
41 Kunnskapsdepartementet

42. Ungdom flytter i flokk
Q١١ : Grunner til sluttet  bruke ett eller flere nettsamfunn?
K jedelig ٨٥
Vennene mine flyttet over til et
annet nettsamfunn
٣٧
For f interessante mennesker ٢١
For mye drlig innhold og
kommentarer fra andre ٢١
B rukte for mye tid ١٩
Informas jon ligger pent for alle ١٠
Redd for min anonymitet ٧
O pplevde noe ubehagelig ٣
Ble utsatt for
mobbing/trakassering
١
Annet ١٢ Total
%
٠ ٢٠ ٤٠ ٦٠ ٨٠ ١٠٠
TNS Gallup 2008
42 Kunnskapsdepartementet

43. Nettsamfunn er underholdende og
sosiale
Q14: Hva er grunnen til at du foretrekker de nettsamfunnene du bruker?
Treffer vennene mine 82
Lett dele bilder og videoer 58
Nyttig for fæ med phva som skjer
lge 51
Enkelt lage en egen profil 42
F nye venner
r 37
Stadig nye morsomme applikasjoner 35
Finne informasjon om ting jeg er opptatt av 22
F fordeler
r 14
Hjelper meg i skolearbeidet 8
Annet 9 Total
%
0 20 40 60 80 100
TNS Gallup 2008
43 Kunnskapsdepartementet

44. 44 Kunnskapsdepartementet

45. Britisk studie om bruk av Web 2.0 i skolen
• Utstrakt bruk av Web 2.0 i fritiden.
• Lite sofistikert bruk. Konsumenter mer enn
produsenter.
• Alder og kjønn:
– Eldre elever bruker sosiale nettverk
– Yngre elever spiller interaktive spill på nett
– Gutter spiller oftere nettbaserte spill
– Jenter er mer aktive brukere av sosiale nettverk
og video
• Skille mellom bruk hjemme og på skolen
• Bruk av Web 2.0 på skolen skjer ofte innenfor LMS
• Sikkerhet er et viktig tema
45 Kunnskapsdepartementet

46. Web 2.0  undervisning og læring
• Potensielle gevinster
– Motiverer nye former for utforsking
– Delta i samarbeidslæring
– Utvikle ulike ferdighetsformer
– Publisere innhold på nett
• ----------------------------------------
• Motivator gjennom
– Mange kan delta, mange kan nås (tilrettelagt
opplæring)
– Høy grad av tilgjengelighet virker motiverende
– Publisering økte eierskap og engasjement. Brukt
i ”fagfellevurdering” (peer review)
46 Kunnskapsdepartementet

47. Bruk av animasjon i undervisningen
Eksempler fra Våler ungdomsskole og
Nord-Odal ungdomsskole
• Emo’n Bertil
47 Kunnskapsdepartementet

48. Forbrukermakt og mangfold
• Et fåtall dominerende markedsaktører
innenfor i norsk skole.
• Estimat: Norske skoleeiere investerer 3
milliarder kroner i IKT i perioden 2006-2009.
• Vi har 100 % dekning av LMS i videregående
opplæring og høyere utdanning.
• Mange investerer i laptops. Investerer vi
riktig?
• Innholdstilbyderne konsoliderer seg gjennom
DigLib.
• Dette reiser noen alvorlige spørsmål mht
innkjøpskompetanse, forbrukermakt og
mangfold
48 Kunnskapsdepartementet

49. Mangfold
• Bærbart og håndholdt
49 Kunnskapsdepartementet

50. Nasjonale løsninger
• Fravær av skaleringsmuligheter er en ulempe i
markedet.
• Hvor trenger vi nasjonale løsninger og hvor
bør vi ha regionalt og lokalt mangfold?
• Er vi og dere villige til å tenke stort og
nasjonalt?
50 Kunnskapsdepartementet

51. Sikkerhet
• Etter Finland: nettvett og kildekritikk er
viktigere enn noensinne
• Unngå mediepanikk
51 Kunnskapsdepartementet

52. Sikkerhet – digital dømmekraft
• Hvordan omgås du andre på nettet? Chattevenner er ikke som
andre venner………
• Hva kan gå galt i en virtuell verden?!
Ble «forbryter» etter ID-rot
Han er blitt kalt drittsekk, og har fått
inkassokrav og stevninger fra politiet.
Alt fordi småbarnsfaren fra Oslo
forveksles med en annen person.
– (Aftenposten 28.10.07)
(http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2070218.ece)
Video: Konferansetime
52 Kunnskapsdepartementet

53. Digital kompetanse i lærerutdanningen
• To tilnærminger til digital kompetanse
– Verktøystrategien
– Integreringsstrategien
• Tre hovedutfordringer
– Fra institusjonell ideologi til praksis hos
faglærer
– Praksisskoler og praksislærere
– Innovatører og entreprenører
• Mange læresteder har verktøykompetanse
• Lærestedene har i mindre grad integrert
digital kompetanse i form av
endringskompetanse i utdanningsløpet
53 Kunnskapsdepartementet

54. Lærernes digitale kompetanse
• Dette har vi ikke målt siden 2002.
• eLearning Nordic 2006:
– To av tre lærere har deltatt i opplæring i
pedagogisk bruk av IKT de siste tre år.
– En av tre lærere opplever seg som kompetent
i pedagogisk bruk av IKT.
• Bruk av IKT i fagene: Engelsk, norsk og
samfunnsfag dominerer (ITU Monitor 2007)
• 60 % av respondentene (lærere i matematikk
og naturfag, 8. trinn) ønsker iflg SITES 2006
kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av IKT (
• Bruk av digitale verktøy integreres i fagenes
EVU.
54 Kunnskapsdepartementet

55. SITES 2006: Positiv evaluering av IKT
• Bruk av IKT fører til at lærerne opplever at
– deres ferdigheter har økt noe
– det er blitt enklere å utføre administrative
oppgaver.
– de påvirkes til bruk av nye metoder for å
organisere elevenes egenlæring
– de får adgang til flere forskjellige og / eller
bedre læringsressurser.
• Få lærere mener de har blitt mindre effektive
som en følge av IKT i skolen.
55 Kunnskapsdepartementet

57. Norsklektor: Ingunn Kjøl Wiig
• Ved å gå foran og vise elevene hva jeg gjør
har jeg oppnådd å få mange flere med enn
dersom jeg bare hadde stått på sidelinjen og
heiet dem frem. De har fått respekt for at jeg
forstår både det sosiale aspektet ved Internett
og mange tekniske løsninger, og er dermed
mer lydhøre. Derfor mener jeg at vi lærere
ikke skal pålegge elevene å bruke sosiale
medier i skolesammenheng dersom vi ikke til
en viss grad gjør det selv. Da vil vi aldri
lykkes med å integrere dette skikkelig i
undervisningen, og vi vil antagelig ikke heller
forstå verdien av det.
57 Kunnskapsdepartementet

58. Hva gjør vi fremover?
• Etablerer et Senter for IKT i utdanningen
(forutsatt Stortingets godkjenning)
• Etablerer kvalitetskriterier for digitale
læringsressurser.
• Vurderer sentralt gitte prøver i digitale
ferdigheter
• Testbedstudie om kjønnsforskjeller ved bruk
av IKT ved eksamener og prøver
58 Kunnskapsdepartementet

59. IKT kan gi nye muligheter 
Lenke til video
59 Kunnskapsdepartementet

60. De har kolossale forventninger til OSS!!!
joh@kd.dep.no http://slideshare.net/oysteinj/
http://oysteinj.typepad.com/
60 Kunnskapsdepartementet

61. Takk for oppmerksomheten
• http://slideshare.net/oysteinj/
• http://oysteinj.typepad.com
• joh@kd.dep.no
61 Kunnskapsdepartementet