1. Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Barn og unge som utsettes for traumatiske
opplevelser
Unni Marie Heltne
Senter for Krisepsykologi
Bergen
www.krisepsyk.no & www.kriser.no
Dagsplan
Reaksjoner og behov i forhold til alder og utvikling
Spesielle utfordringer knyttet til ungdom
Konsekvenser for skole og fritid
Veiledning av foreldre
Konkrete hjelpetiltak
Akutte reaksjoner:
Sjokk, nummenhet, opplevelse av uvirkelighet
Sterke følelsesmessige reaksjoner
Forskjøvet tidsopplevelse
Forstyrret persepsjon
Generelt nedsatt oppmerksomhet og hukommelse i
kombinasjon med knivskarp hukommelse for enkelt
detaljer
Somatiske reaksjoner
Reaksjoner i dagene etter hendelsen:
Kaotiske tanker om hendelsen som kverner rundt i hodet
uten stans, "tankekjør"
Opplevelse av kaos
Fortsatt nummenhet og etter hvert som den slipper taket -
sterke emosjonelle reaksjoner som sinne, fortvilelse eller
angst
Sterk uro
Nedsatt konsentrasjon og hukommelse
Grubling og skyldfølelse
Gjenopplevelse av ubehagelige sanseinntrykk
Hva er god akutthjelp
Omsorg og tilstedeværelse
Gjentatt informasjon og hjelp til å få oversikt
Hjelp til å holde kaos unna
Oppsøkende hjelp
At man får hjelp til å gjøre verden begripelig. At
hendelser og reaksjoner blir sammenhengende,
strukturerte og forståelige
At hendelsen blir håndterbar. At den enkelte
opplever at hun eller han har ressurser som skal
til for å møte belastninger og utfordringer
At det oppleves som meningsfylt å delta i
aktiviteter som kan bedre på noe. At det er vits i å
delta og engasjere seg for at det skal bli bedre
Forutsetninger for å takle store
påkjenninger

2. Reaksjoner hos små barn
Økt engstelse og uro
Sterke reaksjoner på forandring i rutiner
Problemer med å forstå hva som har hendt, små
barn tenker helt konkret
Angst for atskillelse, ”klenging”
Regresjon
Sinne, raserianfall
Søvnvansker
Reaksjoner hos barn i gruppen 6-12 år
Mareritt
Søvnvansker, både vansker med å sovne og hyppige
oppvåkninger
Påtrengende tanker og sanseinntrykk fra hendelsen
som er vanskelig å få ut av hodet
Konsentrasjonsvansker
Unngåelse av det som minner om hendelsen
Somatiske plager, ofte mer varierte enn hos de
mindre barna, som hodepine, magesmerter og
kvalme
Reaksjoner hos barn i gruppen 6-12 år
Sinne og aggresjon
Tristhet og sorg
Motorisk uro og rastløshet
Grubling over det som har skjedd
Vansker i sosial kontakt med jevnaldrende som ikke har delt
den samme erfaringen. En opplevelse av å være annerledes
og av å ha ”vokst fra” de andre på samme alder
Overyting for å hjelpe de andre i familien. Enkelte barn kan
forsøke å gjøre seg ”usynlige” i forsøket på å lette
situasjonen for de andre i familien
Hjelp til barn
Informasjon om hendelsen, fortell alt med en gang
Forklaring på reaksjoner
Hjelp til å takle ubehag, selvhjelpsmetoder
Hjelp til å forholde seg til den traumatiske
opplevelsen – hjelp til å snakke om "det verste"
Hjelp til å håndtere aggresjon og andre vansker
som skaper sosiale problem
Har gutter og jenter ulike behov?
Flere jenter enn gutter har nytte av å snakke om og
hjelp til å reflektere rundt problemene
Jenter som gruppe brukere oftere språket som et
middel til kontakt, og til å få bekreftelse
Gutter som gruppe har oftere nytte av aktiviteter og
konkrete råd
Har vi en skapt en støtte- og behandlingskultur som
bare møter jentenes behov?
Reaksjoner hos ungdom
”Voksne” tanker i kombinasjon med ”barnslige”
følelser kan være vanskelig å takle
Sterk unngåelse av alt som minner om hendelsen og
sterk vegring mot å skulle snakke om hendelsen
Forsøk på å takle emosjonelt ubehag kan føre til
rusing, selvskading og annen risikoatferd
Rastløshet og uro
Grubling og skyldfølelse

3. Reaksjoner hos ungdom
Modning, vekst og ansvarlighet
Forsøk på å gjøre seg usynlig
Opplevelse av å være alene med tanker og
reaksjoner
Opplevelse av å være annerledes enn andre unge
Konsentrasjonsvansker og vansker med å lære nye
ting, obs. skole situasjon
Irritabilitet og aggresjon
”Push oss litt mer!”
• ”Jeg må si det at når jeg ser tilbake på meg selv som jeg var, så
var jeg nok utrolig avvisende. Men da tenker jeg at de kan ikke
gi seg, de må forsøke igjen for tenåringer spesielt som er i en
løsrivningsfase og sånn”
(jente 22 år, mistet søster ved selvmord)
”Den psykologen jeg hadde da, skulle liksom få meg til å si
absolutt alt. Jeg ville egentlig ikke si så veldig mye, men han
fikk meg faktisk til å si veldig mye. Så det er sikkert det som
ødela det at jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte. Kanskje ikke
presse, men på en måte litt presse, sånn holde… finne
slurepunktet liksom. Men vi må være med å bestemme”
(jente 17 år, mistet far ved selvmord)
Hjelp som oppleves negativ
Hyppig skifte av hjelper
For passiv hjelp
Samtalepartner tar ikke ansvaret for å bringe
det negative på banen
Mangler konkrete råd og veiledning
Faktorer som bidrar til en god opplevelse
Tilgjengelig hjelp
God relasjon til hjelperen
At poenget med hjelpen er tydelig
At hjelperen gir ungdommen anledning til å gå i sin egen takt, samtidig som
vedkommende tar ansvaret for å bringe det vanskelige på banene
En kontakt som er stabil over tid
Informasjon om hva som er vanlige reaksjoner på belastende hendelser
Konkrete råd og veiledning
Ungdommene er svært fornøyde med den hjelpen de får av
helsesøstertjenesten!
TRAUMER OG TAP HOS BARN
HVORFOR LÆRER DE MINDRE?
Påtrengende materiale forstyrrer konsentrasjon og
hukommelse
Senket tanketempo som følge av depresjon
Fareberedskap spiser opp de kognitive ressursene
Svekket motivasjon
Strukturelle endringer i hjernen
Manglende oppfølging hjemme
For mye ansvar og oppgaver i hjemmet
Vanlige spørsmål fra foreldre
Kan vi snakke med barn om det som har hendt
Er det bedre å skåne dem
Hvor mye kan vi si
Hva når de ikke vil snakke om det som har skjedd
Hva kan de delta i (ritualer, syning og lignende)
Når kan vi begynne å forvente at de kan fungere
som normalt igjen/ stille krav

4. Risikofaktorer
Forhold ved den traumatiske hendelsen
Kjennetegn ved personen som utsettes for
hendelsen
Tilgang på støtte
Psykoedukasjon
Gjøre traumet begripelig
Gjøre reaksjoner på traumet begripelig
Gi forklaringer og ”knagger” å henge reaksjonene
på , forklare motstridenede følelser etc.
Verktøykassen
Metoder for å dempe invaderende sanseinntrykk
Avspenningøvelser
Følesesbevissthet
Kognitiv mestring
Metoder for å dempe invaderende
sanseinntrykk, mareritt
Skjermteknikken
Tankestopp
Distraksjonsmetoder
Håndtering av mareritt
24
Skjermteknikken
Hånd og avstand
Positive bilder
Legge vekk eller reise fra
“Introdusere en hjelper”
Slå av

5. Stressmestring (dempe uro, avspenning)
Muskelavspenningsteknikker
Pusteøvelser (firkant pusting)
Trygt sted
26
Trygt
sted
Dr Lai Fong Hwa
Identifisering av følelser
Eksempler fra dagliglivet
Gå igjennom dagen- skrive ned følelser
Sette navn på følelser, beskrive hvordan de
kjennes
Følelsestemometer
Identifisering av følelser
Sirkelen
Timeplan
Dempe følelsesmessig ubehag
Avspenning
Følelsestermometer
Tenke på en skremmende situasjon (minne)
Bruke teknikkene fra verktøykassen

6. Fortelle historien
Bli enige om hvordan det skal fortelles/
uttrykksform (skive, tegne, dramatisere, fortelle)
Gå igjennom, motivere barnet til å fortsette å
fortelle
Les eller fortelle høyt når historien er ferdig
Gå tilbake, fokusere på tanker og følelser,
identifisere ”hotspots”
Identifisere feiloppfatninger, ”det verste”
Hjelpemiddel
Historier, eventyr
Tegninger
Barometer – timeplan
Rollespill
Dagbok
Kognitiv mestring
Oversikt over historien
Fylle i tomme flekker
Oppklare misforståelser
Dempe skyld og ansvar
Gi forklaring
Teknikker: rollespill, identifisere og erstatte
destruktive tanker, ”ekspertpanel”
Avspenningsmetoder
”Firkantpusting”
Muskelavspenning
”Trygt sted”
Metoder for å dempe tankekjør/
skyldtanker
Tankestopp
Planlagte tenkestunder
5,4,3,2,1,-teknikken
Finne fram til tanker som avleder
Skivemetode
Skriv daglig i fem dager etter hverandre, eller med avstand
mellom dagene
Skriv 15-30 minutter hver dag. Når du begynner å skrive, så
fortsetter du til tiden er ute
Skriv om dine innerste tanker og dypeste følelser omkring det
som hendte og det du opplevde. Skriv også om de
sanseinntrykkene du opplevde, inntrykk som kan være
vanskelig å fortelle til andre
Du kan skrive om de samme tema hver dag eller om andre
tema
Det du skriver skal ikke skrives for at andre skal lese det
Ikke bry deg om stavemåte, setningsstruktur eller grammatikk
Den eneste du skal tenke på er at når du begynner å skrive så
fortsetter du til tiden er ute

7. Referanser
Cohen, J. A., Mannarino, A. P., & Deblinger, E. (2003). Child and parent trauma-focused cognitive behavioral therapy treatment manual.
Pittsburgh: Center for Traumatic Stress in Children and Adolescents, Allegheny GeneralHospital.
Dyregrov, A. (2004). Educational consequences of loss and trauma. Educational and Child Psychology, 21, 77–84.
Dyregrov, A., & Yule, W. (2006). A review of PTSD in children. A commissioned review Child and Adolescent Mental Health, 11, 176–184.
De Bellis, M. D., & Kuchibhatla, M. (2006). Cerebellar volumes in pediatric maltreatment-related posttraumatic stress disorder. Biological
Psychiatry, 60, 697–703.
Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., et. al. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading
causes of death in adults: The adverse childhood experiences (ACE) study. American Journal of Preventive Medicine, 14, 245–258.
Finkelhor, D., Ormrod, R. K., & Turner, H, A. (2007). Poly-victimization: A neglected component in child victimization. Child Abuse & Neglect,
31, 76-26.
Geffner, R., Igelman, R. S., & Zellner, J. (2003). The effects of intimate partner violence on children. New York: The Haworth Maltreatment &
Trauma Press.
Kolko, D. J. (1996). Individual cognitive behavioral treatment and family treatment for physically abused children and their offending parents:
A comparison of clinical outcomes. Child Maltreatment, 1, 322-342.
Reigstad, B., Jørgensen K., & Wichstrøm, L. (2006). Diagnosed and self-reported childhood abuse in national and regional samples of child
and adolescent psychiatric patients: Prevalence and correlates. Nordic Journal of Psychiatry, 60, 58–66.
Teicher, M. H., Samson, J. A., Polcari, A., & McGreeney, C. E. (2006). Sticks, stones, and hurtful words: Relative effects of various forms of
childhood maltreatment. American Journal of Psychiatry, 163, 993–1000.