1. INNSPILL SKOG 22
Fra
Miljøhogst-Norge
Fra skog til BIO-energi
April 2014
Kontaktinformasjon:
Hege Anita H. Tronsmo
Glåmos
7372 Glåmos
Org.nr: 898063682
Telefon: 98099253
E-post: marvin8375@hotmail.com
Miljøhogst-Norge er et selskap som har spesialisert seg på ulike løsninger innen nye metoder
for uttak av skogsvirke til BIO-energi, samt logistikk, økonomi og nye forbedrende og til en
viss grad banebrytende systemer for foredling og forbrenning.
Etter mange år med studie og forskning i Sverige, gjør vi nå inntog tilbake til Norge.
Det vi ser å vet er at noe av det viktigste for et godt marked for uttak for virke til BIO-energi
ligger i måten det blir tatt ut på. Derfor er utvikling av nye tilpassede maskiner noe av det
viktigste vi må ha med i årene fremover.
Miljøhogst-Norge har sammen med TERRI maskiner i Sverige utviklet maskiner som er
spesialkonstruert for disse oppgavene. Da med tanke på kjøring i svært våt mark uten å måtte
ødelegge eller sette dype spor.
Disse maskinene er nå i sitt andre år på testkjøring i Sverige, Tyskland og Canada med svært
gode resultater!!
Dette er et prosjekt som er delt inn i flere ledd, men har til felles at de er miljøskapende,
innovative og nyskapende.
1: Innovativt bruk av hogstavfall (GROT) løvskog og annet trevirke som et ledd i satsing
på fornybar energi. Uttak av "skrotvirke" til flisforbrenningsanlegg for BIO-fjernvarme,BIO-
brennsel, samt nyutvikling av BIO-pellets.
2: Forskning av virkningen på skogsmangfoldet. I hvilken grad vil næringstoffer bli tapt
om GROT tas ut av skogen? Enkel forskning har sett på de enkle ting på et lite område.. De
viser at grantrær vokser litt mindre viss GROT tas ut enn på de områder der de lar GROTEN
ligge. Men det vi ser av annen forskning er at viss GROT blir liggende tett sammen (som de
gjerne blir under kvisting) vil artsmangfoldet i utmark bli betydelig svekket. Vi tenker da
spesielt på mose, lyng å en del viktige sopparter. Mose er jo som kjent en av de viktigste
bærere av CO2.
De små områdene 2*2 meter litt spredd om, sør for Lillehammer er lite relevant blant landets
skogeiere. Vi i Miljøhogst-Norge jobber med å få en større grunneier og Kommune med på å

2. stille sin skog til et storstilt prosjekt der vi kan gjennom et 10år studere hva som egentlig skjer
med trær i de forskjellige hogstområder som nevt tidligere.
Vi ser for oss et samarbeid med Statskog, uten at det på nåværende tidspunkt ikke er noen
avtale på det.
3: Hvordan skal vi få til en hogst som ikke ødelegger utmarka?
Vi har sett på de ødeleggelsene dagens skogsmaskiner gjør i utmark ved dagens hogst, å det er
ikke noe gledelig skue!! Å spesielt de 10 siste årene har det vært en økning i betydelige
ødeleggelser etter hogst. Det har vært mye mindre frost i gjorda, forholdsvis lite snø i skogen,
som da gjør til at dagens maskiner (16 tonn og oppover) gjør et betydelig inngrep som det vil
ta opp til 100 år for skogen selv å gjøre noe med det.
Det som i den sammenheng er mest urovekkende er bryting av myr å dype spor som vil føre
vannet bort fra våtmarkene.. Dette gjør at CO2 i stor skala vil forsvinne fra myrene, samt at
grantrær som er avhengig av masse vann vil forsvinne på disse plassene.
Grantrær har "skrint" med røtter å er veldig ømtårlige mot forandringer i grunnvannet i
skogen. Kjører maskinene i uansett landskap å det brytes torva å lager spor, vil det automatisk
drenere ut vann å skogen vil bli påvirket.
Vi har nå kommet opp med et konsept sammen med TERRI i Sverige der de har konstruert en
skogsmaskin som er bygd opp med tanke på å bevare terrenget. Maskinen er en TERRI 34 på
4 tonn (mot 16 tonn) Den går på gummibelter å har en boggi i boggi konsept som gjør at
maskinen med fult lass (ca. 10 fkm) har et trykk på underlaget på 0,46 kg/kcm. Denne
maskinen vil vi si er det noe av det viktigste i hele prosjektet. Nettopp for å belyse å vise at
med denne type hogst vil gjøre enormt mye mindre skade i utmark!!!
TERRI 34 kombi-hogstmaskin er en maskin med 5 bruksområder på en å samme maskin.
Fullskala hogstmaskin, lastbærer, grotbuntaggregat, flisaggregat og dumper. Mye annet kan
innen landbruket og skogbruket kan også tilpasses denne.
Det er å merke seg at driftkostnader på denne maskinen er betydelig mindre enn ved en
tradisjonell hogstmaskin, og at denne maskinen er konstruert med tanke på helårsdrift.
4: Lokalitet, lager, produksjon: Miljøhogst-Norge er lokalisert i Røros kommune, nermere
bestemt Glåmos.
Vi har også bygd opp en liten pelletsfabrikk I Meråker kommune som har jobbet i flere år
med å få konstruert en pelletspresse som også tar hogstavfall (GROT) å løvskogsvirke.
I Norge, Sverige, Tyskland og Canada har de nå i flere år forsket på dette, men med den
modellen de har kommet frem til er alt for kostnadskrevende med tanke på investeringer og
selve produksjonen til at det vil et konkuransebasert produkt. De baserer prosessen med å
varme flis fra hogstavfall i en torefiseringsreaktor (røsting) for så å knuse det opp klar til
pressing. Denne oppvarmingen gjør de i 3 omganger. Dette vil gjøre at utprisen på ferdig
pellets vil fordoble seg, å derfor lite lønnsomt iforhold til andre oppvarmingskilder.
Vår jobb har derfor vært å se på selve presseprosessen, der vi tilsetter nærmere 300 grader
under selve pressingen. Vi ser da at varme under stort trykk sammen med spesielle koniske
foringer og hastighet vil ha den samme effekt som en torefiseringsreaktor, men med bare en
brøkdel av prisen. Fordelen med denne typen pellets er at under oppvarmingen brytes ned
hemicellulosene i trevirke som binder veske. Dette gjør igjen at denne type pellets har en mye
større energitetthet enn tradisjonell trepellets, å da også mye billigere å transportere ettersom
de har høyere energi-innhold pr. volumenhet. Den vil ikke under noen omstendighet trekke
vann, å det gjør igjen at den blir enkel å lagre.
5: Den gode veien fra hogstavfall til bioenergi

3. Greiner og topper som ligger igjen etter tømmerhogst kan være en viktig kilde til bioenergi,
men gjør vi det på feil måte kan vi risikere at skogen vokser dårligere i fremtiden
I Sverige ble hogstavfall i 2009 omdannet til en energimengde tilsvarende det Trondheim
forbruker i løpet av et år. Å utnytte hogstavfallet vil gjøre det enklere å nå regjeringens mål
om å doble bruken av bioenergi innen 2020.
I de unnselige kvistene ligger imidlertid mye av «maten» som den neste generasjonen trær
skal leve av, og nye forskningsresultater viser at grantrærne vokser litt dårligere der hvor
greiner og topper er tatt ut. Spørsmålet blir dermed om og hvordan denne ressursen kan høstes
uten at skogen blir negativt påvirket.
Skogen er full av energi
Regjeringen ønsker å øke produksjonen av bioenergi med inntil14 terrawattimer (TWh) innen
2020. En slik økning vil for eksempel tilsvare det totale årlige energiforbruket i Hedmark og
Oppland.
Storsatsing på bioenergi krever at vi tar i bruk mer av Norges landbaserte produkter, alt fra
halmstubber og kupromp til husholdningsavfall og skogtrær. Den største kilden til bioenergi
ligger i dag i trevirke, og det er også i skogen det store potensialet for økte klimavennlige
wattimer ligger.
En løsning kan være å hogge mer tømmer og bruke noe av dette til bioenergi. Men å hogge
mer skog over større arealer er innsatskrevende og kan i noen tilfeller komme i konflikt med
andre interesser, som for eksempel å bevare biologisk mangfold. Det kan være dyrt og
vanskelig å nå fram til nye skogressurser, og kampen om tømmeret er hard – tømmerstokken
har foreløpig størst verdi som råstoff for plank og papir.
Det vil derfor være svært viktig å å få utnyttet "bi-skog" Det vil si trevirke som IKKE er
råstoff for plank og papir. Løvskogen rundt oss er og vil bli det råstoffet vi må utnytte i årene
fremover. Løvskogen vokser fort, å kan høstes etter relativt få år. Samtidig er dette viktig
iforhold til å holde ned prispresset på tradisjonell treflis fra gran.
Et «nytt» produkt
Tradisjonelt er det altså trestammen som har vært i fokus for skogbrukerne. Kvist og bar som
blir liggende igjen etter hogsten har vært sett på nærmest som et avfallsprodukt, litt til
sjenanse for turgåere og folk som skal plante til hogstflatene etterpå. Men klimaendringer og
etterspørselen etter biomasse til erstatning for fossilt brensel har bokstavelig talt snudd på
flisa.
Kvisten ligger der, den kan relativt enkelt samles inn, flises opp, fraktes til
forbrenningsanlegg og bli til god varme.
Bruk av hogstavfall til brensel kommer dessuten svært gunstig ut i karbonregnskapet, fordi
kvist og nåler som blir liggende igjen på en hogstflate brytes ned i løpet av nokså kort tid.
Både forbrenning og nedbryting av kvisten vil altså føre til at CO2 slippes ut ganske raskt,
forskjellen er at vi ved forbrenning kan utnytte energien i kvisten til erstatning for fossilt
brennstoff. Men igjen, må vi se på maskinene som kan gjøre denne jobben.
Våre naboland er i front.
I Sverige og Finland benyttes denne ressursen i stor grad. I fjor ble hogstavfall ble høstet på
200 000 hektar av Sveriges hogstareal.
I Norge er vi ikke der ennå, og det som høstes av hogstavfall hos oss blir foreløpig stort sett
kjørt til Sverige som flis. Men uttaket og bruken av grot er på vei i Norge også.
6: Grantreet får vanskeligere livsvilkår:
For skognæringen er gran det viktigste treet. Klimaendringene forandrer livsvilkårene i
skogen, og i de tørreste delene av landet er granskogen spesielt truet. Det kan få store
økonomiske konsekvenser.

4. Det arbeides derfor nå med å få etablert mer forskning på skogens helsetilstand og effekter av
tørkestress på gran, i tillegg til overvåking av skoghelse. Tørrere somre og mildere vintre kan
sammen føre til økende skadeomfang på gran.
Tørre somre
I henhold til klimascenarioene for Norge vil det bli mer forsommertørke på Østlandet, fordi
temperaturen vil stige og nedbørmengden vil avta. De nyeste regionale klimaprojeksjonene er
presentert i rapporten Klima i Norge 2100. En midlere framskriving anslår at
middeltemperaturen om sommeren på Østlandet vil stige med 1,3 C° innen 2050 og med 2,5
C° før år 2100, målt mot normalperioden 1961-1990. Videre anslår en midlere framskriving at
nedbørmengden om sommeren vil avta med 2,4 prosent fram mot 2050 og med 4,4 prosent
innen år 2100. Gran er følsom for tørkestress på grunn av sitt beskjedne og grunne rotsystem
og sin store barmasse som forbruker mye vann. Ved tørkestress blir gran mer utsatt for angrep
av honningsopp og barkbiller, fordi trærnes forsvarsevne svekkes og fordi sopp og barkbiller
kan øke aktiviteten i varmt vær.
Milde vintre gir mer skade:
Om vinteren vil både temperaturen stige og nedbørmengden øke i løpet av det 21. århundre.
Et ustabilt vinterklima med færre kalde dager, mye nedbør og vind kan svekke stabiliteten i
granskog. Dette får både biologiske og økonomiske ringvirkninger, og det rapporteres om et
økende antall vindfall og toppbrekk. Ustabilt vinterklima øker risikoen for rotrykking og gjør
trærne mer sårbare for mekaniske skader ved skogdrift. Gran har grunt rotfeste og røttene er
godt bundet ved tele. Når bakken tiner og blir vannmettet, blir rotfestet svakere. Den kalde
årstiden har sterkest vinder og når trærne svaier skades og rives det av finrøtter. Det fører til at
trærne blir mindre stabile, og også mer utsatt for tørkestress.
Skadedyr og soppsykdom
En økende temperatur kan også føre til lengre vekstsesong og raskere vekst i en del områder,
og hos gran og furu vil økt veksthastighet føre til løsere ved som er mer utsatt for angrep av
soppsykdommer. I tillegg vil sopp og insekter, som fører til sykdommer og insektskader,
kunne bli mer aktive og aggressive i et varmere klima. Sammen med et varmere klima, vil økt
forekomst av vindfall og toppbrekk legge grunnlag for en økende populasjon av
granbarkbillen og økt fare for barkbille-epidemier. Granbarkbillen angriper først og fremst
svekkede trær, men hvis populasjonen blir stor nok angriper den også friske trær. I Sverige er
det i senere tid registrert at granbarkbillen har rukket å sverme to ganger i løpet av en
sommer.
Framtidens skogbruk
Det er både muligheter og utfordringer knyttet til fremtidig bevaring og utnyttelse av
granskog. I et varmere klima må skogbehandlingen tilpasses endret vekstsesong og et nytt
vekstforløp. Granskog på tørkeutsatt mark må kanskje avvirkes 10-15 år før vanlig
hogstmodenhet fordi skadeomfanget blir stort. Slike effekter ventes å forverre seg under
klimaendringene.
Det er en god del tørkerelaterte skader i granskog i dag. I tillegg øker utbredelsen av
varmekjære løvtreslag som bøk og eik, og dette gir mer konkurranse for små granplanter
under etablering. Dette ventes også å bli et gradvis økende problem med økende
sommertemperatur. Skogeiere som ønsker å beholde granskog, vil i fremtiden få problemer
med å holde løvskogen i sjakk. Det er sannsynlig at klimaendringene gradvis vil fremtvinge
endringer i skogbruket.

5. Miljøhogst-Norge har jobbet med denne problemstillingen i mange år, å kan nå vise til
eksakte tiltak til næringen.
7: Ta tak i de underliggende årsakene til tap av biologisk
mangfold ved å integrere hensynet til biomangfold
i offentlig styre og i samfunnet for øvrig.
1. Senest innen 2020 er folk oppmerksomme på verdiene av biologisk mangfold,
og hva de kan gjøre for å bevare mangfoldet og bruke det på en bærekraftig måte.
2. Senest innen 2020 er verdier knyttet til biologisk mangfold integrert i nasjonale
og lokale strategier og planer for utvikling og fattigdomsreduksjon, og innarbeidet
i nasjonalregnskaper og rapporteringssystemer.
3. Senest innen 2020 er virkemidler, inkludert subsidier, som er skadelige for
biologisk mangfold, fjernet, faset ut eller endret for å minimere eller unngå negative
konsekvenser, og positive virkemidler for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk
mangfold er utviklet og tatt i bruk på en måte som er konsistent og i harmoni med
konvensjonen og andre relevante internasjonale forpliktelser, der det tas hensyn til
nasjonale samfunnsøkonomiske forhold.
4. Senest innen 2020 har myndigheter, næringsliv og interessenter på alle nivå satt i
gang eller gjennomført planer for bærekraftig produksjon og forbruk, og har holdt
konsekvensene ved bruk av naturressurser godt innenfor trygge økologiske grenser
Miljøhogst-Norge skal i løpet av kort tid ha et møte med statsråd Sylvi Listhaug om fremdift,
investeringer og langsiktige mål for et felles løft innen maskinteknologi i skogbruket.
Miljøhogst-Norge ser på SKOG 22 som et av de viktigste arenaene Norge har i dag nettopp å
styrke skog og treindustrien, samt å legge planer for årene som kommer.
Miljøhogst-Norge ville satt meget stor pris på om vi kunne fått delta å få presentert for
SKOG 22 hva det er vi jobber med!!