Her kommer en presentasjon om indianerne i Nord Amerika.

1. INDIANERE
NORD AMERIKA

2. DE FØRSTE INDIANERNE
● De første indianerne var innvandrere fra
Asia.
● De drev jakt på storvilt som mammut,
villhest, bison, antilope og kamel på
tundraen og slettene foran isen.

4. VIDERE UTVIKLING
● Etter at isen hadde forsvunnet, og de store
dyrene ble utryddet (8000-7000 f.Kr.),
utviklet det seg mer spesialiserte former for
kultur som ble tilpasset regionale
variasjoner i miljøet .

6. INNDELING I OMRÅDER
● Med referanse til de første århundrene etter
europeernes ankomst lar Nord-Amerika seg
inndele i 10 kulturområder.

7. Tundraindianerne (subarktiske nomadiske jegere og fiskere).

8. Nordvestkystindianerne (bofaste fiskere og fangstfolk).

9. Platåindianerne (fiskere og sankere).

10. Ørkenindianerne (nomadiske sankere og småviltjegere).

11. Slettelandsindianerne (ridende nomadiske bisonjegere og noen
bofaste jordbrukere).

12. Skogsindianerne (kombinasjonsformer av jakt og jordbruk).

13. Sørvestfolkene (bofaste jordbrukere og noen nomadiske jegere).

14. DEFINISJON
● I mange sammenhenger vil betegnelsen
«nordamerikanske indianere» først og
fremst forstås å omfatte indianske folk i USA
og Canada.

16. FAMILIEN
● De fleste indianske samfunn var organisert
på basis av slektskap.
● Over alt eksisterte kjernefamilien (mor, far
og barn) som basisenhet – ofte som et
selvstendig hushold, men det var vanlig
blant jegere og sankere i de mer marginale
områdene (på vestkysten og blant tundra-,
platå- og ørkenindianerne) å danne
samarbeidsenheter av tregenerasjoners
utvidede familier.

18. JAKTSAMARBEID
● Disse storfamiliene opptrådte som
selvstendige produksjons- og forbruksenheter
med liten eller ingen innbyrdes kontakt store
deler av året.
● Men fra tid til annen kunne flere familiegrupper
samles til felles jakt.

20. ORGANISASJON
● De mer bofaste folkene, det vil si
jeger/fiskerfolkene på nordvestkysten og de
jordbrukende folkene i sør og øst, var som
regel organisert i mer omfattende
slektsgrupper (klaner o.l.).

22. HØVDING
● Lederskap blant de fleste jeger- og
sankerfolkene var av uformell og midlertidig
karakter.
● Den dyktigste jegeren og krigeren fungerte
som rådgiver, men han hadde ingen fast eller
varig autoritet.
● Han måtte virke gjennom sitt eksempel og ved
overtalelse.

24. HESTENS INNTREDEN
● Tilsvarende ordninger gjaldt også til dels i
slettelandsområdet inntil hesten ble innført og
presset fra de hvite satte inn.

26. KRIGERE
● Den nye situasjonen førte til en sterkere
militær organisasjon med krigerordener og en
markering av krigshøvdingverdigheten.

28. ORGANISERTE SAMFUNN
● Egentlige høvdingdømmer med arvelige titler
og en sentralisert organisasjon finner man i
det sørøstlige området.
● Her vokste det også frem større allianser.

30. DE STORE SJØENE
● Etter europeernes ankomst, og fremskyndet
av pelshandelen som fulgte med dem, utviklet
det seg også omfattende politiske og militære
forbund i området omkring de store sjøene.

32. SPRÅK
● Det ble talt ca. 500 indianske språk i Nord-
Amerika (inklusiv Mesoamerika) før de hvites
ankomst.
● Mange av de opprinnelige språkene har siden
forsvunnet, enten fordi folkene som talte dem
er borte, eller fordi de har gått over til å
snakke engelsk eller spansk.

34. MESTISER
● I Mexico og Mellom-Amerika har det lenge
vært vanlig å regne grupper som helt har gått
over til spansk som «mestiser» eller
«ladinoer», også i områder der det ikke har
funnet sted særlig inngifte med hvite.
● Mestiser og ladinoer telles vanligvis ikke som
indianere eller urfolk

35. BEVARE IDENTITETEN
● I USA og Canada har det på mange måter
vært motsatt.
● Her finnes det mange stammer som
hardnakket holder på sin indianske
stammeidentitet, selv om deres opprinnelige
språk ikke lenger er i bruk.

37. METIS
● I Canada har dessuten en folkegruppe av
blandet fransk-indiansk opphav.
● De såkalte métis («mestiser»), fått spesielle
rettigheter på linje med indianske folk.

39. PELSHANDELEN
● Gjennom utviklingen av pelshandelen fikk
mange skogsindianere tilgang til handelsvarer
(jernredskaper, skytevåpen, etc.) som endret
deres levevis og innbyrdes relasjoner.

40. PELSJEGERE

41. SLETTELANDET
● På slettelandet mellom Mississippi og Rocky
Mountains gav tilgangen på hester (innført fra
Europa) opphavet til en særegen tilpasning
basert på bisonjakt fra hesteryggen.

42. BISONJAKT

43. SIGNALSYSTEM
● Dette skapte et behov for lignende
organisasjonsmessige løsninger og en
interesse for utveksling av erfaringer.
● Noe disse slettelandsindianerne formidlet via
utviklingen av et felles tegnsystem
(røyksignaler og håndbevegelser) på tvers av
språkgrensene.

44. RØYKSIGNAL

45. INDIANERNE GÅR TILBAKE
● I alle deler av Amerika gikk tallet på indianere
kraftig tilbake som følge av den euroepiske
erobringen.
● En viktig årsak til dette var at indianerne i
utgangspunktet manglet resistens mot mange
av sykdommene som europeerne brakte med
seg fra den gamle verden.

47. TVANGSARBEID
● Epidemier av ulike slag fulgte derfor i
europeernes fotspor.
● I de spanske områdene var det dessuten
mange som bukket under for tvangsarbeid de
første årene etter erobringen.

49. NYBYGGERE
● I 1848 var indianske folk blitt fortrengt fra
store deler av det øvrige Nord-Amerika (USA
og Canada), områder som gradvis var blitt tatt
i bruk av innflyttere fra Europa.

51. INDIANERKRIGER
● Dette skjedde delvis som følge av kriger der
forskjellige indianske folk fungerte som allierte
for ulike europeiske kolonimakter, delvis som
følge av direkte strid mellom kolonister og
indianere.

55. TRAKTATER
● I løpet av denne prosessen ble det dessuten
inngått omkring 350 traktater mellom
myndighetene og forskjellige indianske
grupper.

57. AVTALEBRUDD
● Men i 1871, under de store indianerkrigene på
prærien, besluttet den amerikanske
regjeringen at indianerstammer ikke lenger
skulle bli betraktet som autonome
avtalepartnere.
● Indianerne i USA ble dermed fratatt sin
folkerettslige suverenitet og underordnet de
amerikanske myndighetene.

59. RESERVATER
● De siste frie stammene ble tvunget til å
bosette seg på reservater.
● Slaget, eller massakren, ved Wounded Knee
(1890) satte et endelig punktum for
prærieindianernes motstandskamp.