2. 31.01.15
VEGETASJON OG KLIMASONER
• Det er jordas kuleform og jordaksens helning
som bestemmer klimaet.
• Klima er gresk og betyr helning.
• Solstrålene bruker lenger tid på å nå
polarområdene enn på å nå ekvator.
• Solstrålene blir mindre effektive.
• Det er kaldere i polområdene enn ved ekvator.
7. 31.01.15
Tropene.
• I tropene er middeltemperaturen alltid over 15 C
hele året.
• Den sterke solstrålingen gjør at det er varmere ved
ekvator enn i andre klimasoner.
• Lufta stiger til værs.
• Det oppstår en lavtrykksone ved ekvator som
setter i gang luftbevegelser.
• Lufta som stiger til værs, blir avkjølt.
• Dermed får vi sterk nedbør.
• Det regner minimum 2000 mm i året overalt i den
tropiske sonen.
12. 31.01.15
• Øverst i troposfæren strømmer den avkjølte lufta
mot nord eller sør.
• Ved ekvator vokser den tropiske regnskogen.
• Varmen og den store nedbøren gir godt grunnlag
for skog.
• Det vokser et stort antall planter og dyr her.
• Regnskogen dekker 7 % av jordas landareal.
18. 31.01.15
• Jordsmonnet i regnskogen er ikke næringsrikt.
• Næringsstoffene fra løvfallet blir med en gang sugd
opp i røttene.
• Regnskogen inneholder verdifulle tresorter som
teak, mahogni, palisander osv.
• Det blir hogd ned store områdert med regnskog
hvert år.
27. 31.01.15
Subtropene
• Lufta som kommer fra ekvator blir avkjølt.
• Den synker ned til 30 grader nord og sør for
ekvator.
• I subtropene er det mye sol og varme.
• Noe av lufta som kommer ned i subtropene ,
blåser igjen på nytt mot ekvator.
• Det er passatvindene.
34. 31.01.15
• I subtropene er det mindre nedbør enn ved
ekvator.
• Det er tørketid her om vinteren.
• Ørken, savanne og steppe er de vanligste
landskapstypene.
• Vegetasjonen består av gras og spredte
treklynger.
• Områdene ved ørkenen utsettes ofte for
forørkning.
• Lite nedbør og overbeiting er noen av årsakene til
at ørkenen sprer seg.
40. 31.01.15
Temperert sone
• Varme luftmasser fra den subtropiske sonen møter
på 60 grader kalde luftmasser fra polområdene.
• Skillet mellom de to luftmassene danner
polarfronten.
• Varm luft blir presset over kald luft.
• Dermed får vi frontnedbør.
42. 31.01.15
• I den tempererte sonen er det tydelige årstider.
• Her vokser det barskog og løvskog.
• I den sørlige delen av den tempererte sonen
vokser det løvskog.
• I den nordlige delen av denne sonen vokser det
barskog.
45. 31.01.15
Polarsonen
• På Nordpolen dannes det et høytrykk.
• I polarsonen er det kaldt hele året.
• På tundraen er det permafrost.
• Det vil si at jorda aldri tiner.
• Ved polene er det mørkt om vinteren og midnattsol
om sommeren.
48. 31.01.15
Havstrømmene
• De store vindsystemene drar med seg
overflatevannet i havet.
• Dermed får vi havstrømmer.
• Den nordatlantiske strømmen og Golfstrømmen
har stor betydning for klimaet i Norge.
50. 31.01.15
Sur nedbør
• I Europa bruker vi mye kull, olje og gass.
• Det er fossile brensler.
• De brukes til oppvarming av hus, i industrien, til å
lage strøm og til drivstoff.
• Gasser som svoveldioksid ( SO2 ) og
nitrogenoksider ( NOx) blir sluppet ut.
• Gassen reagerer med vannet i atmosfæren.
• Dermed får vi syre.
• Den fører til store skader på jord, vann vegetasjon
og dyreliv.
56. 31.01.15
• I Sør Norge har sur nedbør drept fisken i
vassdragene.
• Sur nedbør har også ført til at granskogen får tynnere
trekroner og misfargede barnåler.
57. 31.01.15
Ozonlaget
• Ozon er en gass som finnes i atmosfæren.
• Ozongassen beskytter alt liv mot de ultrafiolette
strålene.
• Sola lager ozon av oksygenet i lufta.
• Ozonet lages ved ekvator
• Det fraktes nordover og sørover med vinder oppe i
atmosfæren.
• Haloner og KFK-gasser ødelgger ozonet.
• Dermed har vi fått mindre ozon ved polene og i de
polare områdene.
• UV-stråling fører til kreft.
61. 31.01.15
Drivhuseffekten
• Drivhuseffekten er den største miljøutfordringen som
menneskene står overfor i dag.
• Halvparten av solstrålene når bakken og varmer opp
lufta.
• Atmosfæren gjør at varmen ikke forsvinner ut i
verdensrommet.
• CO2-gasser fører til at atmosfæren blir varmere.