SlideShare una empresa de Scribd logo
1 de 66
31.01.15
KLIMASONER
31.01.15
VEGETASJON OG KLIMASONER
• Det er jordas kuleform og jordaksens helning
som bestemmer klimaet.
• Klima er gresk og betyr helning.
• Solstrålene bruker lenger tid på å nå
polarområdene enn på å nå ekvator.
• Solstrålene blir mindre effektive.
• Det er kaldere i polområdene enn ved ekvator.
31.01.15
31.01.15
31.01.15
KLIMASONER
• Tropisk sone.
• Subtropisk sone.
• Temperert sone.
• Polar sone
• Det er sammenheng mellom
klimasoner og vegetasjon.
31.01.15
31.01.15
Tropene.
• I tropene er middeltemperaturen alltid over 15 C
hele året.
• Den sterke solstrålingen gjør at det er varmere ved
ekvator enn i andre klimasoner.
• Lufta stiger til værs.
• Det oppstår en lavtrykksone ved ekvator som
setter i gang luftbevegelser.
• Lufta som stiger til værs, blir avkjølt.
• Dermed får vi sterk nedbør.
• Det regner minimum 2000 mm i året overalt i den
tropiske sonen.
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
• Øverst i troposfæren strømmer den avkjølte lufta
mot nord eller sør.
• Ved ekvator vokser den tropiske regnskogen.
• Varmen og den store nedbøren gir godt grunnlag
for skog.
• Det vokser et stort antall planter og dyr her.
• Regnskogen dekker 7 % av jordas landareal.
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
• Jordsmonnet i regnskogen er ikke næringsrikt.
• Næringsstoffene fra løvfallet blir med en gang sugd
opp i røttene.
• Regnskogen inneholder verdifulle tresorter som
teak, mahogni, palisander osv.
• Det blir hogd ned store områdert med regnskog
hvert år.
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
Subtropene
• Lufta som kommer fra ekvator blir avkjølt.
• Den synker ned til 30 grader nord og sør for
ekvator.
• I subtropene er det mye sol og varme.
• Noe av lufta som kommer ned i subtropene ,
blåser igjen på nytt mot ekvator.
• Det er passatvindene.
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
• I subtropene er det mindre nedbør enn ved
ekvator.
• Det er tørketid her om vinteren.
• Ørken, savanne og steppe er de vanligste
landskapstypene.
• Vegetasjonen består av gras og spredte
treklynger.
• Områdene ved ørkenen utsettes ofte for
forørkning.
• Lite nedbør og overbeiting er noen av årsakene til
at ørkenen sprer seg.
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
Temperert sone
• Varme luftmasser fra den subtropiske sonen møter
på 60 grader kalde luftmasser fra polområdene.
• Skillet mellom de to luftmassene danner
polarfronten.
• Varm luft blir presset over kald luft.
• Dermed får vi frontnedbør.
31.01.15
31.01.15
• I den tempererte sonen er det tydelige årstider.
• Her vokser det barskog og løvskog.
• I den sørlige delen av den tempererte sonen
vokser det løvskog.
• I den nordlige delen av denne sonen vokser det
barskog.
31.01.15
31.01.15
31.01.15
Polarsonen
• På Nordpolen dannes det et høytrykk.
• I polarsonen er det kaldt hele året.
• På tundraen er det permafrost.
• Det vil si at jorda aldri tiner.
• Ved polene er det mørkt om vinteren og midnattsol
om sommeren.
31.01.15
31.01.15
31.01.15
Havstrømmene
• De store vindsystemene drar med seg
overflatevannet i havet.
• Dermed får vi havstrømmer.
• Den nordatlantiske strømmen og Golfstrømmen
har stor betydning for klimaet i Norge.
31.01.15
31.01.15
Sur nedbør
• I Europa bruker vi mye kull, olje og gass.
• Det er fossile brensler.
• De brukes til oppvarming av hus, i industrien, til å
lage strøm og til drivstoff.
• Gasser som svoveldioksid ( SO2 ) og
nitrogenoksider ( NOx) blir sluppet ut.
• Gassen reagerer med vannet i atmosfæren.
• Dermed får vi syre.
• Den fører til store skader på jord, vann vegetasjon
og dyreliv.
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
• I Sør Norge har sur nedbør drept fisken i
vassdragene.
• Sur nedbør har også ført til at granskogen får tynnere
trekroner og misfargede barnåler.
31.01.15
Ozonlaget
• Ozon er en gass som finnes i atmosfæren.
• Ozongassen beskytter alt liv mot de ultrafiolette
strålene.
• Sola lager ozon av oksygenet i lufta.
• Ozonet lages ved ekvator
• Det fraktes nordover og sørover med vinder oppe i
atmosfæren.
• Haloner og KFK-gasser ødelgger ozonet.
• Dermed har vi fått mindre ozon ved polene og i de
polare områdene.
• UV-stråling fører til kreft.
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
Drivhuseffekten
• Drivhuseffekten er den største miljøutfordringen som
menneskene står overfor i dag.
• Halvparten av solstrålene når bakken og varmer opp
lufta.
• Atmosfæren gjør at varmen ikke forsvinner ut i
verdensrommet.
• CO2-gasser fører til at atmosfæren blir varmere.
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15
31.01.15

Más contenido relacionado

Similar a Klimasoner

2017-11-17 Rendalen, Klima og klimaendringer - globalt og lokalt
2017-11-17 Rendalen, Klima og klimaendringer - globalt og lokalt2017-11-17 Rendalen, Klima og klimaendringer - globalt og lokalt
2017-11-17 Rendalen, Klima og klimaendringer - globalt og lokaltHanne Heiberg
 
Klimaforedrag Utdanningsforbundet_Hamar_20140203
Klimaforedrag Utdanningsforbundet_Hamar_20140203Klimaforedrag Utdanningsforbundet_Hamar_20140203
Klimaforedrag Utdanningsforbundet_Hamar_20140203Hanne Heiberg
 
Hanne Heiberg MET 2015-02-03 Sivilforsvaret
Hanne Heiberg MET 2015-02-03 SivilforsvaretHanne Heiberg MET 2015-02-03 Sivilforsvaret
Hanne Heiberg MET 2015-02-03 SivilforsvaretHanne Heiberg
 

Similar a Klimasoner (6)

F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
2017-11-17 Rendalen, Klima og klimaendringer - globalt og lokalt
2017-11-17 Rendalen, Klima og klimaendringer - globalt og lokalt2017-11-17 Rendalen, Klima og klimaendringer - globalt og lokalt
2017-11-17 Rendalen, Klima og klimaendringer - globalt og lokalt
 
Klimaforedrag Utdanningsforbundet_Hamar_20140203
Klimaforedrag Utdanningsforbundet_Hamar_20140203Klimaforedrag Utdanningsforbundet_Hamar_20140203
Klimaforedrag Utdanningsforbundet_Hamar_20140203
 
Ihb klima
Ihb klimaIhb klima
Ihb klima
 
Hanne Heiberg MET 2015-02-03 Sivilforsvaret
Hanne Heiberg MET 2015-02-03 SivilforsvaretHanne Heiberg MET 2015-02-03 Sivilforsvaret
Hanne Heiberg MET 2015-02-03 Sivilforsvaret
 

Más de tarzanol

Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeertarzanol
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanernetarzanol
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritanniatarzanol
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENtarzanol
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonentarzanol
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptxtarzanol
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.tarzanol
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETTtarzanol
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klimatarzanol
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstrukturtarzanol
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristustarzanol
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livtarzanol
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedytarzanol
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxtarzanol
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxtarzanol
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjtarzanol
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelvtarzanol
 
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940tarzanol
 

Más de tarzanol (20)

Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonen
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptx
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETT
 
Europa
EuropaEuropa
Europa
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klima
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstruktur
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristus
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu liv
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedy
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptx
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsj
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelv
 
Fiske
FiskeFiske
Fiske
 
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
 

Klimasoner

  • 2. 31.01.15 VEGETASJON OG KLIMASONER • Det er jordas kuleform og jordaksens helning som bestemmer klimaet. • Klima er gresk og betyr helning. • Solstrålene bruker lenger tid på å nå polarområdene enn på å nå ekvator. • Solstrålene blir mindre effektive. • Det er kaldere i polområdene enn ved ekvator.
  • 5. 31.01.15 KLIMASONER • Tropisk sone. • Subtropisk sone. • Temperert sone. • Polar sone • Det er sammenheng mellom klimasoner og vegetasjon.
  • 7. 31.01.15 Tropene. • I tropene er middeltemperaturen alltid over 15 C hele året. • Den sterke solstrålingen gjør at det er varmere ved ekvator enn i andre klimasoner. • Lufta stiger til værs. • Det oppstår en lavtrykksone ved ekvator som setter i gang luftbevegelser. • Lufta som stiger til værs, blir avkjølt. • Dermed får vi sterk nedbør. • Det regner minimum 2000 mm i året overalt i den tropiske sonen.
  • 12. 31.01.15 • Øverst i troposfæren strømmer den avkjølte lufta mot nord eller sør. • Ved ekvator vokser den tropiske regnskogen. • Varmen og den store nedbøren gir godt grunnlag for skog. • Det vokser et stort antall planter og dyr her. • Regnskogen dekker 7 % av jordas landareal.
  • 18. 31.01.15 • Jordsmonnet i regnskogen er ikke næringsrikt. • Næringsstoffene fra løvfallet blir med en gang sugd opp i røttene. • Regnskogen inneholder verdifulle tresorter som teak, mahogni, palisander osv. • Det blir hogd ned store områdert med regnskog hvert år.
  • 27. 31.01.15 Subtropene • Lufta som kommer fra ekvator blir avkjølt. • Den synker ned til 30 grader nord og sør for ekvator. • I subtropene er det mye sol og varme. • Noe av lufta som kommer ned i subtropene , blåser igjen på nytt mot ekvator. • Det er passatvindene.
  • 34. 31.01.15 • I subtropene er det mindre nedbør enn ved ekvator. • Det er tørketid her om vinteren. • Ørken, savanne og steppe er de vanligste landskapstypene. • Vegetasjonen består av gras og spredte treklynger. • Områdene ved ørkenen utsettes ofte for forørkning. • Lite nedbør og overbeiting er noen av årsakene til at ørkenen sprer seg.
  • 40. 31.01.15 Temperert sone • Varme luftmasser fra den subtropiske sonen møter på 60 grader kalde luftmasser fra polområdene. • Skillet mellom de to luftmassene danner polarfronten. • Varm luft blir presset over kald luft. • Dermed får vi frontnedbør.
  • 42. 31.01.15 • I den tempererte sonen er det tydelige årstider. • Her vokser det barskog og løvskog. • I den sørlige delen av den tempererte sonen vokser det løvskog. • I den nordlige delen av denne sonen vokser det barskog.
  • 45. 31.01.15 Polarsonen • På Nordpolen dannes det et høytrykk. • I polarsonen er det kaldt hele året. • På tundraen er det permafrost. • Det vil si at jorda aldri tiner. • Ved polene er det mørkt om vinteren og midnattsol om sommeren.
  • 48. 31.01.15 Havstrømmene • De store vindsystemene drar med seg overflatevannet i havet. • Dermed får vi havstrømmer. • Den nordatlantiske strømmen og Golfstrømmen har stor betydning for klimaet i Norge.
  • 50. 31.01.15 Sur nedbør • I Europa bruker vi mye kull, olje og gass. • Det er fossile brensler. • De brukes til oppvarming av hus, i industrien, til å lage strøm og til drivstoff. • Gasser som svoveldioksid ( SO2 ) og nitrogenoksider ( NOx) blir sluppet ut. • Gassen reagerer med vannet i atmosfæren. • Dermed får vi syre. • Den fører til store skader på jord, vann vegetasjon og dyreliv.
  • 56. 31.01.15 • I Sør Norge har sur nedbør drept fisken i vassdragene. • Sur nedbør har også ført til at granskogen får tynnere trekroner og misfargede barnåler.
  • 57. 31.01.15 Ozonlaget • Ozon er en gass som finnes i atmosfæren. • Ozongassen beskytter alt liv mot de ultrafiolette strålene. • Sola lager ozon av oksygenet i lufta. • Ozonet lages ved ekvator • Det fraktes nordover og sørover med vinder oppe i atmosfæren. • Haloner og KFK-gasser ødelgger ozonet. • Dermed har vi fått mindre ozon ved polene og i de polare områdene. • UV-stråling fører til kreft.
  • 61. 31.01.15 Drivhuseffekten • Drivhuseffekten er den største miljøutfordringen som menneskene står overfor i dag. • Halvparten av solstrålene når bakken og varmer opp lufta. • Atmosfæren gjør at varmen ikke forsvinner ut i verdensrommet. • CO2-gasser fører til at atmosfæren blir varmere.