Dennesiden handler om det å skrive en historie

1. FORTELLING

2. • En fortelling kan være en kort eller lengre
historie om noe som har skjedd, men mange
fortellinger er fri diktning (fiksjon).

3. • Når du skriver en fortelling, kan du bruke
fantasien din, og du har til og med lov til å
lyve.
• Ja, for det er nettopp det du gjør når du
skaper en historie som ikke har skjedd.

4. KONFLIKT
• I en fortelling er det som regel en konflikt eller
et prosjekt som setter handlingen i gang.

5. SPENNING
• Konflikten eller prosjektet i fortellingen skaper
spenning som bygger seg opp mot en
spenningstopp.

6. SLUTTEN
• Etter vendepunktet har fortellingen en kort
slutt der fortelleren viser hvordan situasjonen
er etter at konflikten eller prosjektet er løst.
• Et alternativ er å legge inn en åpen slutt der
leseren må tolke hva som skjer videre.

7. DET VIKTIGSTE
• Fortelleren tar bare med det som er viktig i
historien, for fortellingen skal være interessant
å lese eller å lytte til.

8. SKJØNNLITTERATUR
• Skjønnlitteratur er fortellende dikting.
• Eventyr, fabler, vitser, sagn, noveller og
romaner er andre typer fortellende diktning.

9. SYNSVINKEL
• Fortelleren er den som formidler handlingen
til leseren.
• Legg merke til at fortelleren og forfatteren ikke
trenger å være samme person.
• Fortelleren kan være én av personene i
handlingen.
• Fortelleren kan se handlingen utenfra.

10. TITTELEN
• Fortellingen bør ha en tittel som vekker
leselyst.

11. • En fortelling har vanligvis en innledning, en
hoveddel og en avslutning.

12. STARTEN
• I innledningen finner leseren gjerne
opplysninger om hvor og når handlingen
skjer, hvem som er med i den, og hva
konflikten eller prosjektet går ut på.
• Men slik er det ikke alltid.
• Før du skriver en fortelling, bør du ta stilling til
hvor i handlingen den skal begynne.

13. KRONOLOGISK
• Du kan starte med begynnelsen og fortelle
historia i kronologisk rekkefølge.
• Dette betyr at du følger tidslinja.

14. IN MEDIAS RES
• In medias res vil si å gå rett på handlingen –
uten innledning.
• Dette er et vanlig virkemiddel i mange
filmfortellinger.
• Gjennom resten av historia får vi med oss de
viktige opplysningen vi manglet i starten.

15. RETROSPEKTIV TEKNIKK
• Retrospektiv teknikk vil si å begynne med
slutten og se tilbake på det som har skjedd.
• Her hopper du altså over både innledningen
og hoveddelen i fortellinga.

16. DET VIKTIGSTE
• En fortelling handler til vanlig om én hendelse.
• Begynn og slutt historia så nær denne
hendelsen som mulig.

17. HOVEDDELEN
• Der er alltid en hoveddel i en fortelling, og den
handler om en konflikt som skal løses eller et
prosjekt som skal gjennomføres.

18. FEM FORTELLERMÅTER
• Når du skriver en fortelling, kan du bruke
fortellemåtene
handlingsreferat, skildring, tankereferat, replik
ker og indirekte tale.
• Ofte vil variasjon mellom flere fortellemåter
kunne hjelpe deg til å skrive bedre.

19. FRAMPEK
• Frampek vil si å legge inn hint om at noe
kommer til å skje senere i fortellingen.
• Som leser kan det hende at du vet mer enn
personene som er med i historien.
• Dette kan skape spenning.

20. PARALELLHANDLING
• Parallellhandling vil si at en forteller to eller
flere handlinger ved siden av hverandre.

21. UTVIDET ØYEBLIKK
• Utvidet øyeblikk vil si å skildre en scene i
fortellingen svært grundig.
• Det er vanlig å bruke flere sanser, både
syn, lukt og hørsel.

22. TEMPOØKNING
• Det motsatte av utvidet øyeblikk kan være å
øke tempoet.

23. HØYDEPUNKT OG VENDEPUNKT
• I fortellinger kan du møte ett eller flere
høydepunkt.
• Dette er steder der det er spesielt
spennende, dramatisk eller morsomt.
• På toppen av spenningskurven finner vi
vendepunktet.

24. SLUTTEN
• I en fortelling er det vanligvis en slutt der
spenningen utløses.

25. MORAL
• Du kan skrive en fortelling der målet er å
underholde, men kanskje ønsker du å gi
leseren mer å tenke på.
• En fortelling kan ha en moral. Du ønsker med
andre ord å påvirke.

26. Språklige virkemidler
• Gjentakelse - Du kan gjenta
ord, fraser, ytringer eller handlinger. Slik kan
du understreke det som er viktig.
• Humor - Humor er kort og godt det vi ler av.
• Ironi - Når du bruker ironi, uttrykker du det
motsatte av det du mener. Hensikten kan
være å gjøre narr av noe.
• Kontrast - I fortellinger kan du lage kontraster
ved å sette motsetninger opp mot hverandre.

27. • Sammenligning - Det finnes flere typer
språklige bilder, og alle har en sammenligning.
Når et slikt bilde inneholder ord som
lik, liksom, som eller ligne, kaller vi det bildet
for sammenligning.
• Metafor - En metafor er en sammenligning
uten sammenligningsord.
• Personifikasjon - Personifikasjon betyr å gi
abstrakte ting menneskelige egenskaper.

28. • Besjeling - Når vi bruker virkemidlet
besjeling, tillegger vi konkrete ting, dyr og
planter menneskelige egenskaper. Dette er en
type metafor.

29. TANKEKART
• Før du begynner å skrive førsteutkastet
ditt, lønner det seg å planlegge arbeidet.
• Et tankekart kan være et godt hjelpemiddel.

30. • Skal fortelleren være en av personene (eller et dyr eller et
annet vesen) i handlingen, eller skal han eller hun se den
utenfra?
• Hva er konflikten eller prosjektet i fortellingen?
• Handler fortellingen om noe som har skjedd, eller er den
oppdiktet?
• Hvem er hovedpersonen?
• Hvem er biperson(er)?

31. • Hvordan er disse personene?
• Når foregår handlingen?
• Hvor foregår handlingen?
• Er det noen spesielle sider ved miljøet fortelleren vil trekke
inn?
• Hva skjer?
• Hvorfor skjer det?

32. • Hvor i handlingen skal fortellingen starte?
• Hvordan bygger fortelleren historien opp mot
en spenningstopp?
• Hvordan løses konflikten?
• Hvordan skal fortellingen slutte?

33. Vurderingskriterier
• Synsvinkel - Hvilken synsvinkel har forfatteren
valgt? Holder forfatteren seg til denne
synsvinkelen gjennom hele teksten?
• Tittel-Har fortellingen en tittel som vekker
leselyst, og passer den til innholdet?
• Innledningen - Hvordan er starten på
fortellingen, og hva synes du om den?

34. • Tid, sted og personer:
• Får vi vite hvor og når handlingen foregår?
• Er det lagt inn noen miljøskildringer i
fortellingen?
• Hvordan skildrer forfatteren personene som er
med i handlingen?

35. • Konflikten eller prosjektet:
• Har fortellingen en konflikt eller et prosjekt
som setter handlingen i gang?.
• Bygger forfatteren fortellingen opp mot én
eller flere spenningstopper?
• Har fortellingen et vendepunkt og en kort slutt
der fortelleren viser hvordan situasjonen er
etter at konflikten er løst? Eller har
fortellingen en åpen slutt?

36. • Språk:
• Er det god variasjon mellom fortellemåter i
fortellingen?
• Bruker forfatteren
frampek, parallellhandling, utvidet øyeblikk og
skifte i tempo?
• Bruker forfatteren flere språklige virkemidler?
• Har fortellingen god tekstbinding?

37. • Rettskriving - Har fortellingen god rettskriving?
Kan du finne systemfeil (flere feil av samme
slag)?
• Tegnsetting - Har fortellingen riktig
tegnsetting? Kan du finne systemfeil (flere feil
av samme slag)?