2. Bakgrunnen for forsøket med arbeidslivsfaget Forsøk med utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet har sitt utgangspunkt i NOU 18:2008 – Fagopplæring for framtida Dette ble fulgt opp i St. meld. Nr 44 (2008-2009) – utdanningslinja – kap. 2.3.2: ”Et mer variert og praktisk ungdomstrinn” Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag ansvaret for å gjennomføre forsøk med arbeidslivsfag (oppdragsbrev nr. 26-09)

3. Hvorfor arbeidslivsfag? Økende antall umotiverte elever på ungdomstrinnet Lærere på ungdomstrinnet rapporterer om ”mentalt frafall” blant enkelte elever Tilbakemeldinger fra sektoren tyder på at mange elever opplever alternativene til fremmedspråk på ungdomstrinnet, norsk/samisk og engelsk fordypning, som særlig problematiske Et praktisk fag på ungdomstrinnet har lenge vært etterspurt

4. Hva er arbeidslivsfag? Forsøksordning med et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet Et alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning Faget tar utgangspunkt i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene på videregående, men undervisningen er tilpasset ungdomstrinnet ”Praktisk arbeid” med utvikling av tjenester og produkter utgjør den sentrale arbeidsformen Planlegging, utførelse og dokumentasjon av arbeidet og refleksjon knyttet til egne arbeidsprosesser er også sentrale deler i opplæringen

5. Formålet med arbeidslivsfaget Faget skal bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjonen mellom elevene, og som kan gi bedre motivasjon for flere elever Opplæringen skal stimulere elevenes interesser og gi motivasjon, arbeidsglede og opplevelse av mestring gjennom arbeid med tjenester og produkter

6. Oppdraget Utprøving 2009 - 2013 Utarbeide forsøkslæreplan og veiledning for faget Evaluere forsøk med arbeidslivsfag Forsøket er godt forankret hos departementet og i direktoratet, hvor flere avdelinger er involvert (læreplan, vurdering, skoleutvikling, juridisk m.m.)

7. Forsøkets oppstart og utvidelse Trinn 1 – ”Oppstart” (2009/2010) 5 pilotforsøkskommuner - 16 skoler Ingen læreplan Elevene fritatt fra karakterer Fase 2 – ”Utvidelse” (2010-2013) 80 kommuner – 136 skoler * Forsøkslæreplan fastsatt Karakterer teller ved inntak til vgs (* Enorm interesse for å være med i forsøksordingen)

8. Arbeidslivsfag versus andre praktiske estetiske fag og utdanningsvalg: Egne kompetansemål Utdanningsvalg gir i større grad rom for informasjon i forhold til valg av utdanning/yrke, mens arbeidslivsfag skal gi erfaring med de praktiske ferdighetene som tilhører de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

9. Status i arbeidslivsfag september 2010 Forsøkslæreplanen i faget er klar til skolestart høsten 2010 Veiledningen til læreplanen er klar i september 2010 Evalueringsrapport av de første 16 skolene som deltok i forsøket ble offentliggjort i september 2010

10. Forsøket med arbeidslivsfaget skal evalueres Evaluere hvordan arbeidslivsfaget fungerer på forsøksskolene og om tiltaket bidrar til å oppfylle de definerte målsetningene for faget Resultatene skal brukes som grunnlag for å utvikle og forbedre arbeidslivsfaget Dersom forsøket gir gode resultater, tar regjeringen sikte på at faget skal innføres som en permanent ordning i skolen

11. Ekstern evaluering av arbeidslivsfaget i to trinn Fase 1) Kartlegging av oppstart - våren 2010 Kartlegging av prosessen rundt etablering av arbeidslivsfaget på de 16 første ”pilotforsøksskolene” (Evalueringsmiljø: UniRokkansenteret) Fase 2) Treårig følgeevaluering (2010 – 2013) Evalueringen igangsettes når forsøket utvides høsten 2010. Evalueringen skal følge kommuner/ skoler/ elever som er med i forsøket over en periode på tre år (Evalueringsmiljø: NOVA)

12. Datagrunnlag fra den første rapporten Skriftlig dokumentasjon fra skolene Telefonintervjuer med alle skoleledere Spørreskjemaundersøkelse til alle lærere og elever på arbeidslivsfag Casestudier i hver av forsøkskommunene i form av skolebesøk og intervju med lærere og elever Begrensing: Undersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse av et lite utvalg skoler (totalt 16 skoler har deltatt i forsøket skoleåret 2009/2010)

13. Spørsmål som belyses i kartleggingen: Hvordan har skolene utformet undervisningstilbudet? Hvilken kompetanse har lærerne som underviser i arbeidslivfaget? Hvilke utdanningsprogram tilbys ved skolene? Hvilke læremidler tar skolene i bruk i undervisningen? Har skolene kontakt med fylkeskommune og videregående skoler? Har skolene kontakt med lokalt næringsliv/arbeidsplasser? Hvilke erfaringer har elever, lærere og skoleledere med arbeidslivsfaget? Hva kjennetegner elevene som velger arbeidslivsfaget?

15. Praktisk arbeid vektlagt (tavleundervisning er lite brukt)

16. Undervisningsopplegget er ofte en kombinasjon av ulike yrkesfaglige utdanningsprogram

17. F. eks ”Byggeplassen” en kombinasjon av (BA, EL)

18. Vanligste undervisningstilbud:

19. Restaurant og matfag, Bygg og anleggsteknikk og Design og håndverk

20. Variert organisering av undervisningen:

21. ”Smakebiter” av alle utdanningsprogram vs. fordypning i ett/to fag

24. Flest gutter (64 %)

27. Rapporten oppsummert Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??

29. Videre evaluering Treåring følgeevaluering 2010 – 2013 (Nova) To delrapporter 01.03.11: Første delrapport for arbeidslivsfaget og sluttrapporten for kartleggingen av de språklige fordypningsalternativene norsk/samisk og engelsk (telefonintervjuer med skoleledere + registerdata for elever fra utvalgte skoler) Delrapport 2 skal foreligge 01.10.2012, Statusrapport 01.02 2012 Sluttrapport, ca oktober 1.10.2013 Vi trenger deres erfaringer i evalueringen, og håper de som blir forespurt er positive til å delta!

30. Forsøkslæreplanen i arbeidslivsfaget Faget henter oppgaver fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående skole, tilpasset ungdomsskolens premisser og nivå Faget skal være av praktisk art Elevene skal få mulighet til å se et produkt eller en tjeneste utvikle seg fra planleggingsstadiet til ferdig produkt eller tjeneste

31. Læreplanen Målene er få, men dekker et stort område/arbeid De grunnleggende ferdighetene skal integreres i kompetansemålene To hovedområder: Tjenester og produkter Yrkesetikk og arbeidsmiljø

32. Målene i læreplanen Etter 10. årstrinn Tjenester og produkter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Planlegge og gjennomføre aktuelle arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav Velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester Utnytte råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr Beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre – også digitalt Bruke arbeidsteknikk og verktøy eller utstyr tilpasset arbeidsoppgavene Bruke relevante faguttrykk i det aktuelle fagområdet Dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid også ved hjelp av digitale verktøy

33. Målene i læreplanen, forts. Yrkesetikk og arbeidsmiljø Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler Holde orden på arbeidsplassen Yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon

34. Hovedområdene i arbeidslivsfag Tjenester og produkter: Planlegging – forarbeid Gjennomføring Dokumentasjon – etterarbeid Yrkesetikk og arbeidsmiljø: Omhandler rettigheter og plikter i arbeidslivet

35. Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I arbeidslivsfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere, begrunne og forklare eget arbeid. Å kunne uttrykke seg skriftlig i arbeidslivsfag innebærer å planlegge, presentere og beskrive eget arbeid. Å kunne lese i arbeidslivsfag innebærer å lese og forstå tegninger, tabeller, bruksanvisninger produkt- og arbeidsbeskrivelser Å kunne regne i arbeidslivsfag innebærer å bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale og foreta enkle kostnads- og mengdeberegninger. Å kunne bruke digitale verktøy i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere og dokumentere, å finne, velge ut og bearbeide informasjon.

36. Vurdering: Underveisvurdering og sluttvurdering på lik linje med andre fag Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag Karakteren teller ved inntak til videregående skole

37. Mal for planlegging av undervisningsopplegg – eks. fra en skole Gjør et utvalg av kompetansemålene fra læreplanen. Beskriv undervisningsopplegg (aktivitet/utstyr/lokaler) Formuler vurderingskriterier som hører til aktiviteten (Vurderingskriterier = beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid/oppgave) Formuler kjennetegn på måloppnåelse (Kjennetegn på måloppnåelse = beskrivelse av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetanse) Evaluering av undervisningsopplegger

38. ”Verksted for SFO og barnehage – 8. trinn” Kompetansemål fra læreplanen Beskrivelse av opplegget Lærerne i arbeidslivsfag tar kontakt med SFO og/eller barnehager i nærområdet og tilbyr de et praktisk opplegg for barna, ledet av elevene på design og handverk og bygg og anlegg. Gjestene vil også få enkel servering fra restaurant og matfagsgruppa. Gjestene blir invitert til å komme to ganger: på høsten og vinteren. Barna blir delt i to grupper der den ene gruppa får leke med trespill som elevene har laget på bygg og anlegg, mens den andre får lage bokomslag på skrivebøker på design og handverk. Ved andre besøk bytter gruppene aktivitet.

40. Veiledningen til læreplanen Gir en innføring i hvordan læreplanen i arbeidslivsfag kan tolkes Erfaringsdeling: Forsøksskolene gir tips og råd gjennom praktiske eksempler i forhold til organisering av opplæringen, arbeidet med lokale planer, vurdering og undervisningsopplegg Eksemplene er foreløpig for 8. trinn Veilederen vil oppdateres framover med nye gode, lokale ideer til organisering og praktiske oppgaver etter hvert som man skaffer oss flere erfaringer

41. Tilskudd til kommunene Fast tilskudd til kommunene per år uavhengig av størrelse + elevfaktor - tilskudd per elev 25.000,- per skole som fast tilskudd + ca 2500,- per elev per år (maks 20% av elevene) Utbetales etter innrapporterte tall Medio september 2010, etter innrapporterte tall Medio Januar 2011, 2012, 2013

42. Veien videre Utprøving i praksis på alle de 136 skolene Videreutvikling av veilederen To samlinger for forsøksskolene i året: En nasjonal - og en fylkesvissamling per år Følgeforskning: Evaluering av prosjektet Første landssamling for skoleeiere/skoleledere 31. mars 2011 www.udir.no/arbeidslivsfag

43. Lykke til med gjennomføringen av arbeidslivsfaget! Bildet er fra nettsiden ”vurdering for læring”, Udir