SlideShare una empresa de Scribd logo
1 de 4
UTØVE ANERKJENNENDEKOMMUNIKASJON
Rammer:
Denne evalueringenvil taforseghvordanvi i SoriaMoria arbeidermed‘anerkjennende
kommunikasjon’. Vi harklare styringsverktøybåde nasjonaltoginterntsomskal følges.Disse
inneholderpunktersomerrelevante fordenne evalueringen.
Rammeplanen forbarnehagensinnholdogoppgaver:
«Barnehagensompedagogiskvirksomhetharsinegenartogsine tradisjonersommåivaretas.
Anerkjennelseavbarndommensegenverdi stårsentralti denne tradisjonen.Denhelhetlige og
integrerte tilnærmingensomkarakterisererbarnehagensvirksomhet,ivaretasi formåletblantannet
gjennombegrepene omsorg,lek,læringogdanning.»
«Barndommenerenlivsfase medegenverdii likhetmedalle andre faseri mennesketslivsløp.Etav
barndommenssærpregersamspill i lek,der initiativ,fantasi ogengasjementvil kunnefinnested.
Barn skal få undre segog stille spørsmål,søke opplevelseroggjøre erfaringerpåegne
læringsarenaer.Barnehagen skalgiromforbarnsulike perspektiverog opplevelsesverdener.»
«De yngste barna formidlersine synspunktervedkroppsholdninger,mimikkogandre følelsesmessige
uttrykk.Barns følelsesmessige uttrykkskal bli tattpåalvor.Barn må støttestil å undre segog stille
spørsmål.De må oppmuntresaktivttil ågi uttrykkfor sine tankerogmeningerogmøte
anerkjennelseforsine uttrykk.»
VirksomhetsplanenforSoriaMoria barnehager:
Barnehagensformålsparagraf (utdrag):«Vi vektlegger anerkjennendekommunikasjon,estetiskefag,
miljø,stell avdyroghage,friluftslivog naturopplevelser.»
I SoriaMorias vedtekterpunkt3.16 Pedagogiskplattformogbarnehagenssatsningsområde stårdet
bl.a.:«Anerkjennendekommunikasjon ergrunnpilareni vårtpedagogiske arbeid.Aktive voksne med
respektogkunnskapombarn, natur,dyr og miljø,servi påsom viktig.» (V.plans.15)
Før vi går videre til barnehagehverdagensinnholdogarbeidsmåter,servi pådefinisjonerav
anerkjennelse/anerkjennende kommunikasjonsomogsåstår beskreveti vårvirksomhetsplan.Vi
støtteross til definisjonenfraSchibbysteori avanerkjennelse:
«Anerkjennelse eretsentraltbegrepi dialektiskrelasjonsteori.Detbetegnerenlikeverdigrelasjon
derman bestrebersegpåå forstå denandresperspektiv.Manbekrefterdenandresoppfatningav
virkelighetensom gyldigoghar enåpenhetforde siderveddenandresforståelse somersærlig
avvikende fraensegen.Anerkjennelseblirslikenholdningogetideal manstreberetterå oppnå,for
slikå gi kraft og frihettil de andre.» (JensenogUlleberg,2011)
På SoriaMoria Longum erdet 48 barn,fordeltpåfire grupperdeltinnetteralder,modenhetog
vennskap.Denne evalueringenviltautgangspunkti hele barnegruppen. Vi vil tafoross en
barnehagehverdagi sinhelhet,ogse påhvordanpersonaletpåLongummøterbarna.Fyllervi
kravene fravåre styringsverktøyomåha enanerkjennende tilnærming?
Innhold og arbeidsmåter:
Det første barnamøteri barnehagen ommorgenener«Hei Peter!».Envoksenbefinnersegi
garderobenhvorbarnablirlevert. Barnai SoriaMoria har retttil å bli møttmedgodt humørog et
hei ommorgenennårde kommeri barnehagen(V.plans.34). Å se detenkelte barnetoggi dem
følelsenavå bli setterviktigfoross.Noengangerkan avskjedenmedmorellerfarvære vanskelig. Vi
lar barnetfå bekreftelsepåsine følelser,ogmøterdempåen anerkjennende måte:«Jegforstårat
deter tristnår pappa/mammareiser,mende måtte avgårde påjobb.De kommertilbake senere.» På
kjøkkenetfårbarnaservertfrokosti rolige omgivelsermedtente lysogduftenavnybaktbrød.Her
blirde settog hørt i trygge omgivelseravenvoksen.
Innkjøringsperiodenfornye barn,særlig1-åringene,kanvære tøff fornoen.Derforharvi særlig
fokuspå gode,trygge ogstabile relasjonermellomvoksne ogbarn,og voksne somevnerålese
barnas intensjonerogbehov.Langsomtidogro er ennødvendighet.Dette ermedpåå skape en
anerkjennendeholdningoverforbarna.Barnaer enkeltindividermedhversinpersonlighetsomhar
sine behov,ogde trengerderforå bli møttderde eri både personlighetogutvikling.Deterheller
ikke unaturligometbarn i startener mer tryggpå denene voksne pågruppa endenandre.Å ta
hensyntil dette underbleieskift,veddelingi smågrupperosv.handleromå se barnas behovforå
skape entrygg og findag forbarnet.
Samtalermellombarn-voksnefinnermanmange avgjennomdagen,både verbaltognonverbalt.Ut
ifrahva man kan se rundtbarnehagenerde voksne flinke til åvære påbarnasnivå,vedf.eks.sitte på
huk.Her møtervi barnet på enheltannenmåte ennomman skulle ståttovenfraogsettnedpå
barnet. Vi er lyttende oghørerhvabarnethar å si.For noentrengsdetetfang å sitte på,en
ladestasjonførlekenkangåvidere.Andre harnoe de vil fortelle.Å bli møttmednysgjerrighetogen
lyttende voksenharmye å si for om barnetfølersegsettellerikke. Ometbarn er lei seg,hjelpervi
demtil å sette ord på sine følelserogfinne alternativertil hvade kangjøre videre.Dette gjørvi også
når barnetmøterpå konflikter.
I løpetaven barnehagedagkanbarnamøte på konfliktermellombarn-barnellerbarn-voksen.
Dersomdetoppstårkonfliktermellombarn,ogdette ikke larsegløse utenenvoksen,ervi derfor
barna. Vi lyttertil hvertbarnfor å få etbilde avsituasjonen,ogvedbehovhjelpervi demåsette ord
på følelsene sine.Vi forsøker,sågodtvi kan,å veilede demutavkonflikten,påenmåte somgjørat
hvertbarn følerseghørtog forstått.Barna trengerå oppleve atderes"side avsaken"blirlyttettil og
tatt på alvor.På denne måtenopplevervi atkonfliktløsningen,somoftest,fungerereffektivt,og
barnet/barnakangå videre i leken.
Andre gangerkan detogså oppståkonfliktermellombarnogvoksne,eksempelvisi garderobenog
klessituasjoner.Kanskje ønskerikke barnetåhapå seg f.eksstøvler,selvomdetplaskregnerpå
utsiden..Hergjelderdetåmøte barnetpå en anerkjennende måte oggi barnetbekreftelse påsine
følelser,"Jegskjønneratdugjerne vi ha på degjoggesko,mendetregneri dag,og da må vi ha på
støvler.."Ogsåhertrengerbarnetå oppleve atdensfølelserbliranerkjentogtattpå alvor,og på
denne måtenvil det,i mange tilfeller,gjøre detlettere åomstille barnetstankegang..
Hver fredaghar vi pedagog-møte.Vedjevne mellomromgårvi gjennomalle barna.Dvs.atvi snakker
om alle barnablirsett.Har alle entrygg voksende henvendersegtil?Harbarnetnoenå leke med?
Å være anerkjennende eretviktigmomentogsåi enautoritativværemåte.Enværemåte Soria
Morias ansatte streberetter,ogsomer et grunnleggende prinsippi programmetVære sammen.
Prinsippetgårutpå at "de voksne arbeideri endynamiskkombinasjon avvarmrelasjonsbyggingtil
barnetog utøvingaven tydeligvoksenrollenårdetgjelderåsette kravog grenser."(Alle barnpå
jordenhar densamme rett,s.7)
Gjennomkorte ellerlengre samtalermedbarna,gjennomdeltakelsei lekeaktiviteter,turgåing,
samlingerogulike fellesaktiviteterskapesrelasjonermedbarna,oggode relasjoner,sammenmed
forutsigbarhetoggode rutineri barnehagehverdagendanneretgodtgrunnlagforgrensesetting.
I arbeidetmedåvære anerkjennendeogå være gode rollemodelleroverforbarnaerdenautoritative
væremåtensværtviktig,ognoe vi prøverå være bevisste påhverdag.
SoriaMoria ser viktighetenmedpersonalutviklingogharsommål at alle skal kurses,opplæresog
veiledesi «være sammenprosjektet» ogNLP(Nevro LingvistiskProgrammering).NLPeretverktøy
hvor manser på hvordandetmenneskelige sinnfungerer.Manblirbevissthvordantankenevåre
skaperbetydningforvåre følelserogikke minstvåre handlinger.Enav NLP’sforutsetningerer«vi er
alle unike ogoppleververdenpåforskjellige måter».Dettehandlerjoomanerkjennende
kommunikasjon,ogklarermanå se at alle harsinegenopplevelseavverdenleggerdetgrunnlagfor
et godtmiljøinnadi personaletogbarnavi omgås.
Forutsetninger:
For å være anerkjennendeovenforbarnogvoksne liggerdetnoenforutsetningertil grunn.Noenvil
si at tilstrekkeligmedvoksneerenforutsetningforåvære anerkjennende.Erdette riktig?Omdetå
være anerkjennende seesåvære forstort å gjennomføre fordi maner fåvoksne månoen
tankegangerendres.Dette skal,jf.virksomhetsplanen,ligge somengrunnpilari vårt pedagogiske
arbeid.Detkan ikke velgesvekknoendager.Dine holdningerovenforbarnogvoksne skal være
anerkjennende,slikatgode relasjonerfinner sted.
• Tilstedeværendeoglyttendevoksne
Det krevesavde voksne atde ertilstede,herognå,i møte medbarna.Å se detsombarnet
opptasav, la barnetbli hørtog sett.Noengangerkreverdetå se hele barnegruppen,kanskje
skal detplanlagte opplegget vikefornoe annetbarnegruppensomhelhettrengertidtil.Så
langtdetlar seg gjøre leggermansomprofesjonellansattpersonlige ‘problemer’påutsiden
av barnehageporten.Vedåvære tilstedeværende oglyttendeleggervi grunnlagforgode
relasjonerogtrygge barn.
• Langsomtid
Barna må få tidtil å være segselv.Vi delerbarnegruppeni smågrupperslikat
enkeltindividene blirsettoghørt i rolige omgivelser.
• Være gode rollemodeller
Vi er forbilderforbarna.Altvi gjørblirlagt merke til i større ellermindre grad.Vedåvære
gode anerkjennenderollemodellerlærervi barnahvordande skal være anerkjennendemot
hverandre.
Konklusjon:
Vi oppleveratde voksne genereltsetterflinketil åutøve anerkjennende kommunikasjon.Vi erflinke
til å se og lytte,gi barnabekreftelse påderesfølelser,ogvi ertilstede forbarna.
Vi prøverå være flinke til ådele i mindre grupper,hvorvi i større grad har mulighettil fokusog
tilstedeværelse forværtenkeltbarn.Hergisdetgode muligheterfordeltakelse i lekogaktivitet,og
god relasjonsbygging,samttrygge barn.
Å være anerkjennende kreveratvi er bevisste,ogdeterviktigat manstadigløfterdette i hverdagen.
På denne måtensikrervi kvalitetenpåarbeidetvårtnårdet gjelderåutøve anerkjennende
kommunikasjon.
Silje HurvTreldal &Lise-HelénFagerbakke

Más contenido relacionado

Similar a Evaluering utøve anerkjennende kommunikasjon

Konferanse Medvirkning og læring- fokus på barnehagens innhold. småbp 2012 fo...
Konferanse Medvirkning og læring- fokus på barnehagens innhold. småbp 2012 fo...Konferanse Medvirkning og læring- fokus på barnehagens innhold. småbp 2012 fo...
Konferanse Medvirkning og læring- fokus på barnehagens innhold. småbp 2012 fo...Barnehageetaten- Kristiansand kommune
 
Sentrale Verdier I Samisk Sammenheng
Sentrale Verdier I Samisk SammenhengSentrale Verdier I Samisk Sammenheng
Sentrale Verdier I Samisk SammenhengPirkko Hyvönen
 
Elevenes psykososiale miljø
Elevenes psykososiale miljøElevenes psykososiale miljø
Elevenes psykososiale miljøNina Jensen
 
Fellesforelesning uke5
Fellesforelesning uke5Fellesforelesning uke5
Fellesforelesning uke5Reidar Mosvold
 
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 20198 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019mkristsk
 
SMBH Virksomhetsplan2013_18
SMBH Virksomhetsplan2013_18SMBH Virksomhetsplan2013_18
SMBH Virksomhetsplan2013_18Gabrielle Lund
 
111209 lek og læring i barnehagen
111209 lek og læring i barnehagen111209 lek og læring i barnehagen
111209 lek og læring i barnehagenSilje-Charlotte
 
Virksomhetsplanen_2014
Virksomhetsplanen_2014Virksomhetsplanen_2014
Virksomhetsplanen_2014Gabrielle Lund
 
Fellesforelesning - Uke 36
Fellesforelesning - Uke 36Fellesforelesning - Uke 36
Fellesforelesning - Uke 36Reidar Mosvold
 
Kvantitativ og kvalitativ likestilling i barnehagen
Kvantitativ og kvalitativ likestilling i barnehagenKvantitativ og kvalitativ likestilling i barnehagen
Kvantitativ og kvalitativ likestilling i barnehagenSiren Vegusdal
 
Foreldremøte 25.08.14
Foreldremøte 25.08.14Foreldremøte 25.08.14
Foreldremøte 25.08.14Fredrik Dahl
 
Mappe 3
Mappe 3Mappe 3
Mappe 3itilla
 
Samskapende praksiser
Samskapende praksiser Samskapende praksiser
Samskapende praksiser Stegnorge
 
Felles løft - for tidlig innsats
Felles løft - for tidlig innsatsFelles løft - for tidlig innsats
Felles løft - for tidlig innsatstogun
 
Kompetanseplan for assistenter 2016
Kompetanseplan for assistenter 2016Kompetanseplan for assistenter 2016
Kompetanseplan for assistenter 2016Roger Wangberg
 

Similar a Evaluering utøve anerkjennende kommunikasjon (20)

Språk = lek= språk v/ Tove Mydland
Språk = lek=  språk  v/ Tove Mydland Språk = lek=  språk  v/ Tove Mydland
Språk = lek= språk v/ Tove Mydland
 
Vart_Barn
Vart_BarnVart_Barn
Vart_Barn
 
Konferanse Medvirkning og læring- fokus på barnehagens innhold. småbp 2012 fo...
Konferanse Medvirkning og læring- fokus på barnehagens innhold. småbp 2012 fo...Konferanse Medvirkning og læring- fokus på barnehagens innhold. småbp 2012 fo...
Konferanse Medvirkning og læring- fokus på barnehagens innhold. småbp 2012 fo...
 
Sentrale Verdier I Samisk Sammenheng
Sentrale Verdier I Samisk SammenhengSentrale Verdier I Samisk Sammenheng
Sentrale Verdier I Samisk Sammenheng
 
Elevenes psykososiale miljø
Elevenes psykososiale miljøElevenes psykososiale miljø
Elevenes psykososiale miljø
 
Fellesforelesning uke5
Fellesforelesning uke5Fellesforelesning uke5
Fellesforelesning uke5
 
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 20198 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019
 
SMBH Virksomhetsplan2013_18
SMBH Virksomhetsplan2013_18SMBH Virksomhetsplan2013_18
SMBH Virksomhetsplan2013_18
 
111209 lek og læring i barnehagen
111209 lek og læring i barnehagen111209 lek og læring i barnehagen
111209 lek og læring i barnehagen
 
Virksomhetsplanen_2014
Virksomhetsplanen_2014Virksomhetsplanen_2014
Virksomhetsplanen_2014
 
Fellesforelesning - Uke 36
Fellesforelesning - Uke 36Fellesforelesning - Uke 36
Fellesforelesning - Uke 36
 
Kvantitativ og kvalitativ likestilling i barnehagen
Kvantitativ og kvalitativ likestilling i barnehagenKvantitativ og kvalitativ likestilling i barnehagen
Kvantitativ og kvalitativ likestilling i barnehagen
 
Foreldremøte 25.08.14
Foreldremøte 25.08.14Foreldremøte 25.08.14
Foreldremøte 25.08.14
 
Mappe 3
Mappe 3Mappe 3
Mappe 3
 
Tilstedeværende voksne, medvirkende barn Wenche og Bess
Tilstedeværende voksne, medvirkende barn  Wenche og Bess Tilstedeværende voksne, medvirkende barn  Wenche og Bess
Tilstedeværende voksne, medvirkende barn Wenche og Bess
 
Samskapende praksiser
Samskapende praksiser Samskapende praksiser
Samskapende praksiser
 
Felles løft - for tidlig innsats
Felles løft - for tidlig innsatsFelles løft - for tidlig innsats
Felles løft - for tidlig innsats
 
Kompetanseplan for assistenter 2016
Kompetanseplan for assistenter 2016Kompetanseplan for assistenter 2016
Kompetanseplan for assistenter 2016
 
Innføring om aktiv lytting
Innføring om aktiv lyttingInnføring om aktiv lytting
Innføring om aktiv lytting
 
Klasseledelse1
Klasseledelse1Klasseledelse1
Klasseledelse1
 

Evaluering utøve anerkjennende kommunikasjon

  • 1. UTØVE ANERKJENNENDEKOMMUNIKASJON Rammer: Denne evalueringenvil taforseghvordanvi i SoriaMoria arbeidermed‘anerkjennende kommunikasjon’. Vi harklare styringsverktøybåde nasjonaltoginterntsomskal følges.Disse inneholderpunktersomerrelevante fordenne evalueringen. Rammeplanen forbarnehagensinnholdogoppgaver: «Barnehagensompedagogiskvirksomhetharsinegenartogsine tradisjonersommåivaretas. Anerkjennelseavbarndommensegenverdi stårsentralti denne tradisjonen.Denhelhetlige og integrerte tilnærmingensomkarakterisererbarnehagensvirksomhet,ivaretasi formåletblantannet gjennombegrepene omsorg,lek,læringogdanning.» «Barndommenerenlivsfase medegenverdii likhetmedalle andre faseri mennesketslivsløp.Etav barndommenssærpregersamspill i lek,der initiativ,fantasi ogengasjementvil kunnefinnested. Barn skal få undre segog stille spørsmål,søke opplevelseroggjøre erfaringerpåegne læringsarenaer.Barnehagen skalgiromforbarnsulike perspektiverog opplevelsesverdener.» «De yngste barna formidlersine synspunktervedkroppsholdninger,mimikkogandre følelsesmessige uttrykk.Barns følelsesmessige uttrykkskal bli tattpåalvor.Barn må støttestil å undre segog stille spørsmål.De må oppmuntresaktivttil ågi uttrykkfor sine tankerogmeningerogmøte anerkjennelseforsine uttrykk.» VirksomhetsplanenforSoriaMoria barnehager: Barnehagensformålsparagraf (utdrag):«Vi vektlegger anerkjennendekommunikasjon,estetiskefag, miljø,stell avdyroghage,friluftslivog naturopplevelser.» I SoriaMorias vedtekterpunkt3.16 Pedagogiskplattformogbarnehagenssatsningsområde stårdet bl.a.:«Anerkjennendekommunikasjon ergrunnpilareni vårtpedagogiske arbeid.Aktive voksne med respektogkunnskapombarn, natur,dyr og miljø,servi påsom viktig.» (V.plans.15) Før vi går videre til barnehagehverdagensinnholdogarbeidsmåter,servi pådefinisjonerav anerkjennelse/anerkjennende kommunikasjonsomogsåstår beskreveti vårvirksomhetsplan.Vi støtteross til definisjonenfraSchibbysteori avanerkjennelse: «Anerkjennelse eretsentraltbegrepi dialektiskrelasjonsteori.Detbetegnerenlikeverdigrelasjon derman bestrebersegpåå forstå denandresperspektiv.Manbekrefterdenandresoppfatningav virkelighetensom gyldigoghar enåpenhetforde siderveddenandresforståelse somersærlig avvikende fraensegen.Anerkjennelseblirslikenholdningogetideal manstreberetterå oppnå,for slikå gi kraft og frihettil de andre.» (JensenogUlleberg,2011) På SoriaMoria Longum erdet 48 barn,fordeltpåfire grupperdeltinnetteralder,modenhetog
  • 2. vennskap.Denne evalueringenviltautgangspunkti hele barnegruppen. Vi vil tafoross en barnehagehverdagi sinhelhet,ogse påhvordanpersonaletpåLongummøterbarna.Fyllervi kravene fravåre styringsverktøyomåha enanerkjennende tilnærming? Innhold og arbeidsmåter: Det første barnamøteri barnehagen ommorgenener«Hei Peter!».Envoksenbefinnersegi garderobenhvorbarnablirlevert. Barnai SoriaMoria har retttil å bli møttmedgodt humørog et hei ommorgenennårde kommeri barnehagen(V.plans.34). Å se detenkelte barnetoggi dem følelsenavå bli setterviktigfoross.Noengangerkan avskjedenmedmorellerfarvære vanskelig. Vi lar barnetfå bekreftelsepåsine følelser,ogmøterdempåen anerkjennende måte:«Jegforstårat deter tristnår pappa/mammareiser,mende måtte avgårde påjobb.De kommertilbake senere.» På kjøkkenetfårbarnaservertfrokosti rolige omgivelsermedtente lysogduftenavnybaktbrød.Her blirde settog hørt i trygge omgivelseravenvoksen. Innkjøringsperiodenfornye barn,særlig1-åringene,kanvære tøff fornoen.Derforharvi særlig fokuspå gode,trygge ogstabile relasjonermellomvoksne ogbarn,og voksne somevnerålese barnas intensjonerogbehov.Langsomtidogro er ennødvendighet.Dette ermedpåå skape en anerkjennendeholdningoverforbarna.Barnaer enkeltindividermedhversinpersonlighetsomhar sine behov,ogde trengerderforå bli møttderde eri både personlighetogutvikling.Deterheller ikke unaturligometbarn i startener mer tryggpå denene voksne pågruppa endenandre.Å ta hensyntil dette underbleieskift,veddelingi smågrupperosv.handleromå se barnas behovforå skape entrygg og findag forbarnet. Samtalermellombarn-voksnefinnermanmange avgjennomdagen,både verbaltognonverbalt.Ut ifrahva man kan se rundtbarnehagenerde voksne flinke til åvære påbarnasnivå,vedf.eks.sitte på huk.Her møtervi barnet på enheltannenmåte ennomman skulle ståttovenfraogsettnedpå barnet. Vi er lyttende oghørerhvabarnethar å si.For noentrengsdetetfang å sitte på,en ladestasjonførlekenkangåvidere.Andre harnoe de vil fortelle.Å bli møttmednysgjerrighetogen lyttende voksenharmye å si for om barnetfølersegsettellerikke. Ometbarn er lei seg,hjelpervi demtil å sette ord på sine følelserogfinne alternativertil hvade kangjøre videre.Dette gjørvi også når barnetmøterpå konflikter. I løpetaven barnehagedagkanbarnamøte på konfliktermellombarn-barnellerbarn-voksen. Dersomdetoppstårkonfliktermellombarn,ogdette ikke larsegløse utenenvoksen,ervi derfor barna. Vi lyttertil hvertbarnfor å få etbilde avsituasjonen,ogvedbehovhjelpervi demåsette ord på følelsene sine.Vi forsøker,sågodtvi kan,å veilede demutavkonflikten,påenmåte somgjørat hvertbarn følerseghørtog forstått.Barna trengerå oppleve atderes"side avsaken"blirlyttettil og tatt på alvor.På denne måtenopplevervi atkonfliktløsningen,somoftest,fungerereffektivt,og barnet/barnakangå videre i leken. Andre gangerkan detogså oppståkonfliktermellombarnogvoksne,eksempelvisi garderobenog klessituasjoner.Kanskje ønskerikke barnetåhapå seg f.eksstøvler,selvomdetplaskregnerpå utsiden..Hergjelderdetåmøte barnetpå en anerkjennende måte oggi barnetbekreftelse påsine følelser,"Jegskjønneratdugjerne vi ha på degjoggesko,mendetregneri dag,og da må vi ha på støvler.."Ogsåhertrengerbarnetå oppleve atdensfølelserbliranerkjentogtattpå alvor,og på denne måtenvil det,i mange tilfeller,gjøre detlettere åomstille barnetstankegang..
  • 3. Hver fredaghar vi pedagog-møte.Vedjevne mellomromgårvi gjennomalle barna.Dvs.atvi snakker om alle barnablirsett.Har alle entrygg voksende henvendersegtil?Harbarnetnoenå leke med? Å være anerkjennende eretviktigmomentogsåi enautoritativværemåte.Enværemåte Soria Morias ansatte streberetter,ogsomer et grunnleggende prinsippi programmetVære sammen. Prinsippetgårutpå at "de voksne arbeideri endynamiskkombinasjon avvarmrelasjonsbyggingtil barnetog utøvingaven tydeligvoksenrollenårdetgjelderåsette kravog grenser."(Alle barnpå jordenhar densamme rett,s.7) Gjennomkorte ellerlengre samtalermedbarna,gjennomdeltakelsei lekeaktiviteter,turgåing, samlingerogulike fellesaktiviteterskapesrelasjonermedbarna,oggode relasjoner,sammenmed forutsigbarhetoggode rutineri barnehagehverdagendanneretgodtgrunnlagforgrensesetting. I arbeidetmedåvære anerkjennendeogå være gode rollemodelleroverforbarnaerdenautoritative væremåtensværtviktig,ognoe vi prøverå være bevisste påhverdag. SoriaMoria ser viktighetenmedpersonalutviklingogharsommål at alle skal kurses,opplæresog veiledesi «være sammenprosjektet» ogNLP(Nevro LingvistiskProgrammering).NLPeretverktøy hvor manser på hvordandetmenneskelige sinnfungerer.Manblirbevissthvordantankenevåre skaperbetydningforvåre følelserogikke minstvåre handlinger.Enav NLP’sforutsetningerer«vi er alle unike ogoppleververdenpåforskjellige måter».Dettehandlerjoomanerkjennende kommunikasjon,ogklarermanå se at alle harsinegenopplevelseavverdenleggerdetgrunnlagfor et godtmiljøinnadi personaletogbarnavi omgås. Forutsetninger: For å være anerkjennendeovenforbarnogvoksne liggerdetnoenforutsetningertil grunn.Noenvil si at tilstrekkeligmedvoksneerenforutsetningforåvære anerkjennende.Erdette riktig?Omdetå være anerkjennende seesåvære forstort å gjennomføre fordi maner fåvoksne månoen tankegangerendres.Dette skal,jf.virksomhetsplanen,ligge somengrunnpilari vårt pedagogiske arbeid.Detkan ikke velgesvekknoendager.Dine holdningerovenforbarnogvoksne skal være anerkjennende,slikatgode relasjonerfinner sted. • Tilstedeværendeoglyttendevoksne Det krevesavde voksne atde ertilstede,herognå,i møte medbarna.Å se detsombarnet opptasav, la barnetbli hørtog sett.Noengangerkreverdetå se hele barnegruppen,kanskje skal detplanlagte opplegget vikefornoe annetbarnegruppensomhelhettrengertidtil.Så langtdetlar seg gjøre leggermansomprofesjonellansattpersonlige ‘problemer’påutsiden av barnehageporten.Vedåvære tilstedeværende oglyttendeleggervi grunnlagforgode relasjonerogtrygge barn. • Langsomtid Barna må få tidtil å være segselv.Vi delerbarnegruppeni smågrupperslikat enkeltindividene blirsettoghørt i rolige omgivelser. • Være gode rollemodeller
  • 4. Vi er forbilderforbarna.Altvi gjørblirlagt merke til i større ellermindre grad.Vedåvære gode anerkjennenderollemodellerlærervi barnahvordande skal være anerkjennendemot hverandre. Konklusjon: Vi oppleveratde voksne genereltsetterflinketil åutøve anerkjennende kommunikasjon.Vi erflinke til å se og lytte,gi barnabekreftelse påderesfølelser,ogvi ertilstede forbarna. Vi prøverå være flinke til ådele i mindre grupper,hvorvi i større grad har mulighettil fokusog tilstedeværelse forværtenkeltbarn.Hergisdetgode muligheterfordeltakelse i lekogaktivitet,og god relasjonsbygging,samttrygge barn. Å være anerkjennende kreveratvi er bevisste,ogdeterviktigat manstadigløfterdette i hverdagen. På denne måtensikrervi kvalitetenpåarbeidetvårtnårdet gjelderåutøve anerkjennende kommunikasjon. Silje HurvTreldal &Lise-HelénFagerbakke