4. Kartlignende mønstre på tre steiner, Ngudlantabe 1, Kwa-Zulu-Natal, Sør-Afrikafra HistoryofCarthography, University of Chicago PressAn important scholarly enterprise, the History of Cartography... is the most ambitious overview of mapmaking ever undertaken (Edward Rothstein, New York Times)ISBN-13: 978-0226907321
35. REGIONUM CIRCUM POLARIUM LAPPONIÆ ISLANDIÆ ET GROENLANDIÆ NOVÆ ET VETERIS NOVA DESCRIPTIO GEOGRAPHICA 1701
36. Offisielle kart omkring 1945: 1: Grenseområdet nær Buolbmát, Norge/Finland 2: Oversatte navn, med de originale samiske navn i parentes, Indre Tanafjord/Deanuvuotna, vestlig del 3: Vestertana (Deanudat)
37. ”Når det gjelder 1500- og 1600-tallet, var kartene langt fra offisielle, men hemmelige – ”spionkarter” laget i krigens tjeneste. Det var slik kartografien begynte, men da Sverige ved Brømsebrofreden 1645 hadde overtatt Jämtland og Härjedalen, ble det satt opp mer offisielle karter” ”Den første kartografi av betydning kom med grenseoppgjøret etter Den store nordiske krig 1709-1720. Mest kjent er major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745 med kartskisser. – Men også på svensk side fikk man det som der kalleshäradsrättsundersökninger, og det ble satt opp diverse karter, men intet av det er utgitt. (pr. 1989) Fra hele grenseopppgjøret finnes materialet på norsk side i Riksarkivet og i Statens kartverk (tidligereNorges geografiske oppmåling). Her finnes det rikelig med samiske stedsnavn, for som kjent var det samer som hadde best greie på grensetradisjonerfra Trøndelag og nordover. I grensetraktaten mellom Norge og Sverige av 1751 finnes grensemerker i samisk form allerede mellom Trøndelag og Jämtland, og fraBørgefjelltrakten (grenseområdet mellom Trøndelag og Nordland og mellom Jämtland og Västerbotten) og nordover utelukkende samiske navn. Av særlig interesse for studiet av samiske stedsnavn er de karter over selvegrensen som ble satt opp i forbindelse med røysleggingen 1752-1756. De finnes i Statens Kartverk, men har visstnok ikke vært gjenstand for grundig gjennomgang. Selv har jeg gått igjennom kartene over de sydligesameområder og fant til min forbauselse ert samisk stedsnavn helt nede ved Femunden.” Knut Bergsland: Samiske stedsnavn på offisielle karter, i SámiKulturmuittut/Samiske kulturminner(1991)
41. Steder og navn i samiske områder TanealvaDeatnu sitt nedre løp, kart som tresnitt Ibágirku, et hellig sted hadde innflytelse på omøandet IDDU, Lyngstua. Viktig geopolitisk sted PNS 04: Dovrefjell i Sentral-Norge, av det samiske *Durrie? Kjært barn har mange navn: Sálasjoaivi, Sálastjohkka, Sálasjnásti, Sálasjnibbá, Tromsdalstinden, Tinden er et hellig samisk fjell
42. A woodblockprint as a map over thelowerDeatnu area. The mightytrilingualDeatnu/Tana/Teno river has influencednames for thewhole area, eventhemunicipalityitself
43. My lithographofIbbágirku, a traditionalSámisacrificialsitenearÁhkugohppi, Ratovuotna, Deatnu area. HeretheSámiversionofthescandinavianword for church has beenadded to thename, whichotherwiseprobablywould have beencalled *Ibbásieidi
47. Samiske kart: Hvorfor og hvordan? Hvorfor ? Samiske stedsnavn var nesten forsvunnetfra offisielle karter, en hard assimileringspolitikk fortsatte. Samisk språk og kultur var ansett som dødsdømt.
48. En ’teoretisk’ begrunnelse ble formulert i mitt skuespillBjørnefesten, Akt 2 fra 1968 i denne dialogen mellom fastboendeog tilflyttende nybyggerei Bardu/Målselv 1791: Ottar: Førforgårverden, siesdet ogdet liker nokikkebiskopen, vet jeg. Birka: Ja, Schønheyder hater språketderes! Jon: Førforgårverden?… Ottar: førfinneneslutter åsnakkelappisk. Birka: Finnenefantfjelleneførst derforhar de gittdem sine egnenavn påsittegetspråk. Men gjørderedetsamme! Oversettnavnene, vi kanhjelpe, ellerkom med deresegne. Dereskaljolikevel ha landet, snarterallenavnenederesglemt! For den lurestemåten ågjøre et land til sin eiendompå eråsette inn sine egnenyenavn. Brukdem, ogtilsluttblir de gamle fordi folk erblittvant med dem! Ta deres land, dethar vi gjort;
49. Mitt aller førstre forsøk med et samisk kart tidlig 1960-tallet,inspirert av Kart over Tromsø Amt, der det også fantes en del samiske stedsnavn
50. Foruten gamle illuminerte kart, fantes det også nyere forbilder, som kartene til National Geographic Society, USA
51. Jeg hadde bestemt meg for samiske kart Men hvordan? For en billedkunstner i 1970-årene fantes fleremuligheter: Tresnitt, den eldste av alle grafiske teknikker Metalltrykk, med fine og presise linjer Litografi, dronningen blant de grafiske teknikker, og veldig fleksibel Serigrafi, men dengang var det helsefarlig…
52. Tresnitt er en flott teknikk, den jeg har gjort mest bruk av. Men for upresist til kart, trevirket er for bløtt.
53. Skogkatedral. Kobbertrykk, det hadde vært en fin mulighet, men etter få trykk måtte platen lages om igjen grunnet slitasje.
54. Litografi fascinerte meg veldig i studietiden på SHKS og Kunstakademiet i Oslo! Men tenk å skrive tusenvis av navn speilvendt… Pongshu(Lan-yü eller Orkidéøya), hjemlandet til Yamifolket
55. Jeg hadde valget mellom et eksklusivt opplag beregnet for velstående samlere eller en trykksak som selv et barn kunne ha råd til. Det måtte bli offset, som jo egentlig er videreføring av litografikk. Dette var arbeidsredskapene mine:
56. Mitt første trykte kart ’SáminámatTråm’saGuovlus’1974. Navnene hentet fra J.K. Qvigstads stedsnavnbøker. Tegnet rett på hvitt papir, reprodusert i offset, og så håndkolorert. Veldig tidkrevende
57. På denne tiden jobbet jeg som tegneassistent på et arkitektkontor. Den tynne og stabile plastfolien de brukte der var ideell til mitt formål. Jeg hadde spurt NGO om det var lov å ’legge over.’ Jada, sa de, slik kopiering er tillatt, men ikke direkte bruk uten tillatelse.
58. På denne tiden var det ikke utviklet formelle metoder og regler for hvordan samiske stedsnavn skulle behandles, det kom senere. Gradvis tilpasset jeg til situasjonen, og for de seneste kartene hadde jeg egne navnekonsulenter. Jeg sendte da ofte kladd til uttalelse og kommentarer fra fagfolk:
59. Keviselie kart 1974: SáminámatTråm’saGuovlus 1975: SÁBMI(Sameland) med kun samiskestedsnavn 88 x 73 cm 1985: DIVTASVUODNA 1987: NJÁRGGAT VUONAT JA SULLOT 1988: LOTTIID SULLOT, 1989: DEANUVUOTNA ja VUOLLE DEATNU 1989: NÁVUONNA ja LÁHPPI Kvænangen, LoppaogTalvik 48 x 68 cm 1990: DAVVIÁLBMOGATINDIGENOUS PEOPLES OF THE ARCTIC 1990: EATNAMAT - "TERRA INCOGNITA" 1990: SÁMISAT 010790 Fennoskandia sett fra Nord mot Sør "frasatelitt" Listemed stedsnavnpåsamisk, nordiskogrussisk. 60 x 70 1991: ROMSSA FYLKA 1992: SÁLLÁN (Sørøyai Vest-Finnmark) ca. 30 x 20 cm m. samiskestedsnavnog «Finn-» navnavmerket med «x» 1992: SÁZZÁ (Senjai Troms) 34 x39 m. samiskestedsn. og «Finn-»/«Lapp-» navnavmerket med «x» 1992: FINNMÁRKU FYLKA (Finnmarkfylke) ca. 59 x 49 cm 1994: MÁILMMI SULLOT • MÁILBMESUOLU / The World in TromsøiVerden, An earlyversionofSámisiiddat 1995: SÁMESIIDDAT, karta A3, ivnniguin, 1999: RAHKKA & ÁRAVUOPMI (Bjerkvik & Vassdalen) isamarbmOfotenMuseum 1999 1999: SÁLAS-VARDOSISfotoplakatmutsiktfraTromsdalstinden 09.09.1999 Under arbeid: VAAPSTE (Vefsn-området) ÅARJELSAEMIEH MAADTOE-DAJVE (Sørsamiskområde)
60. Sápmi (Sábmi i 1975) viser hele det samiske hjemland uten grenser men i fire land. I ett år arbeidet jeg med dette kartet, og hadde dyktige folk som navnekonsulenter. Var tilstede for å gjøre noen siste justeringer under repro-arbeidet på Kemigrafia og da det ble trykt hos Grøndal & Søn på deres store 4-fargespresse
69. EATNAMAT - terra incognitaOppdragtilplakat for et historieseminarat Romssa University 1990Indigenous homeland concept and aggressive geopolitical pretentions ironically juxtapositioned
76. VerdeniTromsø in the WorldMÁILMMI SULLOT • MÁILBMESUOLUOppdragtilplakat under Tromsøs 200 årsjubileum, Kartetsmanipulerendemulighetertattibruk!
77. En tidlig versjon av SÁMESIIDDAT (17.05.1991)inkludert i SámuliAikio’sbok om Sámisk Historie: OLBMOT OVDAL MIN - MENNESKR FØR OSS
78. RAHKKA ja ÁRAVUOPMI 2003 Bjerkvik og VassdalenOppdragfraOfoten Museum og en lokalgruppe. Kombinasjonavhåndverk (kart, illustrasjoner) ogdigitaltarbeid (navnene)
80. SÁLASJVÁRDOSIS, 2003Basert på 360° fotos fra toppen av Sálasjtjohkka/Tromsdalstinden09.09.1999,med digitale navn på samisk og/eller norsk, høyder og dybder
81. Et stort problem med mine kart var reproduseringen, både størrelsen og folien, fordi den var ikke hvit, men hadde en fargetone
82. En nylig direkteskanning 2010 av det samme kartet på den store A1 skanneren til Riksarkivet i Oslo, gir tilnærmet perfekt fargegjengivelse av originalen. Nå er alle mine kart skannet slik.
83. De to følgende kart er under arbeid, stedsnavnenemangler.VaapsteellerVefsen/Vapsteni den nordlige del avdetSørsamiskeområdet. Planlagtutgittiår
84. ÅARJELSAEMIEH MAADTOE-DAJVESørsamisk kart klartilnavnesetting. Planlagtferdigstiltiårogtrykkes/plottesihenholdtilbestilling. Dagensteknologigjørdetmuligåtilpassestørrelsenetterbehov
86. SÁMI KULTURMUITTUT / SAMISKE KULTURMINNEROddmund Andersen, Knut Bergsland, Thor Frette, Lars Ivar Hansen, Kaisa Rautio Helander, Ole Henrik Magga, Hans Ragnar Mathisen, Aud Kirsti Pedersen, Øystein Steinlien, Dikka Storm, Hans Tømmervik, Ørnulv Vorren, Lars Walkeapää, ISBN 82-90482-08-6
88. SÁMI ATLASProbablythe first Indigenousschool world atlas for primaryschool, 1986 5+67 pages, A4, ISBN 82-90482-09-4
89. I tillegg til de som allerede er nevnt, har jeg hatt mange hjelpere underveis: Tor Magne Berg, Knut Bergsland, Thor Frette, Nils HenrikGunnare, Kristian Hansen, Marie Indrevoll, Johan Albert Kalstad, Johan Larsen, Ole HenrikMagga, Sven-Roald Nystø, Anders Omma, Ola Omma, Anne Rasthe, Ella HurriRasthe, MargaretheKitti Sara, MikalUrheim, Per AnderssonVasara, med flere Jeg planlegger nye utgaver av de kart som er utsolgt. Og dessugten en bok med illustrasjoner, navnelister, historikk etc. Om det blir tid…
