Presentasjoner, Topplederkonferansen 2019
•Download as PPTX, PDF•
1 like•123 views
Her er alle presentasjonene fra Topplederkonferansen
Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to Presentasjoner, Topplederkonferansen 2019
Similar to Presentasjoner, Topplederkonferansen 2019 (20)
Presentasjoner, Topplederkonferansen 2019
- 2. VELKOMMEN TIL KONFERANSE Stian Slotterøy Johnsen Generalsekretær Frivillighet Norge
- 4. THE STATE OF CIVIL SOCIETY IN NORWAY, EUROPE AND THE WORLD Clément Nyaletsossi Voule FNs spesialrapportør for forsamlings- og organisasjonsfrihet
- 6. MAKTUTREDNINGEN, 15 ÅR ETTER Fredrik Engelstad Professor i sosiologi Universitetet i Oslo
- 7. Maktutredningen 15 år etter - hva har skjedd? Og hva med frivillig organisering? Fredrik Engelstad Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO/ Institutt for samfunnsforskning
- 8. Makt- og demokratiutredningen 1998-2003 • To hovedpoenger • Økt internasjonalisering – svekket politisk styring • Økt sosial kompleksitet – svekket opplevelse av deltakelse • To eksterne tendenser er kommet tydeligere frem • Den kalde krigen forsterket oppslutningen om den eksisterende demokratiske modellen • Forventninger om et «kvalitativt bedre» samfunn har tonet ut • Robuste institusjoner gjør det mulig å møte disse utfordringene • Det krever atskillig kløkt og atskillig nytenkning
- 9. Betydningsfulle begivenheter etter 2003 • EØS-utvidelse 2004 • Facebook 2006 • Finanskrise 2008 • 22. juli 2011 • Oljeprisfall 2014 • Flyktningkrise 2015 • Brexit-avstemning 2016 • Statskirken opphevet 2017 • #metoo-kampanjen 2018 Skarpe brudd gir ny endring Bekreftelse på stabilitet Plutselige tegn på langsiktige endringer
- 10. Maktforskyvninger ut fra kilder til makt • Kapital • Fortsatt økende betydning av internasjonal økonomi • Useriøse arbeidsgivere tærer på den norske modellen • Politikk • Økt internasjonal avhengighet • Avstanden til befolkningen noe større • Ekspertise • Økt kompleksitet gir avhengighet av ekspertise • Økt betydning men i mer avgrensede posisjoner • Kommunikasjon • Gjennomslag for sosiale medier påvirker samfunnsforståelsen • Kommunikasjonsbransjen øker innslaget av strategisk kommunikasjon • Større innslag av usikkerhet og uoversiktlighet
- 11. Hva med maktelitene? Holdninger 2000 - 2015 • Noe svakere ønsker om omfordeling • Høyere tillit til politiske institusjoner • Noe større tiltro til statlige løsninger og gitt skattenivå • Fortsatt sterk tiltro til den norske arbeidslivsmodellen • Befolkningen i forhold til elitene • Ønsker mer økonomisk utjevning • Også høyere tillit til politiske institusjoner • Større vekt på økte offentlige tjenester enn på skattelette • Noe svakere oppslutning om den norske modellen ??
- 12. Endringer i borgernes makt, 2003 - 2018 • Valgkanalen – konkurransedemokratiet - • Politisk interesse – samtaledemokratiet 0/+ • Organisasjonsdeltakelse – deltakerdemokratiet - • Grasrotprotest – aktivistdemokratiet + • Velferdsstaten – rettighets- og brukerdemokratiet + • Arbeidslivet – bedriftsdemokratiet 0/+ 2003
- 13. Endringer i borgernes makt, 2003 - 2018 • Valgkanalen – konkurransedemokratiet - 0 • Politisk interesse – samtaledemokratiet 0/+ + • Organisasjonsdeltakelse – deltakerdemokratiet - + • Grasrotprotest – aktivistdemokratiet + - • Velferdsstaten – rettighets- og brukerdemokratiet + 0 • Arbeidslivet – bedriftsdemokratiet 0/+ - 2003 2018
- 14. MDU – har beskrivelsen av frivillig sektor stått seg? • De «tradisjonelle» folkebevegelsene som mønster • Uavhengige en-saks organisasjoner • Hierarkisk ordning: Lokale, regionale og nasjonale enheter • Internt demokrati lokalt • Kobler medlemmer på lokalplan til nasjonale myndigheter og beslutningsfora
- 15. MDU – har beskrivelsen av frivillig sektor stått seg? • De «tradisjonelle» folkebevegelsene som mønster • Uavhengige en-saks organisasjoner • Hierarkisk ordning: Lokale, regionale og nasjonale enheter • Internt demokrati lokalt • Kobler medlemmer på lokalplan til nasjonale myndigheter og beslutningsfora • Diagnose 2003: «Den tradisjonelle organisasjonsmodellens sammenbrudd» • Vekst i - og konkurranse fra - andre typer av organisasjoner • Profesjonalisering: Lavere medlemsaktivitet • Konklusjon: Makten nedenfra er svekket, demokratiet er forarmet
- 16. Demokratiets to sider - stat og i samfunn • Demokrati som beslutningssystem • Representasjon ved frie og rettferdige valg • Likhet i politiske rettigheter, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet • Demokrati som normer og institusjoner som bygger på og styrker borgernes frihet, selvstendighet og evne til samfunnsansvar • Hva kan et demokratisk samfunn (til forskjell fra stat) være? • Grunnleggende demokratiske normer: Sosialt medlemskap, politisk likhet, individuell autonomi • Disse normene brytes mot krav til at sosiale institusjoner kan fungere
- 17. Sammenbrudd eller frivillighet nye former? • Direkte kobling på staten • Omfattende tilrettelegging og betydelig økonomisk støtte (6,8 mrd i 20XX) • Organisasjonene fungerer som samtalepartnere og til dels som oppdragstakere for staten • Endringer i bildet av frivillige organisasjoner • Tallet på organisasjoner har eksplodert siden 1980, økning både for «tradisjonelle» og frittstående • Det tematiske tyngdepunktet i sektoren er forskjøvet • Parallelt har det vokst frem et omfattende sett av paraplyorganisasjoner • Ideelle velferdsprodusenter er under sterkere press fra kommersielle aktører • Medlemmer og aktivister • Direkte medlemskap i nasjonale organisasjoner har gått ned • Omfanget av frivillig arbeid har økt • Flere frivillige «shopper» mellom organisasjoner og aksjonsgrupper • Kommunikasjonen mellom medlemmer, organisasjoner og politikk er omfattende endret
- 18. En stat som både er sterk og liberal? • Organisasjonenes egenart forutsetter en stat som er sterk og liberal – er det mulig? • To ytterpunkter • Liberalister: Nei, staten vil misbruke sin makt for egne formål • Autoritarianister: Nei, staten må ha kontroll med sivilsamfunnet og dets organisasjoner • Den nordiske modellen – betingelser for motmakt og maktbalanse • Prinsippet om armlengdes avstand • En offentlig forvaltning som er faglig autonom • En kritisk offentlighet • Politisk kultur med sterk vekt på likebehandling • Stadige trefninger mellom uavhengighet og styringsambisjoner
- 19. Organisasjonskartet er blitt forskjellig • Har veksten i frittstående organisasjoner satt den tradisjonelle modellen «under press»? • Tallet på nasjonale organisasjoner med lokale ledd har vokst med 20% siden 1983 • Tematisk tyngdepunkt forskjøvet mot kultur og fritid, og mot velferdsstatlige interessegrupper • Økt kompleksitet ved paraplyorganisasjoner • Effektiviserer kontakten med offentligheten og med politiske myndigheter • Innfører flere nivåer i organisasjonshierarkiet • Kommunikasjonsmønstre • Økt antall skaper konkurranse om oppmerksomhet • De store tradisjonelle er mest aktive på internett og sosiale medier • Medlemskap og deltakelse er blitt mer flytende • En utfordring for mange organisasjoner • Krever nye former for rekruttering og kommunikasjon
- 20. Frivilligheten ut fra medlemmer og aktivister • Den «tradisjonelle» modellen • Lokale møteplasser som mobiliseringsbasis • Formelle demokratiske spilleregler på alle nivåer • Kobling på det nasjonale nivået • Demokrati i driften av en organisasjon • 3 av 4 mener det er viktig at organisasjonen er demokratisk organisert • 1 av 4 mener at de får en god skolering i demokratiske spilleregler • Nye medier endrer mønstre i kommunikasjon og mobilisering • Ringvirkninger av frivillighet over til politikk? • «Demokratiets trimtese» - svak eller ingen støtte • Snarere ser det ut til at politisk interesse mobiliserer frivillighet
- 21. Internt demokrati i frivillig arbeid • Grunnlaget for demokrati – frihet og fellesskap • Samling om felles verdier • Muligheter for å arbeide sammen med andre og for andre • Demokratiske krav til frivillig arbeid • Sosial inklusjon: Er alle grupper like velkomne? • Brytninger mot fordommer, åpenhet for nye grupper • Politisk likhet: Mulighet til å bli hørt og delta i beslutninger • Unngå at økt kompleksitet gjør at organisasjonseliter forsterkes • Autonomi: Mulighet til å vurdere arbeidsformer og målsettinger • Åpenhet og legitimitet
- 22. Frivillighet og forskyvning av makt • Staten og organisasjonene • Statens føringer og påvirkning på organisasjonene – direkte og indirekte • Organisasjonens påvirkning på politikkutforming • Samrøre, selvsensur og og truet uavhengighet? • Internt i sektoren • Vekst i organisasjoner gir konkurranse i offentligheten • De store er mest effektive i kommunikasjonen • Internt i organisasjonene • Økt kompleksitet gir større makt til organisasjonseliter
- 23. Frivillighet og demokrati • Staten og organisasjonene • Samhandling med og støtte fra staten gir større handlingsrom for både organisasjoner og medlemmer • Bevare kritisk potensial • Internt i sektoren • Flere organisasjoner gir flere stemmer • Internt i organisasjonene • Aktivitet med og for andre har demokratisk verdi i seg selv • Utfordring 1: Åpenhet i rekruttering • Utfordring 2: Likeverd, minst mulig maktulikhet • Utfordring 3: Legitim ledelse basert på åpenhet
- 25. PANELSAMTALE Morten Jentoft, journalist, NRK Henriette Westhrin, generalsekretær, Norsk Folkehjelp Hilde Sandvik, redaktør, Broen.xyz Andreas Borud, generalsekretær, LNU Whyn Lam, styreleder, Multikulturelt Initiativ- og ressursnettverk
- 27. KIRKENS NØDHJELP Sven Larsen Leder for politikk og samfunn
- 28. HOLDING DUTY BEARERS ACCOUNTABLE
- 29. INVESTING IN AFRICAN MINING INDABA (CONFERENCE)
- 32. MOBILISATION AND BUILDING ALLIANCES
- 33. GETTING ACCESS TO DUTY BEARERS
- 34. UNGDOM OG FRITID Annenth Vijayaindra Sentralstyremedlem
- 35. Fritidsklubben - demokratiarena for ungdom
- 36. 620 medlemsklubber - 2500 ungdomsarbeidere - 100 000 ungdommer Ungdom og Fritid – en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon Fremmer interessene til brukere, ansatte og frivillige i kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og lignende åpne møteplasser
- 37. Felles for våre medlemsklubber Åpne for alle i målgruppen 10 – 18 år Brukerstyrte, der de unge har reell innflytelse Religiøst og politisk nøytrale Kommunalt drevet eller kommunalt støttet Rusfrie
- 38. Hvem bruker fritidsklubbene? Sosialt svake relasjoner til foreldre, skole og venner Lavinntektsfamilier Minoritetsungdommer De som faller fra organiserte fritidsaktiviteter Hele landet
- 40. Fritidsklubben er demokratibyggende Fritidsklubbene og ungdomskulturhusene har ungdomsstyrer eller lignende som gjør at ungdommenes medvirkning og medbestemmelse alltid ligger til grunn. Rekrutterer til ungdomsrådene i kommunen. Bidrar til at et større mangfold av ungdommer representeres i lokaldemokratiet enn bare de fra elevrådene på skoler og i organisasjonslivet.
- 41. Demokratigruppa på Skedsmo tilknyttet Skjetten Fritidssenter
- 42. Resultat Fritidsklubbene bidrar til at flere ungdommer deltar og har en plass i demokratiet Mestring og myndiggjøring Hindrer utenforskap og radikalisering Bidrar til inkludering og god folkehelse Toleranse, respekt og forståelse
- 43. Takk for meg
- 44. AMNESTY INTERNATIONAL Frida Marie Grande Kommunikasjonsrådgiver
- 46. SLIK FIKKVI INFLUENCERETIL Å SNAKKE OM MENNESKERETTIGHETSBRUDD I EMIRATENE
- 54. HVA BETYR DETTE FOR EN ORGANISASJON SOM AMNESTY?
- 55. MULTIKULTURELT INITIATIV- OG RESSURSNETTVERK Whyn Lam Styreleder
- 58. FOLKEAKSJONEN NEI TIL MER BOMPENGER Tommy Ballestad Styremedlem
- 61. INNSIKT MED MENING Anette Gretteberg Meyer Respons Analyse
- 64. FINALISTER • Oslo Røde Kors • KFUK-KFUM speiderne • Norges Frivillighetssentraler • Vestre Aker Frivillighetssentral
- 68. POLITISK DEBATT Silje Hjemdal, Fremskrittspartiet Kristin Ørmen Johnsen, Høyre Solveig Schytz, Venstre Jorunn Gleditsch Lossius, Kristelig Folkeparti Arild Hermstad, Miljøpartiet De Grønne Åslaug Sem Jacobsen, Senterpartiet Trond Giske, Arbeiderpartiet Freddy André Øvstegård, SV Benedikte Pryneid Hansen, Rødt