2. Hovedformålet med prosjektet å etablere
tverrfaglige tilbud mellom helseforetak og
kommune.
Dette for å sikre gode pasientforløp for
personer med kols, både tidlig og senere i
forløpet.
Tysvær kommune er pilot i prosjektet, men
prosjektet skal være overførbart til andre
kommuner og helseforetak.
4. Mangel på kunnskaper hos kolspasienten om
årsakene til tungpust, kan gi angst, depresjon
og ofte sosial isolasjon. Pasienten kommer inn i
en ond sirkel.
I tillegg føler ofte pasienten skam. Dette er en
medvirkende årsak til ikke å ta kontakt med
helsevesenet (Kols (2012) Nasjonal faglig retningslinje).
5. Det er mange grunner til manglende diagnostisering.
Noe ansvar ligger på helsepersonell som i likhet med
pasienten kan bagatellisere eller mistolke
luftveisproblemer. Men det er svært sannsynlig at
skammen over en sykdom som i stor grad er en
konsekvens av røyking, gjør at mange ikke oppsøker
hjelp.
De tidligere tabubelagte sykdomsgruppene kreft og
psykiske lidelser er det etter hvert blitt stor åpenhet
om. Kjente folk som står fram er hverdagskost i
mediene. Det har betydd mye for folks motivasjon til
å søke hjelp, og for livskvaliteten hos mennesker som
rammes av lidelsene. KOLS, derimot, er en sykdom
man ikke står fram med.
6. Mange pasienter følte de ikke ble hørt når de ga
uttrykk for at noe var galt. Pasientene opplevde at
sykepleierne ofte var for travle for lengre
samtaler, og de gav bare korte beskjeder til
pasientene.
Samtalene dreide seg ofte om overfladiske ting.
Det var legene de snakket mest med.
Vaktskifter fører til stadig nye folk på jobb.
For sykepleierne medfører dette også at de
ikke blir så godt kjent med pasientene.
(Bjørsland, B. m.fl. 2012)
8. Kolssykepleiere både i kommune og på
sykehus
Egenbehandlingsplan
Egeninnsatsplan
Gruppetreningstilbud drevet av fysioterapeut
Likemannstjeneste med nytt tilbud!
Fastlege med økt fokus på kols
Nytt nettverk – nye kontakter
10. Personer som har fått egenbehandlingsplan,
starter opp mye tidligere med behandling
av sin forverrelse (Harneshaug, T, 2014) (Bjørsland, B.
m.fl., 2012)
Pårørende fikk og en enklere hverdag om
de hadde en skriftlig beskrivelse over hvilke
symptomer en skal se etter, hvem en kan
kontakte osv. (Harneshaug, T., 2014)
Pasienten fikk økt trygghet og kontroll
dersom de ble innlagt på sykehus og hadde
en egenbehandlingsplan med oversikt over
egne inhalasjonsmedisiner. (Harneshaug, T., 2014)
(Lazarus og Folkmann, 1984)
11. Prøveperiode
Jeg ble «stoppet» av inneliggende pasienter i
korridor flere dager,
spl. i sengepost underviste meg i….
For pleiere i sengepost dette og nyttig!
15. Oppfordring – bestille time hos fastlege 4-uker
etter sykehusinnleggelse
Henvist fysio – treningstilbud
Informert om kolssykepleier i kommunen
Informert om det nye likemannstilbudet
Nettadresse – e-læringsprogrammet kols
Sørlandet sykehus
http://www.sshf.no/Fag/Utvikling-og-
Utdanning/kols
16. Dersom vi klarer å implementere dette i drift!
Både i sykehus og i Tysvær kommune og alle
andre kommuner!
For kolssykepleierne / andre
blir undervisning i bruk av
egenbehandlingsplan / egeninnsatsplan et
hjelpemiddel for kvalitetsarbeid
Kolssykepleierne har laget en rollebeskrivelse
for hvordan de fremtidig praktisk kan få til å
arbeide.
22. «Det var fint å få snakka med deg på
sjukehuset, men det hadde vært bedre om du
kom hjem til meg».
Andre følte seg «ør» på sykehus, og derfor
følte de mistet informasjon. Det var ikke lett
å huske alt.
«Travelt for pleierne på sjukehus»
(Risøy, A.J. 2014)
23. Til nå
Pasientene ordner opp selv!
◦ Skal og gjøre det videre……..
De som har hatt hjemmesykepleie, har
fortsatt med det!
Andre klarer seg etter beste evne
Editor's Notes
Tove Alsaker, prosjektleder for Delprosjekt 3
Har og vært med på de to foregående prosjektene, Delprosjekt 1 – kor vi hadde en kartlegging, og delprosjekt 2 hvor vi hadde en kunnskapsheving på HSH
Dette delprosjetket er siste delprosjekt, avsluttende prosjekt!
Jeg ble ansatt i januar i år, og skulle være prosjektansatt i 2 år.
Juni i år søkte jeg om mer midler, for å frikjøpe «medlemmene i gruppa» – fikk da beskjed om at prosjektet avsluttes nå i år.
Prosjektplan var laget for 2 års drift.
Da måtte alle planer endres….
Da hadde vi alstå et 0,5 år på å få gjort noe med dette.
Stor oppgave – hva skulle vi gjøre for å få noe igjen for prosjektet.
Midler hadde vi mye av!
I fremtiden vil sykdomsbildet til det økende antallet eldre være preget av flere samsykdommer.
Sykepleiere trenger å ha teoretiske kunnskaper for å vurdere forskning, slik at den økte forskningen på syke gamle blir anvendt.
Størst blir imidlertid behovet for et betydelig antall sykepleiere med avansert klinisk kompetanse innenfor de aktuelle kompetanseområdene. Anners Lerdal, Lovisenberg sykehus og UiO
Prosjektgruppen fikk frikjøpt tid
Sykepleiere både i kommune og prosjektansatt fysioterapeut
Legene fikk ikke dette til, heller ikke vikar
Prosjektgruppe /arbeidsgruppe klarte å samle alle første møte mai -14
Endring i tid, juni -14
Nytt fokus – hva skal vi få til med så kort tid / og noe som alle kan ha nytte av?
Hva er så spesielt med å være kols pasient, hvorfor er det behov for ekstra kunnskaper blant helsepersonell?
Resulterer i -> sykehusinnleggelse pga forverring. Venter lenge før oppsøker lege….
Dr. Lehmann sier i Dagens Medisin at 2 av 3 ikke vet at de har KOLS. Sykdommen rammer personer fra alle sosiale lag. Dersom en spør personer som har fra mild til moderat KOLS om hvordan de har det, sier de ofte selv at de har god eller utmerket helse
Håkon Børde TV reporter, Ingvar Ambjørnsen, forfatter -
Ikke bra, verken for spl. eller for pasient. Spl. arbeider, med faste prosedyrer, Ab, hjelp til stell osv.
Spl. – ufullstendig jobb, og pasient – blir kanskje mer utrygg.
Overfylt sengepost, ligger kanskje på korridor (selv om ikke skal det)
Frem til dags dato har vi ikke hatt systemer for helhet i pasientforløpet. Derimot har vi mange systemer som er rettet inn mot deltjenestene. Ansvar og oppgaver er fordelt på to forvaltningsnivå, kommunene forvalter primærhelsetjenesten og omsorgstjenestene, og stat/helseforetak forvalter spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det mange organisatoriske oppsplittinger både innad i kommunen og innad i helseforetakene.
Pasientene snakker med lege før utreise. Mange tanker i «hodet» Mat i kjøleskapet hjemme, varmt i huset? Hvem kan hente meg, drosje,,,,,
Nytt etter prosjektet, spl. samtale og med pasient. Kanskje dagen før utreise. Informere om egenbehandlingsplan /egeninnsatsplan hvor få kontakt i kommunen dersom ikke har hjelp. Hvor kan starte å trene, time hos fastlegen 4 uker etter utskrivelse, kolssykepleier, likemannstilbudet.
Kolsspl. Som skal ha opplæring med pasienter før utreise eller når de kommer hjem til kommunen
I bruk av egenbeh. Plan – lære pasienter å kjenne igjen egne symptomer
Egeninnsatsplan – pasientene lære om hva kan gjøre selv for å holde seg friske
Dette for å sikre gode pasientforløp for personer med kols, både tidlig og senere i forløpet.
Etablere et tverrfaglig tilbud
Opplæring kan gis av kolssykepleier i sengepost, i kommune, fastlege/kommunelege,
Opplyse om hva hjelp du kan få når du kommer hjem -
Brosjyrene er trykket opp – de som ønsker må – alle ønsker å ta i bruk disse
Skal være til hjelp for helsepersonell og gi økt trygghet for pasient
Ser fra studier at pasienter som har fått opplæring i bruk av egenbehandlings plan og økt kunnskaper – raskere tar kontakt med lege, dersom mulig forverring.
Økt mestringsfølelse for både pasient og pårørende. Egenbehandlingsplan gir økt trygghet. –
L.& F.Mestring – oppfylt to hovedkriterier, det ene personlig mestring – positiv tenkning og opplevelse av kontroll, og miljømessig mestring – materielle ressurser og sosial støtte.
Empowerment/Myndiggjøring – økt innflytelse og kontroll
Spl. får og økt kvalitet på arbeidet sitt.
Gir og økt følelse av å ha gjort en god / skikkelig jobb! Det er det behov for å få en bekreftelse på i en travel hverdag.
Egeninnsats er og viktig
Hva kan gjøre selv for å holde seg friskest mulig! - spl. går gjennom brosjyrene
Begge brosjyrene / heftene er trykket opp – vi har med -alle kan få!
Dersom mottar - > blir brukt og ikke lagt i en skuff!
Brosjyrene koster «penger» - det har vi nå! Bruk dem og gi tilbakemelding på om du vil ha flere ……. Vi bestiller evt. mer…….
Senere brukt opp antall trykket opp – lagt FOUSAM sine sider, hentes ned fra «nett»!
Det å få knyttet kontakt med helsepersonell som har økte kunnskaper -> pasientene føler seg «tryggere» blir ikke så engstelige
Pga kort prosjekt…. Men vi har ledelse som ønsker å få dette til: Annbjørg Lunde omsorgssjef i Tysvær kommune og Laila Nemeth klinikkdirektør Medisin,
Kolssykepleierne og andre får et hjelpemiddel til samtale med pasienten.
Og svar på hva må gjøre dersom eks. har økt slimplager.
Dersom vi hadde hatt felles journalsystem, hadde – alt blitt enklere!
Eller annet datasystem – pasientmeldinger………………
Enklere fellesdatasystemer – ifht. personer som ikke er i systemet
Aslaug Risøy, snakket med inneliggende pasienter. Hun sjekket hvordan de brukte sine inhalasjonsmedisiner
Vi vet at ved sykehusinnleggelse er det ikke den beste informasjonsarena, og den er ikke blitt bedre med kortere liggetid……………………
Til nå ikke fått med seg all info, noen sliter over lang tid -> tar veldig lang tid å bli bedre.
Noen prøvd å få treningstilbud, men ikke fått hjelp til det, selv om snakket med flere i kommuen……….
De som har hjemmespl. -< hjelp til dusj, medisiner, middag osv………………. Dekking av basale behov…
Ikke noe spes fokus på kols, og kols med. Disse adm. selv. Som på sykehus!
Ikke hatt kontakt med fastlegen…………….etter uker, mnd begynner å bli bedre…. Bestiller derfor ikke time her………………..
