Fylkesplan for Troms 2010-2013

Fylkesplan for Troms 2010-2013
Fylkesplan 2010 – 2013 i Troms – vilt, vakkert og vått Fylkesplan for Troms 2010 - 2013
Utgiver: Troms fylkeskommune, 9296 Tromsø Telefon 77 78 80 00. Telefax 77 78 80 01. Internett: http://www.tromsfylke.no Grafisk produksjon: Troms fylkeskommune Foto forside: Bjørn Stjern Nyset Foto bakside: Christiane Böhme
Fylkesplan 2010 – 2013 3 Innhold Forord ..........................................................................................................................................................5 1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver ..........................................................................6 1.1 Fylkesplanens rolle og virkeområde ..................................................................................................7 1.2 Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør ....................................................................7 1.3 Ny plan og bygningslov .......................................................................................................................9 2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket..............................................................................10 2.1 Visjon/slagord ........................................................................................................................................11 2.2 Verdigrunnlag .......................................................................................................................................11 2.3 Utviklingstrekk i fylket.........................................................................................................................12 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn....................................................................................................14 3.1 Nordområdene – et strategisk satsingsområde...............................................................................16 3.2 Forsvarets rolle og nærvær ................................................................................................................19 3.3 Arealpolitikk, stedsutvikling og bolyst .............................................................................................21 3.4 Folkehelse...............................................................................................................................................26 4 Miljø- og klimapolitikk .........................................................................................................................28 4.1 Troms – et klimavennlig fylke i nord ...............................................................................................29 4.2 Troms – et bærekraftig miljøfylke.....................................................................................................31 4.3 Bærekraftig energibruk ........................................................................................................................33 5 Næringspolitikk .....................................................................................................................................34 5.1 Ressursbaserte næringer......................................................................................................................37 5.2 Kunnskapsintensive næringer.............................................................................................................41 5.3 Opplevelsesbaserte næringer..............................................................................................................43 6 Kulturpolitikk.........................................................................................................................................46 6.1 Kulturarv.................................................................................................................................................48 6.2 Kunst- og kulturformidling .................................................................................................................49 6.3 Kulturelle møteplasser og kompetanse.............................................................................................51 7 Kompetansepolitikk ..............................................................................................................................54 7.1 Utdanning og kompetanse i Troms ...................................................................................................56 7.2 Grunnopplæring for alle......................................................................................................................58 7.3 Kompetanse og tannhelsetjenester....................................................................................................60 7.4 FoU-aktiviteten i Troms ......................................................................................................................61 8 Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk.......................................................................................64 8.1 Transportinfrastruktur.........................................................................................................................66 8.2 Kollektivtransport.................................................................................................................................68 8.3 Trafikksikkerhet.....................................................................................................................................69 8.4 Kraftnett..................................................................................................................................................70 8.5 Bredbånd.................................................................................................................................................71 8.6 Sikkerhet og beredskap ........................................................................................................................72 Vedlegg 1: Oversikt over samarbeidsavtaler ........................................................................................75 Vedlegg 2: Senterstrukturen for Troms.................................................................................................77
Fylkesplan 2010 – 2013 5 Forord Fylkesplan for Troms 2010-2013 er nå utarbeidet, og denne markerer et veiskille i vårt planre- gime. Etter ny plan- og bygningslov skal det fra høsten 2012 utarbeides en regional planstrategi som vil ta stilling til hvilke regionale planspørsmål det er viktig å arbeide videre med. Planperioden som denne fylkesplanen går inn i, strekker seg imidlertid ut over tidspunktet for utarbeidelsen av regional planstrategi. Dermed har Troms til enhver tid et gjeldende overordnet plandokument. Fylkesplan for Troms 2010-2013 er et felles doku- ment for hele fylket. Planen er et styringsverktøy både for kommuner, fylket, regional stat og øvrige samarbeidsparter – og gir oss den politiske kom- passretningen for de neste årene. Fylkesplanen omfatter seks prioriterte politikkområder: • Robuste og attraktive lokalsamfunn • Miljø- og klimapolitikk • Næringspolitikk • Kulturpolitikk • Kompetansepolitikk • Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk Kapitlet om robuste og attraktive lokalsamfunn gir en helhetsoversikt ved å fange opp områdene som er overordnet og gjennomgående i planen, og dermed tydeliggjør sammenhengen mellom de ulike politikkområdene. For hvert politikkområde presenteres et overordnet hovedmål. I tillegg presenteres delmål knyttet til ulike tema som inngår under politikkområdene. Hvert tema/delkapittel avsluttes med strategier som sier noe om hvordan målene skal oppnås. Fylkesrådsleder Pia Svensgaard. Foto: Klara Johansen Tromsø, 05.01.10 Pia Svensgaard fylkesrådsleder
1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver
Fylkesplan 2010 – 2013 7 1.1 Fylkesplanens rolle og virkeområde Fylkesplanlegging er forankret i plan- og bygningsloven § 19. Fylkeskommunen skal sørge for at det innen fylkets område utføres en løpende fylkesplanlegging. Hensikten er å samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle virksomhet i fylket. Fylkesplan for Troms 2010-2013 skal etter ny plan- og bygningslov ikke legges fram for regjeringen til godkjenning ved Kongelig resolusjon, men oversen- des regjeringen til orientering. Fylkesplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for både kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Dette innebærer at planen legger premisser og må tas hensyn til i all planlegging i og for Troms. 1.2 Troms fylkeskommune som regional utviklingsaktør Fylkeskommunen har sine viktigste oppgaver innenfor regional utvikling, samferdsel, vide- regående opplæring, kultur og tannhelse. Gjennom forvaltningsreformen er fylkeskommunene styrket på mange og viktige områder av betydning for helhetlig regional utvikling og for det enkelte men- neskes livskvalitet. Fylkeskommunene har fått et bredere ansvar enn før i det regionale utviklingsarbeidet. De nye oppgavene til fylkekommunen er å • være medeier i Innovasjon Norge • forvalte oppgaver knyttet til akvakul- tur- og havressursloven, samt innsigelse på vegne av havbruksinteresser i kommunale kystsoneprosesser • ha et utvidet ansvar innenfor landbruk knyttet til rekruttering og kompetanseheving, likestilling og etter- og videreutdanning, verdiskapingspro- grammene, uttalerett i landbrukspolitiske saker samt innspill til årlig jordbruksoppgjør • ha ansvaret for øvrige riksveger og tilhørende fergestrekninger • sørge for tilbud om fagskoleutdanning og oppnevning av to av styremedlemmene til statlige høgskoler • ha ansvar som regional vannregionmyndighet • veilede kommuner i klimaarbeid • ha et utvidet ansvar for allment friluftsliv og forvalte høstbare vilt- og fiskearter • ivareta utvidete oppgaver med forvaltning av spillemidler til lokale og regionale kulturhus og et større ansvar for oppnevning til styrer i kulturinstitusjoner • ha et lovpålagt ansvar for folkehelse gjennom Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet ”..utvidet ansvar innenfor landbruk.” Foto: Bjørn Stjern Nyset Motstående side: Fra utbyggingen av en av fylkets videregående skoler. Foto: Klara Johansen
8 1 Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver Det regionale utviklingsarbeidet skjer innenfor rammen av nasjonal politikk, men må fange opp det spesielle i regionens egen situasjon, de mulighetene som finnes, og de spesielle utfordringene som må møtes. Regionalt utviklingsarbeid handler blant annet om å se sammenhenger mellom ulike sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører og utvikle strategier for samfunnsutviklingen. Det er viktig å stimulere til og utvikle samarbeidet mellom sektorer og forvaltningsnivåer og mellom det offentlige, næringslivet og FoU-miljøer. Troms fylkeskommune skal være både en tilret- telegger og en pådriver i dette arbeidet, og bidra til å samordne slik at aktørene spiller sammen. Dette kan fylkeskommunen gjøre blant annet gjennom forvaltning av virkemidler, å skape arenaer og ikke minst ved å bruke planleggingsverktøy til å oppnå felles forståelse for hvordan utfordringer i fylket skal kunne løses. Det er avgjørende at fylkeskommune, kommuner og statlige aktører lykkes i å samarbeide godt mot felles mål. Både formelle og uformelle former for samarbeid utgjør viktige bidrag til større kunnskap og bedre forståelse av fylkets mangfold. Aktuelle samar- beidspartnere er kommunene i fylket, Sametinget, statsetater, FoU-miljøer, høyere utdanningsinsti- tusjoner, næringsliv, arbeidslivsorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner med flere. Fylkes- kommunen har formelle samarbeidsavtaler med flere av disse aktørene[1] . I tillegg til formelle samarbeidsforhold utgjør en rekke uformelle samhandlingsarenaer viktige møte- plasser for det regionale partnerskapet i Troms. Behovet for en mer fleksibel og dynamisk orga- nisering har ført til endring i organiseringen av partnerskapet. I stedet for å samle et stort og bredt sammensatt forum et fåtall ganger i året, møtes aktuelle aktører etter behov. Dette gir i større grad muligheter for å legge opp til prosesser og drøf- tinger som ivaretar dialog og samarbeid med de aktuelle parter alt etter hva de konkrete saker gjelder. Selv om det viktigste samarbeidet om regional utvikling skjer på regionalt og lokalt nivå, er det i mange sammenhenger behov for dialog og samarbeid mellom fylkeskommunene og nasjonale styringsmakter om spørsmål som er vesentlige for den regionale utviklingen. Denne kontakten er av stor betydning for å utvikle felles pro- blemforståelse og for læring mellom forvaltningsnivåene. Det finnes en rekke arenaer for samarbeid mellom staten sentralt og fylkeskommunen, både politisk og administra- tivt. Regjeringens årlige kontaktkonferanse er en viktig arena for Troms fylkeskommune. [1]. En oversikt over samarbeidsavtaler finnes i vedlegg 1: Oversikt over formelle samarbeidsavtaler ”.. møtes aktuelle aktører etter behov.” Foto: Gunnar Davidsson
Fylkesplan 2010 – 2013 9 1.3 Ny plan og bygningslov 1. juli 2009 trådte en ny plan og bygningslov (pbl) i kraft. Dette medfører endringer i den regionale planleggingen i form av at det ikke lenger er et krav at det utarbeides en fylkesplan. I stedet blir det obligatorisk med en regional planstrategi, og det skal utarbeides regionale planer etter behov. En regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Videre skal planstrategien inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. I Troms skal den før- ste regionale planstrategien utarbeides mellom høsten 2011 og høsten 2012. I plan- og bygningsloven står det at ”regional planmyndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver”. Dette betyr at fylkeskommunen er forpliktet til å følge kommunene i deres planarbeid. Gjennom overføring av nye oppgaver og ved at fylkeskommunen i tillegg har fått forsterket myndighet gjennom ny planlov ved innføringen av regionale planbestemmelser[2] , blir fylkesplanleg- gingen framover et enda viktigere instrument i det regionale utviklingsarbeidet. [2]. Etter ny planlov kan retningslinjer for arealbruk i en regional plan gjøres juridisk bindende inntil de er innarbeidet i kommunale planer. Etter 1. juli 2009 er det ikke lenger krav at det utarbeides en fylkesplan
2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket
Fylkesplan 2010 – 2013 11 2.1 Visjon/slagord Fylkesplanens visjon er et resultat av en slag- ordkonkurranse. Alle innbyggerne i Troms ble invitert til å komme med forslag til en visjon, som Troms – vilt, vakkert og vått Innbyggerne i Troms er glade i fylket sitt og tenker positivt når de skal beskrive det. Natur, kunnskap og samhold kan være et sammendrag av hvordan våre innbyggere i korte ord beskriver sitt eget fylke. Vinnerbidraget har litt av alt i seg og gir rom for flere tolkninger. Vill og vakker natur preger vår hverdag, enten man tenker på nasjonalparkene i innlandet eller på kysten, hvor fjellene stuper ned i havet. Kanskje er folket preget av naturen siden mytene om nordlendingen er at vi er åpne, rett på sak og litt vågale? Og vått er det rundt oss, enten det er det ville og vakre havet som omgir oss, eller det er elver, fosser, myrer eller snø. Regn og sludd har vi året rundt. Mye av næringslivet i Troms er med utgangspunkt i det våte element. Selv om vinnerbidraget i konkurransen ikke er en visjon i tradisjonell forstand, så passer det som slagord. Hvem kan vel nekte for at Troms er vilt, vakkert og vått? 2.2 Verdigrunnlag Verdigrunnlaget er de fundamentale og sentrale elementene som skal ligge i bunnen for all utvikling i Troms. De utvalgte verdiene skal være også skulle fungere som slagord for Troms. Vin- nerbidraget er: Alle innbyggere møtes med toleranse, respekt og raushet. Det legges til rette for felles oppgaveløsning, som inspirerer til kreativitet og engasjement, og utløser skaperkraft og owpplevelser til glede og nytte for alle i hele Troms. Det skal legges til rette for en fremtidsrettet utvikling gjennom respekt for befolkningen og et bærekraf- tig miljø. plattformen for den politiske aktiviteten og virksomheten i fylket. Følgende verdigrunnlag gjelder for denne fylkesplanen: Motstående side: Et vilt, vakkert og vått fylke. Foto: Troms fylkeskommune
12 2 Visjon, verdigrunnlag og utviklingstrekk i fylket 2.3 Utviklingstrekk i fylket[1] Troms ligger strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel og samferdsel. Vi ligger midt i Nord-Norge, med fylkesgrense til Finnmark i nord og Nordland i sør. I tillegg grenser vi øst- over til Lapplands län i Finland og Norrbottens län i Sverige, og nærheten til Nordvest-Russland er i geografisk målestokk kort. Dette gir oss gode muligheter for samarbeid på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser. Fylket har kystlinje mot Norskehavet og preges av både hav og fjell. Det er tallrike øyer og fjorder. I Troms fordeler omlag 155 000 innbyggere seg på 26 000 km2 . Fylkets mest folkerike kommune er Tromsø med sine nesten 66 000 innbyggere, mens befolkningen i Bjarkøy kommune teller knappe 500 innbyggere. Bykommunene Harstad, Lenvik og Tromsø bosetter om lag 2/3 av befolkningen i Troms. [1]. Tallmaterialet er hentet fra www.ssb.no og PANDA våren 2009 Fylket har 25 kommuner, og det interkommunale samarbeidet fordeler seg på fire regionråd: • Nord-Troms: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjerv- øy, Nordreisa og Kvænangen. • Sør-Troms: Salangen, Harstad, Kvæfjord, Skån- land, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen og Lavangen. • Midt-Troms: Bardu, , Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik. • Tromsø-regionen: Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. Det skal være samsvar mellom regionråd og skoleregion slik at alle kommunene i Sør-Troms heretter også tilhører skoleregion Sør-Troms. Kommunene i Nord-Troms regionråd samt Karlsøy kommune inngår i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Det betyr at innbyggere og næringsliv har økonomiske fortrinn som blant annet fritak for arbeidsgiveravgift, lavere skatt og høyere fradrag, ingen/lav el-avgift på forbruk, tillegg i barnetrygd og ettergivelse av studielån. I de fleste distriktskommunene er det en negativ befolkningsutvikling, der andelen eldre mennesker øker samtidig som antallet unge minker. Det er også en kjønnsdimensjon i dette ved at unge kvinner, i større grad enn unge menn, flytter fra utkanten og til større sentre. Troms ligger strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel og samferdsel Finnmark Troms Nordland Lappland Norrbotten Murmansk
Fylkesplan 2010 – 2013 13 Tabell 1: Befolkningsutvikling 2004 – 2009 og prognose 2015[2] Årlig endr. i % 2004 - 2009 Årlig endr. i % 2009 - 2015 Folketall 2009 Prognose 2015 Nord - Troms -0,4 % 0,3 % 16 192 16 491 Balsfjord og Karlsøy -0,3 % 0,1 % 7 880 7 920 Midt - Troms* -0,6 % 0,1 % 18 442 18 604 Sør - Troms* -1,1 % -0,7 % 12 193 11 679 Tromsø 1,5 % 1,3 % 66 513 71 690 Harstad 0,0 % 0,4 % 23 126 23 712 Lenvik 0,2 % 0,6 % 11 207 11 587 Troms 0,4 % 0,7 % 155 553 161 683 Kilde: PANDA og SSB [2]. SSB – Alternativ MMMM Offentlig sektor har lave ledighetstall og et voksende sysselsettingsbehov, noe som innebærer at ledighetstallene vil fortsette å være lave i de kom- mende år. Ved økende arbeidsledighet ser flere behovet for å ta fagutdanning. Erfaringer viser også at det blir hardere konkurranse om stillinger i offentlig sektor når ledigheten i privat virksomhet stiger. Til tross for dette vil det i offentlig sektor oppleves som vanskelig å rekruttere faglært per- sonale innenfor utdanning, helse, pleie og omsorg. Konsekvensene av finanskrisen gjør seg gjeldende også i Troms. Dette skaper usikkerhet i så vel offentlig som privat sektor, og også hos innbyggerne. Det er vanskelig å overskue virkningene av finanskrisen i forhold til rentenivå, skatteinngang, økonomisk vekst og arbeidsledighet. Dette stiller krav til årvåkenhet hos styringsmyndigheter på alle nivå, men også hos et presset næringsliv. *Kommunene Harstad og Lenvik er tatt ut i presen- tasjonen av henholdsvis Sør-Troms og Midt-Troms. Troms har en høyere andel sysselsatte i offentlig sektor (46,5 % i 2008) enn landet som helhet (37,2 %), og andelen er betydelig høyere enn i privat tjenesteytende næring (9,2 %). Andelen sysselsatte innen fiskeri, fiskeforedling og havbruk ligger også klart over landsgjennomsnittet. Andelen som jobber innen primærnæringene, er redusert i Troms som i landet for øvrig gjennom de siste tiårene. Troms har en lavere andel sysselsatte i den øvrige industrien (6,6 %) enn landsgjennomsnittet (12,8 %). Kommunal og statlig forvaltning omfatter sosiale tjenester, helsevesen, undervisning og administrasjon, og er den største og dominerende tjenesteytende sektoren. Den høye andelen offentlig sysselsatte i Troms har blant annet sammenheng med Forsvarets tilstedeværelse samt at kommuner med spredt bosetting krever flere sysselsatte for å opprettholde ulike kommunale tjenester. Tabell 1 gir en oversikt over den prosentvise årlige endringen i befolkningstallene for Troms mellom 2004-2009 og hvilken prosentvis endring som kan forventes ut fra gitte kriterier i perioden 2009-2015. I årene 2004-2009 har trenden fra tid- ligere tiår, med en markert økning i folketallet i Tromsø, fortsatt, mens Sør-Troms utenom Har- stad har hatt en betydelig nedgang på 1,1 %. I de regionvise prognosene for 2015 forventes en fortsatt nedgang i folketallet i omlandet i Sør-Troms, mens de øvrige regionene vil kunne få en økning, og da spesielt Tromsø.
3 Robuste og attraktive lokalsamfunn
Fylkesplan 2010 – 2013 15 Hovedmål: Troms fylke skal ha robuste og attraktive lokalsamfunn, der det er samspill mellom by og distrikt. Samfunnsbygging starter med hvert enkelt individ og samspillet mellom dem. Robuste og attraktive lokalsamfunn, der folk føler seg trygge og godt ivaretatt, danner grunnlaget for en positiv samfunnsutvikling. Troms fylke består av summen av alle små og store lokalsamfunn, hvert med sine kvaliteter og utfordringer. Dette kapitlet skal fange opp en del av de områdene som er overordnet og gjennomgående for hele fylkesplanen. Samspillet mellom ulike lokalsamfunn og politikkområder samt en del forhold som er grunnleggende for disse, beskrives kort for å gi en oversikt over felles utfordringer og mål. Grunnlaget for en positiv utvikling er summen av ulike politikkområder som miljø og klima, næring, kultur, kompetanse og kommunikasjon. Disse områdene har fått egne kapitler i fylkesplanen, men det er likevel viktig for helheten i planen å se at alle områdene avhenger av hverandre. For å utvikle robuste og attraktive lokalsamfunn er det nødvendig med positiv næringsutvikling og et godt kulturtilbud. Tilsvarende er utvikling av gode tjenestetilbud, attraktive møteplasser og engasjerende kultur- og fritidstilbud avhengig av lokalt engasjement og pådriverkraft. Et aktivt samfunnsutviklingsarbeid er viktig i alle deler av fylket, men det må tilpasses lokale forhold og variasjonen i utfordringene. Målrettet og koor- dinert politikk på flere nivå er med å skape robuste og attraktive lokalsamfunn. Motstående side: Husøya i sommerskrud. Foto: Maarit Markussen ”starter med hvert enkelt individ og samspillet mellom dem” Foto: Thomas Heggstad
16 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn 3.1 Nordområdene – et strategisk satsingsområde Delmål: Nordområdenes ressurser og strategiske plassering skal benyttes til fellesskapets beste slik at vekstkraften og verdiskapingen i landsdelen styrkes. Begrepet nordområdene[1] har siden forrige fyl- kesplanperiode blitt løftet til topps på den nasjonale politiske agenda, og nordområdene blir omtalt som Norges viktigste strategiske satsings- område. Forklaringen kan være utviklingen i den geopolitiske situasjonen, der den kalde krigens spenningsfelt i nord er svekket. Samtidig har den teknologiske utviklingen og til en viss grad også de klimatiske endringene gjort større områder tilgjengelig for aktiv ressursutnyttelse. Dette har igjen ført til økt press for å avklare de folkeretts- lige rammene for ressursutnyttelse og forvaltning i nordområdene. Selv om mye av retorikken rundt nordområdene går på suverenitet og internasjonale forhold er det viktig sett fra Troms å ha fokus på at nordområde- satsingen skal sikre velferd og sysselsetting i nord. Et levende og robust Nord-Norge med livskraftige lokalsamfunn er med på å styrke Norge som nasjon også i internasjonal sammenheng. Nye perspektiver og utfordringer krever ny kunnskap og gir nye muligheter. Norge må ha en lederrolle i nordom- rådene, og de nordnorske fylkene må være aktive premissgivere i den norske nordområdepolitikken. Troms fylke skal være i forkant og bidra til funda- mentet for framtiden i nord. Både EU og USA har lagt fram egne nordområde- strategier, og den internasjonale interessen øker i [1]. Regjeringen Stoltenberg II la i april 2009 fram nordområdestrategien Nye byggesteiner i nord. takt med isen som smelter. Derfor er det viktig at nordnorsk kunnskap, nordnorske kompetanse- miljøer og nordnorsk infrastruktur synliggjøres og utvikles slik at den økte oppmerksomheten gir ringvirkninger og vekst i nord. Et robust og attraktivt Nord-Norge vil i seg selv være det beste mål på en vellykket nasjonal nordområdepolitikk.
Fylkesplan 2010 – 2013 17 Barentssamarbeidet er tuftet på folk-til-folk samarbeid og viser den regionale dimensjonen i internasjonalt samarbeid. Dette er derfor en hovedarena for Troms fylkes internasjonale arbeid. Norge og Russland har siden 1990-tallet utviklet et tett samarbeid, og Troms fylkeskommune bidrar aktivt gjennom samarbeidsavtaler med fem andre barentsfylker: Arkhangelsk fylke, Murmansk fylke, republikkene Karelen og Komi samt Norrbotten län. Troms fylkeskommune har i en toårsperiode fra høsten 2009 formannskapet i Barents regionråd, noe som gir mulighet til å forme og farge dags- ordenen for det formelle barentssamarbeidet på regionalt nivå. Ved siden av barentssamarbeidet er den europeiske dimensjonen viktig i Troms fylkes internasjonale arbeid. Gjennom deltakelse i Nord-Norges europakontor drives det en utstrakt alliansebyg- ging og formidling av vårt syn på forvaltning i nordområdene. Særlig utviklingen av EUs nord- lige dimensjon og arbeidet med en egen arktisk strategi for EU viser at også EU er opptatt av det som skjer i nord. Gjennom EUs programmer for territorielt samarbeid, deriblant Interreg-ordningene, får regionale aktører mulighet til å delta i og ha innflytelse på store internasjonale prosjekter. Den europeiske dimensjonen ivaretas også gjennom fylkets medlemskap i store europeiske samarbeidsorganisasjoner. I CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions). har Troms sammen med andre norske medlemsfylker engasjert seg aktivt for å påvirke utformingen av europeisk politikk. Tema som energi, miljø og klima, maritim politikk og fiskeri står høyt på agendaen i europeisk politikk. Her representerer de europeiske regionale samarbeidsarenaene og det nordnorske europakontoret viktige verktøy, som gir Troms en stemme inn i EUs politiske apparat. Kart over Barentsregionen
18 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn Urfolk og minoriteter i et nordområdeperspektiv Nordområdene karakteriseres av å være et fler- nasjonalt kulturfellesskap, som omfatter flere hjemmehørende folkegrupper. Felles for disse er livsgrunnlaget og forholdet til naturen. I Troms møtes tre ulike kulturer til et ”tre stammers møte”, den norske, samiske og kvenske. Urfolkene i nordområdene har verdifull kunnskap om natur, klima, miljø og tradisjoner, og er for- valtere av kulturverdier, språk og kunnskap om næringsveier og levesett under marginale forhold. Det er viktig å bevare og utvikle denne kunnskapen, for blant annet å kunne møte fremtidige utfordringer knyttet til økologiske, økonomiske, geopolitiske og andre samfunnsmessige endringer. I Troms er det områder med stor samisk befolkning. I samar- beidsavtalen som Troms fylkeskommune har med Sametinget, legges det til rette for et samarbeid i saker som angår samene og samiske områder i Troms fylke. Sentralt er å ivareta de samiske dimensjonene i samfunnsutviklingen. I løpet av de siste tiårene er det satt i gang en rekke tiltak for å styrke og utvikle samiske språk innenfor flere sektorer i samfunnet. Dette har ført til at de samiske språkene har fått en styrket posisjon. Regjeringen la våren 2009 frem Handlingsplan for samiske språk. Målet med handlingsplanen er å legge til rette for en trygg framtid for samiske språk i Norge. I Troms er Kåfjord og Lavangen kommuner med i forvaltningsområdet for samisk språk. Urfolkenes tradisjonskunnskaper er verdifulle og representerer unik kompetanse. Den sjøsamiske kulturen er en betydelig del av det samiske i Troms. Fiske i fjordene og kystnære farvann har vært en viktig samisk næring i uminnelige tider. Både sjø- samene og markasamene sør i Troms innehar betydelig tradisjonskunnskap som må ivaretas, slik at den kan integreres i planlegging og forvaltning av natur, ressurser og miljø. Kvenene er en nasjonal minoritet med lang historie i Troms. Kvenmiljøer i dag fremstår mange steder som levende og aktive bevarere av kvenkul- tur. Det gjenstår likevel mange behov knyttet til kvensk språk og kultur som ikke er dekket. Halti Kvenkultursenter i Nordreisa må videreutvikles for å styrke kvensk språk og kultur. Målene skal oppnås ved å • være en premissgiver og påvirke nasjonal nordområdepolitikk • ivareta nordområdedimensjonen i regional- og sek- torpolitikk på områder som miljø, næring, kultur, kompetanse og infrastruktur • bidra til å styrke kvinners rolle i nordområdearbeidet • styrke forskningen i nord og bidra til å styrke samarbeidet mellom FoU-miljøene i Nord-Norge og miljøene i landet forøvrig innenfor nordområderelevante tema • arbeide for institusjonsbygging basert på regionale fortrinn • styrke samarbeidet over grensene i nord og mot Europa • sikre urfolks kultur og livsgrunnlag • bidra til å styrke den kvenske revitaliseringen
Fylkesplan 2010 – 2013 19 3.2 Forsvarets rolle og nærvær Delmål: Forsvaret og det sivile samfunn i Troms må inngå i et samspill som dekker Forsvarets behov og avleder positive regionale effekter. Ettersom interessen for nordområdene og ressurspotensialet øker, styrkes også de strategiske utfordringene som følge av dette. Forsvarets nærvær er viktig for å synliggjøre og sikre norsk suverenitetshevdelse. Troms er et viktig forsvars- fylke med stor aktivitet, og fylkets betydning gjennom strategisk beliggenhet og geopolitisk rolle vil forsterkes fremover. Forsvaret har i mange år vært en viktig del av redningsberedskapen i nord både gjennom kystvakttjenesten og helikopterskvadronen samt dels gjennom å virke som varslingstjeneste. Forsvaret i Troms består av Hærens styrker, Luft- forsvaret og Sjøforsvaret/Kystvakten og har en stor og viktig tilstedeværelse i fylket. Fylkets strategiske beliggenhet og godt utbygde hærfasiliteter og skyte- og øvingsfelt i Indre Troms gir ulike forsvarsgreiner og internasjonale styrker gode muligheter for felles øvelser. Helikopterskvadronen på Bardufoss danner et kjernemiljø sammen med vedlikeholdstjenes- ter og samlokalisering med flyskolen og flyteknisk utdanning på videregående nivå. Overvåkingssta- sjonen i Sørreisa er topp moderne med avansert utstyr for overvåkning. Kystjegerkommandoen på Trondenes er gjennom sitt nære samarbeid med Ramsund base en del av det fremste øvelsesområ- det for nasjonale og internasjonale spesialstyrker. I tillegg til at Hæren ledes fra Indre Troms er fylket vertskap for en rekke viktige logistikk- og støttefunksjoner. Forsvaret har i mange år vært en viktig del av redningsberedskapen i nord. Foto: Forsvaret
20 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn Samspillet mellom Forsvaret i Troms og vertskommunene[2] påvirker mange forhold som muligheter for kompetanseutvikling, befolkningsendringer, næringsliv, arealbruk, og bidrar også til mulighet for økte sosiale og kulturelle tilbud. Vertskommu- ner og lokalbefolkning er viktige aktører i forhold til kompetanse om nærområder når det gjelder arealutnyttelse og sårbarhet. Det er derfor viktig at Forsvaret og kommunene er i god dialog og at det forekommer kontinuerlig gjensidig informa- sjonsflyt. Vertskommunene er også en ressurs for Forsvaret når det gjelder lokalt næringsliv, leveran- dør-, kompetanse- og verkstedsindustri. [2]. Vertskommunene er i denne sammenheng Bardu, Målselv, Sørreisa og Harstad. Det er mange forhold som gjør Troms til et velegnet vertsfylke for Forsvaret. Utover de geografiske forholdene tilbyr fylket for eksempel gode øvelses- lokaliteter for Forsvaret og allierte styrker. Samtidig vil samvirke med andre institusjoner i fylket, som for eksempel Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad, samarbeidet mellom UNN og Troms Militære sykehus og de ulike kompetansemiljøene ved Polarmiljøsenteret, kunne bidra fremover. Det er allerede et utstrakt undervisningsmessig samarbeid mellom universitetet og Hæren gjennom Forsvarets Studiesenter. Målene skal oppnås ved å • arbeide for å styrke Forsvarets tilstedeværelse i nord- områdene, med hensyn til å ivareta norske interesser og jurisdiksjon og å opprettholde en tilstrekkelig infrastruktur • tilrettelegge for å gi Hæren, Luftforsvaret og Sjøfor- svaret/Kystvakten best mulige forhold for å løse sine nasjonale og internasjonale oppdrag i nord • synliggjøre de fortrinn som Forsvaret har ved sin tilste- deværelse i Troms • arbeide for positive regionale effekter av Forsvarets nærvær • tilrettelegge for at familiene flytter med de forsvarsansatte
Fylkesplan 2010 – 2013 21 3.3 Arealpolitikk, stedsutvikling og bolyst Delmål: Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal opprettholdes, slik at livskraftige lokalsamfunn skapes. En langsiktig og bærekraftig arealpolitikk skal sikres. Arealknapphet Troms fylke har et samlet land- og ferskvanns- areal på nesten 26 000 km2 . Av dette er det mye fjell. Bare rundt 8 000 km2 ligger lavere enn 300 meter over havet. I overkant av 3 000 km2 ligger på en høyde under 100 meter, som i de fleste tilfeller kan regnes som velegnet til utbygging av boliger og mange typer næringsformål. Selv om Troms tilsy- nelatende har rikelig med areal, er det svært mange interesser som konkurrerer om de mest anven- delige områdene. Store deler av landarealet ligger langs kystlinja, og særlig i kystnære sjøområder er det etter hvert blitt tiltakende interessekonflikter. Det er viktige forskjeller mellom by og distrikt med henblikk på arealutfordringer. I byer er eksempelvis samordning av areal- og transportplanlegging en sentral utfordring, og vekstproblematikk knyttet til tilrettelegging av bolig-, rekreasjons- og nærings- arealer er gjerne enda mer fremtredende enn i distriktskommuner. Planlegging etter ny planlov av 2009 skal ivareta en rekke ulike hensyn, herunder • verdiskaping og næringsutvikling • jordressurser, landskap og kulturmiljøer • naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutø- velse og samfunnsliv • gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår • befolkningens helse • klima og miljø • samfunnssikkerhet Lokale forhold har stor betydning for hvilke hensyn som må ivaretas, og i Troms har for eksempel Forsvaret arealbehov som gjør seg gjeldende ulike steder. Det ligger til rette for ulike typer nærings- virksomhet i ulike fylker, og hvilke arealkonflikter som kommer opp, vil variere. Næringer som fiskeri, havbruk, landbruk og reindrift, reiseliv og energi har betydelige arealinteresser i vårt fylke. Vekst i marin næringsvirksomhet har ført til større arealbehov i kystsonen. Landbruket og reindriftens arealbehov må sikres gjennom bevaring og kartlegging av jordbruksareal og utmarksbeite. Andre hensyn som må ivaretas, knytter seg til infrastruk- turutbygging, transport og biologisk mangfold. Natur har i seg selv en egenverdi, men bevaring av arealer sikrer også verdifulle ressurser knyttet til friluftsliv, opplevelse og næringsvirksomhet. Forholdet mellom bruk og vern er en sentral pro- blematikk som tydeliggjør behovet for helhetlige vurderinger gjennom god og samordnet planlegging. Bruk er også vern, og lokalbefolkningens hevdvunne bruk av sjø og land må respekteres. Til sammen er 96 områder i Troms vernet etter Lokale forhold har stor betydning for arealbehovet. Foto: Bjørn Stjern Nyset
22 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn naturvernloven, og fylket har tre nasjonalparker.[3] Det vernede arealet utgjør 13 % av landarealet i fylket. I tillegg arbeides det for å etablere en nasjonalpark i Bardu, og vern av flere skogsområder er aktualisert. Klimaendringer, som kan medføre mer og hyppi- gere nedbør, stormer, uvanlige vindretninger og økt havnivå, gjør det vanskelig å vurdere arealbruken ut fra kjente forhold. På dette grunnlaget er det viktigere enn noensinne at hensynet til beredskap mot naturfarer blir ivaretatt gjennom god planlegging og arealforvaltning, både regionalt og lokalt. Dette gjelder både kartlegging og datagrunnlag, aktiv bruk av byggerestriksjoner og sikringstiltak samt utforming og dimensjonering av infrastruktur. I henhold til planloven skal vedtatte planer være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig [3]. Nasjonalparkene i Troms er Reisa nasjonalpark, Øvre Dividal nasjonalpark og Ånderdalen nasjonalpark. I tillegg arbeides det for å etablere en nasjonalpark i Bardu. og privat virksomhet i planområdet. Det er en vesentlig utfordring at kommuner i økende grad opplever problemer med rekruttering og vedlikehold av fagmiljøer innen flere fagdisipliner, også i forhold til arealplanlegging. En konsekvens av dette er tidkrevende behandling av enkeltsaker og dispensasjonssaker. Særlig i mange distriktskommuner er dette et problem, og det kan være hensiktsmessig å satse sterkere på etablering av regionale fagmiljøer. Manglende plankompetanse og -kapasitet i kommuner er en utfordring for hele plansystemet, også for fylkeskommunen, som har en veiledningsrolle overfor kommunene. Man- gelfullt planverk kan være en hindring for videre utvikling i kommunene. I dag er Statskog SF eiere av statsgrunn i Troms. Det pågår imidlertid en prosess rundt eierforhold og forvaltningsordning knyttet til disse områdene i lys av NOU 2007:13 Den nye sameretten. Eventu- elle endringer i eier- og forvaltningsforhold vil få konsekvenser for arealforvaltningen i fylket. Målene skal oppnås ved å • utvikle felles regionalpolitiske retningslinjer og strategier for arealbruk i Troms i samhandling med kommunene og regionale aktører • bidra til helhetlig planlegging, hvor næringshensyn og verdiskaping ivaretas • arbeide for å ivareta lokale og regionale interesser i ver- neplanleggingen i fylket • videreføre kartleggingen av kultur- og naturressurser • arbeide for å styrke arealplanfaglig kompetanse i fylket og tilrettelegge for interkommunalt plansamarbeid
Fylkesplan 2010 – 2013 23 Stedsutvikling og bolyst Folk ønsker å bo på attraktive steder som har godt sosialt miljø, gode boligtilbud, levende handel, mangfoldige kultur- og fritidstilbud og gode kommunale service- og velferdstjenester. Steds- utvikling er av stor betydning for å skape trivsel og trygghet i folks hverdag, og ikke minst for å stimulere til økt tilflytting og næringsetableringer. I tillegg er det viktig å motvirke fraflytting. Gjen- nom god stedsutvikling legges det langsiktige mål for utvikling av lokalsamfunnet, som igjen bidrar til forutsigbarhet for næringslivet. Et viktig perspektiv i stedsutvikling er universell utforming. Ved å legge universell utforming til grunn for planlegging og virksomhet kan kommunene fremme kvaliteter som er viktige for alle innbyggere, og som er helt nødvendig for noen. Universell utforming handler om inkludering og likeverd for enkeltmennesket og om å gjøre det mulig for alle å kunne utnytte ressursene sine i samfunnet. Troms fylkeskommune har utarbeidet Handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune 2009–2013, hvor hoved- målsettingen er å sikre likeverd og deltakelse for alle gjennom tiltak som bidrar til å fjerne eller eliminere funksjonshemmende barrierer på Troms fylkeskommunes ansvarsområder. Prinsippet om universell utforming skal være styrende for den fysiske planleggingen i Troms. Sentralt i arbeidet med universell utforming er også diskrimine- rings- og tilgjengelighetsloven fra 2008, som legger universell utforming til grunn som rettslig norm. Kommunene i Troms har behov for å utvikle den næringsrettede infrastrukturen og kommunale næringsområder og for å tilrettelegge havnefor- hold, vannforsyning og lokal infrastruktur overfor både næringsliv og befolkning. Kommunene har også utfordringer når det gjelder å bygge opp og beholde kompetanse innenfor vedlikehold og drift av infrastrukturen, og å finansiere nødvendige investeringer og utbedringer. Dette gjelder spesielt distriktskommunene, der spredt befolkning og synkende folketall utgjør en særskilt utfordring. Byene i fylket, det vil si Tromsø, Harstad og Finns- nes, har i kraft av sin størrelse og kompetansestyrke en forsterket mulighet til å være pådrivere i det regionale utviklingsarbeidet, både for egen utvikling og for omlandet. Tromsø har en viktig rolle i kraft av nasjonale institusjoner i tillegg til sin stør- relse og tiltrekningskraft på kompetanse. Tromsø har også egne utviklingsmidler, som ytterligere styrker byens muligheter til å være drivkraft og aktiv samarbeidspart for utvikling i regionen. Byene har en klar betydning for utviklingen av omkringliggende områder i fylket. Samtidig er positiv utvikling i omlandskommunene en av forutsetningene for at det skjer vekst og utvikling i byene. Gjensidig avhengighet mellom sentra og omland er utgangspunkt for bosettingsutvikling i Troms. Et virkemiddel i arbeidet med å bevare et desentralisert bosettingsmønster er den fastlagte senterstrukturen[4] i fylket. Senterstrukturen innebærer en differensiert satsing på hvilke funk- sjoner et senter skal ha i forhold til senterets nivå. Tilbud som besøkes ofte og av mange bør finnes nært brukerne. Mer spesialiserte tilbud lokalise- [4]. Den fastlagte senterstrukturen ble beskrevet i Kompetansesamfunnet Troms (Fylkesplan for 2008-2009). Handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune 2009-2013 +$1'/,1*63/$1 )25 81,9(56(// 87)250,1* , 75206 )</.(6.20081( 7,/*-(1*(/,*+(7 )25 $//(
24 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn res på høyere nivå. Les mer om senterstrukturen i vedlegg 2. Valg av bosted handler for de aller fleste om mer enn næringsliv og arbeidsplasser. Gode oppvekst- vilkår med varierte fritidstilbud for barn og unge er en faktor som har innvirkning på valget. En annen faktor av betydning er muligheten for å delta i samfunns- og stedsutvikling. Deltakelse i slike prosesser bidrar til å styrke tilhørighet og skaper et mer positivt forhold til stedet. Barn, ungdom og kvinner er viktige grupper å samarbeide spesielt med. Tilflyttere er også viktige aktører fordi de kan tilføre et utenforstående perspektiv. Utvikling av attraktive lokalsamfunn omhandler med andre ord å jobbe for oppnå inkluderende sosiale miljøer hvor det er toleranse og rom for ulikhet. Barn og ungdom er fylkets viktigste ressurs for å utvikle et livskraftig og nyskapende Troms. Deres behov må derfor bli synliggjort og ivaretatt, og de må aktivt tas med og tas hensyn til i offentlige beslutningsprosesser. Ungdom representerer både nåtid og fremtid og er bærere av viktige stemmer for å skape robuste og livskraftige lokalsamfunn. Gjennom ungdoms kreativitet, mot og medvirkning kan det stimuleres til aktiviteter, bolyst og tilhørighet. Opprettelsen av Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesråd er viktige bidrag for å sikre ungdom medvirkning på regionalt nivå. Medlemmene er rekruttert fra alle regioner i fylket og bidrar til dialog mellom by og distrikt. De målbærer de unges vilje inn mot beslutningsta- kerne. Det er også viktige arenaer for læring om hvordan demokratiet fungerer. Når de unge deltar aktivt i demokratiet, øker deres kunnskap og evne til å påvirke egne liv og samfunn. Ungdommens fylkesting skal bidra til å virkeliggjøre fylkesplanens visjoner på ungdommens premisser. Inkludering av tilflyttere er en sentral side ved bolyst. Tilflyttere kan være både nordmenn og inn- vandrere fra andre land. Det er ikke nok å få folk til å flytte til et sted. Det må også arbeides aktivt for å inkludere og integrere de nye innbyggerne i samfunnet og arbeidslivet for å klare å beholde dem. I et inkluderende samfunn er det viktig å legge opp til prosesser som sørger for at alle får en mulighet til å bli involvert, uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Et godt og realistisk omdømme bidrar til at kommuner og steder er bedre rustet i kampen om mennesker, ressurser og arbeidsplasser. Stedsutvik- ling kan være en viktig strategi i omdømmebygging for å gi innbyggere og næringsdrivende en positiv oppfatning av eget sted. Lokalsamfunn, kommuner og regioner med spesielle fortrinn, som økonomiske eller naturgitte fortrinn, må være opp- merksomme på å fremheve disse. Kommunene i Nord-Troms bør for eksempel markedsføre sine økonomiske fordeler ved å være del av tiltakssonen, Møte i Ungdom- mens fylkesråd oktober 2009. Foto: Lene Hansen
Fylkesplan 2010 – 2013 25 Målene skal oppnås ved å • legge til rette for en positiv stedsutvikling som tiltrekker innbyggere til å bo og virke i hele fylket • legge til rette for attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner • styrke kommunenes muligheter til etablering av næ- ringsvirksomhet ved å satse på moderne og effektive kommunikasjoner og infrastruktur • styrke eksisterende senterstrategi • bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge • tilrettelegge for frivillig sektor • bidra til et inkluderende og integrerende samfunn for alle noe som kan bidra til å gjøre det attraktivt å flytte til disse stedene. Stedsutvikling er mangfoldig og meningsfylt for de fleste og bidrar til å styrke lokaldemokratiet. Det at folk får delta på ulike arenaer, kan gi innhold til lokaldemokratiske prosesser. Sam- arbeid med aktive innbyggere er en verdi i seg selv. Kommunene vil ikke alltid strekke til for å løse alle samfunnsoppgaver, noe som utløser et behov for sivilt engasjement og frivillig sosial deltakelse. Frivillige organisasjoner er en viktig byggestein for lokaldemokratiet. Kommunene kan, gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner, bli bedre i stand til å mobilisere til frivillig innsats, og derved styrke grunnlaget for utvikling av attraktive steder. I denne sammenheng er det også verdt å nevne Forsvarets rolle i det sivile samfunn. Forsvaret er en sentral aktør i frivillig arbeid ved at det støttes opp om ulike arrangementer. Dette gir positive opplevelser for lokalbefolkningen på disse stedene. Det er viktig for et steds attraktivitet å ha gode lokale tjenestetilbud. Samtidig er det begrenset hvor mange tjenestetilbud ett og samme sted kan tilby. Noen tjenester er viktigere enn andre, og tilgang til dagligvarer i nærområdet er i mange tilfeller en forutsetning for et levedyktig lokalsamfunn. Lokalbutikken i en bygd er ofte en sentral leverandør av andre tjenester enn salg av dagligvarer. Nærbutikken utgjør også et møtested på mange mindre steder, og dersom butikken skulle bli nedlagt, vil også et viktig grunnlag for boset- tingen bli borte. Ulike former for helsetilbud er også viktige for valg av bosted, og det er av avgjørende betydning at befolkningen har trygghet for at de er sikret tilgang til likeverdige helsetjenester selv om de ikke bor i de mest sentrale områder. Organiseringen av helsetjenester gir betydelige utfordringer, og det er nødvendig med politisk årvåkenhet om ressursfordeling og andre rammebetingelser for helsetjenestene. Troms fylkeskommune har ansvar for tannhelsetjenestetilbudet og skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, er tilgjengelige for innbyggere i fylket.
26 3 Robuste og attraktive lokalsamfunn 3.4 Folkehelse Delmål: I Troms skal oppvekst- og levekårene for alle bedres gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid lokalt og regionalt. Folkehelse skal være et regionalpolitisk utviklingsområde i Troms. Hensynet til befolkningens helse og trivsel skal sikres gjennom en sterk politisk forankring og gjennom areal- og samfunnsplanleggingen. Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles og vedlikeholdes i kommuner og lokalsamfunn. Målet er å utvikle et samfunn som gjør det lettere for innbyggerne å ta positive og sunne valg for helsen. Med folkehelse menes befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler. I dette inngår også arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Fra nasjonalt hold er folkehelsepolitikkens over- ordnede mål flere leveår med god helse for hele befolkningen og reduserte sosiale helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn. Det er signalisert fra sentrale myndigheter at folkehelsearbeidet i Norge skal prioriteres høyt i årene framover. Fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar for å fremme folkehelse innen rammen av fylkeskommunens ordinære oppgaver. Videre innebærer lovpålegget at rollen som regional pådri- ver og samordner skal styrkes. Som et ledd i dette skal det bygges opp og driftes regionale folkehel- separtnerskap. I Troms er Folkehelsesamarbeidet i Troms etablert gjennom Folkehelse, idrett og friluftsliv. Handlingsplan for Troms 2008-2013. Det er invitert til et felles folkehelseløft i fylket. Arbeidet skal bidra til å sikre gode oppvekstvilkår, levende +CPFNKPIURNCPHQT7TQOU )2/.(+(/6(,'5(772*)5,/8)76/,9 Folkehelsesamarbeidet i Troms er etablert gjennom Folkehelse, idrett og friluftsliv. Handlingsplan for Troms 2008-2013.
Fylkesplan 2010 – 2013 27 lokalsamfunn og god helse for befolkningen. Et viktig element i folkehelsen er perspektivet om tilgjengelighet for alle. Bedre oppvekst- og levekår i befolkningen vil bidra til at Troms blir et attraktivt fylke å leve og bo i. Folkehelsen i Norge er betydelig forbedret de siste hundre årene. Samtidig pågår det en utvikling der vår moderne livsstil endrer helsetilstanden i befolkningen. Troms er ikke noe unntak i så måte og har utfordringer knyttet til levekår og livsstil. Hel- semålinger viser at det spesielt gjelder innenfor levevaneområder som kosthold, røyking og fysisk aktivitet. Risikoen for livsstilsykdommer som dia- betes, hjerte- og karlidelser og kreft øker. Det er en utfordring å sikre at lavterskeltilbud innen blant annet fysisk aktivitet, kosthold og røykeavvenning er tilpasset ulike brukergrupper. Det er ikke lenger helsesektoren alene som har ansvaret for befolkningens helse, også andre sektorer kontrollerer påvirkningsfaktorer. Det er imidlertid en utfordring å få disse til å anerkjenne dette ansvaret og følge det opp i praksis. Det er behov for en helhetlig utvikling som fremmer folkehelsen i fylket. Det gjelder blant annet innenfor områder som psykisk helse, forebygging av ulyk- ker og sykefravær, miljøtiltak, kulturarbeid og næringsutvikling. Ulike forbyggende tiltak innenfor sektorer som samferdsel, utdanning og tannhelse er også av stor betydning for den totale folkehelsen. Det blir viktig å koble folkehelsearbeidet i årene som kommer opp mot de mulighetene som ligger i Samhandlingsreformen når det gjelder forebyggende og helsefremmende arbeid, både lokalt og regionalt. For å jevne ut sosiale helseforskjeller i fylket er det behov for å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre folkehelseinnsatsen mer systematisk, forutsigbar og langsiktig. Den enkelte innbygger har ansvar for egen helse, men samfunnet kan og bør påvirke valgene gjennom tilrettelegging og informasjon, i tillegg til å tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Det må holdes oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet i fylket. Folkehelsearbeidet i Troms skal være mangfoldig. Det skal skje på flere nivå, og ulike strategier skal legges til grunn for arbeidet. Målene skal oppnås ved å • utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre folkehelseinnsatsen mer systematisk, forutsigbar og langsiktig • sikre lavterskeltilbud innen de ulike levevaneområdene og bidra til gode livsstilsvalg tilpasset ulike brukergrup- pers behov • sikre befolkningens helse og trivsel gjennom areal- og samfunnsplanleggingen • sikre alle brukergrupper tilgang til og bruk av nær- og friluftsområder • bidra til samarbeid mellom lokale og regionale aktører og nasjonale myndigheter om folkehelse
4 Miljø- og klimapolitikk
Fylkesplan 2010 – 2013 29 Hovedmål: Miljø- og klimapolitikken i Troms skal bidra til å sikre bærekraftig forvaltning og en klimavennlig samfunnsutvikling. Kunnskap om naturgrunnlag, økosystemenes funksjonsmåte og naturens tålegrense er avgjø- rende i planlegging og forvaltning for å fremme bærekraftig utvikling. Produksjon, transport og det meste av øvrig samfunnsvirksomhet har innvirkning på naturmiljøet og ressursgrunnlaget, og hensynet til miljø og klima må derfor innarbeides på alle politikkområder. Prinsippene om økosystembasert forvaltning blir i økende grad lagt til grunn i nasjonal og internasjonal politikkutforming. Samtidig med at ny plan- og bygningslov gir økt makt til regionalt nivå, får planmyndighetene også større miljøansvar, og klimaendringene betones som nye utfordringer planleggingen må ta høyde for. 4.1 Troms – et klimavennlig fylke i nord Delmål: Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. Det er et veiskille i klimapolitikken globalt, nasjonalt og regionalt/lokalt. FNs klimapanel har lagt fram forskningsresultater som dokumente- rer klimaendringene. Havnivået stiger som følge av smelting av innlandsis på Grønland og i Antarktis, og global oppvarming skjer som følge av drivhusef- fekt. Det har vokst fram en erkjennelse og vilje til å redusere klimagassutslippene både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. De nasjonale målsettingene nedfelt i St. meld. nr. 34 (2006-2007) Klimameldingen og klimafor- liket i Stortinget januar 2008 legger føringer for regional klimapolitikk. Utfordringen er å finne de løsningene som kostnadseffektivt i størst mulig grad bidrar til utslippsreduksjon og til tilpassing til de pågående klimaendringene. Det må også fremmes klimavennlig utvikling lokalt og regionalt gjennom virksomheter der vi kan utnytte egne ressursmessige og geografiske fortrinn. Norge har vedtatt utslippsreduksjoner på nivå med EU-landene med et mål om at global mid- deltemperatur ikke må øke med mer enn to grader sammenlignet med førindustrielt nivå. Dersom Motstående side: Kan sola bryte gjennom klodens truende klimaskyer? Foto: Troms fylkeskommune
30 4 Miljø- og klimapolitikk dette ikke oppnås, er det stor sannsynlighet for at oppvarmingen vil akselerere dramatisk på grunn av forsterkede tilbakekoblingseffekter. Utfordringer Hvis utslippene av klimagasser skal minskes, må den fossile energibruken reduseres. Den økende etterspørselen etter energi på verdensbasis må møtes med økt produksjon og bruk av fornybar energi, og det må samtidig arbeides for at det totale energiforbruket reduseres. Nordområdene er interessante med tanke på energiforsyning, både når det gjelder fornybar og fossil energi. Energiutvinning i disse områdene vil føre med seg både positive og negative konsekvenser i et miljø- og klimaperspek- tiv. Målkonfliktene mellom behov og økt satsing innen petroleum og innen fornybar energi er en stor utfordring. Samiske interesser, som i stor grad omfatter tradisjonell tilgang til natur- og arealressurser, er en dimensjon i klima- og miljøpolitikken. Norge er folkerettslig forpliktet til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur, der nomadisk reindrift med utstrakt avhengighet av areal til flytte- og beiteland er helt sentral. De nasjonale målene for utslippsreduksjon må tas regionalt og lokalt. Det innebærer at offentlige virksomheter, næringsliv og lokalsamfunn spiller nøkkelroller i klimatiltakene som må iverksettes i Troms. Delmål, strategier og tiltak må utformes med utgangspunkt i situasjonen, utfordringene og potensialet i Troms. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene[1] vil være et sentralt virkemiddel for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt omlegging til miljøvennlig og bærekraftig energibruk. Samferdsels- og transportsektoren omfatter de største utslippskildene av CO2 også i Troms og er den eneste sektor hos oss der utslippene fremdeles øker. Vegtrafikk utgjør omtrent halvparten av de totale utslippene i fylket. Det er stort potensial for å redusere utslipp fra transportsektoren. Fylket har potensial til økt produksjon av fornybar energi og til energieffektivisering gjennom ulike typer tiltak og innen en rekke bransjer og virksomheter, samt i privat forbruk. Klimamålene kan bare nåes gjennom utstrakt samarbeid. Utfordringene er sektor- og grenseover- skridende, der fagmiljø, sektorer, forvaltningsnivå og enkeltmennesker kan og må delta. Troms fylkeskommune kan sammen med andre aktører, både private og offentlige, aktivt arbeide for å bedre rammebetingelsene for regional utvikling. Klimautfordringene må da legges til grunn som muligheter for økt aktivitet, kunnskapsoppbygging, innovasjon og næringsutvikling og for å fremme klimavennlige løsninger. [1]. Fastsatt ved kongelig resolusjon av 4. september 2009 Målene skal oppnås ved å • legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og klimaendringer i nordområdene • legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale handlingsplaner for klima og energi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/ regionalt • bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk • bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke
Fylkesplan 2010 – 2013 31 4.2 Troms – et bærekraftig miljøfylke Delmål: Troms skal være i front når det gjelder kunnskapsutvikling og forvaltning av miljø- og naturressurser. Nord-Norge med havområdene har vært interessante ressurskamre internasjonalt i århundrer. Med økende etterspørsel etter energi er oppmerksomheten rettet mot naturressursene i nord i form av fornybare energikilder som vann, vind og skog, og fossil energi som olje og gass. Norge har undertegnet flere konvensjoner som skal sikre nasjonal oppfølging av internasjonale forpliktelser. Ansvar for implementering må tas av næringer og myndigheter lokalt og regionalt ved integrering i egne virksomhetsområder. Fra 1.1.2010 vil Troms fylkeskommune være vannregionmyndighet for vannregion Troms. Det innebærer at fylkeskommunen er planmyndighet og skal lede arbeidsprosessen med forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen skal være en plan for å nå de mål for vannmiljø som forskrift om rammer for vannforvaltningen (EUs vanndirektiv) setter for overflatevann, grunnvann og kystvann. Naturen har tålegrenser som må respekteres for å hindre overforbruk, utrydding av arter eller at økosystemer blir ødelagt. Troms er rik på fornybare naturressurser, som over tid har gitt grunnlag Sammenhengende areal og naturom- råder uten inngrep vurderes nå som knapphetsressurs Foto: Toril Skoglund
32 4 Miljø- og klimapolitikk for bosetting, verdiskaping, kultur og samfunnsutvikling. Tap av biologisk mangfold og forringelse av naturmiljøet generelt merkes først og sterkest lokalt og i de enkelte ressursbaserte næringer, men internasjonal handel og økonomisk avhengighet gjør bærekraftig forvaltning av levende ressurser til en global utfordring og et internasjonalt ansvar. Nedbygging og/eller oppdyrking av naturlige øko- systemer bidrar til økt global oppvarming. Samtidig er sannsynligvis arealbruksendringer den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold, og dermed er mange arter utryddingstruet. Sammenhengende areal og naturområder uten inngrep vurderes nå som knapphetsressurs både nasjonalt og internasjonalt, og dermed representerer slike områder i Troms en strategisk ressurs for videre utvikling, særlig innen reiseliv. Biologisk mangfold, sårbare arter og landskaps- kvaliteter som er viktige i Troms, må kartlegges og sikres. Utbygging av vegnett, energianlegg eller kraftlinjer har ofte stor innvirkning på disse miljøkvalitetene og beslaglegger store areal. Det biologiske mangfoldet reduseres som følge av tekniske inngrep og fysisk ødeleggelse, av foru- rensing av ulike slag og fra ulike kilder, lokalt og langtransportert, og som følge av klimaendringer. Det er derfor en stor utfordring å finne en balanse mellom bruk og vern av naturområder. Troms har kunnskaps- og forskningsinstitusjoner som er verdensledende med særskilt kompetanse innen miljø og teknologi. Regjeringens strategiske satsing i nordområdene omfatter bærekraftig utnytting av fornybare så vel som ikke-fornybare ressurser (mineraler, olje og gass), og vektlegger sterkt betydningen av og behov for videre utvikling av disse kompetansemiljøene. Målene skal oppnås ved å • kartlegge og overvåke miljøtilstanden på land, i fersk- vann og det marine miljø og å sikre miljøkvalitet gjennom helhetlig forvaltning • fremme helhetlig arealforvaltning som ivaretar biologiske og andre naturverdier som grunnlag for verdiskaping og bærekraftig samfunnsutvikling • styrke kunnskapsgrunnlaget hos innbyggere, næringsliv og fagmyndigheter for å sikre bærekraftig bruk og vern • bidra aktivt til økt kunnskapsnivå og holdningsskapen- de arbeid blant barn og unge i miljøspørsmål med særlig vekt på utfordringer knyttet til nordområdene
Fylkesplan 2010 – 2013 33 4.3 Bærekraftig energibruk Delmål: Produksjon og bruk av fornybar energi skal økes samtidig som det totale energiforbruket i Troms skal reduseres. Troms har naturgitte forutsetninger for å bidra til mer bærekraftig energibruk ved blant annet utbygging av vind- og småkraftverk, energieffektivisering, økt produksjon og bruk av bioenergi fra skog, samt energigjenvinning fra organisk mate- riale. Dagens avfallshåndtering representerer omfattende transportarbeid og eksport av ressurser som kan foredles i regionen. Gjenvinning fra avfall er aktuelt både for varmeproduksjon og driv- stoff til transportsektoren. Energieffektivisering vil gi gevinst både i et klima- og miljøregnskap og i virksomheters årsregnskap. Regjeringens plattform (Soria Moria 2) sier at den fornybare energiproduksjon skal økes betydelig, og at fornybardirektivet skal legges til grunn for dette. Det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense veksten i energiforbruket. Enova blir det viktigste verktøyet for å støtte fornybar energiproduksjon og energieffektivisering. Det er gjort beregninger som anslår at kommune- sektoren kan bidra med rundt 20 % av nasjonalt reduksjonsmål ved å iverksette tiltak innen energi, og det gis støtte til helhetlig energiplanlegging på kommunenivå. Landbruksnæringen, avfalls- sektoren og arealutnytting er sentrale tema, og ulike aktører oppfordres til samarbeid over kommunegrensene for å fremme omlegging og effektivisering av energiforbruket. Kommu- nenettverkene i KS-programmet ”Livskraftige kommuner” og regjeringens satsing på grønne energikommuner er drahjelp i det lokale klima- og energiplanarbeidet. Miljøsertifisering av offentlige bygg og virksomheter samt private bedrifter og miljøkrav ved kjøp av varer og tjenester er strategier stat og kommune kan ta i bruk for å stimulere til mer bærekraftig energibruk lokalt og regionalt. Målene skal oppnås ved å • stimulere til målrettet samarbeid på tvers av sektorer, bransjer og forvalt- ningsnivå for energieffektivisering, energigjenvinning og økt produksjon av og etterspørsel etter fornybar energi • bidra til bevisstgjøring om behov og gevinst ved energieffektivisering og ENØK, samt stimulere til sertifisering som Miljøfyrtårn • legge til rette for infrastruktur som forutsetning for å fremme mer miljø- og klimavennlig energibruk i transportsektoren • synliggjøre energibehov, forbruk og potensial i ulike energikilder gjennom regionale planer • utarbeide regionale planer for utbygging av ny fornybar energi som vind- og småkraft • arbeide for å styrke rammebetingelsene for produksjon og bruk av fornybar energi
5 Næringspolitikk
Fylkesplan 2010 – 2013 35 Hovedmål: Troms skal ha et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv med vekt på økt lokal verdiskaping og utvikling av nye arbeidsplasser i alle deler av fylket. Kilde: SSB Verdiskaping og næringsutvikling er kjerneele- menter i det regionale utviklingsarbeidet og danner basis for bosetting og levevilkår i attraktive samfunn i nord. I et distriktsfylke som Troms utgjør de ressursbaserte næringene[1] et funda- ment for mye av den øvrige aktiviteten. Tabellen viser at den langvarige trenden med nedgang i sysselsettingen i primærnæringene har fortsatt i de seneste årene. Til tross for dette er det fortsatt fiskeri og oppdrett som er landsdelens viktigste eksportnæring. Andre næringer har imidlertid fått økt betydning. Kunnskapsbaserte næringer har en positiv utvikling og er blitt stadig viktigere, og opplevelsesbaserte næringer som reiseliv har over tid blitt viktigere for økonomien og sysselsettingen. [1]. I dette kapitlet er det fokusert på fiskeri og havbruk, landbruk, petroleum og industri, mens fornybar energi, som også har et betydelig næringsutviklingspotensial, er omtalt i kapittel 4. Tabell 2: Sysselsetting fordelt på næring Troms Sysselsatte 2008 Sysselsatte i % 2008 Endringer i % 2003 - 2008 Jordbruk, skogbruk og fiske 4 283 4,6 % -12,4 % Industri 5 732 6,6 % -5,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet/ Kraft- og vannforsyning 5 812 8,2 % 15,2 % Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 13 261 17,2 % 5,6 % Transport og kommunikasjon 5 917 7,2 % -0,9 % Privat tjenesteyting 6 552 9,2 % 13,9 % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 34 785 46,5 % 8,7 % Troms 76 698 100,0 % 100,0 % Tabellen viser utviklingen i forkant av finanskrisen. Krisen har ført til at næringslivet har måttet endre sine forventninger til markedene og utvi- klingsmulighetene. En konsekvens har vært lavere investeringer og mer konsentrert fokus på kjernevirksomhet. Arbeidsledigheten har økt, og mange næringer er rammet. I april 2009 var arbeidsledigheten i Troms 3,1 % mens landsgjennomsnittet var 2,8 %. Ledigheten har økt aller mest innenfor bygg- og anlegg og industri[2] . Det er et klart mønster at det er de med lavest utdanning og de unge som er hardest rammet av ledigheten. Aldersgruppen 19-24 år utgjør om lag en fjerdedel av alle ledige i Troms, og ledigheten blant disse er mer enn doblet på ett år. Den største ledighetsøkningen er blant de som bare har videregående skole enten helt eller delvis fullført. [2]. Januar-april 2008-januar april 2009. Kilde NAV. Motstående side: Ungt entreprenørskap en nøkkel til utvikling av fylket vårt. Foto: Thomas Heggstad
36 1 Næringspolitikk Effekten av de ulike tiltakene som er iverksatt internasjonalt og av den norske regjeringen for å få finansmarkedene til å fungere igjen, har så langt vært preget av usikkerhet. Mange av kommunene i Troms har en ensidig og til dels utsatt næringsstruktur. Omstillinger eller strukturrasjonalisering i én bransje eller næring kan ramme disse kommunene hardt. Undersøkelser viser at flere kommuner i fylket har og vil kunne få betydelige omstillingsutfordringer i årene som kommer. Flere kommuner arbeider med omstillingsprosjekter med fokus på utvikling av næringslivet og stabilisering av folketallet. Det forventes at flere kommuner vil måtte øke innsatsen på dette feltet. “Næringsli- vet i Troms er i stor grad basert på utnytting av naturressurser.” Foto: Gunnar Davidsson
Fylkesplan 2010 – 2013 37 5.1 Ressursbaserte næringer Delmål: Ressursene i fylket skal bidra til verdiskaping og utvikling i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Næringslivet i Troms er i stor grad basert på utnytting av naturressurser.[3] Ressursbaserte næringer er fortsatt viktig i Troms, det være seg i fiskeværene ute ved kysten eller i jordbruksbyg- dene. Finanskrisen rammer fiskerinæringen kraftig, både i forhold til markedssvikt og økt konkurranse fra andre land. Over tid har antall ansatte innen de tradisjonelle ressursbaserte næringene blitt færre som følge av teknologiutvikling og økte krav til effektivitet og lønnsomhet. Fiskeri og havbruk Det er fortsatt stort potensial for utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen i fylket. Samtidig er konkurransen om bruk av kyst- og havområdene økende. Det er blitt en økt bevissthet omkring den gjensidige påvirkningen mellom miljø og nærings- virksomhet, men også omkring hvordan ulike typer næringer påvirker hverandre. Effektiv og bærekraf- tig utnyttelse av områdene er derfor viktig. Det er en sentral utfordring å sikre fremtidig utvikling av fiskeindustrien gjennom økt videreforedling [3]. Se også kap 3.3 og merverdi. Videre er det viktig at levedyktige lokalsamfunn og mangfold på flåtesiden sikres gjennom leveringsmuligheter for fisk i hele fylket. Fiskeindustrianlegg og lokale mottaksstasjoner sammen med tilrettelagt næringsmessig infrastruktur i lokalsamfunnene er en forutsetning for dette. Ressursforvaltningen skal ta utgangspunkt i bære- kraftig bruk av naturen og bidra til utvikling slik at lokale arbeidsplasser sikres og videreføres. Det er en sentral forutsetning at lokalsamfunnene som bidrar med areal og naturressurser, skal ha gevinst av verdiskapingen. Et viktig bidrag i denne sammenheng er tilrettelegging for optimal bruk av kystområdene gjennom oppdaterte kystsonepla- ner. Samtidig er de rammer som legges gjennom nasjonal politikk og ressursfordeling, avgjørende. Havbruksnæringen har fortsatt potensial for utvikling både i forhold til oppdrett av laksefisk og av marine arter. Tromsø har fått en sentral rolle innen forskning og utvikling knyttet til oppdrett av torsk og utvikling av denne næringen. Målene skal oppnås ved å • sikre videreutvikling av fiskeri- og havbruksnæringen i fylket gjennom økt satsing på utvikling og tilrettelegging for markedsrettet produksjon basert på tradisjonelle og nye ressurser • styrke fiskeri- og havbruksnæringen i fylket gjennom å bygge god og tilpasset infrastruktur som bidrar til at næringens posisjon som basis- næring sikres og videreutvikles • bidra til styrking og utvikling av nye næringer med basis i marine ressurser • styrke forsknings- og forvaltningskompetansen innen fiskeri og havbruk i fylket • bidra til bedre ressurs- og arealforvaltning i kystsonen
38 1 Næringspolitikk Landbruk Klimautfordringene har medført økt fokus på lokal matvareproduksjon og miljøvennlige løsninger både når det gjelder transport og lokal ressursutnyttelse. Det er derfor viktig å tilrettelegge for å opprettholde og videreutvikle produksjonen innen de tradisjonelle landbruksnæringene og styrke de områdene hvor Troms har fortrinn, for eksempel innenfor reindrift, sau- og geitehold. Dette forutsetter økt satsing på nisjeproduksjon og videreforedling av egne råvarer lokalt. Det er viktig å sikre råstoffgrunnlaget for viderefored- lingsindustrien, som også er basis for de fleste nisjeprodusentene. Strukturendring innen jordbruket med nedleggel- ser av bruk og nye driftsformer bidrar til mindre beitebruk i utmarka. Dette har ført til at kulturlandskapet gror igjen, med de ulemper dette får for fremkommelighet, biologisk mangfold og synligheten av kulturminner. En utfordring ved rovviltpolitikken er å balansere mellom videreutvikling av beitebasert husdyrproduksjon og samtidig sikre truede bestander av rovvilt. Økt byggepress på produktivt landbruksareal gir utfordringer for landbruket. Hensynet til vern av arealer til produksjonsformål må veies mot behovet for lokale og hensiktsmessige tilpasninger som sikrer utvikling av andre næringer. Hovedutfordringen for skogbruket i fylket ligger i avsetningsmuligheter for virke til lønnsom produksjon. Det må fokuseres på nye områder for avsetning av virke og dermed aktivitet og verdiskapning i skogbruket. Det åpnes nå muligheter blant annet innenfor flisfyringsanlegg og produksjon av bioetanol. Dersom uttak av virke skal økes, må infrastruktur som skogsbilveger utvikles sammen med utstyr og økt driftskompetanse, og det må sikres at skogarealene fornyes. Målene skal oppnås ved å • bidra til økt lokal foredling av landbrukets produkter og sikre produksjonen som grunnlag for videreforedling i fylket • bidra til å holde kulturlandskapet åpent • stimulere til økt avvirkning av skogressursene i fylket og bidra til utvikling av nye anvendelsesområder for virke, herunder ulike former for bioenergi • stimulere til økt kvalitetsmessig foryngelse og skjøtsel av skogressursene • bidra til en forsvarlig rovviltforvaltning Potetopptaking. Foto: Bjørn Stjern Nyset
Fylkesplan 2010 – 2013 39 Energi[4] En satsing på petroleumsvirksomheten vil være viktig for å skape et mer variert og robust nærings- liv i landsdelen og vil også være sentral i den videre nordområdesatsingen. I lys av forventet økt aktivitet og utvikling innen petroleumssektoren i nordområdene er det viktig å styrke og utvikle drifts- og letemiljøene i fylket og leverandørin- dustrien. Det er også viktig å styrke beredskapen og miljøovervåkingen og legge til rette for økte lokale og regionale ringvirkninger og verdiskapning. Petroleumsvirksomheten i Troms har allerede etablert et tungt miljø i Harstad, både hva gjelder kompetanse innen drift og leting, beredskap og miljø, internasjonal samhandling i nordområdene og kompetanse i leverandørindustrien. Det vil være naturlig å styrke og bygge videre på dette kompe- tansemiljøet i fremtiden. Petroleumsvirksomheten i landsdelen må utøves på en så miljøvennlig måte som mulig. Revidering av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet vil legge føringer for videre utvikling i [4]. Det vises for øvrig til kap 4 hva angår fornybar energi og utvikling av alternative energikilder. planperioden. I forvaltningsplanen må fokuset ret- tes mot tiltak og aktiviteter som sikrer størst mulig lokale og regionale ringvirkninger. Et slikt scena- rio forutsetter at det først og fremst åpnes opp nye områder for leting, og at det påvises utvinn- bare ressurser. Åpning av nye områder må baseres på faktakunnskap, som danner grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan. Ved tildeling av konse- sjoner må det stilles krav til selskapene om at de finner utbyggingsløsninger som fremmer langsiktige lokale og regionale ringvirkninger. Troms er en strategisk viktig del av nordområdene, ressursmessig, geografisk og kompetansemessig. Nye utfordringer krever ny kunnskap, som igjen åpner for nye muligheter for næringsliv og samfunnsutvikling. Å møte utfordringene på miljø- og klimaområdene betyr å se nye muligheter for vekst og utvikling. Fornybar energi er et aktuelt område for vekst, som kan kreve ny teknologi, nye produkter og nye bedrifter og dermed skape nye kompetansearbeidsplasser og bidra til utvikling av næringslivet i fylket. Målene skal oppnås ved å • påvirke sentrale myndigheter til å åpne opp for nye leteområder • sikre utbyggingsmåter som bidrar til langvarig regional og lokal verdiskaping • styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå • innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord • bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen • stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi • styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye prosjekter
40 1 Næringspolitikk Industri Verkstedindustrien i Troms er preget av det internasjonale økonomiske omslaget og sliter med å få oppdrag. Vedvarende konjunkturnedgang i økonomien vil medføre at vedlikeholds- og nybyg- gingsprosjekter utsettes eller kanselleres. I tillegg til dette opererer industrien i et tøft konkurran- semarked, og de store utfordringene fremover vil fortsatt være å skape konkurransefortrinn basert på kundetilpasning, kvalitetssikring, design, ny teknologi samt allsidig kompetanse. Generelt preges industrien av små enheter, som har begrensede muligheter til å foreta nyskaping og store teknolo- giinvesteringer. Det må tilrettelegges for å etablere og utvikle næringsklynger innenfor bl.a treindustri, verkstedsindustri, plastindustri og industri knyttet til avfallshåndtering fra annen industri. Dette vil bidra til å styrke kompetansen i den enkelte bedrift og sette fokus på et andre områder enn den enkelte bedrifts kjernevirksomhet. Gjennom slike nettverk vil bedriftene styrke sine konkurransefortrinn og være mer konkurransedyktig i et nasjonalt og internasjonalt marked. Økt fokus på miljø og miljøvennlig energi medfører nye muligheter for leverandørindustrien i fylket. Fylkets eneste kraftkrevende industribedrift, Finnfjord AS, arbeider med, og har fått statlig medfinansiering for, å satse på ny teknologi innen energigjenvinning. Det satses på økt utnyttelse av geologiske ressurser i store deler av Nordkalotten. Troms kan få stor betydning knyttet til utvikling av malmforekomster i Nord-Sverige og Nord-Finland. Dette gir nye perspektiver for utvikling av transportinfrastruktur, blant annet jernbane og havner i fylket. Det er også viktig at det legges til rette for økt utnyttelse av de geologiske ressursene i Troms, som kan gi lokale ringvirkninger og verdiskaping. Utvinning av mineralske ressurser er forholdsvis kraftkrevende, og lønnsomheten i næringen avhenger dermed i betydelig grad av kraftprisen samt konkurran- seforhold i det globale markedet. Ny minerallov gir viktige rammebetingelser for utviklingen i mineralindustrien. Bestemmelser om mineralfor- valtningen i samiske områder utenom Finnmark foreslås utsatt til innstillingen fra Samerettsutval- get II er behandlet. Målene skal oppnås ved å • sikre og videreutvikle industrien i fylket med basis i kompetanse samt naturgitte fortrinn og lokale forutsetninger • støtte opp under næringsmiddelindustrien • styrke miljøtilpasset teknologi i områder der industrien har utviklingsmuligheter • øke konkurransekraften og verdiskapingen i bergindustrien • utnytte de muligheter som oppstår i forbindelse med utvikling av malmforekomster i våre naboland • styrke konkurransefortrinn og øke konkurransekraften gjennom samlokalisering og organisert samarbeid mellom bedrifter
Fylkesplan 2010 – 2013 41 5.2 Kunnskapsintensive næringer Delmål: Den videre utvikling innen kunnskapsmessige bedrifter skal styrkes gjennom kompetansehevingstiltak, nettverksbygging, utvikling av næringsklynger og innovasjonssystemer. Det foregår omfattende forskning og utviklingsarbeid ved næringsrettede FoU- og kunnskapsinstitusjoner i fylket[5] . Utfordringen er å omdanne denne kunnskapen til produktiv og fremtidsrettet næringsvirksomhet med større regional tyngde. Kompetansen i disse institusjonene må utvikles og brukes for å utvikle næringsvirksom- het og slik styrke og bidra til økt kompetansebasert næringsutvikling. Sentrale områder er telemedisin/ eHelse, miljø- og ressursovervåking og håndtering, marint oppdrett, bioteknologi og rom-jord. Det er også en viktig utfordring å utnytte og utvikle den innovasjonsrettede infrastrukturen i hele fylket; forskningsparker, kunnskapsparker, næringsha- ger og inkubatorer, og derigjennom bidra til økt innovasjon og gründervirksomhet i næringslivet. Innovasjon og entreprenørskap Næringslivets fremtidige konkurranseevne er mer enn noen gang avhengig av økt forskningsinnsats. Verdiskapningspotensialet må skapes gjennom [5]. Det vises til kap 7 for nærmere omtale av FoU. en styrket forskningsinnsats i og for næringslivet og ved å utnytte innovasjonspotensialet i fors- kningsmiljøene. Økt satsing er nødvendig både for å utvikle eksisterende næringer, for å øke inn- ovasjonskraften i viktige, men forskningssvake næringer og for å bidra til ny næringsvirksomhet. Entreprenørskap fremheves som en av de viktigste faktorene for innovasjon og utvikling, og det er blitt et sterkere fokus på å legge til rette for læring av entreprenørskap i hele utdanningsløpet, det vil si fra barnehage til høgskole. Utfordringene ligger i å styrke nyetableringsgraden i fylket basert på den kompetansen, de muligheter og fortrinn som ligger i regionen. Det er spesielt viktig å tilrettelegge for flere gründere i Troms og å få frem flere unge og kvinner som gründere. Det er behov for bedre samordning av innsatsen fra de ulike virke- middelaktørene, kommunene og fylkeskommunen i forhold til de ulike delene av den innovasjonsrettede infrastrukturen. Det er også viktig å få til erfaringsutveksling og kompetansebygging for nærings- og utviklingsarbeidere. Målene skal oppnås ved å • styrke og videreutvikle den etablerte regionale innovasjonsrettede infrastrukturen • bidra til økt nyskaping i eksisterende næringsliv og etableringer gjennom samordning og styrking av virkemidler rettet mot etablerere og innovative miljøer
42 1 Næringspolitikk Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting er et samlebegrep som rommer et vidt spekter av tjenesterelaterte næringer. Disse næringene er svært viktige for sysselsettingen i hele fylket og spesielt i byene, der veksten i sektoren først og fremst kommer. Utfordringene fremover blir å tilrettelegge for at distriktene får en større andel av etableringer i disse næringene. Aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan gi store muligheter innenfor de tjenesteytende næringene. Utviklingen vil påvirke alle sektorer og også organisasjonsstrukturer og arbeidsforhold. Forretningsmessig og finansiell tjenesteyting er en sektor som er strategisk viktig for fylket, og som utgjør mye av forutsetningene for vekst i andre næringer. I Troms fylke er innovasjonsrettet infrastruktur et viktig satsningsområde når det gjelder nærings- utvikling. Ved å satse på både tilretteleggende og utviklende kompetanse arbeider fylkeskommunen for å få til flere nyetableringer innenfor KIFT-sektoren. Målene skal oppnås ved å • legge til rette for fremtidsrettet anvendelse av bred- båndet i hele fylket Bioteknologi Bioteknologi har stort verdiskapingspotensial regionalt, nasjonalt og internasjonalt. En sentral utfordring er at utvikling og forskning innen dette feltet er meget kapitalintensiv samtidig som utviklingsarbeidet er tidkrevende. Tålmodighet og langsiktighet i utviklingsarbeidet, ikke minst i forhold til finansiering og virkemiddelinnsats, er en sentral forutsetning for utvikling av næringen. Marin bioprospektering, å utnytte virkestoffer fra havorganismer til utvikling av nye medikamenter og kostprodukter, er et eksempel på område der Troms har gode forutsetninger for videre utvikling med basis i de marine ressursene. Det er gitt klare signaler om at Tromsø skal ha en sentral plass innen utviklingen av dette feltet. Med fasili- teter som blant annet UiT, Norut Tromsø, Barents BioCenter, Marbank, MarBio, MabCent, Mabit- programmet og Nofima vil det være naturlig at Tromsø blir tyngdepunktet for den nasjonale satsingen på marin bioprospektering. Målene skal oppnås ved å • legge til rette for at Tromsø skal beholde og videreutvikle sine forutsetninger for å lykkes med utviklingsarbeidet innen bioteknologi • styrke Troms sin rolle rolle som nasjonalt senter for marin bioprospektering
Fylkesplan 2010 – 2013 43 Delmål: Opplevelsesnæringene skal bidra til lokal vekst og verdiskaping i hele fylket. 5.3 Opplevelsesbaserte næringer Opplevelsesnæringene kan være en byggestein i lokal utvikling, som arbeidsgiver for helårs arbeidsplasser og som sesongtilpasset binæring. Nordområdene har et stort uutnyttet potensial som turistmål. Reiseliv og kulturbaserte næringer er gjennom attraksjoner og aktiviteter også bidrags- ytere til attraktive lokalsamfunn. Reiseliv Troms – vilt, vakkert og vått! Troms fylke har mye og vakker natur å tilby tilreisende, men mangler til- rettelagte og lett tilgjengelige produkter i naturen. Naturområder i fylket kan med tilrettelegging og bedre markedsføring utnyttes som attraksjon mot et betalingsdyktig marked. De viktigste utfordringene innen reiselivsnæringen er å øke samarbeidet mellom aktørene og kvalite- ten på produktene for å skape sterke destinasjoner. En forutsetning for gode produkter er tilgang på kvalifisert personell. Lokal forankring er viktig. Lokalbefolkningen har kunnskap om eget bosted og ressurser, men kompetansen på å være vertskap må styrkes. Reiselivsnæringen er avhengig av god infrastruktur på transportsiden og godt samordnet kollektivtilbud. Det er en utfordring for reiselivs- næringen å kunne tilby produkter gjennom hele året ved å utvide sesongen vår og høst og i økt grad kunne tilby produkter til vinterturister. Troms har et rikt kulturtilbud som i økt grad vil kunne lokke nye turister til fylket og gi et bredere innhold til eksisterende reiselivsaktiviteter. Samisk kultur og det etniske mangfoldet i fylket vil også kunne utgjøre et verdifullt bidrag innen reiselivsnæringen. Gjennom arrangementer som blant annet Festspillene i Nord-Norge, Tromsø internasjonale filmfestival og Riddu Riđđu tilbys opplevelser og aktiviteter som kan trekke publikum fra fjern og nær. Et voksende festivalmarked kan gi satsing på en ny type turisme, festivalturisme, som vil kunne tilby Troms som reiselivsdestinasjon til nye grupper av reisende. Et tettere samarbeid mellom reiselivsaktørene, museene og kulturfor- valtningen vil gi et bedre tilbud og produkt for tilreisende og vil også fremstå som en identitets- bygger for lokalbefolkningen. Målene skal oppnås ved å • legge til rette for videreutvikling av kompetanse innen reiselivsnæringen • arbeide for nyrekruttering av unge til reiselivsnæringen i distriktene • satse på samferdsel og infrastruktur som legger til rette for næringsutvik- ling innen reiseliv • styrke markedsføringen av landsdelen gjennom Nordnorsk reiseliv AS • styrke produktutviklingen gjennom økt kvalitet, samarbeid og bedre tilgjengelighet
44 1 Næringspolitikk Fylkeskommunalt besøk på Filmcamp i Målselv under innspillingen av “Kautokeino-opprøret”. Foto: Maarit Markussen
Fylkesplan 2010 – 2013 45 Kulturnæringer Blant de største vekstnæringene i Troms de senere årene er kulturnæringer og kulturbaserte næringer. For å sikre denne utviklingen og verdiskapingen er det behov for en økt satsing. Kulturnæringsfel- tet består av en rekke bransjer med stor variasjon i grad av kommersialisering og sysselsetting. Utfordringene for kulturnæringene spenner over et bredt spekter. Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om kulturnæringene i Troms. Videre har næringene et spesielt behov for å utvikle kunnskap knyttet til forretningsmessig drift og markedskompetanse. Det finnes en rekke støtte- ordninger for kulturnæringene, men regelverket er ofte komplisert, og ordningene forvaltes av ulike aktører. En god dialog med kulturnæringene er en forutsetning for å få kunnskap om dem, de mulighetene de representerer og de utfordringene de opplever. Det er en utfordring å få til gode nettverk for erfarings- overføring og utvikling mellom kulturnæringene, mellom kulturnæringene og annen næringsvirk- somhet og mellom kulturnæringene og politisk nivå, både på lokalt og regionalt nivå. Film er et sentralt utviklingsområde innen kultur- næringene i Troms, og det er behov for å iverksette tiltak som gjør Troms til en interessant og profilert filmregion. Det må sikres en faglig og levedyktig utvikling av filmmiljøet i fylket. Målene skal oppnås ved å • bidra til utvikling av kompetanse om og i kulturnæringene • legge til rette for en god dialog mellom kulturnæringer, annet næringsliv og offentlig virksomhet • styrke eksisterende næringer og stimulere til nye etableringer gjennom virkemiddelordninger og støtteapparatet • styrke infrastruktur og utviklingsarbeid innen filmproduksjon • bidra til å realisere kulturnæringenes potensial for næringsutvikling og som produkt i samspill med reiselivsnæringen • styrke produkt- og næringsutvikling innenfor den kunst- neriske virksomheten og legge til rette for etableringer i og koblinger mot eksisterende næringsmiljø
6 Kulturpolitikk
Fylkesplan 2010 – 2013 47 Hovedmål: Befolkningen i Troms skal sikres et aktivt og inkluderende kultur-, idretts- og friluftsliv med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet. Kultur er en strategisk og viktig innsatsfaktor i utviklingen av robuste og attraktive lokalsamfunn i Troms. Kulturpolitikken er egnet for regional utvikling og styring samt interkommunalt og regionalt samarbeid. For å sikre deltakelse, opplevelse og kvalitet skal kulturtilbudet utvikles og styrkes i et samspill mellom kommuner, kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner, næringsliv, regionale samarbeidsparter og sentrale myndigheter. Kulturlivet i Troms skal være bredt anlagt og favne et mangfold av kulturuttrykk knyttet til ulike kunstformer, kulturarv, bibliotek og digital formidling. Folkehelse, idrett og friluftsliv er en del av kultursatsingen i fylket. Innen kulturområdet skal tilgjengelighet for alle vektlegges gjennom å ivareta den enkeltes mulighet til mestring og deltakelse. Satsingen skal videre bidra til å ivareta alt fra bred- deaktiviteter til profesjonell utøvelse. Kulturpolitikken i Troms skal bidra til at språ- ket, kulturen, tradisjonene og levekårene til den samiske og kvenske befolkningen bevares og utvikles. Samisk og kvensk kultur skal være en naturlig og integrert del av det kulturtilbudet som ellers tilbys i fylket. Nordområdesatsingen og økende internasjonali- sering fører til mer kontakt og samhandling over landegrensene. Kultursamarbeid på tvers av landegrenser skal utvikles på grunnlag av lokale og regionale initiativer og sikre sterke forbindelser mellom befolkningene i nord. Motstående side: Med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet. Foto: Christiane Böhme
48 6 Kulturpolitikk 6.1 Kulturarv Delmål Vår felles kulturarv, både den norske, samiske og kvenske, skal bidra til stolthet over egen historie og det regionale mangfoldet i bosetting og levemåte. De eldste boplassene i Troms er mer enn 12 000 år gamle. Det er viktig å bevare og sikre kulturminnene i fylket. Kulturlandskapet er også en naturlig arena for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Kunnskap om stedets og landsdelens historie gir grunnleggende kompetanse for å forstå stedenes egenart og utviklingsmuligheter. Vi har en skattekiste i de mange kulturminnene, som forteller om vår nære og fjerne historie. Det ligger en utfordring i å øke kunnskapsgrunnlaget om kulturminner og kulturlandskap. Forvaltning av kulturminner har også en øko- nomisk og miljømessig side. Godt vedlikehold, restaurering og gjenbruk av eldre bygninger er en fornuftig måte å forvalte verdier på i vår tid. Eldre bygninger har dessuten ofte en estetisk verdi, samtidig som de forteller en liten del av områdets historie og bidrar til en sterkere stedsbevissthet. Den landsomfattende museumsreformen har bidratt til regionale museumsenheter med klare faglige profiler og bred kulturhistorisk kompetanse. Det er skapt forventninger i kommunene til en profesjonell formidling og en løpende kunnskaps- produksjon basert på lokal og regional historie. Museene må videreutvikles som moderne, faglig sterke forsknings- og formidlingsinstitusjoner. Det er behov for å ivareta nordområdeperspektivet gjennom å etablere et eget nordområdemuseum. Det offentlige arkivverket har ansvar for å ta vare på arkiver etter offentlig virksomhet. Det er viktig at ansvaret for arkivmateriale etter privat virksomhet som bedrifter, private institusjoner og organisasjoner i fylket blir ivaretatt. Målene skal oppnås ved å • formidle kunnskap om kulturminneverdiene i fylket • tilrettelegge utvalgte kulturminner for opplevelse gjennom samarbeid med aktuelle aktører • gjøre museene til attraktive møtesteder i lokalsamfunnene • sikre at kulturlandskapet blir ivaretatt • ivareta privatarkivfeltet i samarbeid med det arkivfaglige miljøet
Fylkesplan 2010 – 2013 49 6.2 Kunst- og kulturformidling Delmål I Troms skal det være tilgang til varierte kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet der folk bor. Barn, ungdom og voksne må sikres tilgang til kunst- og kulturopplevelser. Det er imidlertid en utfordring å utvikle et likeverdig og allsidig kulturtilbud til alle deler av befolkningen. Kulturs- atsingen i Troms skal kjennetegnes av at den bidrar til store opplevelser på små og store steder. De nordnorske kunst- og kulturinstitusjonene er viktige i utviklingen av kunst- og kulturlivet i landsdelen. Institusjonene er fortsatt små i nasjonal og internasjonal målestokk. Det er behov for å styrke disse for å sikre et profesjonelt kulturtilbud med hele Nord-Norge som virkeområde. De nordnorske fylkeskommunene har inngått en ny nordnorsk kulturavtale. I avtaleperioden 2010- 2013 skal det satses spesielt på profesjonell musikk, film og visuell kunst. Avtalen skal bidra til å sikre et differensiert profesjonelt musikkliv med et nettverk av institusjoner som fyller ulike roller i landsdelen. Det er behov for å utarbeide en helhetlig strategi for utbygging og utvikling av musikktilbudet både med hensyn til klassisk og rytmisk musikk. Gjennom et samarbeid skal det skapes forutsetninger for sterkere og mer konkurransekraftige filmmiljøer som er tilpasset bransjens struktur. For norsk films fremtid må regional filmsatsing få en sentral plass i nasjonal filmpolitikk. Troms er godt rustet til å videreutvikle en rolle som har stor betydning i nasjonal filmpolitikk. I Troms skapes, produseres og vises det kunst på høyt nivå, og det finnes vitale og profesjonelle fag- miljøer. Det er imidlertid behov for å stimulere til økt skapende virksomhet, produksjon og formidling slik at det blir mer attraktivt å være skapende kunstner i fylket. Videre er det viktig å få til en bredere og bedre samordning av ulike roller og offentlige virkemidler innen visuell kunst. Kari forteller. Fra Borgtun skolebibliotek i Tromsø. Foto: Aud Tåga
50 6 Kulturpolitikk Kulturpolitikken skal favne om interessene til publikum, produsentene, utøverne og formidlerne. Det er ønskelig med en utvikling av kulturlivet i Nord-Norge gjennom å øke den profesjonelle kunst- og kulturproduksjonen. Manglende produk- sjonsmidler innenfor det profesjonelle skapende kunst- og kulturfeltet er en utfordring. Det er videre behov for å bedre rammebetingelsene til de samiske kunst- og kulturorganisasjonene. Det er viktig for det offentlige å legge til rette for gode rammevilkår for de frivillige organisasjonene. Det må være et samspill mellom kommunal sektor og frivillige organisasjoner for å sikre en hensiktsmessig ressursutnyttelse. Den kulturelle skolesekken, de kommunale kul- turskolene og Ungdommens kulturmønstring er vesentlige elementer i den offentlige kulturformidlingen til barn og unge i fylket. Det er potensial for en bedre ressurskobling lokalt og regionalt mellom disse. Samtidig må de ulike kunst- og kulturinstitusjonene i større grad bruke hverandres kompetanse til å utvikle nye og engasjerende tilbud. Vår tids internettsamfunn og kommunikasjonsmu- ligheter stiller krav til aktualitet i kulturarbeidet. Den digitale informasjonsmengden øker raskt, og det er viktig å stimulere til og legge til rette for at dette også omfatter lokal kultur og historie. Det er behov for en videreutvikling av informasjonsverk- tøy for formidling om kunst- og kulturarbeidere og kulturaktiviteter i fylket. Målene skal oppnås ved å • videreutvikle kultursamarbeidet i landsdelen innenfor rammen av den nordnorske kulturavtalen • sikre kunst- og kulturinstitusjonene en fortsatt utvikling og framtidsrettet struktur • legge til rette for gode arbeidsvilkår for kunstnere • legge til rette for at det frivillige kulturtilbudet utvikler seg • utvikle gode kunst- og kulturproduksjoner, inkludert samiske og kvenske produksjoner, gjennom samhandling mellom ulike aktører • legge til rette for styrking av samisk språk og kultur • videreutvikle digitale verktøy for kunst- og kulturformidling • videreutvikle kunst- og kulturformidlingen til barn og unge

Fylkesplan for Troms 2010-2013

Recomendados

Más contenido relacionado

Presentaciones para ti(20)

Destacado(6)

Similar a Fylkesplan for Troms 2010-2013(20)

Más de RDA Tromsø(11)

Último(6)

Fylkesplan for Troms 2010-2013