Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen

Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen
2010 Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 INNHOLD 1. Forord ................................ 2. Tromsøregionen................................ 3. Bakgrunn ................................ 3.1 Tromsø kommune 3.2 RDA-styret................................ 4. Utredningen................................ Effektmål................................ Prosjektmål................................ Delmål ................................ Organisering................................ Aktiviteter ................................ 5. Interessentanalyse ................................ 6. Organisasjoner i andre byer 6.1 Bodø - Team Bodø KF 6.2 Grenland - Vekst i Grenland 6.3 Narvik - Futurum 6.4 Bergen ................................ 6.5 Trondheim................................ 6.6 Oslo................................ 6.7 Stavanger ................................ 6.8 Kristiansand................................ 6.9 København ................................ 7. Kvalitativ og kvantitativ undersøkelse 7.1 Kvalitativ undersøkelse 7.2 Kvantitativ undersøkelse 7.2.1 Svakheter ved den kvantitative undersøkelsen 8. Resultater ................................ 8.1 Hva skal til?................................ 8.2 Skal / skal ikke?................................ 8.3 Oppgaver for et selskap 8.3.1 Arealer ................................ 8.4 Organisering av selskap 8.5 Finansiering................................ 8.6 Geografisk nedslagsfelt 9. Alternative selskapsmodeller 9.1 Modell 1................................ 9.2 Modell 2................................ 9.3 Modell 3................................ 10. Konklusjon................................ 10.1 Anbefaling................................ 11. Vedlegg 1 – Kartlegging av eksisterende aktivitet om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 ................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................ Tromsø kommune................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................ asjoner i andre byer................................................................................................ Team Bodø KF................................................................................................ Vekst i Grenland................................................................................................ Futurum................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ Kvalitativ og kvantitativ undersøkelse................................................................................................ Kvalitativ undersøkelse................................................................................................ Kvantitativ undersøkelse – næringslivets innspill................................................................ Svakheter ved den kvantitative undersøkelsen................................................................ ................................................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ Oppgaver for et selskap................................................................................................ ................................................................................................................................ Organisering av selskap ................................................................................................ ................................................................................................................................ Geografisk nedslagsfelt................................................................................................ Alternative selskapsmodeller................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ ................................................................................................................................ Kartlegging av eksisterende aktivitet................................................................ om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side2 ..................................................................3 ..............................................................................4 ............................................................8 ...............................................................8 ...........................................................................10 ....................................................................................12 ..........................................................12 .....................................................................................12 ...............................................................12 ...................................................................................12 .......................................................13 ......................................................................14 ....................................................................................15 .....................................................................................15 .........................................................................15 ..............................................................15 ...................................................................................15 ...........................................................................16 .........................................................16 .............................................................................17 ........................................................................17 ..........................................................................17 ...............................................................18 .................................................................................18 ............................................................18 ............................................................18 ........................................................20 .........................................................................20 .................................................................21 .................................................................................24 .............................................................................26 ................................................................................28 ........................................................................29 ..................................................................................30 .................................................................................32 ................................................................................32 ................................................................................32 ................................................................................33 ................................................................................34 ............................................................................34 ..................................................................38
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 1. FORORD Styringsgruppen for utredning av et strategisk næringsselskap sitt arbeid. Arbeidet ble startet opp høsten 2009, og avsluttet i mars 2010 Tromsø, og med egeninnsats fra de enkelte medlemmene av styringsgruppen. Styringsgruppen ønsker å takke de u prosjektledelsen. Dette har vært et avgjørende fundament for arbeidet med utredningen. Tromsø, 10. mars 2010 Leder Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøre Arne Eidsmo, regiondirektør NHO Troms Gøril Bertheussen, rådmann i Tromsø kommune Hogne Eidissen, rådmann i Balsfjord kommune Thomas K. Føre, rådgiver i Norinnova om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Styringsgruppen for utredning av et strategisk næringsselskap for Tromsøregionen legger med dette fra sitt arbeid. Arbeidet ble startet opp høsten 2009, og avsluttet i mars 2010. Arbeidet er finansiert av RDA , og med egeninnsats fra de enkelte medlemmene av styringsgruppen. Styringsgruppen ønsker å takke de ulike aktørene som har brukt av sin tid til å besvare spørsmål fra prosjektledelsen. Dette har vært et avgjørende fundament for arbeidet med utredningen. direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen egiondirektør NHO Troms Gøril Bertheussen, rådmann i Tromsø kommune Hogne Eidissen, rådmann i Balsfjord kommune Føre, rådgiver i Norinnova om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side3 for Tromsøregionen legger med dette fram . Arbeidet er finansiert av RDA- like aktørene som har brukt av sin tid til å besvare spørsmål fra prosjektledelsen. Dette har vært et avgjørende fundament for arbeidet med utredningen.
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 2. TROMSØREGIONEN Tromsøregionen består av de ni kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. M spennende. Rik på ressurser, kulturelt mangfoldig, vakker og pulserende tiltrekker regionen mennesker fra hele verden. Tromsøregionen er en meget sterk råvareleverandør og har lange tradisjoner for eksport. Samtidig opplever regionen at nyskapings skape kommersiell næringsvirksomhet av den storstilte satsingen på forskni Dette gir seg utslag i lav utnyttelse av forskning i bedriftene, få store bedrifter og hovedkontorer. Tromsøregionen har i fellesskap utarbeidet en strategisk næringsplan med følgende hovedmål: Tromsø-regionen skal utvikles til den ledende bærekraftige vekstregionen i nordområdene hvor ny kunnskap, eksisterende kompetanse og ressursmangfold utnyttes i et aktivt samspill I forbindelse med arbeidet med strategisk næringsplan for Tromsøregionen, av kommunene i regionen. Den gir Graf 1: Næringssammensetning i kommunene i regionen (IRIS 2007) Det er ikke overraskende at offentlig sektor representerer en så vidt stor andel av sysselsettingen. Andelen sysselsatte i statlig og kommunal forvaltning varierer mellom fylker. De høyeste andelene Troms og Finnmark, hvor over 40 prosent av de syssels tilfredsstille bestemte krav til standard og tilgjengelighet i kommunal tjenesteyting, krever områder med spredt bosetting relativt flere sysselsatte enn tett befolkede områder. Offentlig sektor sysselsetter mange kvinner Innenfor helse og sosial omsorg er andelen kvinner nærmere 90 prosent. Mange av disse arbeider deltid. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 TROMSØREGIONEN Tromsøregionen består av de ni kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. Med nærmere 90 000 innbyggere er regionen mangfoldig, dynamisk og spennende. Rik på ressurser, kulturelt mangfoldig, vakker og pulserende tiltrekker regionen mennesker meget sterk råvareleverandør og har lange tradisjoner for eksport. Samtidig opplever regionen at nyskapings- og innovasjonsevnen jevnt over er lav. Det er en betydelig utfordring å skape kommersiell næringsvirksomhet av den storstilte satsingen på forskning og utvikling i regionen. Dette gir seg utslag i lav utnyttelse av forskning i bedriftene, få store bedrifter og hovedkontorer. Tromsøregionen har i fellesskap utarbeidet en strategisk næringsplan med følgende hovedmål: regionen skal utvikles til den ledende bærekraftige vekstregionen i nordområdene hvor ny kunnskap, eksisterende kompetanse og ressursmangfold utnyttes i et aktivt samspill I forbindelse med arbeidet med strategisk næringsplan for Tromsøregionen, utførte . Den gir følgende bilde av hvilke ulike næringer som står for sysselsettingen: : Næringssammensetning i kommunene i regionen (IRIS 2007) Det er ikke overraskende at offentlig sektor representerer en så vidt stor andel av sysselsettingen. Andelen sysselsatte i statlig og kommunal forvaltning varierer mellom fylker. De høyeste andelene Troms og Finnmark, hvor over 40 prosent av de sysselsatte er ansatt i offentlig forvaltning. For å tilfredsstille bestemte krav til standard og tilgjengelighet i kommunal tjenesteyting, krever områder med spredt bosetting relativt flere sysselsatte enn tett befolkede områder. Dette kan forklare noe av vektin sysselsetter mange kvinner - i kommunene er 75 prosent av de sysselsatte kvinner. Innenfor helse og sosial omsorg er andelen kvinner nærmere 90 prosent. Mange av disse arbeider deltid. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side4 Tromsøregionen består av de ni kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, mangfoldig, dynamisk og spennende. Rik på ressurser, kulturelt mangfoldig, vakker og pulserende tiltrekker regionen mennesker meget sterk råvareleverandør og har lange tradisjoner for eksport. Samtidig og innovasjonsevnen jevnt over er lav. Det er en betydelig utfordring å ng og utvikling i regionen. Dette gir seg utslag i lav utnyttelse av forskning i bedriftene, få store bedrifter og hovedkontorer. Tromsøregionen har i fellesskap utarbeidet en strategisk næringsplan med følgende hovedmål: regionen skal utvikles til den ledende bærekraftige vekstregionen i nordområdene hvor ny kunnskap, utførte IRIS i 2007 en analyse følgende bilde av hvilke ulike næringer som står for sysselsettingen: Det er ikke overraskende at offentlig sektor representerer en så vidt stor andel av sysselsettingen. Andelen sysselsatte i statlig og kommunal forvaltning varierer mellom fylker. De høyeste andelene har atte er ansatt i offentlig forvaltning. For å tilfredsstille bestemte krav til standard og tilgjengelighet i kommunal tjenesteyting, krever områder med Dette kan forklare noe av vektingen. er 75 prosent av de sysselsatte kvinner. Innenfor helse og sosial omsorg er andelen kvinner nærmere 90 prosent. Mange av disse arbeider deltid. Offentlig forvaltning Tjenesteyting Finans og eiendom Transport og komm. Varehandel Bygg og anlegg Kraft og vann
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Veksten i offentlig sektor det siste tiåret har h undervisning. Tallene er brutt ned på hvilke tall: Graf 2: Sysselsetting på sektorer (IRIS 2007) Tallene viser at kommunal forvaltning står meget sterkt i regionen, og at statlig forvaltning, som sysselsetter om lag 25 %. offentlig sektor for å sikre sysselsetting, samti Privat sektor gir ikke et entyd Karlsøy er mer avhengig av industri enn de øvrige kommunene. Bygg og anlegg er viktige næringer Tromsø, Kåfjord, Balsfjord og Nordreisa. Varehandelen er fordelt godt mellom kommunene, men står noe svakere i Karlsøy og Kvænangen. En oversikt over sysselsettingen i kunnskapsintensive næringer viser følgende: 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 tor det siste tiåret har hovedsakelig knyttet seg til helse og omsorg Tallene er brutt ned på hvilke ulike typer av offentlig sektorer som står for sysselsettingen : Sysselsetting på sektorer (IRIS 2007) kommunal forvaltning står meget sterkt i regionen, og at Tromsø statlig forvaltning, som sysselsetter om lag 25 %. Dette gir et bilde av en region som er avhengig av offentlig sektor for å sikre sysselsetting, samtidig gir denne sektoren betydelige oppdrag til privat sektor. rivat sektor gir ikke et entydig bilde av hvilke næringer som er dominerende. Skjervøy, Lyngen og Karlsøy er mer avhengig av industri enn de øvrige kommunene. Bygg og anlegg er viktige næringer Tromsø, Kåfjord, Balsfjord og Nordreisa. Varehandelen er fordelt godt mellom kommunene, men står noe svakere i Karlsøy og Kvænangen. En oversikt over sysselsettingen i kunnskapsintensive næringer viser følgende: om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side5 ovedsakelig knyttet seg til helse og omsorg samt står for sysselsettingen, og gir følgende Tromsø samtidig er avhengig av gir et bilde av en region som er avhengig av lige oppdrag til privat sektor. ig bilde av hvilke næringer som er dominerende. Skjervøy, Lyngen og Karlsøy er mer avhengig av industri enn de øvrige kommunene. Bygg og anlegg er viktige næringer for Tromsø, Kåfjord, Balsfjord og Nordreisa. Varehandelen er fordelt godt mellom kommunene, men står noe En oversikt over sysselsettingen i kunnskapsintensive næringer viser følgende: Privat sektor og offentlige foretak Kommunal forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Statlig forvaltning
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Figur 3: Sysselsetting i kunnskapsintensive næringer i regionen (IRIS 2007) Dette er næringer hvor formell kunnskap er viktig innsatsfaktor. næringslivet i regionen, hvor Tromsø er den kommunen som har høyest andel kommer Skjervøy også godt ut sammenlignet med de øvrige kommunene. Kvænangen har færre enn 2 % sysselsatt hvor formalkompetansen er høy. Regionens næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter med hovedkontor i området 2010 K1 Tromsø Balsfjord I alt 5682 Ingen ansatte 3107 1-4 ansatte 1267 5-9 ansatte 578 10-19 ansatte 355 20-49 ansatte 263 50-99 ansatte 63 100 - 249 ansatte 42 250 ansatte + 7 Tabell 1: Bedrifter etter kommune og antall ansatte i næringer (SN2007, inkluderer offentlige bedrifter). Tall fra SSB Det er 8 500 foretak registrert i regionen. 57 % av disse foretakene oppgir at de ikke har noen ansatte, oftest innenfor jordbruk, skogbruk og fiske. selskapene registrert i regionen har færre enn ti ansatte. 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Sysselsetting i kunnskapsintensive næringer i regionen (IRIS 2007) næringer hvor formell kunnskap er viktig innsatsfaktor. Tallene synliggjør stor variasjon i næringslivet i regionen, hvor Tromsø er den kommunen som har høyest andel kommer Skjervøy også godt ut sammenlignet med de øvrige kommunene. Storfjord, Kåfjord og Kvænangen har færre enn 2 % sysselsatt hvor formalkompetansen er høy. Regionens næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter, og vi har få virks med hovedkontor i området. Balsfjord Nordreisa Lyngen Karlsøy Skjervøy Kåfjord 649 528 360 353 309 248 431 273 216 253 176 152 130 151 80 61 70 56 37 49 33 19 28 25 27 28 18 10 21 7 17 21 9 9 12 7 7 4 4 1 1 1 0 1 0 0 1 0 0 1 0 0 0 0 Bedrifter etter kommune og antall ansatte i næringer (SN2007, inkluderer offentlige bedrifter). Tall fra SSB 500 foretak registrert i regionen. 57 % av disse foretakene oppgir at de ikke har noen ansatte, innenfor jordbruk, skogbruk og fiske. 22,5 % av foretakene har mellom 1 selskapene registrert i regionen har færre enn ti ansatte. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side6 Tallene synliggjør stor variasjon i næringslivet i regionen, hvor Tromsø er den kommunen som har høyest andel kunnskapsnæringer. Her Storfjord, Kåfjord og , og vi har få virksomheter Storfjord Kvænangen 197 179 103 110 54 43 20 13 12 8 7 4 1 1 0 0 0 0 Bedrifter etter kommune og antall ansatte i næringer (SN2007, inkluderer offentlige bedrifter). Tall fra SSB 500 foretak registrert i regionen. 57 % av disse foretakene oppgir at de ikke har noen ansatte, 22,5 % av foretakene har mellom 1-4 ansatte. 85 % av
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Dette gir et godt bilde av regionens utfordring. Vi mangler store lokomotiver i næringslivet sammenlikner Tromsø med Stavanger, er antallet ansatte i de ulike kategoriene forholdsmessig likt. Likevel er antallet bedrifter med over 250 ansatte i Stavanger 32 mot Tromsøs 7. Dette tro innvirkning på næringslivets dynamikk samarbeider med næringslivet om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 et godt bilde av regionens utfordring. Vi mangler store lokomotiver i næringslivet sammenlikner Tromsø med Stavanger, er antallet ansatte i de ulike kategoriene forholdsmessig likt. Likevel er antallet bedrifter med over 250 ansatte i Stavanger 32 mot Tromsøs 7. Dette tro innvirkning på næringslivets dynamikk, innovasjonstakt, samfunnsansvar og hvordan det offentlige med næringslivet i de to byene. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side7 et godt bilde av regionens utfordring. Vi mangler store lokomotiver i næringslivet. Hvis vi sammenlikner Tromsø med Stavanger, er antallet ansatte i de ulike kategoriene forholdsmessig likt. Likevel er antallet bedrifter med over 250 ansatte i Stavanger 32 mot Tromsøs 7. Dette tror vi har ulik og hvordan det offentlige
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 3. BAKGRUNN Flere ulike utredninger, planer og instanser har drøftet etablering av et strategisk næringsselskap for Tromsøregionen. Vi skal i det følgende skissere de TROMSØ KOMMUNE Etablering av et strategisk næringsselskap har sin bakgrunn i rapporten til Tromsø kommune 21. mars 2006. Utvalget bak rapporten for å heve utviklingstakten i regionen, som bør ivareta følgende overordnede funksjoner: o Promotere byen og regionen som etableringssted og samarbeidspartner o Bidra til å trekke ny- og framtidsrettet virksomhet til regionen o Initiere prosjekter hvis omfang og/elle institusjoner o Utvikle og vedlikeholde internasjonale nettverk (alliansebygging) o Overvåke viktige utviklingstrekk og avklare felles satsninger og prioriteringer o Skape økt samhandling mellom FOU Kommunestyret i Tromsø kommune behandlet rapporten 31. mai 2006, hvor det ble besluttet å utrede grunnlaget for etablering av et regionalt utviklingsselskap. Utviklingsselskap AS”, framlagt i januar 2007, tegnes følgende bilde av hva selskapet bør fokusere på, og hvilke mål det skal nå: Figur 1: Oppgaver for et strategisk næringsselskap (Bedriftskompetanse 2007) I rapporten presiseres det at de tre viktigste parametere for et nærin om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Flere ulike utredninger, planer og instanser har drøftet etablering av et strategisk næringsselskap for Tromsøregionen. Vi skal i det følgende skissere de ulike initiativene. Etablering av et strategisk næringsselskap har sin bakgrunn i rapporten ”Vilje til handling”, som ble avgitt til Tromsø kommune 21. mars 2006. Utvalget bak rapporten foreslår et utviklingsselskap som virkemiddel ve utviklingstakten i regionen, som bør ivareta følgende overordnede funksjoner: Promotere byen og regionen som etableringssted og samarbeidspartner og framtidsrettet virksomhet til regionen Initiere prosjekter hvis omfang og/eller karakter krever samarbeid på tvers av sektorer og Utvikle og vedlikeholde internasjonale nettverk (alliansebygging) Overvåke viktige utviklingstrekk og avklare felles satsninger og prioriteringer Skape økt samhandling mellom FOU-institusjonene, investormiljøer og næringslivet Kommunestyret i Tromsø kommune behandlet rapporten 31. mai 2006, hvor det ble besluttet å utrede grunnlaget for etablering av et regionalt utviklingsselskap. I utredningen ”Tromsøregionens framlagt i januar 2007, tegnes følgende bilde av hva selskapet bør fokusere på, og : Oppgaver for et strategisk næringsselskap (Bedriftskompetanse 2007) I rapporten presiseres det at de tre viktigste parametere for et næringsselskaps suksess er: om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side8 Flere ulike utredninger, planer og instanser har drøftet etablering av et strategisk næringsselskap for ”Vilje til handling”, som ble avgitt foreslår et utviklingsselskap som virkemiddel ve utviklingstakten i regionen, som bør ivareta følgende overordnede funksjoner: r karakter krever samarbeid på tvers av sektorer og Overvåke viktige utviklingstrekk og avklare felles satsninger og prioriteringer jonene, investormiljøer og næringslivet Kommunestyret i Tromsø kommune behandlet rapporten 31. mai 2006, hvor det ble besluttet å utrede I utredningen ”Tromsøregionens framlagt i januar 2007, tegnes følgende bilde av hva selskapet bør fokusere på, og gsselskaps suksess er:
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 1. selskapets legitimitet som utviklingsarena 2. klare mål og oppgaver 3. tilstrekkelige ressurser til å realisere målene Utredningen ble framlagt for politisk behandling 25. april 2007 og følgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret ønsker regionalt utviklingsselskap og utarbeiding av en strategisk næringsplan er i denne sammenheng sentrale bidrag. 2. Kommunestyret slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger om hva regionalt utviklingsselskap med hensyn til funksjon og arbeidsoppgaver. 3. Kommunestyret ber om at det snarest blir satt i gang arbeid med en strategisk næringsplan for Tromsø regionen. 4. Regionrådene i Nord-Troms og Tromsø/inte inviteres til å delta. 5. Det bevilges inntil 350 000 kroner fra kommunalt utviklingsfond (konto 14712 arbeidet med en felles strategisk næringsplan for regionen. 6. Rådmannen gis fullmakt ti kontrahering av nødvendig prosjektledelse og utredningskompetanse. Plan referansegruppe for det videre arbeidet. 7. Arbeidet med å få etablert et regionalt næri bør være ferdig i løpet av våren 2008. Resultatet av arbeidet legges fram for kommunestyret. 8. Åpenhet omkring selskapet skal utredes og behandles politisk av kommunestyret. Sommeren 2007 inviterte r til å delta i arbeidet med en strategi Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Gjennom Næringsforeningen i Tromsøregionen samt Nord-Troms næringsforum deltok det regionale næringslivet. Planen ble sluttført sommeren 2008 og framlagt for politisk behandling i Kommunestyret i Tromsø kommune 28. januar 2009, hvor følgende vedtak ble fattet: 1. Den strategiske næringsplanen for Tromsø næringslivet og kommunene i regionen 2. Tromsø kommune vil ta initiativ til å følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene med henblikk på en videreføring av utviklingsarbeidet. 3. Spørsmålet om etablering av et regionalt utviklingselskap vil en komme tilbake til som RDA-styret har vedtatt om et strategisk næringsselskap er gjennomført. 4. Kommunestyret ber om at det arrangeres et halv eller heldagsseminar med næringslivet i Tromsø kommune. Møtet bør være så tidlig som mulig i februar/mars. I Tromsø kommune har følgende enheter oppgaver og ansvar knyttet til næringsvirksomhet (www.tromso.kommune.no) o Øverste politiske leder o Rådmannen: Administrativ leder for hele kommunevirksomheten. Ansvar for enhetenes arbeid o Byutvikling: Kommunens byggesaker samt kart- og oppmålingssaker) o Eiendom: Forvalter kommunens grunneiendommer og bygningsmasse. Ansvar for gjennomføri kommunens byggeprosjekter o Innkjøpskontoret: Forestår inngåelse av rammeavtaler for kommunens kjøp av varer og tjenester. o Kemneren: Skatter og avgifter o Kultur og idrett: Kommunens samordnende kulturenhet o Plan og næring: Støtteenheten med hovedoppgave å drive overordnet plan kommunen samt generelt næringsretta arbeid o Servicetorget: Framskutt servicetilbud overfor næringsliv og innbyggere o Vann og avløp: Ansvar for anlegg og drift av kommunens vann om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 selskapets legitimitet som utviklingsarena tilstrekkelige ressurser til å realisere målene Utredningen ble framlagt for politisk behandling 25. april 2007 og følgende vedtak ble fattet: å prioritere det regionale utviklingsarbeidet i tida framover. Etablering av et regionalt utviklingsselskap og utarbeiding av en strategisk næringsplan er i denne sammenheng sentrale Kommunestyret slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger om hva som bør være grunnlaget for et regionalt utviklingsselskap med hensyn til funksjon og arbeidsoppgaver. Kommunestyret ber om at det snarest blir satt i gang arbeid med en strategisk næringsplan for Tromsø Troms og Tromsø/interesserte kommuner og næringsforeninger i regionen 000 kroner fra kommunalt utviklingsfond (konto 14712 arbeidet med en felles strategisk næringsplan for regionen. Rådmannen gis fullmakt til å organisere arbeidet med utvikling av den strategiske næringsplanen samt kontrahering av nødvendig prosjektledelse og utredningskompetanse. Plan- referansegruppe for det videre arbeidet. Arbeidet med å få etablert et regionalt næringsselskap og utarbeidingen av en strategisk næringsplan bør være ferdig i løpet av våren 2008. Resultatet av arbeidet legges fram for kommunestyret. Åpenhet omkring selskapet skal utredes og behandles politisk av kommunestyret. Sommeren 2007 inviterte rådmannen og plan- og næringssjefen i Tromsø kommune følgende kommuner til å delta i arbeidet med en strategisk næringsplan for Tromsøregionen; Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Gjennom Næringsforeningen i Tromsøregionen Troms næringsforum deltok det regionale næringslivet. Planen ble sluttført sommeren 2008 og framlagt for politisk behandling i Kommunestyret i Tromsø kommune 28. januar 2009, hvor følgende Den strategiske næringsplanen for Tromsø-regionen er et godt grunnlag for aktivt samarbeid mellom næringslivet og kommunene i regionen i årene framover. Tromsø kommune vil ta initiativ til å følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene med henblikk på en videreføring av utviklingsarbeidet. Spørsmålet om etablering av et regionalt utviklingselskap vil en komme tilbake til styret har vedtatt om et strategisk næringsselskap er gjennomført. Kommunestyret ber om at det arrangeres et halv eller heldagsseminar med næringslivet i Tromsø kommune. Møtet bør være så tidlig som mulig i februar/mars. har følgende enheter oppgaver og ansvar knyttet til næringsvirksomhet (www.tromso.kommune.no): Rådmannen: Administrativ leder for hele kommunevirksomheten. Ansvar for Byutvikling: Kommunens faginstans for saker knyttet til plan- og bygningsloven (plan og oppmålingssaker) Eiendom: Forvalter kommunens grunneiendommer og bygningsmasse. Ansvar for gjennomføri kommunens byggeprosjekter restår inngåelse av rammeavtaler for kommunens kjøp av varer og tjenester. Kemneren: Skatter og avgifter Kultur og idrett: Kommunens samordnende kulturenhet Plan og næring: Støtteenheten med hovedoppgave å drive overordnet plan nen samt generelt næringsretta arbeid Servicetorget: Framskutt servicetilbud overfor næringsliv og innbyggere Vann og avløp: Ansvar for anlegg og drift av kommunens vann- og avløpsnett om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side9 Utredningen ble framlagt for politisk behandling 25. april 2007 og følgende vedtak ble fattet: å prioritere det regionale utviklingsarbeidet i tida framover. Etablering av et regionalt utviklingsselskap og utarbeiding av en strategisk næringsplan er i denne sammenheng sentrale som bør være grunnlaget for et Kommunestyret ber om at det snarest blir satt i gang arbeid med en strategisk næringsplan for Tromsø- resserte kommuner og næringsforeninger i regionen 000 kroner fra kommunalt utviklingsfond (konto 14712 – 3250 – 84010) til l å organisere arbeidet med utvikling av den strategiske næringsplanen samt - og næringskomiteen er ngsselskap og utarbeidingen av en strategisk næringsplan bør være ferdig i løpet av våren 2008. Resultatet av arbeidet legges fram for kommunestyret. Åpenhet omkring selskapet skal utredes og behandles politisk av kommunestyret. og næringssjefen i Tromsø kommune følgende kommuner næringsplan for Tromsøregionen; Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Gjennom Næringsforeningen i Tromsøregionen Troms næringsforum deltok det regionale næringslivet. Planen ble sluttført sommeren 2008, og framlagt for politisk behandling i Kommunestyret i Tromsø kommune 28. januar 2009, hvor følgende regionen er et godt grunnlag for aktivt samarbeid mellom Tromsø kommune vil ta initiativ til å følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene Spørsmålet om etablering av et regionalt utviklingselskap vil en komme tilbake til etter at utredningen styret har vedtatt om et strategisk næringsselskap er gjennomført. Kommunestyret ber om at det arrangeres et halv eller heldagsseminar med næringslivet i Tromsø har følgende enheter oppgaver og ansvar knyttet til næringsvirksomhet Rådmannen: Administrativ leder for hele kommunevirksomheten. Ansvar for samordning av og bygningsloven (plan-, delings- og Eiendom: Forvalter kommunens grunneiendommer og bygningsmasse. Ansvar for gjennomføring av restår inngåelse av rammeavtaler for kommunens kjøp av varer og tjenester. Plan og næring: Støtteenheten med hovedoppgave å drive overordnet plan- og utviklingsarbeid i og avløpsnett
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Plan og næring har følgende oppgaver o Utarbeide overordnede planer og o Delta aktivt i ulike planprosesser (økonomiplan, sektorplaner og årsmeldinger) o Kontakt med utviklingslagene o Landbruks- og naturressursforvaltning o Utviklingsaktør og kontrollorgan for o Saksbehandling knyttet til økonomiske virkemidler og næringsutvikling i distriktet o Arealforvaltning i kommunens landbruks o Saksbehandling etter: Jordloven, Konsesjonsloven, Odelsloven, o Informasjon til nyetablerere og tildeling av tilskudd til etablerere etter søknad o Ansvar for å ivareta vedtak i henhold til lov om o Sekretærfunksjon for miljø områdemidler for miljø o Følge opp handlingsplan for miljø o Bearbeide statistikk om kommunens egen virksomhet og kommunesamfunnet o Holde kontakt med sentrale samarbeidsparter og aktører i og utenfor kommunen o Annen hver torsdag avholdes Gründerhjelpa som retter seg mot personer og små bedrifter som har kreative og innovative ideer o Forvatning av næringsfond Ovenstående oversikt viser at det kommunale ansvaret ovenfor næringslivet er fragmentert, i den forstand at de er fordelt på en rekke ulike enheter og nivåer. 10 ulike enheter har et ansvar for å ivareta næringslivets interesser på ulike områder. En gjennomgang av ansvarsområdene som plan og næring har, synliggjør en rekke lovpålagte og forvaltningsbetonte oppgaver. Spennvidden er stor, og mange knyttes til landbrukssektoren. Få av oppgavene er utviklingsorientert eller knyttes an til nettverksaktiviteter mellom offentlig og privat sektor. 3.2 RDA-STYRET Styret i RDA har flere ganger behandlet saker knyttet til et strategisk utviklingsselskap for Tromsøregionen. Da saken ble behandlet i møte 12. desember 2008, ble følgende vedtak fattet: ”RDA-styret ber om en utredning i forhold til mulig organisering av et strategisk næringsselskap” Saken ble behandlet på nytt 1. Styret ønsker at det i Tromsø etableres et strategisk næringsselskap ”næringsutviklingsselskap” med fokus på å styrke og fremme de nasjonale og internasjonale fortrinn i Tromsø og Nord 2. Et slikt selskap bør kunne bygge videre på tankegan 3. Styret ber Næringsforeningen i samarbeid med NHO og prosjektkoordinator arbeide videre med saken og fremme den for RDA- Det er RDA-styret som har initiert det videre arbeidet med å kartlegge behov og funksjoner, innhold, organisering og finansiering samt gi en anbefaling for hvordan saken videre skal behandles. I tiden som har gått etter disse ulike tilnærmingene til et regionalt strategisk næringsselskap, har det blitt tatt en rekke ulike initiativ og etableringer knyttet til en bedre samordning av næringsrettete aktiviteter i Tromsø. Næringsforeningen i Tromsøregionen har stått sentralt i en rekke av nye tiltak for å bøte på manglende samordning, koordinering og internasjonal I sak 20/09 behandlet i RDA om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 lan og næring har følgende oppgaver: Utarbeide overordnede planer og samordne planarbeidet i kommunen Delta aktivt i ulike planprosesser (økonomiplan, sektorplaner og årsmeldinger) utviklingslagene, næringsforeninger og bydelsråd og naturressursforvaltning basert på riks-, region- og lokalpolitiske re Utviklingsaktør og kontrollorgan for landbruksnæringen Saksbehandling knyttet til økonomiske virkemidler og næringsutvikling i distriktet Arealforvaltning i kommunens landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF Saksbehandling etter: Jordloven, Konsesjonsloven, Odelsloven, Skogbruksloven og Forpaktningsloven. Informasjon til nyetablerere og tildeling av tilskudd til etablerere etter søknad Ansvar for å ivareta vedtak i henhold til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag miljø-, transport- og energikomiteen og saksbehandling knyttet til midler for miljø. handlingsplan for miljø og ivareta arbeidet med Lokal agenda 21 Bearbeide statistikk om kommunens egen virksomhet og kommunesamfunnet med sentrale samarbeidsparter og aktører i og utenfor kommunen Annen hver torsdag avholdes Gründerhjelpa som retter seg mot personer og små bedrifter som har kreative og innovative ideer (pilotprosjekt fram til mai 2010) Forvatning av næringsfond de oversikt viser at det kommunale ansvaret ovenfor næringslivet er fragmentert, i den forstand at de er fordelt på en rekke ulike enheter og nivåer. 10 ulike enheter har et ansvar for å ivareta næringslivets interesser på ulike områder. Samordning og koordinering av aktiviteter mangler. En gjennomgang av ansvarsområdene som plan og næring har, synliggjør en rekke lovpålagte og forvaltningsbetonte oppgaver. Spennvidden er stor, og mange knyttes til landbrukssektoren. Få av oppgavene er utviklingsorientert, som eksempelvis omdømmebygging, markedsføring, klyngeutvikling nettverksaktiviteter mellom offentlig og privat sektor. Styret i RDA har flere ganger behandlet saker knyttet til et strategisk utviklingsselskap for Tromsøregionen. Da saken ble behandlet i møte 12. desember 2008, ble følgende vedtak fattet: styret ber om en utredning i forhold til mulig organisering av et strategisk næringsselskap” Saken ble behandlet på nytt i møte 27.02.09 i sak 20/09 med følgende vedtak: Styret ønsker at det i Tromsø etableres et strategisk næringsselskap ”næringsutviklingsselskap” med fokus på å styrke og fremme de nasjonale og internasjonale fortrinn i Tromsø og Nord Et slikt selskap bør kunne bygge videre på tankegangen og ideene rundt ”Tromsø capacity”. Styret ber Næringsforeningen i samarbeid med NHO og prosjektkoordinator arbeide videre med saken -styret. styret som har initiert det videre arbeidet med å kartlegge behov og funksjoner, innhold, organisering og finansiering samt gi en anbefaling for hvordan saken videre skal I tiden som har gått etter disse ulike tilnærmingene til et regionalt strategisk næringsselskap, har det blitt n rekke ulike initiativ og etableringer knyttet til en bedre samordning av næringsrettete aktiviteter i Tromsø. Næringsforeningen i Tromsøregionen har stått sentralt i en rekke av nye tiltak for å bøte på samordning, koordinering og internasjonalisering. I sak 20/09 behandlet i RDA-styret, understrekes det i saksframlegget at følgende spørsmål bør besvares: om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side10 Delta aktivt i ulike planprosesser (økonomiplan, sektorplaner og årsmeldinger) og lokalpolitiske retningslinjer Saksbehandling knyttet til økonomiske virkemidler og næringsutvikling i distriktet og friluftsområder (LNF-områder) Skogbruksloven og Forpaktningsloven. Informasjon til nyetablerere og tildeling av tilskudd til etablerere etter søknad tmark og vassdrag og saksbehandling knyttet til og ivareta arbeidet med Lokal agenda 21 Bearbeide statistikk om kommunens egen virksomhet og kommunesamfunnet med sentrale samarbeidsparter og aktører i og utenfor kommunen Annen hver torsdag avholdes Gründerhjelpa som retter seg mot personer og små bedrifter som har de oversikt viser at det kommunale ansvaret ovenfor næringslivet er fragmentert, i den forstand at de er fordelt på en rekke ulike enheter og nivåer. 10 ulike enheter har et ansvar for å ivareta dinering av aktiviteter mangler. En gjennomgang av ansvarsområdene som plan og næring har, synliggjør en rekke lovpålagte og forvaltningsbetonte oppgaver. Spennvidden er stor, og mange knyttes til landbrukssektoren. Få av som eksempelvis omdømmebygging, markedsføring, klyngeutvikling Styret i RDA har flere ganger behandlet saker knyttet til et strategisk utviklingsselskap for Tromsøregionen. Da saken ble behandlet i møte 12. desember 2008, ble følgende vedtak fattet: styret ber om en utredning i forhold til mulig organisering av et strategisk næringsselskap” ende vedtak: Styret ønsker at det i Tromsø etableres et strategisk næringsselskap ”næringsutviklingsselskap” med fokus på å styrke og fremme de nasjonale og internasjonale fortrinn i Tromsø og Nord-Norge. gen og ideene rundt ”Tromsø capacity”. Styret ber Næringsforeningen i samarbeid med NHO og prosjektkoordinator arbeide videre med saken styret som har initiert det videre arbeidet med å kartlegge behov og interessenter, analysere funksjoner, innhold, organisering og finansiering samt gi en anbefaling for hvordan saken videre skal I tiden som har gått etter disse ulike tilnærmingene til et regionalt strategisk næringsselskap, har det blitt n rekke ulike initiativ og etableringer knyttet til en bedre samordning av næringsrettete aktiviteter i Tromsø. Næringsforeningen i Tromsøregionen har stått sentralt i en rekke av nye tiltak for å bøte på styret, understrekes det i saksframlegget at følgende spørsmål bør besvares:
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 o Hvilke hull skal fylles? o Hvem har behov for tjenestene? o Hva fungerer godt nok i dag o Hvilke prekære arbeidsoppgaver er det o Hva skal være selskapets primære aktiviteter til å begynne med? o Hvilke framtidige arbeidsoppgaver kan tenkes inngå i arbeidsområdet til dette selskapet? o Og hvem vil være eier/eierne av et slikt selskap? Næringsforeningen i Tromsøregionen fikk ansvar for det videre arbeidet med å utrede et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Hvem har behov for tjenestene? Hva fungerer godt nok i dag uten et strategisk næringsselskap? Hvilke prekære arbeidsoppgaver er det ingen som pr i dag har et hovedansvar for? Hva skal være selskapets primære aktiviteter til å begynne med? Hvilke framtidige arbeidsoppgaver kan tenkes inngå i arbeidsområdet til dette selskapet? r/eierne av et slikt selskap? Næringsforeningen i Tromsøregionen fikk ansvar for det videre arbeidet med å utrede et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side11 som pr i dag har et hovedansvar for? Hvilke framtidige arbeidsoppgaver kan tenkes inngå i arbeidsområdet til dette selskapet? Næringsforeningen i Tromsøregionen fikk ansvar for det videre arbeidet med å utrede et strategisk
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 4. UTREDNINGEN Arbeidet med utredning om strategisk næringsselskap i Tromsøregionen har følgende EFFEKTMÅL Tromsøregionen styrkes gjennom et innovativt og lønnsomt næringsliv i nært samarbeid med offentlige aktører og FoU-miljø. PROSJEKTMÅL Prosjektet skal innhente og sammenfatte fakta vidt det er behov for et strategisk næringsselskap i Tromsø finansieringsmodeller for opprettelse og drift skal beskrives. DELMÅL o Sammenfatte informasjon om hvilken utvikling som har o Skissere hva andre byer har gjort o Gjennomføre en interessentanalys o Undersøke hvilke næringsutviklingsoppgaver som utfør o Skissere mulige arbeids o Framheve utfordringer og muli o Utrede finansieringsmodeller og eierskap knyttet til opprettelse og drift samt skis inntektsgrunnlag ORGANISERING Arbeidet ble organisert som følger: Figur 2: Prosjektorganisering Styringsgruppe har hatt fem møter, og har bestått av Næringsforeningeni Tromsøregionen v/styreleder om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Arbeidet med utredning om strategisk næringsselskap i Tromsøregionen har følgende Tromsøregionen styrkes gjennom et innovativt og lønnsomt næringsliv i nært samarbeid med offentlige Prosjektet skal innhente og sammenfatte fakta- og fagbasert informasjon og gi en anbefaling om vidt det er behov for et strategisk næringsselskap i Tromsø-regionen på kort og lang sikt. Realistiske finansieringsmodeller for opprettelse og drift skal beskrives. Sammenfatte informasjon om hvilken utvikling som har funnet sted de siste fem Skissere hva andre byer har gjort og hvordan dette er finansiert Gjennomføre en interessentanalyse knyttet til et næringsselskap Undersøke hvilke næringsutviklingsoppgaver som utføres i dag og hvem som gjør dette Skissere mulige arbeids- og ansvarsområder for et selskap Framheve utfordringer og muligheter ved selskapsorganisering Utrede finansieringsmodeller og eierskap knyttet til opprettelse og drift samt skis Arbeidet ble organisert som følger: : Prosjektorganisering har hatt fem møter, og har bestått av: Prosjekteier: Næringsforeningeni Tromsøregionen v/styreleder Pål Wilhelmsen Styringsgruppe: Leder Grete Kristoffersen Arne Eidsmo Gøril Bertheussen Hogne Eidissen Thomas K. Føre Prosjektleder: Konsulentfirmaet Sjurelv om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side12 Arbeidet med utredning om strategisk næringsselskap i Tromsøregionen har følgende målsettinger: Tromsøregionen styrkes gjennom et innovativt og lønnsomt næringsliv i nært samarbeid med offentlige og fagbasert informasjon og gi en anbefaling om hvor regionen på kort og lang sikt. Realistiske funnet sted de siste fem årene es i dag og hvem som gjør dette Utrede finansieringsmodeller og eierskap knyttet til opprettelse og drift samt skissere framtidig
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 o Leder for styringsgruppen o Regiondirektør i NHO Troms Arne Eidsmo o Rådmannen i Tromsø kommune Gøril Be o Rådmann i Balsfjord kommune Hogne Eidissen o Rådgiver og prosjektleder i Norinnova Thomas K. Føre Konsulentfirmaet Sjurelv AS v/Hilde Sjurelv og Jens Kristian Nilsen har vært p Administrerende direktør Marianne Telle i Bedriftskompetanse AS har innehatt en rådgivende rolle. AKTIVITETER Følgende ulike aktiviteter har blitt gjennomført med sikte på å gi svar på problemstillingene som har blitt skissert: o Gjennomgang av tidligere ut o Undersøke og beskrive hvilke funksjoner som dekkes av eksisterende organisasjoner basert på kartlegging av RDA, intervju med aktører o Hvordan organiseres og finansieres utviklingsarbeidet i o Utarbeide en interessentanalyse som danner grunnlag for kvalitativ og kvantitativ undersøkelse o Undersøke hvilke behov og funksjoner politikerne/administrasjon i Tromsø ønsker o Det regionale nedslagsfeltet og omlandets behov o Undersøke hvilke funksjoner næringslivet savner, kvantitativ undersøkelse o Skissere flere mulige tilnærminger til organisering av kommunalt næringsarbeid basert på behovsanalyse samt mulige finansieringsmodeller om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Leder for styringsgruppen var direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen, Grete Kristoffersen irektør i NHO Troms Arne Eidsmo Rådmannen i Tromsø kommune Gøril Bertheussen Rådmann i Balsfjord kommune Hogne Eidissen Rådgiver og prosjektleder i Norinnova Thomas K. Føre Konsulentfirmaet Sjurelv AS v/Hilde Sjurelv og Jens Kristian Nilsen har vært p Administrerende direktør Marianne Telle i Bedriftskompetanse AS har innehatt en rådgivende rolle. Følgende ulike aktiviteter har blitt gjennomført med sikte på å gi svar på problemstillingene som har blitt Gjennomgang av tidligere utredninger og vedtak samt intervju om bakgrunnen for disse Undersøke og beskrive hvilke funksjoner som dekkes av eksisterende organisasjoner basert på kartlegging av RDA, intervju med aktører Hvordan organiseres og finansieres utviklingsarbeidet i sammenlignbare kommuner Utarbeide en interessentanalyse som danner grunnlag for kvalitativ og kvantitativ undersøkelse Undersøke hvilke behov og funksjoner politikerne/administrasjon i Tromsø ønsker Det regionale nedslagsfeltet og omlandets behov e hvilke funksjoner næringslivet savner, kvantitativ undersøkelse Skissere flere mulige tilnærminger til organisering av kommunalt næringsarbeid basert på behovsanalyse samt mulige finansieringsmodeller om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side13 direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen, Grete Kristoffersen Konsulentfirmaet Sjurelv AS v/Hilde Sjurelv og Jens Kristian Nilsen har vært prosjektleder. Administrerende direktør Marianne Telle i Bedriftskompetanse AS har innehatt en rådgivende rolle. Følgende ulike aktiviteter har blitt gjennomført med sikte på å gi svar på problemstillingene som har blitt redninger og vedtak samt intervju om bakgrunnen for disse Undersøke og beskrive hvilke funksjoner som dekkes av eksisterende organisasjoner basert på sammenlignbare kommuner Utarbeide en interessentanalyse som danner grunnlag for kvalitativ og kvantitativ undersøkelse Undersøke hvilke behov og funksjoner politikerne/administrasjon i Tromsø ønsker e hvilke funksjoner næringslivet savner, kvantitativ undersøkelse Skissere flere mulige tilnærminger til organisering av kommunalt næringsarbeid basert på
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 5. INTERESSENTANALYSE Interessentanalyse er delt inn i 1. Identifisering. Hvilke eksterne og interne aktører må prosjektet forholde seg til 2. Analyse av interessentenes roller rollene inn i finansiør, beslutningstaker, potensielle samarbeidspartnere. 3. Utvikling av strategier og planer for effektiv kommunikasjon. Vår kommunikasjon i dette prosjektet er gjennom rapport. Interessentanalyse Offentlige etater Troms fylkeskommune: - Politisk ledelse - Næringsetaten - Brüsselkontoret RDA-styret Tromsø kommune: - Politisk ledelse - Rådmannen - Plan og næring - Byutvikling Balsfjord kommune Karlsøy kommune Lyngen kommune Storfjord kommune Nordreisa kommune Kåfjord kommune Skjervøy kommune Kvænangen kommune Regionrådet i Tromsø Regionrådet i Nord Innovasjon Norge FoU Universitetet i Tromsø Norinnova Private aktører NHO Troms Næringsfo Tromsøregionen Nord-Troms Næringsforum Bransjeforeninger Næringslivet i regionen Media om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 INTERESSENTANALYSE Interessentanalyse er delt inn i følgende tre trinn: Identifisering. Hvilke eksterne og interne aktører må prosjektet forholde seg til Analyse av interessentenes roller – basert i denne omgang på formålet med prosjekt rollene inn i finansiør, beslutningstaker, tilrettelegger, hvem som skal informeres samt potensielle samarbeidspartnere. Utvikling av strategier og planer for effektiv kommunikasjon. Vår kommunikasjon i dette prosjektet er gjennom intervju, en kvantitativ spørreundersøkelse og ved overlevering av Interessentanalyse Rolle Internaktør Eksternaktør Finansiør Beslutningstaker Tilrettelegger Informert Troms fylkeskommune: Politisk ledelse Næringsetaten Brüsselkontoret styret Tromsø kommune: Politisk ledelse Rådmannen Plan og næring Byutvikling Balsfjord kommune Karlsøy kommune Lyngen kommune Storfjord kommune Nordreisa kommune Kåfjord kommune Skjervøy kommune Kvænangen kommune Regionrådet i Tromsø-regionen Regionrådet i Nord-Troms Innovasjon Norge Universitetet i Tromsø Norinnova NHO Troms Næringsforeningen i Tromsøregionen Troms Næringsforum Bransjeforeninger Næringslivet i regionen om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side14 Identifisering. Hvilke eksterne og interne aktører må prosjektet forholde seg til basert i denne omgang på formålet med prosjektet. Vi har delt tilrettelegger, hvem som skal informeres samt Utvikling av strategier og planer for effektiv kommunikasjon. Vår kommunikasjon i dette spørreundersøkelse og ved overlevering av Kommu- nikasjon Informert Pot.samarbeidspart Intervju Spørreundersøkelse Rapport
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 6. ORGANISASJONER I AND De ulike byene og regionene har næringsutvikling, og har valgt ulike strukturelle tilnærminger og organisering presentere spennvidden i organisering av næringsutvikling 6.1 BODØ - TEAM BODØ Team Bodø er et kommunalt foretak og o Gjennomføre utviklingsoppgaver iht. Strategisk Næringsplan (SNP) o Yte bedrifts- og etablererservice i førstelinje o Fungere som fagetat for rådma Styret i Team Bodø består av utviklingsaktørene og en representant for de ansatte Budsjettrammen / samlet omsetning i 2008 er på ca 5,3 mill kr. Prosjektfinansiering fra ulike kilder utgjør resten. konkrete utviklingsoppgaver i samarbeid med andre. 6.2 GRENLAND - VEK Vekst i Grenland AS (ViG) er det regionale næringsutviklingsselskapet for de fire kommunene Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan. Porsgrunn kommune og etablering av egen næring. Næringsplan 2008-2011. Ca 70 % av ViGs ressurser brukes på bedriftsrettede prosjekter. S stikkord er nyskaping og omstilling eksisterende bedrifter, eller bistand til oppstart av helt nye virksomheter. Selskapets styre består av 9 medlemmer politisk valgt. Disse skal byttes ut med rådmenn Finansieringen kommer over kommunebudsjettene, fylket og fra bedriftene. En god del av arbeidet er prosjektfinansiert. Omsetning i 2008 var på kr 13 mill. 6.3 NARVIK - FUTURUM Futurum AS er næringsselskapet i Narvik og Ballangen. Største aksjonærer er Narvik Næringsforum, Narvik kommune og Narvik Energi. Futurums suksess måles i økt aktivitet og verdiskaping i Ofoten. Futurum ivaretar rollen som Narvik og Ballangens næringsselskap på oppdrag fra kommunene. Futurum har også oppdrag i Evenes og Tysfjord kommune. Selskapet bistår også kommunene på prosjektbasis innenfor satsingsområdet offentlig tjenesteyting/påvirkningsarbei Narvik kommune vedtok i 2007 at de ville bidra til næringsutviklingen ved å bevilge årlige rammetilskudd til Futurum. Narvik Kommune kjøper årlig tjenester av Futurum for ca 3 millioner og selskapet har inntekter 4,3 millioner. Futurum AS har en aksjeka 6.4 BERGEN Bergen kommune har en næringsseksjon underlagt byrådsavdelingen for kultur, næring og idrett. Seksjonen har èn ansatt. Byrådsleder i Bergen møter FoU, næringsliv og andre offentli regionen månedlig hvor større saker om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 ORGANISASJONER I ANDRE BYER regionene har ulike forutsetninger og problemstillinger når det kommer til valgt ulike strukturelle tilnærminger og organisering organisering av næringsutvikling. BODØ KF er et kommunalt foretak og har som formål å: Gjennomføre utviklingsoppgaver iht. Strategisk Næringsplan (SNP) og etablererservice i førstelinje Fungere som fagetat for rådmann i næringssaker ret i Team Bodø består av tre folkevalgte representanter, to representanter fra næringslivet / en representant for de ansatte. Foretaket ble etablert 1. mars 2003. Budsjettrammen / samlet omsetning i 2008 er på ca 18,3 mill kr. Av dette utgjør kommunens tilskudd ca Prosjektfinansiering fra ulike kilder utgjør resten. I bruttobudsjettet inngår administrasjon av konkrete utviklingsoppgaver i samarbeid med andre. VEKST I GRENLAND Vekst i Grenland AS (ViG) er det regionale næringsutviklingsselskapet for de fire kommunene Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan. Porsgrunn kommune og ViG har samarbeider om næringsutvikling og Aktivitetene er organisert ut ifra strategier, mål og delmål i . Ca 70 % av ViGs ressurser brukes på bedriftsrettede prosjekter. S stikkord er nyskaping og omstilling - enten i form av nye prosjekter (nye produkter, nye markeder) i eksisterende bedrifter, eller bistand til oppstart av helt nye virksomheter. Selskapets styre består av 9 medlemmer - fem er valgt fra nærings- og organisasjonsliv, mens fire er skal byttes ut med rådmenn for å få mer næringsfokus og mindre politikk i ledelsen. Finansieringen kommer over kommunebudsjettene, fylket og fra bedriftene. En god del av arbeidet er Omsetning i 2008 var på kr 13 mill. FUTURUM Futurum AS er næringsselskapet i Narvik og Ballangen. Største aksjonærer er Narvik Næringsforum, Narvik kommune og Narvik Energi. Futurums suksess måles i økt aktivitet og verdiskaping i Ofoten. urum ivaretar rollen som Narvik og Ballangens næringsselskap på oppdrag fra kommunene. Futurum har også oppdrag i Evenes og Tysfjord kommune. Selskapet bistår også kommunene på prosjektbasis innenfor satsingsområdet offentlig tjenesteyting/påvirkningsarbeid. Narvik kommune vedtok i 2007 at de ville bidra til næringsutviklingen ved å bevilge årlige rammetilskudd til Futurum. Narvik Kommune kjøper årlig tjenester av Futurum for ca 3 millioner og selskapet har inntekter 4,3 millioner. Futurum AS har en aksjekapital på 2,95 millioner. har en næringsseksjon underlagt byrådsavdelingen for kultur, næring og idrett. Byrådsleder i Bergen møter FoU, næringsliv og andre offentli større saker drøftes, og hvor næringssjefen er sekretariat. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side15 ulike forutsetninger og problemstillinger når det kommer til valgt ulike strukturelle tilnærminger og organisering av. Vi skal i det følgende to representanter fra næringslivet / Foretaket ble etablert 1. mars 2003. 18,3 mill kr. Av dette utgjør kommunens tilskudd ca I bruttobudsjettet inngår administrasjon av Vekst i Grenland AS (ViG) er det regionale næringsutviklingsselskapet for de fire kommunene Bamble, om næringsutvikling og trategier, mål og delmål i Strategisk . Ca 70 % av ViGs ressurser brukes på bedriftsrettede prosjekter. Sentrale enten i form av nye prosjekter (nye produkter, nye markeder) i organisasjonsliv, mens fire er mer næringsfokus og mindre politikk i ledelsen. Finansieringen kommer over kommunebudsjettene, fylket og fra bedriftene. En god del av arbeidet er Futurum AS er næringsselskapet i Narvik og Ballangen. Største aksjonærer er Narvik Næringsforum, Narvik kommune og Narvik Energi. Futurums suksess måles i økt aktivitet og verdiskaping i Ofoten. urum ivaretar rollen som Narvik og Ballangens næringsselskap på oppdrag fra kommunene. Futurum har også oppdrag i Evenes og Tysfjord kommune. Selskapet bistår også kommunene på prosjektbasis Narvik kommune vedtok i 2007 at de ville bidra til næringsutviklingen ved å bevilge årlige rammetilskudd til Futurum. Narvik Kommune kjøper årlig tjenester av Futurum for ca 3 millioner og selskapet har har en næringsseksjon underlagt byrådsavdelingen for kultur, næring og idrett. Byrådsleder i Bergen møter FoU, næringsliv og andre offentlige aktører i næringssjefen er sekretariat.
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Bergen har i samarbeid med fylkeskommunen og ti kommuner etablert Business Region Bergen AS (BRB) høsten 2008. Selskapets ambisjon er å innta den ledende rollen i å videreutvikle Bergensregionen gjennom et bredt samarbeid med næringsliv, forsknings BRB kom i full drift i desember 2008 og av næringsarealsituasjonen, næringslivets are regionen samt praktisk gjennomføring av arrangementer driftsinntekter på i overkant av 10 millioner med ca 5 mill, og de andre kommunene bidrar med kr 10 pr. capita. styret for selskapet. 6.5 TRONDHEIM Trondheim kommune har en næringsstab underlagt rådmannen og ordføreren i fellesskap. satser de på en ”triple helix bestående av representanter for det politiske o virkemiddelapparatet og næringslivet. Nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdrive oppfølgingen. Det settes av ressurser i Målet er at Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Strategier for dette er at: o Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv og k o Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på agendaen knyttet til næringsplanen o Kommunene skal arbeide for flere kommune o Alle politikere skal besøke minimum en Et annet mål er at Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. Dette innebærer blant annet: o Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen o Saksbehandlingstiden for bygge hhv. fra første innsendte o Trondheimsregionen skal være ledende på innovasjon i drift o Regionen skal aktivt bidra til o Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å h dette er mulig Trondheim kommune deltar sammen med 10 andre kommuner i samarbeidsorgan - Samarbeid for utvikling. De 6.6 OSLO I Oslo kommune har byråd for næring og kultur ansvaret for næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap. Oslo Teknopol IKS er et interkommunalt selskap som er eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Selskapet arbeider med internasjonal nærings- og kunnskapsregion og Akershus fylkeskommune. Representantskapet velger styret som består av 5 personer fra næringslivet. Selskapet hadde i 2008 driftsinntekter på 16,8 millioner. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 har i samarbeid med fylkeskommunen og ti kommuner etablert Business Region Bergen AS (BRB) høsten 2008. Selskapets ambisjon er å innta den ledende rollen i å videreutvikle Bergensregionen gjennom et bredt samarbeid med næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjonene og offentlig sektor. om i full drift i desember 2008 og jobber med etablerersenter, RV39, fergeruter til England, analyse av næringsarealsituasjonen, næringslivets arealbehov, nasjonal og internasjonal markedsf gjennomføring av arrangementer. Selskapet har en aksjekapital på 100 driftsinntekter på i overkant av 10 millioner. Bergen kommune bidrar med ca 10 mill, Hordaland fylke ca 5 mill, og de andre kommunene bidrar med kr 10 pr. capita. Ingen av eierne er representert i har en næringsstab underlagt rådmannen og ordføreren i fellesskap. helix”-modell med faste møteplasser. Det er opprettet en nettverksorganisasjon bestående av representanter for det politiske organet Trondheimsregionen, FoU/u virkemiddelapparatet og næringslivet. Nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdrive oppfølgingen. Det settes av ressurser i størrelsesorden 7 millioner. Målet er at Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Strategier for Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv og kommunestyre/fylkesting Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på ndaen knyttet til næringsplanen Kommunene skal arbeide for flere kommunestyremedlemmer fra næringslivet Alle politikere skal besøke minimum en bedrift hvert år Et annet mål er at Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. Dette innebærer blant annet: Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen tiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad, og fra komplett søknad Trondheimsregionen skal være ledende på innovasjon i drift og tjenester i offentlig sektor Regionen skal aktivt bidra til å forsterke kulturen for å starte bedrifter Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å h Trondheim kommune deltar sammen med 10 andre kommuner i samarbeidsorgan Samarbeid for utvikling. De arbeider med interkommunal arealplan og felles strategisk næringsplan har byråd for næring og kultur ansvaret for næringsutvikling, innovasjon og interkommunalt selskap som er eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Selskapet arbeider med regional næringsutvikling og profilerer Osloregionen som en og kunnskapsregion. Representantskapet består av 6 politikere fra Oslo ko og Akershus fylkeskommune. Representantskapet velger styret som består av 5 personer fra næringslivet. Selskapet hadde i 2008 driftsinntekter på 16,8 millioner. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side16 har i samarbeid med fylkeskommunen og ti kommuner etablert Business Region Bergen AS (BRB) høsten 2008. Selskapets ambisjon er å innta den ledende rollen i å videreutvikle Bergensregionen og utdanningsinstitusjonene og offentlig sektor. RV39, fergeruter til England, analyse , nasjonal og internasjonal markedsføring av Selskapet har en aksjekapital på 100 000 og . Bergen kommune bidrar med ca 10 mill, Hordaland fylke Ingen av eierne er representert i har en næringsstab underlagt rådmannen og ordføreren i fellesskap. I Trondheim en nettverksorganisasjon rganet Trondheimsregionen, FoU/utdanning, virkemiddelapparatet og næringslivet. Nettverket ansetter i fellesskap en prosjektdriver som koordinerer Målet er at Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Strategier for ommunestyre/fylkesting Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på styremedlemmer fra næringslivet Et annet mål er at Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en Tilgang på tomteareal skal være et konkurransefortrinn for Trondheimsregionen og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt og tjenester i offentlig sektor Næringslivet og offentlige instanser skal bidra til utvikling av nærmarkedet ved å handle lokalt der Trondheim kommune deltar sammen med 10 andre kommuner i samarbeidsorganet Trondheimsregionen elles strategisk næringsplan. har byråd for næring og kultur ansvaret for næringsutvikling, innovasjon og interkommunalt selskap som er eid av Oslo kommune og Akershus regional næringsutvikling og profilerer Osloregionen som en Representantskapet består av 6 politikere fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Representantskapet velger styret som består av 5 personer fra næringslivet.
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 6.7 STAVANGER I Stavanger har kommunen en næringsavdeling, underlagt rådmannen. oppgaver knyttet til næringsutvikling. Greater Stavanger AS er Stavangerregio har partnerskapsavtale med ytterligere 3 kommuner. Det kommunikasjon og forankringsprosesser som gir vilje til å trekke i samme retning på om lag 15 millioner med en egenkapital på 1 million. representert i styret med 5 av 11 plasse 6.8 KRISTIANSAND Arbeidet med næringsutvikling organisert i stab hos rådmannen Utviklingsarbeidet er fordelt i ulike enheter: o Kristiansand kommunes næringsarealer og næringsbygg (KNAS) o EVA-senteret (Etablering i Vest o Kunnskapsparken tilbyr et attraktivt miljø for nye bedrifter som er knoppskyting fra store bedrifter, samarbeidsprosjekter mellom bedrifter, UiA eller Agderforskning, utviklingsprosjekter og bedrift med behov for inkubatorhjelp o Sørlandets Europakontor markedsfører regionen i Europa o Knutepunkt Sørlandet er et samarbeidsorgan for syv regionkommuner. Mål for samar kvalitet, sterkere region forenkling av forvaltningen økonomisk handlefrihet bedre arbeidsplasser og større muligheter for de o Destinasjon Sørlandet er regionens reiselivs Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeid med fokusområder. 6.9 KØBENHAVN I København har de etablert for å tiltrekke seg og beholde utenlandske etableringer og personlig assistanse til utenlandske investorer som vurderer regionen som lokaliseringsalternativ Dette er gratis tjenester for utenlandske selskap. Storbritannia og California USA. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 har kommunen en næringsavdeling, underlagt rådmannen. Avdelingen ivaretar lovpålagte oppgaver knyttet til næringsutvikling. er Stavangerregionens strategiske næringsselskap. Det er eid av 13 kommuner og med ytterligere 3 kommuner. Det driver aktivt med markedsføring kommunikasjon og forankringsprosesser som gir vilje til å trekke i samme retning på om lag 15 millioner med en egenkapital på 1 million. Næringslivet bidrar ikke til finansieringen, men er representert i styret med 5 av 11 plasser. Kommunene har 6 representanter i styret. rbeidet med næringsutvikling organisert i stab hos rådmannen hos Kristiansand kommune Utviklingsarbeidet er fordelt i ulike enheter: Kristiansand kommunes næringsarealer og næringsbygg forvaltes av Kristiansand Næringsselskap AS (Etablering i Vest-Agder) gir råd til personer som ønsker å etablere ny virksomhet Kunnskapsparken tilbyr et attraktivt miljø for nye bedrifter som er knoppskyting fra store bedrifter, idsprosjekter mellom bedrifter, UiA eller Agderforskning, utviklingsprosjekter og bedrift med behov for inkubatorhjelp Sørlandets Europakontor markedsfører regionen i Europa er et samarbeidsorgan for syv regionkommuner. Mål for samar kvalitet, sterkere region forenkling av forvaltningen økonomisk handlefrihet bedre arbeidsplasser og tørre muligheter for de ansatte Destinasjon Sørlandet er regionens reiselivsselskap Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeid med seks kommuner som ivaretar ulike har de etablert ”Copenhagen Capacity” som har som skal promotere regionen internasjonalt for å tiltrekke seg og beholde utenlandske etableringer. Det er etablert team som yter og personlig assistanse til utenlandske investorer som vurderer regionen som lokaliseringsalternativ Dette er gratis tjenester for utenlandske selskap. Selskapet har agenter i Kina, Tyskland, India, Nederland, nia USA. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side17 Avdelingen ivaretar lovpålagte er eid av 13 kommuner og driver aktivt med markedsføring, kommunikasjon og forankringsprosesser som gir vilje til å trekke i samme retning. Selskapet har inntekter Næringslivet bidrar ikke til finansieringen, men er r. Kommunene har 6 representanter i styret. hos Kristiansand kommune. forvaltes av Kristiansand Næringsselskap AS Agder) gir råd til personer som ønsker å etablere ny virksomhet Kunnskapsparken tilbyr et attraktivt miljø for nye bedrifter som er knoppskyting fra store bedrifter, idsprosjekter mellom bedrifter, UiA eller Agderforskning, utviklingsprosjekter og bedrifter er et samarbeidsorgan for syv regionkommuner. Mål for samarbeidet er økt kvalitet, sterkere region forenkling av forvaltningen økonomisk handlefrihet bedre arbeidsplasser og seks kommuner som ivaretar ulike promotere regionen internasjonalt eam som yter service, informasjon og personlig assistanse til utenlandske investorer som vurderer regionen som lokaliseringsalternativ. genter i Kina, Tyskland, India, Nederland,
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 7. KVALITATIV OG KVANTIT I arbeidet med utredninger er det gjort to undersøkelser; en kvalitativ og en kvantitativ. 7.1 KVALITATIV UNDERSØKE Det har blitt gjennomført intervju med 25 personer i forbindelse med dette prosjektet: o 8 personer fra næringslivet i Tromsø o 1 person fra FoU i Tromsø o 1 person fra virkemiddelapparatet o 10 personer fra kommuneadministrasjonen, hvorav 1 fra Balsfjord og 1 fra Karlsøy o 1 fra fylkesadministrasjonen o 8 politikere, 6 fra Tromsø, 1 fra Balsfjord og Intervjuene har foregått på telefon og ved personlig møte og ved hjelp av semistrukturert spørreskjema. Dette har gjort at det er intervjuobjektenes interesser som har fått komme frem, men at de har blitt styrt innenfor rammene for dette pros bedre nøyaktigheten av notatene. Materialet er sortert i kategorier prosjektet. 7.2 KVANTITATIV UNDERSØK For å finne ut hva næringslivet mener om utfordringene med næringsutvikling i Tromsøregionen, laget en spørreundersøkelse. Skjemaet var laget i et nettprogram og en fikk tilgang til å svare på skjemaet ved å klikke på en e-postlink. Skjemaet inneholdt 14 spørsmål, hvo bedriftsstørrelse og lokalisering (kommune). Det var 8 åpne spørsmål hvor respondentene kunne svare med fritekst. De andre var på formen følgende utfordringer for næringslivet Næringsforeningen i Tromsøregionen ønsket å i regionen. Næringsforeningen sendte ut invitasjon til sine kommunene i regionen. Det ble sendt ut 1 purring via e svart. 7.2.1 SVAKHETER VED DEN KVANTITATIVE Det kom få svar. 90 av de 550 respondenter før de fullførte skjemaet. Det er derfor ikke mulig å gjøre gode statistiske analyser av materialet. I denne rapporten blir det presentert en enkel frekvensanalyse. Resultatene tanke på at det er få som har svart og at man ikke populasjonen som har svart. Vi tror de som ikke har svart, ikke synes strategisk næringsarbeid ikke er viktig nok, at de ikke har tro på at en vil lykkes med arbeidet med å danne et selskap, eller at spørsmå kan tolkes som at det ikke er en felles problemforståelse rundt næringspolitikken i kommunene i regionen. Det er også mange spørreundersøkelser til næringslivet, for å kartlegge ulike meninger. Dette kan også bidra til en lav svarprosent. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 VALITATIV OG KVANTITATIV UNDERSØKELSE I arbeidet med utredninger er det gjort to undersøkelser; en kvalitativ og en kvantitativ. KVALITATIV UNDERSØKELSE gjennomført intervju med 25 personer i forbindelse med dette prosjektet: personer fra næringslivet i Tromsø 1 person fra FoU i Tromsø virkemiddelapparatet 10 personer fra kommuneadministrasjonen, hvorav 1 fra Balsfjord og 1 fra Karlsøy kesadministrasjonen 8 politikere, 6 fra Tromsø, 1 fra Balsfjord og 1 fra Karlsøy Intervjuene har foregått på telefon og ved personlig møte og ved hjelp av semistrukturert spørreskjema. Dette har gjort at det er intervjuobjektenes interesser som har fått komme frem, men at de har blitt styrt innenfor rammene for dette prosjektet. De fleste av intervjuene har vært tatt opp på mp3 spiller for å bedre nøyaktigheten av notatene. Materialet er sortert i kategorier etter tema som er relevante for KVANTITATIV UNDERSØKELSE – NÆRINGSLIVETS INNSPILL va næringslivet mener om utfordringene med næringsutvikling i Tromsøregionen, laget en spørreundersøkelse. Skjemaet var laget i et nettprogram og en fikk tilgang til å svare på skjemaet ved å Skjemaet inneholdt 14 spørsmål, hvorav 3 var bakgrunnsspørsmål om næringslivstilhørighet, bedriftsstørrelse og lokalisering (kommune). Det var 8 åpne spørsmål hvor respondentene kunne svare med fritekst. De andre var på formen «-kryss av for det du mener er mest riktig følgende utfordringer for næringslivet». i Tromsøregionen ønsket å sende ut invitasjon til å delta via e . Næringsforeningen sendte ut invitasjon til sine 550 medlemmer samt kontaktpersoner i . Det ble sendt ut 1 purring via e-post. Denne purringen gikk også til de som hadde DEN KVANTITATIVE UNDERSØKELSEN 550 som Næringsforeningen inviterte, svarte på skjemaet. Av disse avsluttet respondenter før de fullførte skjemaet. Det er derfor ikke mulig å gjøre gode statistiske analyser av materialet. I denne rapporten blir det presentert en enkel frekvensanalyse. Resultatene tanke på at det er få som har svart og at man ikke har grunnlag til å si noe om hvilket utvalg av populasjonen som har svart. de som ikke har svart, ikke synes strategisk næringsarbeid ikke er viktig nok, at de ikke har tro på at en vil lykkes med arbeidet med å danne et selskap, eller at spørsmål rundt dette ikke angår dem. kan tolkes som at det ikke er en felles problemforståelse rundt næringspolitikken i kommunene i Det er også mange spørreundersøkelser til næringslivet, for å kartlegge ulike meninger. Dette n lav svarprosent. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side18 I arbeidet med utredninger er det gjort to undersøkelser; en kvalitativ og en kvantitativ. gjennomført intervju med 25 personer i forbindelse med dette prosjektet: 10 personer fra kommuneadministrasjonen, hvorav 1 fra Balsfjord og 1 fra Karlsøy Intervjuene har foregått på telefon og ved personlig møte og ved hjelp av semistrukturert spørreskjema. Dette har gjort at det er intervjuobjektenes interesser som har fått komme frem, men at de har blitt styrt jektet. De fleste av intervjuene har vært tatt opp på mp3 spiller for å etter tema som er relevante for LL va næringslivet mener om utfordringene med næringsutvikling i Tromsøregionen, laget vi en spørreundersøkelse. Skjemaet var laget i et nettprogram og en fikk tilgang til å svare på skjemaet ved å rav 3 var bakgrunnsspørsmål om næringslivstilhørighet, bedriftsstørrelse og lokalisering (kommune). Det var 8 åpne spørsmål hvor respondentene kunne svare kryss av for det du mener er mest riktig» og «-hvor viktig er sende ut invitasjon til å delta via e-post til sine medlemmer samt kontaktpersoner i post. Denne purringen gikk også til de som hadde svarte på skjemaet. Av disse avsluttet 22 respondenter før de fullførte skjemaet. Det er derfor ikke mulig å gjøre gode statistiske analyser av materialet. I denne rapporten blir det presentert en enkel frekvensanalyse. Resultatene må leses med har grunnlag til å si noe om hvilket utvalg av de som ikke har svart, ikke synes strategisk næringsarbeid ikke er viktig nok, at de ikke har tro på l rundt dette ikke angår dem. Dette kan tolkes som at det ikke er en felles problemforståelse rundt næringspolitikken i kommunene i Det er også mange spørreundersøkelser til næringslivet, for å kartlegge ulike meninger. Dette
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Vi har fått inn få svar fra respondenter i andre kommuner enn Tromsø. Kanskje var informasjonen i følgebrevet ikke forklarende nok, kanskje er det manglende interesse for næringspolitikk og organisering av denne eller kanskje mener respo om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Vi har fått inn få svar fra respondenter i andre kommuner enn Tromsø. Kanskje var informasjonen i følgebrevet ikke forklarende nok, kanskje er det manglende interesse for næringspolitikk og organisering av denne eller kanskje mener respondentene at de mangler kunnskap om de spørsmålene som ble stilt. om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side19 Vi har fått inn få svar fra respondenter i andre kommuner enn Tromsø. Kanskje var informasjonen i følgebrevet ikke forklarende nok, kanskje er det manglende interesse for næringspolitikk og organisering ndentene at de mangler kunnskap om de spørsmålene som ble stilt.
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 8. RESULTATER Vi skal i det følgende presentere hovedfunnene i undersøkelsene og trekke konklusjoner på bakgrunn av analyser vi har utført. I første del av presentasjonen, framgår det hva de det i siste del synliggjøres hva næringslivet mener. 8.1 HVA SKAL TIL? Med bakgrunn i det materialet som vi har samlet inn, er næringsutviklingen i Tromsø. Men det er ikke Resultatene fra de intervjuede respondentene peker i kommunen ikke klarer å være i forkant og pågående nok planer. Det uttrykkes en følelse av at kommunene ikke er katalysatorer og arenabyggere, de mangler frihet til å være aktive og utviklingsorienterte samt å bidra til bedre næringsbetingelser. Respondentene i spørreundersøkelsen fikk en rekke ulike alternativer p få mer fart i det eksisterende næringslivet i Tromsøregionen? for hvor viktig (fra 1 helt uviktig, til 6 svært viktig) eksemplene på tiltak er. Linjen på 3,5 markerer gjennomsnittet for svaralternativene. Forenklet kan en si at gjennomsnittet av alle respondentene mente at alle de foreslåtte tiltakene er mer viktig enn uviktig. Svarene fordelte seg slik: Graf 4: Hva skal til for å få mer fart i det eksisterende næringslivet i Tro Utvikle nasjonale og internasjonale nettverk Koordinering av felles prosjekter for næringsliv og relaterte organisasjoner Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk næringsselskap Etablere døråpnere for regionalt næringsliv nasjonalt og internasjonalt Arenabygging og nettverksorganisering mellom næringsliv, virkemiddelapparat og FOU Arbeide for tilgang til risikovillig kapital/fond Reorganisere kommunale virksomheter/avdelinger som arbeider med næringsliv Etablere gode møteplasser for ulike kompetansemiljø Skaffe mer inngående kunnskap om næringslivet i regionen Øke kapasiteten i kommunen knyttet til næringsliv Avklare kommunens roller i forbindelse med næringsutviklingsaktivitet med fylket og statlige organer Omdømmebygging og markedsføring av regionen Gi innspill til kommunen om hva nytt næringsliv har behov for av arealer Øke kompetansen om næringsliv hos de ansatte i kommunen Arbeide for gode rammebetingelser for eksisterende og nytt næringsliv om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Vi skal i det følgende presentere hovedfunnene i undersøkelsene og trekke konklusjoner på bakgrunn av analyser vi har utført. I første del av presentasjonen, framgår det hva de som er intervjuet har ment, mens det i siste del synliggjøres hva næringslivet mener. Med bakgrunn i det materialet som vi har samlet inn, er det mange som mener at noe må gjøres med næringsutviklingen i Tromsø. Men det er ikke entydighet i hvilke satsninger som er viktigst. Resultatene fra de intervjuede respondentene peker i mange retninger. Men det er en oppfatning om at ikke klarer å være i forkant og pågående nok. Kommunen klarer ikke å følge opp initiativ og en følelse av at kommunene ikke er katalysatorer og arenabyggere, de mangler frihet til å være aktive og utviklingsorienterte samt å bidra til bedre næringsbetingelser. Respondentene i spørreundersøkelsen fikk en rekke ulike alternativer på spørsmål om: få mer fart i det eksisterende næringslivet i Tromsøregionen?». Respondentene ble bedt om å krysse av for hvor viktig (fra 1 helt uviktig, til 6 svært viktig) eksemplene på tiltak er. Linjen på 3,5 markerer t for svaralternativene. Forenklet kan en si at gjennomsnittet av alle respondentene mente at alle de foreslåtte tiltakene er mer viktig enn uviktig. Svarene fordelte seg slik: : Hva skal til for å få mer fart i det eksisterende næringslivet i Tromsøregionen? 1,00 2,00 3,00 Utvikle nasjonale og internasjonale nettverk Koordinering av felles prosjekter for næringsliv og relaterte organisasjoner Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk næringsselskap Utvikle regionale næringslivsklynger Etablere døråpnere for regionalt næringsliv nasjonalt og internasjonalt Arenabygging og nettverksorganisering mellom næringsliv, virkemiddelapparat og FOU-miljø Arbeide for tilgang til risikovillig kapital/fond Reorganisere kommunale virksomheter/avdelinger som arbeider med næringsliv Etablere gode møteplasser for ulike kompetansemiljø Skaffe mer inngående kunnskap om næringslivet i regionen Øke kapasiteten i kommunen knyttet til næringsliv Avklare kommunens roller i forbindelse med næringsutviklingsaktivitet med fylket og statlige organer Omdømmebygging og markedsføring av regionen Gi innspill til kommunen om hva nytt næringsliv har behov for av arealer Øke kompetansen om næringsliv hos de ansatte i kommunen Tilrettelegge for næringsarealer Arbeide for gode rammebetingelser for eksisterende og nytt næringsliv om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side20 Vi skal i det følgende presentere hovedfunnene i undersøkelsene og trekke konklusjoner på bakgrunn av som er intervjuet har ment, mens mange som mener at noe må gjøres med entydighet i hvilke satsninger som er viktigst. Men det er en oppfatning om at klarer ikke å følge opp initiativ og en følelse av at kommunene ikke er katalysatorer og arenabyggere, de mangler frihet til å være aktive og utviklingsorienterte samt å bidra til bedre næringsbetingelser. å spørsmål om: « Hva skal til for å . Respondentene ble bedt om å krysse av for hvor viktig (fra 1 helt uviktig, til 6 svært viktig) eksemplene på tiltak er. Linjen på 3,5 markerer t for svaralternativene. Forenklet kan en si at gjennomsnittet av alle respondentene mente at alle de foreslåtte tiltakene er mer viktig enn uviktig. Svarene fordelte seg slik: msøregionen? 4,00 5,00 6,00
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Respondentene fikk muligheter for å komme med ytterligere kommentarer, og vi gjengir et redigert knippe av disse: o En forutsetning for næringsutvikling i kommunen er at kommunen blir mer offensiv i forhold til næringsutvikling og slutter å større grad skaffe seg kunnskap om det lokale næringsliv og skjønne næringslivets behov, slik at man i større grad er i stand til å legge til rette og derigjennom også bli e å etablere seg i. o Søke kontakt med næringsforeningene i Narvik, Harstad og andre for å koordinere aktivitetene. Utfordringene trenger nødvendigvis ikke bare å være lokale. o Det virker som kommunens politiske og administrative ledelse er lite en gjennomgang av saksområder og prioriteringer bør settes på dagsorden i politisk ledelse. Det virker som de viktige overordnede sakene ikke får det fokuset som behøves for at vi i Tromsø skal heve oss på kartet når det gjelder arbeidsplasser i Tromsø er for stor, og det virker som det er blitt en hemsko i forhold til utvikling av privat næringsliv. o Jeg tror at felles forståelse mellom næringslivet og burde også være "et talerør" for dialogen mellom aktørene slik at ikke "alle" som ville bruke sin ytringsfrihet ødela den felles forståelsen mellom seriøse aktører og f.eks. kommunen. o En ting er hva som gjøres men det er ennå mere måten dette gjøres på og med hvilken kraft og kvalitet det gjennomføres! Oppsummert kan vi trekke en slutning om at det er tre ulike forventninger til kommunal sektor: 1. Næringsareal – tilgang til areal, regulering av disse og 2. Kompetanse om næringsliv blant kommunens ansatte og folkevalgte 3. Næringslivets rammebetingelser gjennom tettere kontakt og forståelse samt felles tiltak og initiativ 8.2 SKAL / SKAL IKKE Arbeidet med et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen 2005/2007. I Strategisk Næringsplan for Tromsøregionen, er et av tiltakene som følger: Etablere et regionalt utviklingsselskap for Tromsø Et av de viktigste spørsmålene som prosjektet skulle bringe svar på, var behovet for et strategisk næringsselskap. Blant de intervjuede er det svært store variasjoner når det gjelder forkunnskap om, og interesse for temaet «strategisk næringsselskap». o Et klart flertall av de intervjuede var positiv til opprettelsen o Det var flere som var usikre på hva som er strategisk og hva som er operativt arbeid. Halvparten av de spurte som mente at et selskap er løsningen, og mente at s Den andre halvparten mente at det også må jobbe med operative oppgaver. Det var flere som mente at det ville bli vanskelig å styre selskapet til kun å jobbe med o Det er en viss skepsis til om en Tromsøregionen I spørreundersøkelsen var et av tiltakene å næringsselskap» noe respondentene mente var minst viktig. I and Tromsøregionen har vært en viss skepsis til etablering av et selskap som løsning på utfordringer knyttet til næringsutvikling, og at offentlig ansatte var mer positiv enn det private næringslivet om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Respondentene fikk muligheter for å komme med ytterligere kommentarer, og vi gjengir et redigert En forutsetning for næringsutvikling i kommunen er at kommunen blir mer offensiv i forhold til næringsutvikling og slutter å problematisere som tilnærming i enhver sak. Kommunen må i mye større grad skaffe seg kunnskap om det lokale næringsliv og skjønne næringslivets behov, slik at man i større grad er i stand til å legge til rette og derigjennom også bli en mer attraktiv kommu Søke kontakt med næringsforeningene i Narvik, Harstad og andre for å koordinere aktivitetene. Utfordringene trenger nødvendigvis ikke bare å være lokale. Det virker som kommunens politiske og administrative ledelse er lite engasjert i næringsutvikling. En gjennomgang av saksområder og prioriteringer bør settes på dagsorden i politisk ledelse. Det virker som de viktige overordnede sakene ikke får det fokuset som behøves for at vi i Tromsø skal heve oss på kartet når det gjelder næringsutvikling og flere etableringer innen privat sektor. Andelen offentlige arbeidsplasser i Tromsø er for stor, og det virker som det er blitt en hemsko i forhold til utvikling av Jeg tror at felles forståelse mellom næringslivet og kommunene i Regionen er viktig å få på plass. Det burde også være "et talerør" for dialogen mellom aktørene slik at ikke "alle" som ville bruke sin la den felles forståelsen mellom seriøse aktører og f.eks. kommunen. jøres men det er ennå mere måten dette gjøres på og med hvilken kraft og kvalitet Oppsummert kan vi trekke en slutning om at det er tre ulike forventninger til kommunal sektor: tilgang til areal, regulering av disse og saksbehandling næringsliv blant kommunens ansatte og folkevalgte ets rammebetingelser gjennom tettere kontakt og forståelse samt felles tiltak og initiativ SKAL / SKAL IKKE? Arbeidet med et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen har sine røtter fra utredninger utført i 2005/2007. I Strategisk Næringsplan for Tromsøregionen, er et av tiltakene som følger: Etablere et regionalt utviklingsselskap for Tromsø-regionen Et av de viktigste spørsmålene som prosjektet skulle bringe svar på, var behovet for et strategisk Blant de intervjuede er det svært store variasjoner når det gjelder forkunnskap om, og interesse for temaet «strategisk næringsselskap». klart flertall av de intervjuede var positiv til opprettelsen av et strategisk næringsselskap Det var flere som var usikre på hva som er strategisk og hva som er operativt arbeid. Halvparten av de spurte som mente at et selskap er løsningen, og mente at selskapet må jobbe med strategisk arbeid. Den andre halvparten mente at det også må jobbe med operative oppgaver. Det var flere som mente at det ville bli vanskelig å styre selskapet til kun å jobbe med strategiske oppgaver Det er en viss skepsis til om en vil lykkes med å danne et selskap som kan få fart i næringslivet i I spørreundersøkelsen var et av tiltakene å «Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk noe respondentene mente var minst viktig. I andre undersøkelser har vi sett at det i Tromsøregionen har vært en viss skepsis til etablering av et selskap som løsning på utfordringer knyttet , og at offentlig ansatte var mer positiv enn det private næringslivet om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side21 Respondentene fikk muligheter for å komme med ytterligere kommentarer, og vi gjengir et redigert En forutsetning for næringsutvikling i kommunen er at kommunen blir mer offensiv i forhold til problematisere som tilnærming i enhver sak. Kommunen må i mye større grad skaffe seg kunnskap om det lokale næringsliv og skjønne næringslivets behov, slik at man n mer attraktiv kommune for andre Søke kontakt med næringsforeningene i Narvik, Harstad og andre for å koordinere aktivitetene. gasjert i næringsutvikling. En gjennomgang av saksområder og prioriteringer bør settes på dagsorden i politisk ledelse. Det virker som de viktige overordnede sakene ikke får det fokuset som behøves for at vi i Tromsø skal heve oss næringsutvikling og flere etableringer innen privat sektor. Andelen offentlige arbeidsplasser i Tromsø er for stor, og det virker som det er blitt en hemsko i forhold til utvikling av kommunene i Regionen er viktig å få på plass. Det burde også være "et talerør" for dialogen mellom aktørene slik at ikke "alle" som ville bruke sin la den felles forståelsen mellom seriøse aktører og f.eks. kommunen. jøres men det er ennå mere måten dette gjøres på og med hvilken kraft og kvalitet Oppsummert kan vi trekke en slutning om at det er tre ulike forventninger til kommunal sektor: ets rammebetingelser gjennom tettere kontakt og forståelse samt felles tiltak og initiativ har sine røtter fra utredninger utført i 2005/2007. I Strategisk Næringsplan for Tromsøregionen, er et av tiltakene som følger: Et av de viktigste spørsmålene som prosjektet skulle bringe svar på, var behovet for et strategisk Blant de intervjuede er det svært store variasjoner når det gjelder forkunnskap om, og interesse for av et strategisk næringsselskap Det var flere som var usikre på hva som er strategisk og hva som er operativt arbeid. Halvparten av de elskapet må jobbe med strategisk arbeid. Den andre halvparten mente at det også må jobbe med operative oppgaver. Det var flere som mente at strategiske oppgaver vil lykkes med å danne et selskap som kan få fart i næringslivet i Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk re undersøkelser har vi sett at det i Tromsøregionen har vært en viss skepsis til etablering av et selskap som løsning på utfordringer knyttet , og at offentlig ansatte var mer positiv enn det private næringslivet.
Utredning om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Graf 5: For å få fart på næringslivet er delegering av oppgaver til strategisk næringsliv en løsning Dette kan ha sammenheng med at man ikke har et felles problem, slik man hadde det i Stavanger da man etablerte et utviklingsselskap. De fleste regionene som har etablert se omstillinger innenfor en av de viktigste næringsveiene. Således har selskapsetablering vært et svar på en felles opplevd utfordring. Vi har gjort en fordeling av dette spørsmålet knyttet til selskapsstørrelse hos respo følgende oversikt: Graf 6: Bedriftsstørrelse omsetning/ hvor viktig er det å delegere oppgaver til et SNS Vi ser at selskapene med omsetning mellom 50 følger de aller største selskapene. Selskap med en omsetning mellom 100 viktig enn de øvrige. 4 % 0 % 1 Svært uviktig 2 3 4 5 6 Svært viktig Vet ikke Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk næringsselskap om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 fart på næringslivet er delegering av oppgaver til strategisk næringsliv en løsning Dette kan ha sammenheng med at man ikke har et felles problem, slik man hadde det i Stavanger da man etablerte et utviklingsselskap. De fleste regionene som har etablert selskap, har stått ovenfor storstilte omstillinger innenfor en av de viktigste næringsveiene. Således har selskapsetablering vært et svar på en Vi har gjort en fordeling av dette spørsmålet knyttet til selskapsstørrelse hos respo : Bedriftsstørrelse omsetning/ hvor viktig er det å delegere oppgaver til et SNS Vi ser at selskapene med omsetning mellom 50-100 mill, er de som mener dette er minst viktig, deretter selskapene. Selskap med en omsetning mellom 100-500 mill mener dette er mer 9 % 16 % 22 % 22 % 19 % 10 % 5 % 10 % 15 % Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk næringsselskap om strategisk næringsselskap for Tromsøregionen vinteren 2009/2010 Side22 fart på næringslivet er delegering av oppgaver til strategisk næringsliv en løsning Dette kan ha sammenheng med at man ikke har et felles problem, slik man hadde det i Stavanger da man lskap, har stått ovenfor storstilte omstillinger innenfor en av de viktigste næringsveiene. Således har selskapsetablering vært et svar på en Vi har gjort en fordeling av dette spørsmålet knyttet til selskapsstørrelse hos respondentene og får da : Bedriftsstørrelse omsetning/ hvor viktig er det å delegere oppgaver til et SNS 100 mill, er de som mener dette er minst viktig, deretter 500 mill mener dette er mer 20 % 25 % Delegere flere oppgaver knyttet til næringsliv til et strategisk næringsselskap

Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen

Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen

Recomendados

Más contenido relacionado

Similar a Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen(14)

Más de RDA Tromsø(20)

Strategisk næringsselskap for Tromsøregionen