3. Samer forbys å eie land
• I 1902 utelukkes samer (og kvener) å eie jord fordi:
- ”Bare de som kan tale, lese og skrive det norske
språk og benytter dette til daglig bruk kan få utmålt
jordeiendom”
4. Flagget
• Godkjent på den 13. nordiske
samekonferansen i 1986
• Astrid Båhl er formgiver
• Motivet er hentet fra
runebommen og diktet
”Beaivvi bártnit” av Andres
Fjellner
5. Sámi soga lávlla/Samefolket sang
• Skrevet av Isak Saba
Guhkkin davvin Dávggáid
vuolde sabmá suolggai (1875-1921)
Sámieanan. Duottar leabbá • Første same som ble valgt
duoddar duohkin, jávri
inn på Stortinget (1906-
seabbá jávrri lahka. Čohkat
1912)
čilggin, čorut čearuin
allanaddet almmi vuostái. • Sangen ble vedtatt som
Šávvet jogat, šuvvet felles nasjonalsang på
vuovddit, cáhket ceakko den 13. nordiske
stállenjárggat. samekonferansen i Åre i
Máraideaddji mearaide. 1986.
6. 6. februar - Samenes nasjonaldag
• Ble offisiell flaggdag i Norge i
2003
• Vedtatt av 15.
samekonferansen i
Helsingfors i juni 1992
• Feiret første gang i 1993
• Det første samiske
landsmøtet ble avholdt 6.
februar 1917 i Trondheim
• Elsa Laula Renberg stod bak
landsmøtet
7. Samenes første landsmøte (1917)
Første gang samer møtes/organiseres for å
drøfte saker av betydning for det samiske
folk:
• Reinbeitesaken
• Lappeloven
• Skolespørsmålet
• Organisasjonsspørsmålet
9. Alta-Kautokeino konflikten
• Demonstrasjon i Máze 1970
• Máze vernet i 1973
• Stortinget vedtok regulering i
1978
• Demonstrasjonene begynte
juni 1979
• Siste demonstrasjon i 1982
10. Etter Alta-striden
• Samerettsutvalget ble opprettet i 1980
• Stortingsvedtak 1987 om egen samelov
• Grunnlov §110a vedtatt 1988
• Sametinget åpnet 9. oktober 1989
• ILO konvensjon 169 vedtatt 1990
11. Samerettsutvalget (1980-1997)
• NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling
• NOU 1993:34 Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark
• NOU 1994:21 Bruk og forvaltning av land og vann i Finnmark i
historisk perspektiv
• NOU 1997:5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og
utenlandsk rett
• NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur
12. Etablering av Sametinget
• Det påligger norske
myndigheter å legge
forholdene til rette for at
den samiske folkegruppe
kan sikre og utvikle sitt
språk, sin kultur og sitt
samfunnsliv
Kong Olav Vs tale ved åpningen av det
første Sametinget 9. November 1989. • Det norske samfunn skal
Foto: NRK Sámi radio
sikre at samene skal
kunne utvikle seg som et
eget folk
13. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk
og stammefolk i selvstendige stater
• Første internasjonale konvensjon som setter
minstestandard for urfolks rettigheter i selvstendige stater
• Et viktig symbol på hvordan verdenssamfunnet forventer
at statene behandler sine urfolk
• Norge var en aktiv pådriver for utformingen av
konvensjonen, og det første land som ratifiserte den i
1990
14. ”Territoriet til to folk”
• ”Den norske stat er bygget
på territoriet til to folk –
samer og nordmenn”
• ”I dag må vi beklage den
urett den norske stat
tidligere har påført det
samiske folk gjennom en
Foto: NRK Sámi radio
hard fornorskningspolitikk”
Sitater av Kong Harald Vs tale til åpningen av
det tredje sameting 1997.
15. Hvorfor har vi Sametinget?
• Flertallsdemokrati – samene er et urfolk i mindretall
– Sikre en fremtid for samisk språk og kultur
– Sikre samiske interesser og verdier
– Sikre samiske rettigheter
• Norge har folkerettslige forpliktelser overfor urfolk
– Opprettelsen av et folkevalgt organ imøtekommer
dette på en god måte
16. Hvorfor har vi Sametinget?
• Behovet for kunnskap om samisk språk og kultur
• Premissleverandør
– At samene selv utvikler sitt eget samfunn
• Verdigrunnlag
– Ta vare på tradisjoner
– Sikre at naturen blir tatt vare på (samiske verdier)
– Sikre at språket og kulturen gis videre til neste
generasjoner
17. Sametingets rolle
• Være det viktigste organet i samiske spørsmål
• Være samenes talerør og kunne opptre med tyngde på
vegne av det samiske folk
• Være en initiativtaker og pådriver i samiske spørsmål
• Kunne ivareta det rike samiske mangfoldet
• Være det naturlige sentrum for den samepolitiske
debatt
18. Beslutningsmyndighet
• I saksområder hvor sentrale myndigheter har overført
slik myndighet til Sametinget, som samiske kultur-
minnevern, opplæring, språk, næring, og kultur
• Fordeler eget budsjett
• Obligatorisk høringsinstans i saker som angår den
samiske befolkning
• Sametinget kan behandle enhver sak som tinget selv
finner nødvendig
19. Lovgrunnlag
Grunnloven § 110a:
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene
til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og
udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv
Sameloven § 1-1 Lovens formål:
Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den
samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt
språk, sin kultur og sitt samfunnsliv
ILO 169
Opplæringslov
Reindriftslov
Finnmarkslov
21. Konsultasjoner med statlige
myndigheter
• Sametinget skal ha mulighet til reell innflytelse på
prosessen og resultatet.
• Konsultasjoner er noe mer enn en høring – det er et
krav at man prøver å oppnå enighet, og hvis enighet
ikke oppnås skal det begrunnes.
• Prosedyrene ble fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli
2005.
22. Konsultasjoner med statlige
myndigheter
Formålet med konsultasjonene er:
• praktisk gjennomføring av ILO-konvensjonen - plikten
til å konsultere har som sådan eksistert siden ILO-
konvensjonen ble ratifisert.
• oppnå enighet
• utvikle partnerskapsperspektivet
• utvikle en felles forståelse for behovene i samiske
samfunn
23. Sametingsvalg
• Sametingsvalget avholdes hvert fjerde år, samtidig
med stortingsvalget.
• Sametinget er øverste valgmyndighet til
sametingsvalget.
• Stemmerett og rett til å stille til valg har de som er
registrert i Sametingets valgmanntall.
• De som også har stemmerett til stortingsvalget, kan
stemme til begge valg.
• Sametingets valgordning er betydelig endret i 2009.
24. Sametingets valgmanntall
Kriterier for valgmanntallet:
• opplever seg som same, og
• at en selv eller (older-/beste-)
forelder har eller har hatt samisk
som hjemmespråk, eller
• er barn av en som er registrert i
valgmanntallet
26. Valgkretser 2009
• 7 valgkretser som
dekker hele landet
• Hver valgkrets får tildelt
mandater etter antall
manntallsførte i kretsen
• Til sammen velges det
39 representanter fra
hele landet
27. Sametinget 2009 - 2013
• 39 representanter valgt fra 7
valgkrets
• 9 partier/ lister: Arbeiderpartiet,
Árja, Flyttsamelista, Høyre,
Nordkalottfolket, Åarjel Saemiej
Gïelh, Norske Samers
Riksforbund/ Samefolkets Parti,
Samer bosatt i Sør-Norge,
Fremskrittspartiet
• Kjønnsfordeling: 18 kvinner, 21
menn
28. Politisk organisering
Sametinget i plenum
___________________________________________________________________________
Plenumsledelsen
Samisk
parlamentarisk råd
(SPR)
Oppvekst-,
Plan- og Næring- og
omsorgs- og Kontrollutvalget
finanskomitéen kulturkomitéen
utdanningskomitéen
Sametingsrådet
Administrasjonen
29. Sametingets arbeidsorden
• Består av grunnregler og forretningsorden
• Arbeidsorden regulerer forhold som ved virksomheten
som organisering, saksgang og valg
• Grunnreglene regulerer Sametingets konstituering
• Forretningsorden regulerer den daglige politiske
virksomheten
30. Sametinget i plenum
• Sametingets øverste organ og myndighet
• Regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er
gitt i Lov om Sametinget og andre samiske
rettsforhold (sameloven) og Sametingets egen
arbeidsorden
• Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året
31. Plenumsledelse
• Plenumlederskapet utarbeider saksliste,
innkaller til og leder Sametingets
plenumsmøter
• Fordeler plenumssakene til de ulike
fagkomitéene, med unntak av de faste
plenumssakene (rådets beretning,
spørsmål til rådet og kunngjøring av
nye saker) og heller ikke
sametingsrådets redegjørelser
• Avgjør permisjonssøknader og fremmer
innstillinger overfor plenum i spørsmål
som omhandler Sametingets
arbeidsorden Jarle
Jonassen, plenumsl
• Utpeker deltakere og representanter til eder
parlamentariske møter og konferanser
32. Samisk samarbeid
• Fellesmøte mellom sameministrene og
sametingspresidentene
• Samisk parlamentarisk råd (SPR)
• Nordisk samisk språksamarbeid
• Presidentmøter
33. Fagkomitéene i Sametinget
• Alle Sametingets representanter er medlem av en av de
tre fagkomiteene som behandler saker og gir innstilling
til Sametinget i plenum.
• Komitéene er følgende:
Plan- og finanskomiteen
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen
Næring- og kulturkomiteen
• Komitemøtene blir holdt i forkant av plenumsmøtene.
34. Plan- og finanskomitéen
• Behandler vanligvis budsjettsaker,
årsmeldinger med regnskap,
likestillingssaker
35. Oppvekst-, omsorgs og
utdanningskomitéen
• Behandler vanligvis saker innen
områdene barnehager,
skolefritidsordninger, grunn- og
videregående opplæring, og høyere
utdanning og forskning, samt barns og
unges oppvekstvilkår generelt,
familiepolitikk og sosiale formål og
helsevesen
36. Næring- og kulturkomitéen
• Behandler vanligvis saker innen
områdene næringsvirksomhet som
reiseliv, reindrift, landbruk, fiskeri,
fangst, kombinasjonsnæringer, havbruk
og laksefiske, samt olje og energi,
samferdsel og infrastruktur, kultur, kirke,
kulturminner og miljøvern,
distriktsutbygging og regional planlegging
og samarbeidsavtaler med
fylkeskommuner
37. Kontrollutvalg
• Skal utøve parlamentarisk kontroll og
styringskontroll over Sametingets
virksomhet. I dette ligger også å
kontrollere Sametingets årsregnskap og
eventuelle merknader til regnskapet fra
Riksrevisjonen.
• Kan foreta de undersøkelser i Sametingets
administrasjon som den anser som
nødvendig.
• Avgir innstilling til Sametingets plenum i
saker den tar opp til behandling, enten
som en egen sak eller gjennom komiteens
årsmelding.
• Sørger for at virksomheten føres i tråd
med vedtatte retningslinjer og budsjetter
38. Sametingsrådet 2009 - 2013
F.v. Marianne Balto, visepresident Laila Susanne Vars, president Egil Olli, Ellinor Marita Jåma, Vibeke Larsen.
Flertallsrådet består av AP, Árja, Samer bosatt i Sør og Åarjel-Saemiej Gïelh.
39. Sametingsrådet
• Fungerer som Sametingets
”regjering”
• Står for den daglige politiske
virksomheten
• Sametingsrådet baserer sin
virksomhet på tillitt hos
flertallet i plenum
• Består denne perioden av
president Egil Olli (Ap),
visepresident Laila Susanne
Vars (Árja) og tre
rådsmedlemmer
Egil Olli
• Heltidspolitikere i Sametinget
Sametings president
40. Fordeling ansvarsområder i rådet
• President Egil Olli har et overordnet ansvar for
samtlige saksområder. I tillegg får han spesielt
ansvar for:
• Rettigheter
Samisk selvbestemmelse
Urfolksrettigheter
Land- og vannrettigheter
Tradisjonell kunnskap
• Internasjonalt arbeid
Egil Olli, Samisk samarbeid over landegrensene (SPR)
president Nordisk samarbeid (herunder Interreg.)
Arbeid innenfor FN, EU, Barentsområdet, Arktis og
nordområdepolitikk
Annet internasjonalt samarbeid
Klagebehandling fra tilskuddsstyret
41. Fordeling ansvarsområder i rådet
• Opplæring
Grunnskole
Videregående opplæring
Voksenopplæring
Høyere utdanning og forskning
Eldrepolitikk
Læremidler
Læremiddelsentral
• Barn og oppvekts
Barnehager med samiske barn
Laila Susanne Vars,
Strategisk plan for læremiddelutvikling
visepresident
Kompetanseheving og rekruttering
Læremidler til barnehager
Barne- og familiepolitikk
• Internasjonalt arbeid
Nordområdepolitikk
42. Fordeling ansvarsområder i rådet
• Næring
Generell næringspolitikk
Jordbruk
Fiske og marine ressurser
Reiseliv
Gass og petroleum
Mineraler
Verdiskapningsprogram
Utmarksnæring og duodji
Samferdsel, inkludert motorferdsel i utmark
• Regionalt samarbeid
Regionale utviklingsprogrammer
Samarbeidsavtaler med fylkeskommunene
Regionalpolitikk, herunder LU og fylkesplaner
Marianne Balto, • Kulturminneforvaltning
rådsmedlem Myndighetsutøvelse i hht. Kulturminneloven og plan- og
bygningsloven
Samisk bygningsvern
Forvaltningsplaner for samiske kulturminner og kulturmiljøer
43. Fordeling ansvarsområder i rådet
• Budsjett
Sametingets budsjett
Sametingets årsmelding
Samisk statistikk
• Miljø
Planarbeid (i forhold til plan- og bygningsloven)
Miljø- og ressurspolitikk
Arealpolitikk og arealforvaltning
Nasjonalparker og andre verneområder
• Kultur
Kulturpolitikk
Kultursentra, møteplasser, kunst, kunstneravtale, idrett,
media, film, litteratur, musikk, teater, festivaler
Museumsforvaltning
Vibeke Larsen, Kirkepolitikk
rådsmedlem Institusjonspolitikk
SUPU
• Administrasjon
44. Fordeling ansvarsområder i rådet
• Språk
Forvaltningsområdet for samisk språk
Språkstyret
Språksentra
Samefolkets fond
Samelovens språkregler
DIVVUN
• Terminologi
Samisk terminologi
Samiske stedsnavn (Stadnamnlova)
Samisk orddatabank
Ellinor Marita Jåma, • Helse og sosial
rådsmedlem Helsepolitikk
Sosialpolitikk og barnevern
Barnekonvensjonen
Samarbeid med helseforetakene
• Næring
Reindrift
Rovviltpolitikk
49. Administrasjonen
DIR
Plenums-
DIRs stab
stab
GIE BOA EKD VUOR KAB HAL GUL
50. Administrasjon
• DIR - Direktevra/Direktør
• GIE - Giellaossodat/Språkavdelingen
• BOA - Bajásšaddan- ja oahppahusossodat/
Avdeling for oppvekst og opplæring
• EKD - Ealáhus -, kultur - ja dearvvašvuođaossodat/
Avdeling for næring, kultur og helse
• VUOR - Vuoigatvuođa- ja riikkaidgaskasašossodat/
Avdeling for rettigheter og internasjonale saker
• KAB - Kulturmuito-, areála- ja birasossodat/
Avdeling for kulturminner, areal og miljø
• HAL - Hálddahusossodat/Administrasjonsavdelingen
• GUL - Gulahallanossodat/Kommunikasjonsavdelingen
• DIE - Dievasčoahkkinstába/Plenumsstaben
51. Ledergruppen
Direktør
Strategi, plan
og budsjett
Ledergruppen
7 avdelingsdirektører og 1 stabsleder
53. Instruksjonsmyndighet
• Plenumsstaben ledes av stabsleder under instruksjon
av Sametingets plenumsleder
• Resten av administrasjonen ledes av direktøren under
instruksjon av Sametingets virksomhetsleder som er
sametingspresidenten
54. Ledelse i avdelingene og stabene
• Hver av avdelingene ledes av et lederteam bestående
av avdelingsdirektør og seksjonsleder(e).
• Plenumsstaben ledes av stabsleder
58. Giellaossodat / Språkavdelingen - GIE
Ossodatdirektevra/
Avdelingsdirektør
Anne Britt K. Hætta
Tearbma- ja
Giellajuogus/ báikenammajuogus/
Seksjon for språk Seksjon terminologi og
stedsnavn
59. Ealáhus -, kultur - ja dearvvašvuođaossodat/
Avdeling for næring, kultur og helse (EKD)
Ossodatdirektevra/
Avdelingsdirektør
Magne Svineng
Dearvvašvuođa- ja
Ealáhusjuogus/ Kulturjuogus/
sosiálajuogus/
Seksjon næring Seksjon kultur
Seksjon helse og sosial
60. Bajásšaddan- ja oahppahusossodat/
Avdeling for oppvekst og opplæring - BOA
Ossodatdirektevra/
Avdelingsdirektør
Inger Eline Eira Buljo
Alit oahpu ja dutkama
Mánáidgárdejuogus/ Vuođđooahpahusjuogus/
juogus/Seksjon høyere
Seksjon barnehage Seksjon grunnopplæring
utdanning og forskning
61. Vuoigatvuođa- ja riikkaidgaskasašossodat/
Avdeling for rettigheter og internasjonale saker - VUOR
Ossodatdirektevra/
Avdelingsdirektør
Hege Fjellheim
Vuoigatvuođajuogus/ Riikkaidgaskasaš áššiid juogus/
Seksjon rettigheter Seksjon internasjonale saker
62. Kulturmuito-, areála- ja birasossodat/
Avdeling for kulturminner, areal og miljø (KAB)
Ossodatdirektevra/
Avdelingsdirektør
Sunniva Skålnes
Kulturmuitojuogus/ Areála- ja birasjuogus/
Seksjon kulturminner Seksjon areal og miljø
65. Administrasjonens oppgaver:
• å legge til rette for at det politiske nivå skal kunne
utføre sitt arbeid best mulig
• å legge fram et så godt beslutningsgrunnlag som
mulig for de beslutninger politisk nivå skal fatte
• å yte god service overfor politikerne
• å iverksette beslutninger, utøve forvaltning og yte
service overfor Sametingets ”kunder”
66. Sametingsbygningen
• Offisielt åpnet 2. nov. 2000
• 5 300 kvadratmeter
• 126 millioner kroner
• Arkitektene Stein Halvorsen
og Christian Sunby
• Statens byggskikkepris 2001