Salamandertesten Jonas av Jens Bjørneboe Simon Malkenes UDF Moss 23012023.pptx

Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
23.01.2023

Tidsånden.
1951
1957
1958
1961
«Barn er ikke
salamandere... Ved en tørr,
forstandsmessig skoletype
oppdrar man fremtidens
nazister» (s. 114)
23.01.2023

1945 1950 1971/1975/1980/1996
23.01.2023

1961
«Utdanning har alltid hatt ei sentral rolle i politiske utopiar.
Derfor er det i utopiar alltid ein vilje til å utnytte barnet ved å ta
frå dei unge deira eigne mogelegheit til sjølv å forme deira eiga
verd, i deira eiga tid, slik dei sjølve vil ha den».
Kap 5, The Crisis in Education (s. 170-193)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes 23.01.2023

1972
Positivismestriden
23.01.2023

Positivismestriden
og
Den anti-autoritære pedagogikken
• – Pedagogikken ble fiende nummer én. Den ble sett på
som et positivistisk styringsredskap for
Arbeiderpartiets statsapparat, ja, som et instrument
for hele det teknokratisk-materialistiske samfunnet,
sier Helsvig.
• Positivismekritikken hadde en viktig inspirator i den
tyske filosofen Jürgen Habermas’ identifisering av den
positivistiske samfunnsvitenskapen som sentral
ideologi i det kapitalistiske samfunnet. Kritikken fikk i
Norge en viktig talsmann i filosofen Hans Skjervheim. I
stedet for en positivistisk vitenskap ønsket de radikale
kritikerne en ”frigjørende dialektisk pedagogikk”.
23.01.2023

Opprør eller moralsk forfall?
They hurt you at home and they hit you at school
They hate you if you're clever and they despise a fool
'Til you're so fucking crazy you can't follow their rules
A working class hero is something to be
A working class hero is something to be
“Working Class Hero”
John Lennon
23.01.2023

When we grew up and went to school
There were certain teachers who would
Hurt the children in any way they could
By pouring their derision
Upon anything we did
And exposing every weakness
However carefully hidden by the kids
But in the town, it was well known
When they got home at night, their fat and
Psychopathic wives would thrash them
Within inches of their lives.
We don't need no education
We dont need no thought control
No dark sarcasm in the classroom
Teachers leave them kids alone
Hey! Teachers! Leave them kids alone!
All in all it's just another brick in the wall.
All in all you're just another brick in the wall.
"If you don't eat yer meat, you can't have any pudding. How can you
have any pudding if you don't eat yer meat?"
"You! Yes, you behind the bikesheds, stand still laddy!»
The Happiest Days of our Lives/ Another Brick in the Wall - Part 2 (Waters)
23.01.2023

• «Uro i skolen» er omtalt både som: «Manglende disiplin
og reformiver». Dette knyttes videre til generelle
oppløsningstendenser i samfunnet. Arbeiderpartiets
reformiver og disiplinproblemene i skolen henger derfor
sammen: «Gjennom lengre tid, i misforstått mildhet og
toleranse, har det ene sanksjonsmidlet etter det andre blir
systematisk avskaffet. Resultatet er at skolen til sist står
nokså ribbet og hjelpeløs tilbake når noe skjer som
fordrer reaksjon. Denne kapitulasjonslinjen må skolen få
lov til å snu (…) Vi kan ikke ha en tilstand med nærmest
permanent skolerevolusjon – det sliter for mye».
• Austad, Tore: En skole for alle (Cappelen: Oslo, 1981).
s. 54
• Austad, Tore: En skole for alle (Cappelen: Oslo, 1981),
s. 56-57
23.01.2023

En skolepolitisk lesning: Jonas – 2022.
«I en moderne stat, med hele den
maktvilje som utstråles fra staten, vil
skolevesenet ytterst lett forvandles fra
en del av åndslivet til et maktmiddel i
den politiske kamp. Skolevesenet blir
uttrykk for de herskende kretsers
kulturpolitikk og menneskesyn.
Målet med skolegangen blir ikke
mennesket, eleven, men at eleven
oppdrages til statens ideologi»
(Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 332)
23.01.2023

23.01.2023
Norge er en skoletaper!
Hermed er det solid dokumentert.
Dagbladet 04.12.2001 om Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet sin pressekonferanse om PISA-resultat 4. des 2001
Man må kunne arbeide
for noe uten å tro at det
er den ideelle sak, uten å
tro det er Saken» (s. 302)

Etter Oljen: Kunnskapssamfunnet
«[k]unnskapssamfunnet er globalt. Globaliseringen vil
bidra til at kvaliteten på utdanningssystemet kommer
i sentrum, også i Norge. Vi konkurrerer med andre
land på utdanningsmarkedet, noe som igjen fordrer
at vårt utdanningstilbud må være av god kvalitet for å
hevde seg. Norsk utdanning må kunne hevde seg i
sammenlikning med andre land.»
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.3.3 globalisering.
I kunnskapssamfunnet er «befolkningens kompetanse
i dag vurdert som den viktigste enkeltfaktoren i et
lands økonomiske yteevne».
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste
ressurs.
23.01.2023

”Humankapital – vår viktigste ressurs”
Omgrepet humankapital kjem frå professor i
økonomi ved Universitetet i Chicago, Gary Becker.
Becker ser til dømes forholdet mellom mor og barn
som eit økonomisk forhold.
- korleis mor og barn ter seg overfor kvarandre,
- kor mykje tid dei bruker saman
- kor mykje omsorg, ømheit og merksemd mor gjev
- korleis ho følgjer med barnets utvikling,
utdanninga det får, framstega det gjer på skolen,
den fysiske utviklinga, kva mat ungen får.
• Alt dette utgjer ei investering som betaler seg i
form av den humankapitalen barnet utgjer.
• I neste omgang seier dette noko om kva inntekt
eller avkasting mora får av investeringa i barnet
sitt.
Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis” Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975
23.01.2023

”Humankapital – vår viktigste ressurs”
Kva gjer det med skolen?
• Ein innfører ein økonomisk
retorikk som investering,
bestilling og resultat,
kapitalkostnader, økonomisk og
psykologisk forteneste i
utdannings- og
oppsedingsforholdet mellom
vaksen og barn og mellom lærar
og elev.
23.01.2023

Kategorimistak: Økonomisk forståing av det sosiale feltet
”Med en framgang på 25 PISA-poeng vil
Norges BNP auke med 841 milliardar dollar i
2090”
The high cost of low educational performance, the long-run economic impact of
improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric Hanushek mfl)
«Dersom ein ikkje held fast ved dette skiljet
forfalskar ein problemstillingane både når det
gjeld politikk, pedagogikk og administrativ
styring».
«Bakgrunnen for dette er at det er
karakteristisk for dei totalitære systema i det
tjuande hundreåret at dei gjer seg skuldig i ei
illegitim utviding av produksjonsparadigmet».
Skjervheim, Hans: «Målstyring er av mange slag» i Menneske
(Universitetsforlaget: Oslo, 2002), s. 178
23.01.2023

23.01.2023
«problemet er å kunne arbeide for en
sak uten å tro at man holder på med å
frelse verden» (s. 302)

2001
«Det er den
moderne og frie
oppsedinga som
har skylda» (s 31)
23.01.2023

«Den antiautoritære, norske faglitteraturen viste gjerne til den
amerikanske pragmatikeren John Dewey og hans lære om fire
grunnleggende interesser:
• 1) interessen for samvær og konversasjon.
• 2) Interessen for gransking.
• 3) Interessen for å konstruere eller lage ting.
• 4) Behovet for kunstnerisk ekspresjon.
Skolen som en del av velferdsstatens «utopiske kjerne» for på bruke en
Habermas-term, skulle beskytte eleven mot virkningene av det
kapitalistiske systemet, det vil si mot den sortering og hardhet som
kapitalismen med dens jakt på profitt representerte.
Derfor avviste progressivismen den tradisjonelle, borgerlige
motivasjonsbasisen med vekt på belønning og straff i form av
konkurranse, karakterer, segregasjonstiltak og stigmatisering, det vil si
tiltak som baserer seg på selvhevdelse, misunnelse, skyldfølelse, skam
og pine.
Eleven skulle settes fri fra en opplæringssituasjon dominert av den
voksnes autoritet, av ytre press og kontroll, av tvang og plikt.»
Telhaug, Alfred Oftedal: Kunnskapsløftet – ny eller gammel skole? Beskrivelse og analyse av Kristin
Clemets reformer i grunnopplæringen (Cappelen Akademisk: Oslo, 2005) s. 118.
23.01.2023

«den progressive pedagogikken var
grunnleggende antikapitalistisk» der
«elevene skulle beskyttes mot harde og
brutale krav fra det kapitalistiske
systemet, det vil si evaluering,
konkurranse, sortering, og i det hele tatt
mot prestasjonspresset» (s.28-29).
«Avvisningen av målbare prestasjoner
og karakterer hang nøye sammen med
det bredere filosofiske oppgjøret om
positivismen» (s.29)
«Innholdsmessig førte altså den
progressive pedagogikken til en
radikal nyorientering i
arbeiderpartistatens skolepolitikk –
med skjebnesvangre følger.» (s. 31)
23.01.2023

2004
23.01.2023

«Alt annet vil føre til
kaos og brottsverk» (s
34)
23.01.2023

Standardisering
Senter utvikler pedagogiske «pakker» som de selger
til kommunene (som konkurrerer om resultat).
«Evidensbasert»
«Det som virker»
Instrumentelle
Behavioristiske
TIEY
Connect
PALS
Konflikt: «Data, not doctrine». (forskning, ikke
ideologi/erfaringsbasert)
23.01.2023

En datadoktrine?
Amerikansk curriculum-tradisjon
• Må bygge på vitenskapelige resultater om hvordan ting
fungerer i skolen.
• kvantitativ, er orientert mot læringsresultater og
«utbytte», ikke kvalitativt orientert
• sentral i den internasjonale utdanningspolitikken de
siste to tiårene både i USA og i Europa
• hviler på antakelsen om at læring og kunnskap kan
måles.
• resultater på tester og prøver som er det ultimate
kriteriet på «hva som virker»
• Behavioristisk: læring betraktes som fullendt og
målbart.
• Læring er identisk med «kompetanse», som en bærer
med seg på tvers av ulike situasjoner og utfordringer.
• ligger til grunn for testbevegelsen og for de fleste
forskningsresultatene om «hva som virker» i
undervisningen.
• Den ligger også i bunnen av Læreplanen for
Kunnskapsløftet og for deler av elevvurderingen.
Alle sitat: Professor i Pedagogikk, Gunn Imsen: Hattie-feberen i norsk skolepolitikk (Bedre
skole 4/2011)
23.01.2023

Amerikansk Curriculum
tradisjon
Opphav i Taylorismens ide om
scientific management
Effektivitet for lønnsomhet i
fabrikkens mas
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management
(London: Harper & Brothers, 1911)
23.01.2023

• Analyserer alle deler av
produksjon
23.01.2023

• Detaljerte instruksjoner for hver
oppgave
23.01.2023

• Splitter opp undervisning i minst
mulig deler
23.01.2023

23.01.2023
«Han følte seg alltid
uvel ved
salamanderspråket. I
dag ble han kvalm.
Dette var direkte fra
salamandernes
hovedkvarter!» (s. 65)

Ukeplan 1.trinn
23.01.2023

Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon
Malkenes 23.01.2023
22 læringsmål pr uke x 26 elever x 38 skoleuker = 21.736 mål i året

Sosial kompetanseplan 1-2 trinn
Inkludering/ Empati; toleranse , respekt vise omtanke for, evne til å lese seg inn i andres situasjon, ha respekt
for andres følelser og synspunkter, vise støtte/ oppmuntring, rose.
Tenkevaner: Tenke fleksibelt, Tenke sammen, Tenke gjennom hvordan du tenker , Ta i bruk tidligere
kunnskap i nye situasjoner, Lytte til andre
Forventet kompetanse Kriterier/"Det er bra nok"
 kan kjenne igjen glede, tristhet,
sinne og redsel hos andre.
 Jeg kan se på kroppsspråket og ansikter når noen er lei seg, sinte osv.
 Kan vise omsorg for andre som
ikke har det godt.
 Jeg ler ikke av noen selv om de sier eller gjør noe dumt.
 Jeg sier i fra til en voksen hvis noen er lei seg eller trenger hjelp.
 er en god venn/klassekamerat  Jeg leker med alle
 Jeg trøster hvis noen er lei seg.
 Hvis noen går alene spør jeg om han/hun vil være med
 Jeg forstyrrer ikke andre i deres arbeid.
 kunne si unnskyld hvis jeg har
gjort noe dumt mot andre
 Jeg sier unnskyld på en oppriktig måte
23.01.2023

Ansvarlighet; vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid, utføre oppgaver, holde avtaler, følge regler.
Tenkevaner: Lytte til andre, Selvkontroll, Tenke gjennom hvordan du tenker, Ta i bruk tidligere
kunnskap i nye situasjoner , Tenke og kommunisere tydelig og presist
 bidrar til arbeidsro  Jeg snakker med innestemme, ber om ordet ved å rekke opp hånden.
 Jeg er rolig og forstyrrer ingen
 Jeg holder orden på ting og bøker.
 Jeg følger lærers beskjed og klasseregler.
 -viser respekt for andre og skolens
regler.
 Jeg er hyggelig og høflig.
 Jeg respekterer andres grenser med blant annet STOPP reglen.
 Jeg respekterer ulikheter i form av utseende, klær, interesser, språk og
læringsmåter.
 Jeg sier i fra til en voksen når noen blir plaget eller mobbet.
 Jeg er ute i friminuttene.

 Tar ansvar for orden på skolen  Jeg holder det ryddig i klasserom, garderobe og i egne saker.
 Gjøre sitt beste.  Jeg er arbeidsom og utholdende i læringsarbeidet
 Jeg gjør det jeg vet er riktig.
 Jeg leverer lekser/ elevarbeid innen fristen.
23.01.2023

Selvkontroll; vente på tur, inngå kompromisser, kontrollere impulsivitet, forhandle om regler, følge instruksjoner og beskjeder
Tenkevaner: Utholdenhet, Lytte til andre, Tenke og kommunisere tydelig og presist, Tenke gjennom hvordan du tenker, Tenke fleksibelt,
Være åpen for kontinuerlig læring
 vise respekt for ulikheter  Jeg bruker ikke stygge ord om andre eller erter andre
 bruker innestemme.  Jeg tilpasser stemmen etter situasjon.
 Jeg kan hviske.
 følger klasseregler for lek, og i spill.  Jeg tåler å tape.
 Jeg aksepterer reglene i spillet.
 tåler at noen kommer borti meg.  Jeg tar ikke igjen selv om noen ved et uhell dunker borti meg.
23.01.2023

23.01.2023
84 sosiale mål

23.01.2023
«vi har tapt krigen mot
salamanderne! .... Salamanderne
har besatt skolevesenet. Stakkars
barn!» (s 47)

Klassens mål: Vær en god venn.
Malkenes 23.01.2023

Skolens mål:
Jeg har skolesakene i orden og er klar for læring hver dag.
Malkenes 23.01.2023

Malkenes 23.01.2023

23.01.2023
«Så spurte
han moren
om alle
måtte på
skolen når
de var syv
år» (s 11)

Egenevaluering med smilefjes
23.01.2023

s. 65-66
«Særlig dette med
målingen av Jonas
hadde opphisset
ham» (s 66)
23.01.2023

«intelligensalder og intelligenskvosient var
understreke med rødt» ( s65)
23.01.2023

«Læringstrykk»
Kvalitetsutvalget la i 2002 fram en delinnstilling som
beskrev et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for
norsk grunnopplæring. Dette omfattet etableringen
av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og en
endring av opplæringsloven for å sikre kommunene
større lokalt handlingsrom og ansvar.
Det å synliggjøre skolens resultater skulle bidra til
ansvarliggjøring av alle nivåer –
både internt i skolen og
ved hjelp av eksternt trykk.
Systemet besto av nasjonale prøver
i elevenesgrunnleggende ferdigheter i lesing,
skriving, regning
og engelsk.
23.01.2023
«Hvis jeg var dem, da ville jeg øve han i
lesing hver dag fremover. Hver eneste dag,
en lang stund av gangen. Så blir det et slags
press på han. Og så blir klassen lei av å sitte
og høre på han bestandig. På den måten
blir presset større, ser de. Og da vil han nok
ta seg sammen!» (s 36)

23.01.2023
«Gode skoler
får høye
pointsummer»
(s 92)

23.01.2023
”Fra barn til
borger” Lindgren,
Janne NRK
16.08.2016

”Hvis man får dårlig karakter eller poeng på en prøve så føler en at en
ikke får det til. Og de andre i klassen jubler. Og da føler en seg ganske
ensom.”
23.01.2023
Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En
dokumentar om Osloskolen 2015
«Og at den
bestandig
gikk ut over
ungene,
denne
målingen»
(s. 67)

”jeg gruer meg fordi andre tror at jeg er dårlig og at de
ikke vil være venner med meg”
23.01.2023
Ragnhild Bergem: Hvem
vinner? En dokumentar
om Osloskolen 2015

Juleavslutning på en prestasjonsorientert skole
23.01.2023
”Fra barn til borger”
Lindgren, Janne NRK
16.08.2016

Kva gjer dette med skolebarna?
Mestringsforventning hos eleven:
•Elevene lærer at de ikke kan
•Elevene tror at de ikke får til
•Påvirker motivasjon og
lærelyst
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo
2015).
23.01.2023

Kva lærer skolebarna i ein prestasjonsorientert skole?
Prestasjonsorientert skole:
- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes
resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.”
- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning,
verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.”
- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”
- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler, eller at en elev
får bedre resultater enn andre elever.”
- ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til
skolen og skolefaglige prestasjoner.”
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
23.01.2023
«Gutten er idiot» sa
frøken til Lærer
Strange ( s 46).

Fagleg sjølvvurdering:
• «I en skoleklasse vil sosial
sammenligning alltid fortelle noen
elever at de er blant de beste i
klassen, mens den vil fortelle andre
elever at de er blant de svakeste.»
• «Sosial sammenligning vil alltid bidra
til lavere faglig selvvurdering for noen
elever, men også til at den faglige
selvvurderingen blir truende for
elevenes selvverd. Det vil svekke
motivasjonen for disse elevene.»
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
23.01.2023
«Av og til lo de,
særlig når det var
lette ting som han
ikke klarte... (s 40)

23.01.2023
«ad Jonas Andreassen, f.
14/1 – 1946»,
«henger etter» (s. 65)

23.01.2023
«En annen ting var det
at han ikke fikk til å lese
i den (ABC-boken), men
det klarte han å holde
hemmelig, for faren
hjalp han til å lære
linjene utenat». (s. 22)

23.01.2023
«Og efterhvert lærte han seg dessuten
å sitte helt stille, mens han så ut av
vinduet. En gang så han en fugl der. Og
den nyskjerrigheten som han hadde
følt for bokstavene, dryppet langsomt
ut av han» ( s. 24)

Fortellingen om seksåringen (s.48)
23.01.2023

23.01.2023
«Da Jonas kom
hjem fra skolen, alt
på den første
skoledagen, spurte
moren hva han
hadde lært. Jonas
tenkte seg om. «Jeg
har lært å sitta
stille», svarte han».
(s. 20)

«Han hadde gått ut fra at
når alt gikk så bra på
skolen, så var det nettopp
fordi han leste så flittig
som han gjorde. Han forsto
slett ikke hva han hadde
gjort, men frøken hadde
vært lei av seg, og hadde
sagt så hele klassen hørte
på at han løy og var en
skam for skolen...Og nå
forsto han at han ikke
kunne lese. (s 36)
23.01.2023

Eksempler:
23.01.2023

Litteraturen
«Skolehandlingen i Jonas er en ren
ytre rammehandling.
Hendelsesforløpet kunne like godt
ha vært henlagt til en avis, et
sykehus eller hvad som helst»
(Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 333-334)
23.01.2023

Det mytologiske
«Sentrum i boken er gjenfortellingen av Gralssagaen,
og den forutgående skildringen av gymnasiastene.
Hovedtemaet er anslått i setningen:
For hvis Gralsridder glemmer Gral, da dreper de
hverandre. Og: For Parsifal hadde enda ikke lært det
som var nødvendig for den som skal finne Gral; han
hadde ikke lært å føle andres smerter like sterkt som
sine egne. Derfor måtte han igjen ut i verden for å
lære mer og for å få mer forstand».
• (Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 334)
23.01.2023

«Sentrum i boken er
gjenfortellingen av
Gralssagaen»
• Forening av keltisk mytos og kristen
etikk.
• Metaforer for menneskelige stadier
av vekst, utvikling og psykologi.
• Myten eksemplifiserer den
kjærligheten (amor) som gir
individet mulighet til å bli mer seg
selv gjennom forståelse og kontakt
med seg selv og andre.
23.01.2023

«Den rene dåre»
«En del kritikere har klaget over ar disse lange mytene gjør boken
full av digresjoner: i virkeligheten er de selve fortellingen. Når boken
har fått tittelen Jonas, da er det ikke fordi skolegutten Jonas er
hovedpersonen, men fordi han gjennom sin ordblindhet er den
«rene dåre» som Parsifal er; Jonas er utilgjengelig for vår fordervelse
og selve det abstrakte menneskelige som lever i vår samtidige kultur.
Parsifal var «som en hjort fra skogen».
Og innledningen som skildrer Jonas drømmeliv, antyder hans
spesielle art, hans «rase». Gjennom å ha vært isolert og beskyttet i
sin barndom, slik som Parsifal var, skal han en dag vise seg å ha
veldige reserver som Gralsridder. Men denne uskyld og harmløshet i
barndommen har påført ham lidelser, og dette vil gi ham den
kunnskap som Parsifal trenger».
• (Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 334)
23.01.2023

Det indre liv og metaforer
«Jonas lå med ansiktet ned i
puten og følte at kroppen og
sengen svevet...
Han var et bitte lite, kjempestort
luftmenneske, en syvåring så
stor som hele himmelen når den
er mørk og har stjerner.
Han var større enn byen og
svevet over den. Han rakk fra
den ene blå åsen til den andre
tvers overfor den, og enda langt
utover fjorden» (s. 12)
23.01.2023

Det indre liv og metaforer
«Jonas var ikke engstelig, for han
var vant til denne reisen . Han
følte seg varm og myk og lykkelig i
hele kroppen. Han var fremdeles
av luft... Han hadde bestandig sett
dem – så lenge han kunne huske
tilbake.
Men for at de skulle komme,
måtte han passe på to ting: han
måtte ikke tenke på noe, og han
måtte ikke sovne. Og dette hadde
han øvelse i, han kunne bli så stille
som vann inne i seg uten å gli inn i
søvnen.
Når han hadde ligget slik en
stund, kom det første bildet...
Natten var en stor bror som
hadde hentet han (s. 13).
23.01.2023

Første setning (reisemotiv): «Den åtteårige Jonas Andreassen er
meldt savnet fra sitt hjem i Trondheimsveien» (s. 9)
23.01.2023

Det gode
• «Hver eneste betydningsfull person i boken er en variant av Jonas-rasen:
• Jochumsen som dør, er Jonas.
• Werner er den gamle Jonas, av en annen årgang, og av et materiale som
overlever.
• Marx er Jonas.
• Jungmannen er Jonas.
• Presten er Jonas.
• Og ikke minst Bobbi, tyskerungen er Jonas.
• Den som dreper Bobbi, er ikke trikkeføreren, han er uskyldig i privat
forstand, men han tjener den anonyme, mekaniske makt, sporvognen, det
skinnelagte – slik som det mekaniske seleksjonssystem i skolen, point- og
karaktersystemet vil drepe gutten Jonas».
• Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 334)
23.01.2023

Det onde
«Det er slik tenkt: De Onde, Satanas, i boken er ikke mennesker, de er
det anonyme, ansiktsløse, de er «systemet» – det store vacum.
Dette er samtidens demoni: »mennesket» uten blikk og trekk. Det er
blitt innvendt at «salamanderne», overlærer Strange osv ikke er skildret
i overensstemmelse med kunstens og «tendensromanens» regler.
I virkeligheten er de skildret to-dimensjonalt, ikke som mennesker med
gode og onde sider, men som pappfigurer.
De er fremstillet nøyaktig slik som det har vært min hensikt å vise
problemet: de er ikke mennesker.
23.01.2023

Salamanderen
Strange er et rent symbol for samme makt som
dreper Bobbi ved trikken, det samme demoni, uten
blikk, uten trekk. Vi mister i dag vår
menneskelighet, vi blir deler av «systemet» – av
det store.»
«Nei. Strange er aldri tenkt som menneske; han er
noe langt mindre og samtidig langt sterkere enn et
menneske. Han er inkorporasjon av tidens onde
ånd. Han er tidsdemonen, Salamanderen.»
(Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 332)
23.01.2023
Science fiction-dystopi av Karel
Capek (1936). Allegori over
fascismen og kommunismens
fremvekst i Europa.

Lydighet vs spontanitet
«The banality of Evil»
23.01.2023

Læreren som gjør det rette i møte med barn
23.01.2023

Fra en generasjon til den neste.
«Om en ønsker at
mennesker er selvstendige,
kritiske, reflekterte og tør å
ta standpunkt selvstendig,
tør å opponere mot ting de
mener er feil, da må man
ikke ta fra barna mer av
barndommen.»
Professor Per Brodal
NRK 26.02.2021: Abels tårn
23.01.2023

23.01.2023
«Men det viktigste han
lærte på skolen, det var å
leke lange, spennende
fortellinger om hester og
katter og båter» ( s. 24)

23.01.2023
«Så drømte han en lang, vond drøm om frøken Bø og overlærer Strange og den gule hunden. De ville gjøre noe med hodet
hans... Og her slutter historien om en gutt som ikke kunne lese på tross av at han var over åtte år gammel, men som alikevel
klarte å sette igang mange ting ute i verden2 (s. 303, siste setning).

Salamandertesten Jonas av Jens Bjørneboe Simon Malkenes UDF Moss 23012023.pptx

Recomendados

Recomendados

Más contenido relacionado

Similar a Salamandertesten Jonas av Jens Bjørneboe Simon Malkenes UDF Moss 23012023.pptx

Similar a Salamandertesten Jonas av Jens Bjørneboe Simon Malkenes UDF Moss 23012023.pptx (12)

Más de Simon Malkenes

Más de Simon Malkenes (13)

Salamandertesten Jonas av Jens Bjørneboe Simon Malkenes UDF Moss 23012023.pptx