3. Innhold
Side
04 Hovedtall/Nøkkeltall
05 Om SpareBank 1-alliansen
07 Organisasjonskart
11 Årsberetning
21 Resultatregnskap
21 Oppstilling av innregnede inntekter og kostnader
22 Balanse
23 Kontantstrømoppstilling
24 Endringer i egenkapital
25 Noter
71 Revisjonsberetning
72 Kontrollkomitéens melding
73 Kontrollkomitéens uttalelse
73 Erklæring fra styret og administrerende direktør
74 Styresammensetning
4. Årsrapport 2009 4+5
BANK 1 OSLO AS - HOvedtALL/NøKKeLtALL
2002-2005 er iht NRS for morbank - 2006-2009 er iht IFRS for konsern
Kommentarer 2009 2008 2007 2006 2005 2004
Driftsresultat etter tap (1) mill. kr 198,1 3,1 130,9 238,5 192,3 94,5
I % av gjennomsnittlig
forvaltningskapital % 0,77 % 0,01 % 0,69 % 1,41 % 1,26 % 0,64 %
Gjennomsnittlig
forvaltningskapital mill. kr. 25 689,0 22 682,7 18 935,2 16 872,7 15 302,8 14 693,1
Forvaltningskapital (1) mill. kr. 25 627,7 24 700,4 20 363,8 17 460,3 15 694,8 14 151,9
Innskudd fra kunder (1) mill. kr. 14 575,9 15 914,9 13 396,9 11 637,2 10 909,3 10 283,6
Brutto utlån til kunder (1) mill. kr. 20 926,8 20 665,2 18 097,2 15 271,3 14 130,5 12 357,3
Totalrentabilitet, netto (2) % 0,64 % -0,05 % 0,49 % 1,08 % 0,90 % 0,47 %
Egenkapitalrentabilitet (3) % 15,62 % -1,17 % 8,12 % 16,81 % 15,26 % 7,72 %
Kostnadsprosent ekskl.
verdiendr. verdipapirer
(morbank) (4) % 68,1 % 70,3 % 70,6 % 59,9 % 74,5 % 68,9 %
Innskuddsdekning (5) % 69,7 % 77,0 % 74,0 % 76,2 % 77,2 % 83,2 %
Kapitaldekning (morbank) (6) % 12,1 % 8,0 % 10,7 % 11,0 % 11,9 % 12,2 %
Årsverk (1) antall 360 348 370 301 260 249
Kommentarer
(1) Tall per 31.12.
(2) Resultat av ordinær drift etter skatt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.
(3) Resultat av ordinær drift etter skatt i % av gjennomsnittlig egenkapital.
(4) Driftskostnader i % av sum inntekter eksklusiv kursgevinster/-tap på verdipapirer.
(Alle tall er omarbeidet i henhold til ny regnskapslov/nye regnskapsforskrifter).
(5) Innskudd fra kunder i % av brutto utlån til kunder per 31.12.
(6) Ansvarlig kapital beregnet etter Kredittilsynets forskrifter i % av risikovektet beregningsgrunnlag.
5. SpareBank 1-alliansens hensikt er å anskaffe og levere
konkurransedyktige, finansielle tjenester og produkter,
samt å ta ut stordriftsfordeler i form av lavere kostnader
og/eller høyere kvalitet. Alliansen bidrar på denne måten
til at privatpersoner og bedrifter opplever lokale forankring,
dyktighet og en enklere hverdag. Videre skal alliansen
bidra til å sikre bankenes verdiskaping til glede for egen
region og bankens eiere.
Om SpareBank 1-alliansen i 2009
SpareBank 1-alliansen består av 20 sparebanker, to kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen
forretningsbanker (Bank 1 Oslo AS og BN Bank ASA) og danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling.
SpareBank 1 Gruppen. Alliansen er samlet sett en av de Produktselskapene etablert under SpareBank 1
største tilbyderne av finansielle produkter og tjenester i Gruppen AS og alliansebankene har utviklet en felles
det norske markedet. Bankene i SpareBank 1-alliansen teknologiplattform. Erfaringsutveksling og overføring av
distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter, og kompetanse innenfor alliansen, basert på beste praksis,
samarbeider på sentrale områder som merkevare, er et viktig element for å utvikle alliansen videre. Som et
arbeidsprosesser, kompetansebygging, IT-drift, system- ledd i denne satsingen er det etablert kompetansesentra
utvikling og innkjøp. for henholdsvis kredittstyring i Stavanger, betaling i
Trondheim og læring i Tromsø.
SpareBank 1 Gruppen og alliansebankene har
inngått strategiske samarbeidsavtaler med LO og LOs SpareBank 1-alliansen forvaltet ved utgangen av 2009 til
fagforbund, som innebærer et samarbeid vedrørende sammen ca 625 milliarder kroner. Dette er en økning fra
produkter og tjenester innen bank og forsikring. ca 585 milliarder kroner i 2008. SpareBank 1-alliansen
Særlig sentralt i samarbeidet står forsikringsordninger omfatter 350 kontorer og filialer over hele landet.
for medlemmer i LOs forbund og forvaltningen av
Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA utgjør den
LOs og LO forbundenes kapital og innskudd. LO og
administrative overbygningen for alliansesamarbeidet
LO forbundene benytter SpareBank 1-alliansen som
og ivaretar finansiering av og eierskap til applikasjoner,
hovedleverandør av finansielle produkter og tjenester,
konsepter, kontrakter og merkevare på vegne av
forutsatt at de finansielle produktene og tjenestene
deltagerne i alliansesamarbeidet. Selskapet eies av
leveres på vilkår som er konkurransedyktige og markeds-
alliansebankene og SpareBank 1 Gruppen AS, der
messige. Ved utgangen av 2009 hadde LO forbundene
sistnevnte per 31.12.2009 hadde en eierandel på 17,74 %.
om lag 865 000 medlemmer.
I forbindelse med at Bank 1 Oslo AS per 01.01.2010 ble
Et overordnet mål for SpareBank 1-alliansen er å skilt ut fra SpareBank 1 Gruppen og direkte eid av
sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale alliansebankene og LO, gikk Bank 1 Oslo AS samtidig
forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsom- inn som eier i Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA.
het og soliditet. Samtidig representerer SpareBank En eierandel på 7,74 % ble da overdratt fra SpareBank 1
1-alliansen et konkurransemessig fullverdig bank- Gruppen AS, slik at eierandelen for Bank 1 Oslo AS og
alternativ på nasjonalt nivå. For å oppnå felles mål har SpareBank 1 Gruppen AS nå er henholdsvis 7,74 % og
bankene i alliansen etablert en nasjonal markedsprofil 10,00 %.
og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og
6. Årsrapport 2009 6+7
Visjonen for SpareBank 1 Gruppen er at «Kundene
anbefaler SpareBank 1 og opplever lokal forankring,
dyktighet og en enklere hverdag».
Kjerneverdiene for SpareBank 1-alliansen er «Nær og
Dyktig». Dette innebærer at medarbeiderne skal være
vennlige og hjelpsomme, ta initiativ og gi relevante råd.
Kjerneverdiene tilsier at de ansatte skal være kunde-
fokusert og ha solid fagkompetanse, gode ferdigheter og
tydelige holdninger. Rådgivning og salg skal være basert
på gode etiske standarder. Markedsinnsatsen rettes i
hovedsak mot personmarkedet, små og mellomstore
bedrifter og forbund tilknyttet LO.
SpareBank 1 Nord-Norge
SparBank 1 SMN
SpareBank 1 SR-Bank
Samarbeidende Sparebanker SpareBank 1-alliansen består ved
årsskiftet av følgende banker:
SpareBank 1 Oslo og Akershus
• SpareBank 1 Nord-Norge
Sparebanken Hedmark
• SpareBank 1 Midt-Norge
BNbank • SpareBank 1 SR-Bank
• Sparebanken Hedmark
• SpareBank 1 Buskerud-Vestfold
• SpareBank 1 Ringerike
• SpareBank 1 Hallingdal
• SpareBank 1 Gran
• SpareBank 1 Gudbrandsdal
• SpareBank 1 Jevnaker Lunner
• SpareBank 1 Nordvest
• SpareBank 1 Hardanger
• SpareBank 1 Kvinnherad
• SpareBank 1 Lom og Skjåk
• SpareBank 1 Volda Ørsta
• SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg
• Halden SpareBank 1
• Modum SpareBank 1
• Rygge-Vaaler Sparebank
• SpareBank 1 Telemark
• BNbank
• Bank 1 Oslo AS
7. Bank 1 Oslo AS
Adm. direktør
Torbjørn Vik
Risikostyring og Forretningsstøtte
compliance Geir-Egil Bolstad
Gudrun Michelsen
Forretningsutvikling
Jon E. Heesch
Personmarked Bedriftsmarked Fagbevegelse
Kåre Johan Osen Dag Sandstå Ottar Karbøl
8. Årsrapport 2009 8+9
Samhandling mellom
SpareBank 1 og
EiendomsMegler 1
i Oslo og Akershus
Året er brukt til å forsterke samarbeidet. Vi har laget kundene formidlet hvilke krav og forventninger de har
et nytt anbefalingssystem som setter oss i stand til å til hvordan vi må møte behovene deres. Den viktigste
måle og følge opp konkret hva vi skaper av aktivitet forventningen både megler- og bankundene har, er
og hva vi oppnår forretningsmessig. Det gjelder både rask, ryddig og presis service og saksbehandling. Dette
antall anbefalinger som utveksles mellom selskapene, er enda viktigere enn pris. Derfor jobbet vi bevisst med
hvor mange anbefalinger vi får forretning av, samt møtearenaer for å involvere og ansvarliggjøre både
provisjonsinntekter for EiendomsMegler 1 og volum ledere og medarbeidere ift det kundene har fortalt oss.
boliglån for SpareBank 1 OA. Vi har oppnådd resultater Felles ledermøter, lokale ledermøter, møter mellom
som dokumenterer at begge selskapene kommer til å gi meglere og rådgivere har vært møteplasser med tema
hverandre betydelige, forretningsmessige bidrag. som skal bidra til at vi utvikler samhandlingen.
Det er i stor grad satset på å forankre og bevisstgjøre Vi har satset spesielt på å øke volumet på antall
samhandlingen som et forretningsområde og salgskanal. anbefalinger. Meglerne har oppfylt kravet til en
Vi tok utgangspunkt i en markedsundersøkelse hvor anbefaling når kunden har takket ja til økonomisk
9. rådgivning. Bredderådgiverne har oppfylt kravet til Markedsavdelingene i EiendomsMegler 1 og SpareBank 1
en anbefaling når kunden har bekreftet at han/hun vil Oslo Akershus videreførte og utviklet sitt samarbeid.
være i eiendomsmarkedet i løpet av de kommende 12 Felles synliggjøring i markedet bidrar til begge
månedene. Men mye aktivitet betyr ikke at vi går på selskapenes vekststrategier og styrkingen av
akkord med kvalitet. God kvalitet avler gode resultater. merkenavnene.
Vi har målt resultatene i volum, antall anbefalinger,
kvalitet og kroner.
10. Årsrapport 2009 10 + 11
VI BRYR OSS
ruller videre
SpareBank 1 Oslo Akershus ønsker å bidra til at vårt Foreninger, bedrifter og privatpersoner i Oslo og omegn
nærmiljø skal bli enda bedre å bo og jobbe i, og har kan søke om støtte eller foreslå kandidater i Oslo og
derfor opprettet «Nær-deg-fondet». Formålet er å Akershus.
stimulere til initiativ, positivitet og handlekraft.
Søknader mottas på e-post: vibryross@sparebank1.no
Vi startet med VI BRYR OSS i 2007. Pengene som er delt
ut, har gått til mange ulike positive tiltak som er basert på
frivillig innsats og engasjement.
Tidligere var konseptet et samarbeid med Radio 1. Fra og
med 2010 samarbeider SpareBank 1 Oslo Akershus med
P5 om VI BRYR OSS.
Mer om
VI BRYR OSS:
www.oslo.sparebank1.no
www.07040.no/vibryross
oslo.p5.no/vibryross/
12. Årsrapport 2009 12 + 13
Resultat før skatt ble 198,1 millioner kroner, og var
195,1 millioner kroner bedre enn resultatet i 2008.
Resultatforbedringen forklares med meget god
kursutvikling i bankens aksjer/egenkapitalbevis og
obligasjoner, god bedring i rentenettoen, samt
en meget positiv utvikling for EiendomsMegler 1.
INNLedeNde KOmmeNtAReR De viktigste kundegruppene for banken er person-
I bankens konsernregnskap er EiendomsMegler 1 Oslo markedet, små og mellomstore bedrifter, samt organisa-
og Akershus AS som eneste datterselskap konsolidert sjonsmarkedet – primært fagbevegelsen. Bankens
inn. strategi innebærer en sterk satsing i de lokalområdene
hvor banken er representert, både innenfor person-
KONSeRNetS utvIKLINg marked (PM) og bedriftsmarked (BM).
Fra og med 1. januar 2010 ble Bank 1 Oslo AS skilt ut som
en selvstendig forretningsbank direkte eid av SpareBank 1- Banken har nå 15 lokalbanker, hvorav 7 er lokalisert i
bankene (90 %) og LO (10 %), dvs. samme eiersammen- Oslo og 8 i Akershus. I perioden 2006-2009 har banken
setning som i SpareBank 1 Gruppen AS, se avsnitt åpnet 7 nye lokalbanker som følge av en planlagt ekspan-
Eierstyring og selskapsledelse. sjonsstrategi. Samtidig ble to av lokalbankene i Oslo slått
sammen med andre som ledd i en naturlig konsolidering.
Prisen for å låne inn penger i penge- og kapitalmarkedet
steg betydelig i slutten av 2008 og begynnelsen av 2009 Banken har ett heleid datterselskap, EiendomsMegler 1
som følge av finansuroen, og flere banker opplevde Oslo og Akershus AS. Selskapet gjennomgikk en
store utfordringer på fundingsiden. Bank 1 Oslo har en omfattende restrukturering i 2007 og 2008. Dette ga en
god innskuddsdekning og er i mindre grad avhengig av god utvikling for selskapet i 2009. Selskapet oppnådde
finansiering i penge- og kapitalmarkedet. Banken har i i fjor et overskudd før skatt på 7,2 millioner kroner mot
tillegg relativt lang løpetid på sine innlån, og har derfor et underskudd i 2008 på 29,1 millioner kroner. Dette
hatt en tilfredsstillende fundingsituasjon gjennom 2009. skyldes en betydelig omsetningsvekst, samtidig som
Dog har de høye prisene på funding i begynnelsen av kostnadene ble redusert.
året påvirket bankens rentenetto negativt.
EiendomsMegler 1 er blant de 5 største eiendomsmegler-
Resultatet i første kvartal 2009 ble preget av de høye foretak i Oslo og Akershus og selskapet hadde i 2009 en
fundingkostnadene. Fra og med andre kvartal bedret markedsandel på 8,4 % mot 7,1 % ett år tidligere.
fundingsituasjonen for bankene seg, og rentenettoen
Finansuroen har medført en endring i bankens taps-
utviklet seg positivt gjennom resten av året. Konsernet
situasjon. I 2008 økte tapene etter en lengre periode med
fikk i 2009 gevinster på verdipapirer på 120,8 millioner
netto inntektsføring av tapsavsetninger. I 2009 bokførte
kroner, hvorav aksjer/ egenkapitalbevis sto for 72,0
konsernet tap på utlån med til sammen 123,2 millioner
millioner kroner og rentepapirer for 48,9 millioner
kroner. Utlånstapene er i hovedsak knyttet til noen
kroner. Bankens tap på utlån økte med 58,1 millioner
få engasjementer i bedriftsmarked, samt økning i de
kroner til 123,2 millioner kroner sammenlignet med 2008.
gruppevise nedskrivningene med 22,3 millioner kroner.
Konsernet hadde i 2009 en total utlånsvekst til person- og
Banken søkte per 30. september om innskudd i form
bedriftskunder på 11,6 %. Dette inkluderer økt volum av
av fondsobligasjoner fra Statens Finansfond på 200
boliglån (2,3 milliarder kroner) som ble overført til Spare-
millioner kroner. Etter en nærmere vurdering besluttet
Bank 1 Boligkreditt AS. Veksten i personkundemarkedet
bankens eiere selv å gå inn med ny egenkapital, ved en
var 15,3 %, og i bedriftsmarkedet 2,6 %.
rettet emisjon på 200 millioner kroner, og søknaden ble
trukket. Emisjonen ble gjennomført i februar 2010.
13. Bank 1 Oslo fikk i april 2008 IRB-godkjenning. IRB- Resultatbedringen fra 2008 influeres sterkt av gevinster
godkjenningen har medført et kvalitetsløft for banken, på verdipapirer på 120,8 millioner kroner, hvorav aksjer
både med hensyn til videreutvikling av kredittsystemer og egenkapitalbevis sto for 72,0 millioner kroner og
og kompetanseheving. Risikostyringssystemet er rentepapirer for 48,9 millioner kroner. Bankens tap på
gjenstand for kontinuerlig forbedring, med spesiell vekt utlån økte imidlertid med 58,1 millioner kroner til 123,2
på registrering, måling og rapportering av kredittrisiko. millioner kroner sammenlignet med 2008.
Finanstilsynet følger opp banker med IRB-godkjenning
Kontantstrømoppstillingen viser netto reduksjon i
spesielt for å sikre at de etterlever de strenge kravene i
likvider på 468 millioner kroner (+880 millioner kroner),
regelverket.
slik at likviditetsbeholdningen ved utgangen av 2009
Banken har en 2,8 % eierandel i SpareBank 1-alliansens var 979 millioner kroner (1.447 millioner kroner). De
felleseide boligkredittselskap SpareBank 1 Boligkreditt største postene i kontantstrømoppstillingen viser
AS. Selskapet har fått AAA-rating fra Moody’s og Fitch netto likviditetsendring fra drift på -1.570 millioner
for sitt låneprogram. Pr. 31.12.09 hadde banken overført kroner (-627 millioner kroner), netto likviditetsendring
boliglån for til sammen 3,3 milliarder kroner til bolig- investeringer på +53 millioner kroner (-53 millioner
kredittselskapet. kroner) og netto likviditetsendringer finansiering på
+1.341 millioner kroner (+1.642 millioner kroner).
Banken har innført Dynamisk Styring som styrings-
system. Prinsippene i Dynamisk Styring innebærer blant
NettO ReNteINNteKteR
annet at banken har innført rullerende 12 måneders
450 3,5 %
prognoser som alternativ til budsjett. Prognosene opp-
dateres hvert kvartal. I tillegg vil banken i større grad 400
3,0 %
benytte relative mål og benchmark i sin virksomhets-
350
styring. Dette innebærer blant annet at bankens presta-
2,5 %
sjoner og måloppnåelse blir sammenlignet med markedet 300
og bankens konkurrenter. Bankens modell for over-
Millioner kroner
250 2,0 %
skuddsdeling er endret i tråd med prinsippene i Dynamisk
Styring, det vil si at alle bankens ansatte kan motta over- 200 1,5 %
skuddsdeling gitt at banken oppnår resultater som er
150
gode i forhold til sammenlignbare konkurrende banker. 1,0 %
100
ReSuLtAtutvIKLINg 0,5 %
50
350
0 0,0 %
300 2005 2006 2007 2008 2009
250 Rentenetto i kr Rentenetto i %
Millioner kroner
200 2005 morbank iht NRS, 2006-2009 konsern iht IFRS
150 Netto renteinntekter ble 409,9 millioner kroner og var
100 18,2 millioner kroner høyere enn i 2008. Presset på
bankens rentenetto fortsatte i 2009 og marginene var
50
spesielt lave på innskudd i begynnelsen av året. Rente-
0 nettoen i % av GFK ble 1,60 % i 2009, noe som var en
2005 2006 2007 2008 2009
reduksjon fra 1,73 % i 2008.
driftsresultat før tap driftsresultat før skatt
Bankene har betalt full sikringsfondsavgift i 2009, mot
2005 morbank iht NRS, 2006-2009 konsern iht IFRS 1/3 dels avgift i 2008. For Bank 1 utgjorde dette 10,8
millioner kroner (3,1 millioner kroner).
Konsernet oppnådde i 2009 et driftsresultat før tap på
321,3 millioner kroner, en bedring på 253,2 millioner
kroner sammenlignet med 2008. Driftsresultatet før
skatt ble 198,1 millioner kroner (3,1 millioner kroner). I
forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) var
resultatet før skatt 0,77 % (0,01 %).
14. Årsrapport 2009 14 + 15
NettO pROvISjONSINNteKteR dRIFtSKOStNAdeR
Konsernets netto provisjonsinntekter økte med 22,3 % i 550 2,6 %
2009 fra 239,9 millioner kroner til 294,3 millioner kroner.
500
2,5 %
Provisjonsinntektene fra fond, alternativ sparing, 450
forsikring, salg og bruk av kredittkort og overføring 400
2,4 %
av utlån til Boligkredtt, som utgjør 33,6 % av totale
350 2,3 %
provisjonsinntekter, endte i 2009 på 99,6 millioner
Millioner kroner
300
kroner (80,5 millioner kroner), en økning på 23,8 %. 2,2 %
Provisjonsinntektene fra forsikring ble redusert i 2009 250
med 0,5 millioner kroner (-1,1 %), provisjonsinntektene 200 2,1 %
fra salg av livsforsikring, fond og annen sparing falt med
150
2,0 %
1,1 millioner kroner (-4,4 %). Inntekter fra salg og bruk av
100
krededittkort økte med 4,9 millioner kroner (43,4 %) til
1,9 %
16,3 millioner kroner, mens inntekter fra overføring av 50
lån til SpareBank 1 Boligkreditt økte med 15,8 millioner 0 1,8 %
2005 2006 2007 2008 2009
kroner til 16,3 millioner kroner.
Kostnader Kostnader i % av gFK
Provisjonsinntekter fra eiendomsmegling økte i 2009
med 36,3 millioner kroner (40,6 %) til 125,6 millioner 2005 morbank iht NRS, 2006-2009 konsern iht IFRS
kroner.
Konsernet samlede driftskostnader var 531,8 millioner
ANdRe dRIFtSINNteKteR kroner i 2009. Dette var en økning på 19,8 millioner
Andre driftsinntekter viste en reduksjon i 2009 på kroner, eller 3,9 % fra 2008. Økningen i morbanken
1,8 millioner kroner. Nedgangen skyldes i hovedsak skyldes i hovedsak avsetning til overskuddsdeling for
reduserte gebyrinntekter fra betalingsformidling, en de ansatte på 14 millioner kroner. Det ble ikke foretatt
utvikling som henger sammen med kundenes overgang overskuddsdeling i 2008. EiendomsMegler 1 reduserte
til mer bruk av elektroniske betalingsmåter. Banken sine kostnader fra 127,0 millioner kroner i 2008 til 120,8
merker presset på gebyrfritak, men har ikke ønsket å millioner kroner i 2009. Dette skyldes hovedsakelig en
være ledende i å benytte gebyrfritak i ulike former som vellykket restrukturering som ble gjennomført etter
del av markedføringsstrategien. oppkjøpet av Areal Eiendomsmegling AS.
De relative driftskostnadene utgjorde 2,07 % (2,26 %) av
NettO AvKAStNINg på
GFK. Morbankens kostnadsprosent (kostnader i forhold
FINANSIeLLe INveSteRINgeR
til inntekter, eksklusiv kursgevinst-/tap verdipapirer) ble
Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner
68,1 % i 2009, mot 70,3 % i 2008.
utgjorde 3,3 milliarder kroner ved utgangen av 2009.
Konsernet har i tillegg en portefølje av egenkapital-
mISLIgHOLd Og tAp på utLåN
bevis på til sammen 16,1 millioner kroner. Plassering i
2009 var preget av store tap som følge av urolighetene
rentebærende papirer skjer innenfor rammer fastsatt
i finansmarkedene. Misligholdet ble likevel redusert
av styret. Utviklingen i konsernets verdipapirer var
noe gjennom året. Misligholdte engasjementer består av
meget positiv i 2009. Rentepapirene ga enn kursgevinst
engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager,
på 48,9 millioner kroner (-14,6 millioner kroner) mens
samt øvrige engasjementer uten betalingsmislighold men
aksjer og egenkapitalbevis gav en kursgevinst på 72,0
med tapsnedskrivninger.
millioner kroner (-58,8 millioner kroner). Ved utgangen
av året hadde konsernet en negativ kursreserve på 23,1 Netto tap på utlån og garantier ble 123,2 millioner kroner
millioner kroner på sin obligasjonsportefølje. Konsernets i 2009 mot 65,1 millioner kroner i 2008. Tapsprosenten
portefølje av rentebærende papirer består i hovedsak av (tap i prosent av brutto utlån) utgjorde 0,59 % i 2008 mot
plasseringer i norske banker og finansinstitusjoner. 0,31 % i 2008.
Styrets rammer omfatter også eksponering i beholdning Individuelle nedskrivninger (ekskl. garantier) pr. 31.12.09
av finansielle derivater og andre finansielle forretninger. utgjorde 149,5 millioner kroner. Dette var en økning
på 61,2 millioner kroner fra 31.12.08. Gruppevise ned-
Netto verdiendring på øvrige finansielle eiendeler viste
skrivninger pr. 31.12.09 utgjorde 95,6 millioner kroner
økning i 2009 på 7,4 millioner kroner, til 9,7 millioner kroner.
15. eller 0,46 % av samlede brutto utlån, som tilsvarte en BALANSeN
økning på 22,3 millioner kroner fra 31.12.08. 30 000 25,0 %
600
25 000 20,0 %
500
20 000 15,0 %
Millioner kroner
400
15 000 10,0 %
400 349 234 309 303
300
10 000 5,0 %
200
5 000 0,0 %
100
117 110 124 108 137 0 -5,0 %
2005 2006 2007 2008 2009
0
Periode 31.12.08 31.03.09 30.06.09 30.09.09 31.12.09 Forvaltningskapital vekst i %
Bm pm
2005 morbank iht NRS, 2006-2009 konsern iht IFRS
2005 morbank iht NRS, 2006-2009 konsern iht IFRS
Konsernets forvaltningskapital pr. 31.12.09 var 25,6
milliarder kroner og var 0,9 milliarder kroner høyere
Totalt 2,5 % 2,2 % 2,1 % 2,0 % 2,1 % enn ved utgangen av 2008. Forvaltningskapital inklusive
BM 6,4 % 5,6 % 5,0 % 4,6 % 4,8 % overføringer til Boligkreditt var 28,9 milliarder kroner
PM 0,8 % 0,7 % 0,8 % 0,7 % 0,9 % etter en vekst på 3,2 milliarder kroner, eller 12,4 %.
Økningen i forvaltningskapital inklusive overførte lån til
boligkreditt skyldes i hovedsak økning i utlån til Privat-
Utviklingen i mislighold målt i % av volum viser en
markedet.
reduksjon på 0,4 prosentpoeng ved utgangen av
2009 sammenlignet med samme tidspunkt i 2008.
Reduksjonen skyldes i stor grad at noen store engasje- utLåN
ment ble friskmeldt og noen konstatert. 30 000
6 622
SKAtteKOStNAd 25 000
Konsernet viser et resultat før skatt på 198,1 millioner 6 330
kroner. Skattekostnaden for 2009 er beregnet til 33,6
20 000
millioner kroner, som medfører en effektiv skattesats 5 611
(periodens skattekostnad i prosent av resultat før skatt) på 4 507
15 000 4 087
17 %. Dette skyldes i hovedsak permanente forskjeller som
følge av gevinster av aksjer og egenkapitalbevis, som følge
av fritaksmodellen. 10 000
10 043 10 764 12 486 15 331 17 991
5 000
0
2005 2006 2007 2008 2009
pm Bm (inkl. fagbevegelsen)
2005 morbank iht NRS, 2006-2009 konsern iht IFRS
16. Årsrapport 2009 16 + 17
Ved utgangen av 2009 var brutto utlån i konsernet på mot eksisterende eiere for å styrke aksjekapitalen
24,2 milliarder kroner (som inkluderer boliglån overført med ytterligere 200 millioner kroner. Hensikten med
til SpareBank 1 Boligkreditt AS på 3,3 milliarder kroner), emisjonen er bankens fortsatte vekstfokus og endrede
tilsvarende en økning på 2,5 milliarder kroner (11,7 %) forventninger i finansmarkedene til bankers soliditet.
fra forrige årsskifte. Utlån til PM økte med 2,3 milliarder Overgangsordningen for IRB-banker fortsetter også i
kroner (15,3 %), mens utlån til BM økte med 0,2 milliard- 2010, som følge av ekstraordinære tiltak etter finans-
er kroner (2,6 %). krisen. Foreløpige signaler fra Finanstilsynet tilsier at
overgangsordningene minst vil vare ut 2011.
Lån til PM utgjorde 73,1 % av utlånsporteføljen pr 31.12.09
mot 70,7 % ved forrige årsskifte. Banken har fastsatt nødvendig kapitalbehov basert på
egen risikoprofil (ICAAP), i tillegg til regulatorisk kapital.
INNSKudd Banken benytter interne modeller utviklet i SpareBank
Totale innskudd fra kunder ble redusert med 1,3 milliarder 1 alliansen for beregning av økonomisk kapital for
kroner (-8,3 %) i 2009, og utgjorde 14,6 milliarder kroner pr kredittrisiko. Beregningen korrigeres om nødvendig
31.12.09. Ved utgangen av 2009 var innskuddsdekningen både for konsentrasjonsrisiko, diversifisering, utfall
0,70, som er en reduksjon fra 0,77 ved utgangen av 2008. av stresscenarier og ekspansjonsplaner. Nødvendig
økonomisk kapital fra øvrige risikoområder beregnes
Innskytere tilknyttet fagbevegelsen står for 48 % av
noe forenklet. Sum nødvendig økonomisk kapital
bankens samlede innskudd, tilsvarende 7,0 milliarder
beregnes og rapporteres til styret hvert kvartal. Styret
kroner ved utgangen av 2009. Innskudd fra person-
anser at nivået på bankens økonomiske kapital ved
markedet og bedriftsmarkedet var på henholdsvis 4,2 og
utgangen av 2009 var tilfredsstillende.
3,4 milliarder kroner ved årsskiftet.
dAtteRSeLSKApeR
KApItALdeKNINg Og KApItALBeHOv
Regnskapet fra bankens heleide datterselskap
14,0 %
EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS er konsolidert
inn i bankens konsernregnskap. Selskapet hadde i 2009
12,0 %
et overskudd på før skatt på 7,2 millioner kroner mot
et underskudd i 2008 på 29,1 millioner kroner. Dette
10,0 %
skyldes en betydelig omsetningsvekst, samtidig som
8,0 %
kostnadene ble redusert.
6,0 % dISpONeRINg Av OveRSKudd
Styret foreslår at det gis maksimalt konsernbidrag til
4,0 % morselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Konsenbidraget
gis som sirkelkonsernbidrag, og innebærer at kun
2,0 % skatteeffekten av konsernbidraget, 25,2 millioner kroner,
går til morselskapet. Dette betyr i realiteten at banken
0,0 % beholder hele overskuddet for 2009.
2005 2006 2007 2008 2009
Kjernekapital tilleggskapital
eIeRStyRINg Og SeLSKApSLedeLSe
2005 morbank iht NRS, 2006-2009 konsern iht IFRS
Bank 1 Oslo AS er ikke børsnotert, men har
obligasjonslån notert på Oslo Børs. Banken var per
Bankkonsernets kapitalkrav ble i 2009 redusert med 46,7 31.12.2009 et 100 % eiet datterselskap av SpareBank 1
millioner kroner og utgjorde 1.048,9 millioner kroner Gruppen AS, og eier var representert i bankens styre.
ved utgangen av året. Bankkonsernets ansvarlige kapital
Styret i Bank 1 Oslo AS har drøftet «Norsk anbefaling
var ved årsskiftet 1.525,5 millioner kroner som tilsvarte
for eierstyring og selskapsledelse» og sluttet seg til
11,63 % (7,62 %). Kjernekapitalen var 1.128,0 millioner
denne der disse føringene er aktuelle og dermed
kroner og utgjorde 8,60 % (7,55 %). Banken har mål om
relevante for selskapet som et ikke børsnotert selskap.
en kapitaldekning på 11 %. I løpet av første kvartal tok
Styringen av virksomheten skjer med utgangspunkt
banken opp et nytt ansvarlig lån på 500 millioner kroner.
i norsk lovgivning, selskapets vedtekter og interne
Samtidig tilbakebetalte banken et ansvarlig lån på 100
retningslinjer, samt de strategiske mål styret har
millioner kroner med opprinnelig forfall i 2013. I løpet av
trukket opp.
1. kvartal 2010 vil banken gjennomføre en rettet emisjon
17. Fra og med 1. januar 2010 er Bank 1 Oslo AS skilt ut KRedIttRISIKO
som en selvstendig forretningsbank direkte eid av Kredittrisikoen representerer den største risikoen
SpareBank 1-bankene (90 %) og LO (10 %), dvs. samme i Bank 1 Oslo, og er definert som faren for tap som
eiersammenserning som eierne har i SpareBank 1 kan oppstå som følge av at kunder ikke har evne eller
Gruppen AS. vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken.
Bankens strategi for kredittrisiko er utledet av
Bank 1 Oslo vil fortsatt være en del av SpareBank 1
bankens hovedstrategi, og inneholder mål om en lav
alliansen, og det er inngått avtale mellom aksjonærene
til moderat risikoprofil. Kredittstrategien revideres av
for å sikre at dette vil være tilfelle også i fremtiden.
styret minimum en gang årlig.
Bank 1 Oslo har størrelse og produktbredde som tilsier
Bankens risikoklassifiseringssystemer er utviklet
at banken er rede til å ta en posisjon som selvstendig
for å kunne styre bankens utlånsportefølje i tråd
bank. Banken får gjennom utskillelsen eiere som
med bankens kredittstrategi og for å sikre den risiko-
har et direkte og forretningsmessig forhold til drift,
justerte avkastningen.
resultat og markedsutvikling. I denne sammenheng er
LO og tilknyttede forbund viktige eiere og partnere. Banken benytter SpareBank 1 alliansens fellesut-
viklede systemløsninger for kredittinnvilgelse i både
SpareBank 1 alliansen satser med dette sterkere
person- og bedriftsmarkedet. Systemløsningene
på markedet i Oslo og Akershus, og Bank 1 Oslo vil
inneholder beslutningsstøtte (scoringsmodell), verdi-
fremstå med en klarere profil, som SpareBank 1s
vurderingsmodell for sikkerheter, samt modell for
finans- og distribusjonsenhet i området.
risikoprising. Kredittmodellene er tilpasset kravene
Hensynet til å etablere et klarere skille mellom under Basel II-reglene og klassifiserer kunder med
produksjon og distribusjon i SpareBank 1 alliansen utgangspunkt i forventet misligholds-sannsynlighet
har også vært en viktig faktor i beslutningen om å innenfor 11 risikoklasser. Kredittrisikoen i enkelt-
endre eiermodellen for Bank 1 Oslo. engasjementer overvåkes kontinuerlig gjennom
løpende migrerings- og misligholdsrapportering,
Som en følge av utskillelsen fra SpareBank 1 Gruppen
overtrekkslister og tett kontakt med kundene. På
fra 1. januar 2010, har styret i banken oppnevnt et eget
porteføljenivå overvåkes kredittrisikoen gjennom
revisjonsutvalg.
periodisk rapportering av definerte risikoparametere
opp i mot fastsatte rammer for disse. Vesentlige
RISIKOStyRINg
parametere i denne relasjon er misligholdssann-
Banken styrer risiko på overordnet nivå gjennom egen
synlighet, forventet- og uventet tap og risikojustert
styrevedtatt policy for risiko- og kapitalstyring, basert
avkastning.
på lovgivningens regler om corporate governance.
Bankens kredittportefølje har ved utgangen av 2009
Bankens virksomhet er hovedsakelig knyttet opp mot
en moderat kredittrisikoprofil. Risikoen i porte-
fire risikoområder – kredittrisiko, markeds-risiko,
føljen har økt noe i 2009, hovedsakelig som følge av
likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Banken legger
konjunkturutviklingen og derpå følgende økning i
stor vekt på å identifisere, måle og for øvrig styre og
misligholdet.
følge opp sentrale risikoer på en slik måte at banken
kan søke å oppnå sine strategiske målsettinger, og til
mARKedSRISIKO
enhver tid ha tilstrekkelig ansvarlig kapital.
Markedsrisiko gir utslag ved verdiendringer i rente,
Banken fikk Finanstilsynets godkjennelse til å beregne valuta- og verdipapirporteføljene. Styringen av markeds-
kapitalkrav for kredittrisiko etter IRB-metode med risiko skjer gjennom detaljerte rammer for blant annet
virkning fra 1. kvartal 2008, og har i hele perioden investering i sertifikater, obligasjoner og for både «on- og
etter dette hatt fokus på videreutvikling av risiko- off-balance» posisjoner i rente- og valutamarkedene.
styring og internkontroll i hele organisasjonen. Rammene revurderes minst en gang i året og vedtas av
bankens styre. Eksponering i forhold til vedtatte ram-
For øvrig henvises til bankens pilar III–dokument,
mer rapporteres kvartalsvis til styret. Bankens interne
som gir ytterligere risikoinfomasjon i medhold av
rammer for valutarisiko er satt vesentlig lavere enn de
kapitalkravsforskriften.
maksimalgrenser myndighetene har fastlagt.
Ved utgangen av 2009 var bankens markedsrisiko godt
innenfor de fastsatte rammer. Markedsrisikoen økte
18. Årsrapport 2009 18 + 19
noe gjennom året som følge av at banken hadde en Av totalt antall ansatte i morbanken er 51 % kvinner og
høyere verdipapirbeholdning (hovedsakelig bestående 49 % menn. Selskapet har gjennom ulike tiltak søkt å
av obligasjoner og sertifikater) ved utgangen av året enn stimulere til økt kvinneandel blant lederne i selskapet, og
ved inngangen. Markedsrisikoen for banken sett under kvinneandelen er nå 30 %. I morbankens øverste ledelse
ett anses fremdeles å være lav. er 2 av 8 medlemmer kvinne. Styret i banken har i alt 9
medlemmer. Av disse er 3 kvinner.
LIKvIdItetSRISIKO
Gjennomsnittlig lønn pr årsverk i banken var ved
Likviditetsrisiko er risiko for at banken ikke klarer
årsskiftet 468.180 kroner, 522.809 for menn og 417.381 for
å oppfylle sine forpliktelser ved forfall. Samtidig
kvinner. Den relativt store lønnsforskjellen har sammen-
innebærer likviditetsrisikoen et priselement, definert
heng med den lave kvinneandelen i ledende stillinger.
som risikoen for at banken ikke klarer å hente inn
De oppgitte lønnstall omfatter ikke overtid eller bonuser.
finansiering uten store ekstrakostnader.
Gjennomsnittlig antall overtidstimer for de som hadde
Banken har gjennom hele 2009 hatt en betryggende faktisk betalt overtid i 2008 var 64,1 timer.
likviditetssituasjon. Dette fortsetter inn i 2010.
Gjennomsnittlig alder i banken er p.t. 42,9 år, mens
Likviditetsrisikoen er å anse som lav til moderat. Sett
gjennomsnittlig alder for nyansatte i 2009 var 34,6 år.
opp i mot de måltall som styret har fastsatt rammer
Aldersfordelingen er nå jevnere enn tidligere år, noe som
for, herunder netto refinansieringsbehov, likviditets-
har vært en ønsket utvikling for å sikre et rikt sammen-
indikator og resultat av stresstester på området, ble
satt arbeidsmiljø og kontinuitet på alle sentrale områder.
likviditetsrisikoen redusert gjennom året. Alle mål-
tallene ligger ved inngangen til 2010 innenfor de rammer Bank 1 Oslo har en HR-strategi som bygger opp under
som styret har fastsatt. Markedet viste gjennom 2009 selskapets visjon, verdier, hensikt og fremgangsfaktorer.
en fordelaktig utvikling når det gjelder utvikling i pris, Det overordnede målet for HR-strategien er å tilrette-
uttrykt som spread over Nibor. Prisen på verdipapir- legge for at banken skal:
funding har falt gjennom hele året samtidig som
• Tiltrekke de rette medarbeiderne gjennom fokus på
tilgangen på funding har økt. Det er dog viktig å nevne
verdiene «nær og dyktig».
at til tross for bedring i både pris og tilgang, er dagens
• Beholde de beste medarbeiderne gjennom ansvarlig-
prisnivå langt høyere enn på den tidligere opptatte
gjøring, kommunikasjon og belønning av gode
gjelden som skal refinansieres fremover.
prestasjoner.
• Utvikle medarbeidere gjennom involvering, klare mål
OpeRASjONeLL RISIKO
og oppfølging.
Operasjonell risiko inkluderer risiko for økonomisk
tap ved menneskelige- eller systemmessige feil, enten Sentrale områder i HR-strategi er: kompetanseutvikling,
internt eller påført banken eksternt fra. Risiko for tap karrieremuligheter, lønn og belønning, livsfasepolitikk,
av renommé, juridisk risiko, risiko ved manglende friskvern (HMS), Attraktiv arbeidsgiver, likestilling og
kompetanse, etikk og holdninger hos personalet er alle traineeordning.
elementer i operasjonell risiko.
Banken samarbeider med Livsfaseutvalget i SpareBank
Det ble i 2009 satt ytterligere fokus på implementering av 1 Gruppen og implementerer de samme ordningene;
systemer for registrering og oppfølging av operasjonelle deriblant livsfasepolitikk. Livsfase-politikken er besluttet
tap og andre uønskede hendelser, og banken har endret i forhold til å øke den reelle pensjonsalderen.
kontinuerlig fokus på videreutvikling av effektive Dette ut fra et økonomisk perspektiv ved at vi reduserer
interne kontrollsystemer. Etiske retningslinjer angir behovet for rekruttering, og et kompetanseperspektiv
hvordan ansatte skal bringe videre hendelser og forhold ved at vi nyttegjør oss verdifull kompetanse lengre.
som bør rapporteres videre.
Det gjennomføres årlige klimaundersøkelser i hele
Banken anser å ha en lav operasjonell risiko totalt sett, konsernet med systematiske aktiviteter i etterkant for
som et resultat av både forebyggende og avdekkende å forbedre de svakheter som fremkommer i under-
kontrolltiltak. søkelsene.
Banken har et eget arbeidsmiljøutvalg som arbeider
ORgANISASjON
aktivt sammen med vernetjenesten i selskapet. På
Ved utgangen av 2009 hadde konsernet 356 årsverk.
AKAN-området samarbeider banken med SpareBank 1
Morbanken sysselsatte i tillegg 8 vikarer.
Gruppen med fokus på rusmiddelproblematikk. Det er i
19. samarbeid med politiet gjennomført opplæring av ledere som sannsynlig at Norges økonomi vil vise en positiv
og medarbeidere med tanke på forebyggende aktiviteter utvikling i tiden fremover.
på dette området. Samarbeidet med de ansattes organisa-
Etter en sterk ekspansjon i lokalbanknettet de siste årene
sjoner har vært meget konstruktivt og bidratt positivt til
er banken godt rustet til videre vekst. Det er planlagt
driften og resultatene i 2009.
en nyetablering i løpet av 2010 på Lambertseter i Oslo.
Banken er gjennom SpareBank 1 Gruppen knyttet til en Fremover vil det fokuseres spesielt på å utvikle lønn-
avtale om Inkluderende Arbeidsliv. Målsettingen er å somheten i de nye lokalbankene.
redusere sykefraværet i banken med 20 %. Sykefraværet
Bankens kostnadsbase er forsatt høy i forhold til
i banken gikk noe opp i 2009, men ligger fortsatt under
bankens forretningsvolum. Utvidelsen av lokal-
gjennomsnittet i bransjen. Sykefraværet var ved
banknettet gir høye ekspensjonskostnader og det tar tid
utgangen av 2009 på 5,6 prosent, mot 4,0 prosent i 2008.
før nye lokalbanker bidrar til redusert kostnadsprosent.
Det vil bli satt fokus på oppfølging av sykefraværet i 2010.
I 2010 vil banken fortsatt ha høyt fokus på kostnadene og
Det ble ikke rapportert om noen arbeidsulykker eller
det forventes at kostnadsprosenten vil reduseres ytter-
yrkesskader i løpet av året.
ligere.
Virksomheten i Bank 1 Oslo AS, som har sitt hovedkon-
En betydelig utfordring for norske banker i året som
tor i Oslo, er ikke av en slik art at den direkte forurenser
kommer er knyttet til funding. Som følge av nye regler
det ytre miljø. Virksomheten driver ikke forsknings- og/
for sikkerhetsstillelse for låneadgangen i Norges Bank,
eller utviklingsaktiviteter utover normal forretnings-
hvor den såkalte bankkvoten avvikles i 2012, er det
messig utvikling for å fremme virksomhetens videre
ventet ytterligere økning i fundingkostnader. Banker
vekst og konkurranseevne.
vil ikke lenger være en betydelig investorgruppering i
andre bankers obligasjonslån, noe som isolert sett vil
FORtSAtt dRIFt
øke kredittmarginene. Dette forventes i sin tur å bidra til
Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
høyere utlånsrenter til publikum og økt konkurranse om
innskuddskundene.
utSIKteNe FRemOveR
Norge synes å ha sluppet relativt lett fra den globale På tross av de nevnte usikkerhetsfaktorer for bankene
finanskrisen. Dette skyldes flere faktorer, blant annet en i 2009 har Bank 1 Oslo AS, gjennom høy innskudds-
ekspansiv finanspolitikk og statlige tiltakspakker for å dekning og god likviditet, et godt utgangspunkt for
opprettholde likviditeten i finansmarkedet. I tillegg gjør å møte utfordringene. Banken har ved inngangen til
den norske nærings-strukturen, med en høy eksponering 2010 gjennomført en aksjeemisjon på 200 millioner
mot offentlig sektor, råvarer og petroleumssektoren kroner. God soliditet vil gi evne til å takle utfordringene
økonomien mindre sårbar enn i andre vestlige land, som fremover.
er mer avhengig av etterspørsel etter industriprodukter.
Styret vil rette en takk til bankens ansatte for innsatsen i
Som følge av at råvareintensive land som Kina og India
året som gikk.
fortsatt viser en sterk vekst er det fortsatt relativt sterk
vekst i etterspørselen etter råvarer. Det anses derfor
Oslo, 26. mars 2010
Harry Konterud Roar Flåthen Finn Haugan Terje Vareberg Arve Bakke
Leder Nestleder
Tone Bjørnov Bjørn Engaas Liv Bortne Ulriksen Dordi Formoe Thorbjørn Vik
Ansattes repr. Adm. direktør
20. Årsrapport 2009 20 + 21
Harry Konterud Roar Flåthen Finn Haugan Terje Vareberg
Leder Nestleder
Arve Bakke Tone Bjørnov Bjørn Engaas Liv Bortne Ulriksen
Oslo, 26. mars 2010
Dordi Formoe Torbjørn Vik
Ansattes repr. Adm. direktør
25. Innhold noter
Side
26 Note 1 - Generell informasjon
26 Note 2 - Regnskapsprinsipper IFRS
30 Note 3 - Finansiell risikostyring
31 Note 4 - Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper
32 Note 5 - Segmentinformasjon
33 Note 6 - Netto renteinntekter
33 Note 7 - Netto provisjonsinntekter
34 Note 8 - Inntekter fra andre finansielle investeringer
34 Note 9 - Andre driftsinntekter
35 Note 10 - Driftskostnader
35 Note 11 - Skatt
36 Note 12 - Øvrige eiendeler
37 Note 13 - Eiendom, anlegg og utstyr
38 Note 14 - Investeringseiendommer
38 Note 15 - Andre immaterielle eiendeler
39 Note 16 - Goodwill
39 Note 17 - Investering i konsernselskaper
40 Note 18 - Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet
40 Note 19 - Aksjer
42 Note 20 - Obligasjoner
42 Note 21 - Finansielle derivater
43 Note 22 - Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld
44 Note 23 - Utlån til og fordringer på kunder
48 Note 24 - Tap på utlån, garantier m.v.
50 Note 25 - Innskudd fra kunder
51 Note 26 - Gjeld ved utstedelse av verdipapirer
52 Note 27 - Ansvarlig lånekapital
52 Note 28 - Annen gjeld
53 Note 29 - Pensjoner
55 Note 30 - Kapitaldekning
56 Note 31 - Nærstående parter
58 Note 32 - Hendelser etter balansedagen
59 Note 33 - Oppkjøp av virksomheter
59 Note 34 - Klassifikasjon av finansielle instrumenter
61 Note 35 - Virkelig verdi på finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost
62 Note 36 - Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter
63 Note 37 - Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser
65 Note 38 - Maks kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser
66 Note 39 - Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating
68 Note 40 - Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevet utlån
69 Note 41 - Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser
70 Note 42 - Markedsrisiko knyttet til renterisiko
70 Note 43 - Markedsrisiko knyttet til valutarisiko
70 Note 44 - Antall ansatte og årsverk
26. Årsrapport 2009 26 + 27
NOte 1 - geNeReLL INFORmASjON parter, skal følge samme behandling regnskapsmessig. Endringen har ikke vesentlig
påvirkning på regnskapet. Låneutgifter knyttet til kvalifiserende eiendeler med
Beskrivelse av virksomheten oppstartstidspunkt 1. januar 2009 eller senere blir balanseført som en del av den
morbanken aktuelle eiendelens anskaffelseskost. Dette følger av endringen i IAS 23 Borrowing
Bank 1 Oslo AS har som mål å være totalleverandør av finansielle produkter og tjenester Costs. Tidligere resultatførte konsernet alle låneutgifter. Sammenligningstallene
i Oslo og Akershus. Dette innbefatter foruten lån, innskudd og betalingsformidling, også er ikke endret i tråd med overgangsreglene. Konsernet har balanseført låneutgifter
de fleste spareprodukter, liv- og skadeforsikring. Produkter og tjenester leveres enten knyttet til egenutviklet programvare. Endringen har ikke vesentlig påvirkning på
av banken og dens datterselskap, eller av produktselskapene i SpareBank 1 Gruppen AS. resultat per aksje.
Banken gjennomfører en multikanalstrategi for distribusjon av sine produkter og
Følgende standard er ikke implementert i årsregnskapet 2010:
tjenester gjennom 15 kontorer, ett kundesenter tilgjengelig på telefon alle hverdager, og
Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i
gjennom banken på internett.
kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. I årsregnskapet for 2010 og
senere vil følgende nye standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder
datterselskap
som er utgitt være obligatoriske. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av
eiendomsmegler 1 Oslo og Akershus AS
disse.
Selskapet tilbyr hovedsakelig megler og rådgivningstjenester relatert til kjøp og salg av
fast eiendom (eiendomsmeglervirksomhet). IFRIC 17 Distribution of Non-cash Assets to Owners. Fortolkningen regulerer
regnskapsføring av nærmere definerte tingsutdelinger til eierne. IFRS 5 er også
Konsernet Bank 1 Oslo endret slik at eiendeler som skal deles ut klassifiseres som «holdt for utdeling» når de
Bank 1 Oslo AS har sitt hovedkontor i Oslo Hammersborggt. 2 (morbank). Bankens er tilgjengelige for utdeling i nåværende tilstand og utdelingen er svært sannsynlig.
markedsområder er i hovedsak Oslo og Akershus. Endringen forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på regnskapet.
Konsernregnskapet ble vedtatt av bankens styre 26. mars 2010. IAS 27 Consolidated and Separate Financial Statements (revidert). Etter revidert
standard skal virkningen av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser
føres i egenkapitalen når det ikke er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke
NOte 2 - RegNSKApSpRINSIppeR IFRS lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Når kontroll opphører skal enhver
gjenværende interesse i enheten måles til virkelig verdi, og gevinst eller tap resultat-
grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet. føres.
Konsernregnskapet og selskapsregnskapet 2009 for Bank 1 Oslo er satt opp i overens-
IFRS 3 Business Combinations (revidert). Oppkjøpsmetoden for virksomhetssam-
stemmelse med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er
menslutninger har blitt vesentlig endret. For eksempel skal alle vederlag ved kjøp
gjort gjeldende i Norge, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av
av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede
regnskapsloven. Dette omfatter også tolkninger fra Den internasjonale tolkningskomité
vederlag klassifiseres normalt som gjeld og etterfølgende verdiendringer resultat-
for finansiell rapportering (IFRIC) og dens forgjenger; Den faste tolkningskomité (SIC).
føres. Konsernet kan for hvert enkelt oppkjøp velge om eventuelle ikke-kontrollerende
Morbank- og konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsipp. Avvik fra dette interesser i det oppkjøpte selskapet skal måles til virkelig verdi eller kun til andel av
gjelder finansielle derivater, finansielle eiendeler og finansiell gjeld regnskapsført til nettoeiendelene eksklusive goodwill. Alle transaksjonskostnader skal resultatføres.
virkelig verdi med verdiendringer over resultatet og finansielle eiendeler klassifisert som Standarden anvendes for oppkjøp der oppkjøpstidspunktet er etter 1. januar 2010.
tilgjengelig for salg. Eiendommer som eies med det formål å oppnå leieinntekter eller
IAS 38 Intangible Assets (endret). Standarden er endret for å presisere regnskaps-
verdistigning, klassifiseres som investeringseiendommer og måles til virkelig verdi i
føringen av immaterielle eiendeler anskaffet ved virksomhetssammenslutninger som
samsvar med IAS 40.
er tett knyttet til øvrige eiendeler eller som gjelder flere immaterielle eiendeler som
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever er nært knyttet sammen. Endringen har ikke vesentlig påvirkning på regnskapet.
anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder
IFRS 5 Measurement of non-current assets (or disposal group) classified as
som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater, høy grad av kompleksitet,
held-for-sale (endret). Endringen presiserer krav til tilleggsopplysninger knyttet til
eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er
anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) holdt for salg eller avviklet virksomhet.
beskrevet i note 4.
Standarden presiserer også at de generelle kravene i IAS 1 fortsatt gjelder, spesielt
Årsregnskapet er avlagt basert på IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for punkt 15 (dekkende fremstilling) og punkt125 (kilder til estimeringsusikkerhet).
årsregnskap som avlegges pr 31.12.2009. Endringen forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på regnskapet.
IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Endringen presiserer at et
Nye og endrede standarder tatt i bruk i konsernet.
potensielt oppgjør av en forpliktelse ved utstedelse av egenkapital ikke har betydning
IFRS 7 Financial Instruments: Disclosures (endret). Endringen krever ytterligere
for klassifiseringen som kortsiktig eller langsiktig forpliktelse. Endringen tillater en
opplysninger vedrørende måling av virkelig verdi og likviditetsrisiko, herunder
forpliktelse å bli klassifisert som langsiktig (gitt at foretaket har en ubetinget rett til å
opplysninger om hvilke verdsettelsesmetoder som benyttes ved måling av virkelig
utsette oppgjøret ved å overføre kontanter eller andre eiendeler minst 12 måneder
verdi. Endringen påvirker kun presentasjonen og ikke resultat per aksje.
etter balansedagen) til tross for at motparten kan kreve at foretaket når som helst må
IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Den reviderte standarden gjøre opp i aksjer.
krever at inntektsog kostnadsposter som tidligere ble ført direkte i egenkapitalen
IFRS 2 (endret). Group Cash-settled and Share-based Payments Transactions.
nå skal presenteres i utvidet resultatregnskap. I egenkapitaloppstillingen vises
Endringen innarbeider tidligere IFRIC 8 og IFRIC 11. Det gis i tillegg noe utvidet
transaksjoner med eiere og inntekts- og kostnadsposter for seg, begge fordelt per
veiledning for klassifisering av konsernutbetalinger som ikke var dekket av IFRIC 11.
egenkapitalkategori som tidligere. Sammenligningstallene er endret slik at de er i
Endringen forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på regnskapet.
overensstemmelse med revidert standard. Endringen påvirker kun presentasjonen og
ikke resultat per aksje. IFRS 9, Financial Instruments (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter
1. januar 2013) erstatter målereglene i IAS 39 for finansielle eiendeler. Måling i
Nye og endrede standarder som ikke er relevante for konsernet. IFRS 9 er bestemt av selskapets forretningsmodell og egenskapene til den enkelte
IFRS 2 Share-based Payment (endret) er knyttet til innvinningsbetingelser og finansielle eiendel. En finansiell eiendel måles til amortisert kost hvis målsetningen
kanselleringer. Endringen klargjør at innvinningsbetingelsene er begrenset til til selskapets forretningsmodell er å holde eiendelen for å motta kontraktsfestede
tjeneste- og prestasjonsbetingelser. Andre betingelser ved aksjebasert betaling er kontantstrømmer og kontantstrømmene fra eiendelen kun representerer avdrag og
ikke innvinningsbetingelser, men skal inkluderes i virkelig verdi på tildelingstids- renter på utestående beløp. Konsernet og morselskapet er ikke ferdig med å vurdere
punktet for transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignende tjenester, og effektene av IFRS 9.
skal ikke påvirke antallet tildelinger som forventes innløst eller verdsettelsen av disse
etter tildelingstidspunktet. Alle kanselleringer, enten utført av enheten eller av andre