Bærekraft og miljø Vegsikringskonferansen 23
•
0 recomendaciones•14 vistas
Bærekraft og miljø Marit Brandtsegg, direktør Myndighet og regelverk, Statens vegvesen
Recomendados
Recomendados
Más contenido relacionado
Similar a Bærekraft og miljø Vegsikringskonferansen 23
Similar a Bærekraft og miljø Vegsikringskonferansen 23 (20)
Más de TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Más de TSF - Trafikksikkerhetsforeningen (20)
Bærekraft og miljø Vegsikringskonferansen 23
- 1. Vegsikringskonferansen 2023 BÆREKRAFT OG MILJØ Marit Brandtsegg, direktør Statens Vegvesen, Myndighet og regelverk 08.02.2023 Foto: Eline Karlsdatter Fladseth / Visit Northwest
- 2. Enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet Mer for pengene Effektiv bruk av ny teknologi Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål Nullvisjon for drepte og hardt skadde i trafikken Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem Toppmål med tilhørende styringsindikatorer, strategisk retning og strategiske prosjekter utgjør virksomhetsstrategien i Statens vegvesen Toppmål Strategiske prosjekter Strategisk retning Fremtidens digitale veg Digitale nyttetjenester til kundene Heldigitalisert verdikjede for veg 1.1 Kostnadseffektivisering interne kostnader 1.2 Kostnadseffektivisering veg 2.1 Digitalisering 3.1 Klimagassutslipp 4.1 Antall drepte og hardt skadde 5.1 Fremkommelighet (reisetidsforsinkelse) 5.2 Kundetilfredshet Styringsindikatorer Forutsigbar fremkommelighet Trafikksikkerhet Bærekraft
- 3. Mer for pengene - Ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må E39 Lotetunnelen nord Foto: Ole-Mathias Nes / Statens vegvesen
- 4. Verdien av mobilitet En velfungerende økonomi er avhengig av god mobilitet Folk må på jobb, og varer må ut til næringslivet og forbrukerne God mobilitet tiltrekker seg arbeidskraft og stimulerer til nye investeringer i næringslivet Foto: Unsplash
- 5. 5 Mange byggherrer – Statens Vegvesen ansvarlig for helheten Myndighet og regelverk i Vegdirektoratet er til for alle vegeiere. Enheten jobber med hele vegtransportsystemet.
- 6. 6 Bærekraft er et premiss for alt vi gjør. Det er spesielt fem områder vi har stor påvirkning på, og som vi jobber systematisk for å lykkes med Bærekraft Ringvirkninger for lokalsamfunn og trafikanter Vi skal ha et trygt og tilgjengelig transportsystem som legger til rette for miljøvennlige fremkomstmidler: • Nullvisjonen for drepte eller hardt skadde i trafikken • Nullvekstmålet for persontransport i byer • Nasjonalt sykkelmål: 8% sykkelandel på landsbasis og 20% i store byområder • Vi skal redusere negative helsevirkninger som følge av støy fra vegtrafikk • Vi skal legge til rette for universelt utformet reisekjede Seriøsitet og arbeidsforhold i leverandørkjeden Vi skal ha nulltoleranse for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i leverandørkjeden og transport- næringen: • Vi skal følge opp tiltakene i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren Biologisk mangfold og økosystemer Vi skal ta vare på naturen og ha null netto tap av biologisk mangfold: • Vi skal redusere tap av arealer med høy forvaltningsverdi . • Vi skal redusere den totale arealbruken til utbyggings- porteføljen. Ressursbruk og sirkulærøkonomi Vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må: • Vi skal være en pådriver for sirkulærøkonomi i planlegging, bygging og drift av veg Foto: Per Ritzler / Statens vegvesen Klimagassutslipp og klimatilpasning Vi skal kutte klimagassutslipp fra transportsektoren i tråd med Norges forpliktelser: • Vi skal gjøre vegnettet motstandsdyktig gjennom helhetlig arbeid med klimatilpasning • Vi skal redusere klimagassutslipp fra vegtransporten med 55% innen 2030 • Vi skal redusere klimagassutslipp fra anlegg og drift med 55 % innen 2030 • Vi skal redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet med 55 % innen 2030
- 7. 7 Innhente, analysere og visualisere data Etablere dataflyt Analysere innsatsfaktorer for optimalisering Ekstern datadeling Beregninger og metodikk Sikre kapasitet til analyse og dataplattform for god måloppnåelse Data og innsikt for å prioritere og vise effekt av tiltak Dataflyt for oppfølging av mål og indikatorer Lage gode framskrivinger for å sikre måloppnåelse over tid Data og innsikt Ø N S K E T E F F E K T B E S K R I V E L S E Lage en anskaffelsesstrategi for virksomheten som helhet Samordne kontraktskrav for å oppnå best mulig effekt på bærekraft Innovasjon og innovative løsninger Gi forutsigbarhet for våre leverandører og få best mulige løsninger fra markedet i et kostnads- og bærekraftperspektiv Enhetlig bruk av anskaffelser som et strategisk verktøy Økt markedsdialog med leverandører og entreprenører Anskaffelser Kartlegge potensialet for sirkulære løsninger Igangsette piloter for sirkulære løsninger med størst potensiale Bygge opp samarbeid med bransjen Oversikt over innsatsfaktorer og avfall Benytte sirkulære prinsipper for å redusere klimagassutslipp Sette virksomheten i stand til å være en pådriver for sirkulærøkonomi Sirkulære løsninger Klimatilpasning Helthetlig klimatilpasning av vegnettet gjennom: ▪ forebygging av skader ▪ sikringstiltak på vegnettet ▪ håndtering av hendelser ▪ restitusjon etter hendelser ▪ systematisk læring fra egne erfaringer Planlegge og prosjektere med tanke på motstandsdyktig vegnett Drifte vegnettet med hensyn til risiko og beredskap Forhindre uønskede hendelser Et motstandsdyktig vegnett med minst like god oppetid i 2030 som i dag Krav og regelverk Utnytte potensialet i regelverket for å få til mer bærekraftige løsninger Legge opp til mer fleksible løsninger og funksjonsbaserte krav Effektivisere og modernisere regelverket for å øke ambisjonen for bærekraft uten at det går på bekostning av de andre toppmålene Redusere den totale ressursbruken for ny veginfrastruktur 3 Satsingsområder for 2023
- 8. 8 Vi har tett oppfølging av direkte klimagassutslipp Utvikling av direkte klimagassutslipp historisk og frem til 2030 Figuren viser direkte klimagassutslipp for ferje, anlegg, og drift av vegnettet. Tallene er beregnet fra økonomisk aktivitet til tonn CO2, med unntak av ferje som er rapporterte verdier. HVA VISER TALLENE? • Vi er godt i gang med å redusere totale direkte klimagassutslipp med 55 % fra 2020-nivå • Nedgangen er hovedsakelig drevet av reduksjon i utslipp for ferje • Det er usikkerhet knyttet til når markedet kan levere nullutslippsløsninger HVORDAN KAN TALLGRUNNLAGET BLI BEDRE? • Utslipp fra anlegg og drift er beregnet basert på økonomisk aktivitet, og innebærer dermed større usikkerhet i framskrivningene. Ferje rapporterer faktiske verdier • Tallene inkluderer ikke utslipp fra arealbruksendringer BEDRE RAPPORTERING GIR OSS BEDRE STYRING PÅ KLIMA • Alle større prosjekter estimerer og rapporterer klimagassutslipp • Nye kontrakter har krav om rapportering av klimagassutslipp og energiforbruk
- 10. 10 Nasjonal ladestrategi Statens vegvesen skal, i dialog med Nye Veier AS og Enova, utarbeide en plan for ladestasjoner for tunge kjøretøy langs riksveinettet som viser hvor og når Mer fleksibel statlig virkemiddelbruk vil øke sannsynligheten for å lykkes Vi vil følge gjennomføringen av anskaffelsene til Enova tett for å sikre at det dekker behovet som ligger i NTP For å redusere barrierer mot å etablere ladestasjoner, skal vi også etablere og kommunisere en tydelig utleiestrategi og vilkår ved etablering på etatens arealer. Parallelt skal vi etablere de første offentlige ladestasjonene langs riksveinettet, på døgnhvileplasser og rasteplasser, og eventuelt andre arealer.
- 11. 11 Kravene i vegnormalene påvirker klima, ressursbruk og biologisk mangfold Veinormal N100: Nye regler for vegbygging skal gi bedre tilpasning i terrenget • Noen eksempler: • N200 Vegbygging er oppdatert og gjør det mulig å gjenbruke asfalt til slitelag i større grad enn tidligere • Det medfører at verdien av kvalitetsmaterialene ikke reduseres gjennom bruk til mindre krevende formål • N400 Bruprosjektering og N500 Vegtunneler er oppdatert med krav for å finne gode løsninger for klima, miljø og bærekraft i enkeltprosjekter • N100 Veg- og gateutforming ble sendt på høring høsten 2022 med forslag om endringer i innslagspunkt for 2/3 og 4- feltsveger, samt endrede krav til hastighet, som gjør det enklere å finne en rasjonell og klima- og naturvennlig trase
- 12. 12 ▪ Større fleksibilitet for utbygger mht. standardvalg ▪ Økt mulighet for gjenbruk av eksisterende veg og mulige kostnadsbesparelser ▪ Enklere å legge vegen utenom sårbare områder og redusere arealinngrep (redusert krav til linjeføring, stoppsikt, mindre bruk av tuneller mm) ▪ Ikke føre til standardsprang som blir vanskelig for trafikantene å oppfatte ▪ Opprettholde dagens sikkerhetsnivå, jf. toppmålene og ambisjonene i NTP Vegnormalene skal gi fleksibilitet og bærekraft
- 13. Tryggere, enklere og grønnere reisehverdag