ULTRALYDUTSTYR OG UNDERVISNINGSPROGRAM I LAVINNTEKTSLAND Et tilbud om ultralyd i fattige og avsidesliggende områder vil styrke svangerskapsomsorgen og redusere dødelighet. Et spesielt utviklet apparat vil gjøre jordmødre i stand til å beherske teknologien etter en dags undervisning.

1. 1
VISJON 2030
Bidrag fra Norges teknisk-
naturvitenskapelige universitet
(NTNU)
Professor Hans Torp. Foto fra NTNUs nettside
ULTRALYDUTSTYR OG UNDERVISNINGSPROGRAM I
LAVINNTEKTSLAND
Et tilbud om ultralyd i fattige og avsidesliggende områder vil styrke svangerskapsomsorgen og redusere
dødelighet. Et spesielt utviklet apparat vil gjøre jordmødre i stand til å beherske teknologien etter en dags
undervisning.
Målet for bruk av et nytt, robust og enkelt ultralydapparat er å kunne fastsette fosteralder og termin. Dette vil
bedre svangerskapsomsorgen generelt og føre til at man lettere oppdager foster med underernæring, en tilstand
som forårsaker død både under svangerskap og i nyfødtperioden. Dessuten vil man oppnå diagnostikk av
tvillinger tidlig nok til å bedre svangerskapsomsorgen for mødre med flerlinger. Tidlig diagnose av forliggende
morkake er også viktig. På mors side vil man rundt uke 24 med Doppler ultralyd kunne påvise kvinner med høy
risiko for alvorlig form for svangerskapsforgiftning. Det kunnskapsbaserte grunnlaget for å bruke ultralyd er
etablert i høyinntektsland, og det legges opp til kliniske studier med det nye utstyret for å evaluere
konsekvensene av å introdusere ultralyd i perifere områder i lavinntektsland.

2. 2
Selv om man gjennom tusenårsmål fire og fem har hatt fokus rettet mot mødre- og barnehelse, har man ikke
nådd målene. De nye bærekraftsmålene tydeliggjør at vi skal fortsette kampen med å redusere mødre-, foster-
og barnedødelighet. Ved å gjøre ultralyd tilgjengelig for jordmødrene på avsidesliggende helseklinikker, vil man
styrke svangerskapsomsorgen og redusere risikoen for død. Dette krever spesielt utviklet utstyr og ny, tilpasset
undervisning.
"Gjennom samarbeid med Sør-Afrika siden 2002 har man
erfart hvor dårlig medisinsk-teknisk utstyr laget for
høyinntektsland fungerer i lavinntektsland."
Utstyret er for sensitivt, slik at mindre og større feil fører til full stopp i bruken. Utstyret er også for komplisert til
å brukes for et personale som under sin utdanning ikke har teknisk bakgrunn og heller ikke kultur for å omgås
avansert elektronikk. I 2008 ble det også klart for oss at eksisterende ultralydutstyr var lite egnet til klinisk bruk i
de røffe omgivelsene. Undervisningen som måtte til ble for omfattende og tidkrevende. Vi innså at vi måtte tenke
nytt for å kunne utdanne nok jordmødre i lavinntektsland til å oppnå full utnyttelse av den informasjonen som
ultralyd gir i svangerskapsomsorgen. Dette krevde innovasjon av teknisk utstyr.
I samarbeid med et ultralydfirma utgått fra NTNU, Aurotech AS, utviklet vi i 2008 en prototype. Ultralydapparatet
"Umoja" var kompakt, robust, tålte spenningsvariasjoner fra 80 til 400 volt, aksepterte å bli kjørt på gamle
dieselgeneratorer som finnes overalt i Afrika og det kunne tilpasses 12 og 24 volts bil- og lastebilbatteri. Det var
også et mål å kunne produsere utstyret billig nok uten tap av bildekvalitet. Prototypen ble testet i tiden 2008 -
2010 og dannet grunnlaget for utvikling av nytt innovativt utstyr.
Basert på erfaringene fra prototypene har vi utviklet et helt nytt konsept av ultralydutstyr tilpasset bruk i lav- og
mellominntektsland. Ultralydapparatet utvikles i et samarbeid mellom Nasjonalt senter for fostermedisin
(NSFM), St. Olavs Hospital og NTNU ved Institutt for sirkulasjon- og bildediagnostikk og MI-Lab, i tett samarbeid
med det internasjonalt ledende ultralydfirmaet GE Vingmed AS. NSFM ved St.Olavs Hospital/NTNU har siden
1997 hatt funksjon som utdanningssenter for Verdens Helseorganisasjon (WHO) innen ultralyddiagnostikk i
gynekologiogobstetrikk oghardrevet utdanningsprogram i enrekkelavinntektsland.
Teknisk impliserer det nye konseptet bruk av nettbrett med berøringssensitiv skjerm for presentasjon av bilde
og maksimal utnyttelse av prosessorkapasiteten for et effektivt og intuitivt brukergrensesnitt. Teknologien
bygger på den utviklingen som foregår innen smarttelefonteknologi og muliggjør derfor lett tilpassing for brukere
i lavinntektsland. Apparatet utnytter alle muligheter for automatisering av funksjoner som tradisjonelt har krevd
omfattende bruk av knapper, menyer og sub-menyer. Apparatet har bildekvalitet for standard undersøkelse av
mor og foster under svangerskapet, inkludert Doppler ultralyd for undersøkelse av blodstrøm hos mor og foster.
Undervisnings- og støttefunksjoner under jordmors arbeid er tatt vare på ved at apparatet har kraftig
datakapasitet for å kunne veksle mellom å fungere som ultralydapparat og som datamaskin. Apparatet har
undervisningsmateriale til akutt hjelp ved en omfattende bildedatabase til bruk under pågående skanning, til
selvstudium, og for lagring av prosedyrer og andre teoretiske hjelpemidler en jordmor trenger i arbeidet. Dette
er et helt nytt konsept som ikke har vært tilgjengelig før. Det skal være mulig for jordmødre på lokale
helseklinikker i lavinntektsland å lære å bruke et robust og enkelt ultralydapparat og kunne fremstille teknisk
brukbare ultralydbilder etter én dags opplæring.
"Under apartheid-tiden i Sør-Afrika var helse for gravide og
nyfødte i avsidesliggende områder neglisjert. "
I 2001 ble det uttrykt interesse fra Helsedepartementet i Pretoria, Sør-Afrika for å introdusere en utdanning i
ultralyd på grunnivå for jordmødre som arbeidet i disse områdene og hadde ansvar for hele

3. 3
svangerskapsomsorgen. NSFM etablerte da samarbeide med Nelson R. Mandela School of Medicine ved King
Edward VIII Hospital i Durban. Det er senere utarbeidet en formell kontrakt mellom NTNU og University of
KwaZulu-Natal som muliggjør samarbeide både innen forskning og utdanning. NSFM utviklet i 2004 et 24 ukers
undervisningsprogram for jordmødrene i KwaZulu-Natal. Jordmødrene ble i tiden etter fulgt opp, en oppfølging
som også representerte stor læreverdi for oss ved NSFM med tanke på videre utvikling av
undervisningsprogrammet. Undervisningsprogrammet har kontinuerlig blitt validert og utviklet basert på
oppfølging av de underviste jordmødre. Kliniske studier er nå satt i gang for på vitenskapelig vis få frem
konsekvensen av jordmors bruk av ultralyd på grunnivå i avsidesliggende områder.
Erfaringene så langt med gjennomføring av ultralyd i svangerskapsomsorgen i et område i Sør-Afrika har vært
positive både fra et organisatorisk og klinisk perspektiv. Programmet har betydning for rutiner for henvisning av
gravide til høyere nivå, ved at flere problemer kan løses lokalt. Det sparer transportressurser, som alltid er knapt
tilgjengelige. I tillegg fører påviste diagnoser til at henvisninger til høyere nivå blir mer spesifikke for de tilstander
som trenger det. En vesentlig kunnskapsbasert klinisk gevinst er at man med ultralyd får nøyaktig informasjon av
fosterets alder. Dette påvirker både henvisningspraksis og kliniske resultater positivt.
I forskningsprosjektet er det også lagt vekt på å utvikle teknologi som både er effektiv, robust og som følger opp
intensjonen om at det ferdige apparatet skal kunne tilbys til en overkommelig pris. Et mål for oss har vært at
utstyret skal kunne tilbys til 3000 – 4000 USD. Bruk i avsidesliggende områder vil de fleste steder bli umulig med
konvensjonell pris. Korrekt bruk av dette apparatet av godt opplærte jordmødre i avsidesliggende områder vil
basert på vår kunnskapsbaserte viten, føre til redusert død av både mor, barn eller foster.
I tråd med en prosess ofte omtalt som "reversert innovasjon" regner vi med at denne type ultralydapparat som
har god kvalitet, er lett å bruke, robust, effektivt og utviklet for bruk i lav- og mellominntektsland, også egner seg
til bruk i høyinntektsland på mange områder. Det gjelder både bruk til undervisning av medisinsk personell og
for spesielle kliniske funksjoner som f.eks. overvåkning av fødselens fremgang, under akuttsituasjoner, innen
anestesi og andre områder der en trenger rask avbildning.
Sturla H. Eik-Nes
Professor NTNU og overlege, Nasjonalt senter for fostermedisin, St.Olavs Hospital
Eva Tegnander
Førsteamanuensis NTNU og spesialjordmor, Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital
Hans Torp
Professor, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU
www.ntnu.no
www.stolav.no