1.
F O R P R O S J E K T
A kt i v i tetsp l ass ko l b ot n se n tr u m v est
O ppe g å r d KO MMUN E
m ars 2 0 1 1

2.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
2
I n n h o l d
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Fra skisseprosjekt til forprosjekt – evaluering og foredling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Redegjørelse for forprosjektet – Landskapstilpasning og design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-14
Utforming av aktivitetsanlegget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15-18
Betongkonstruksjoner, sprengning, graving, oppfylling – RIB . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Tilknytningspunkt for vann/toalettanlegg, vasking, drenering, overvann – RIV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Tilknytningspunkt for EL, belysning for aktivitetsanlegg, belysning for portal for Kolbotn – RIE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Støyskjerming, tiltak og begrensninger – RIA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Kostnadsoverslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Universell utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25-27
Materialbruk og detaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28-29
Vedlegg:
Betongarbeider, teknisk beskrivelse utarbeidet av NOBR (Norsk organisasjon for rullebrett) og kvalitetsikret av Haug & Blom-Bakke AS
Aku-01 R 101201 Oppegård aktivitetsplass - Lydteknisk vurdering utarbeidet av Brekke & Strand Akustikk AS

3.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
3
F oror d
Forprosjektet ’Aktivitetsparken, Oppegård’ er utarbeidet på oppdrag fra
Oppegård Eiendomsforvaltning ved Peter Bostrøm. Oppdraget har bestått
av å videreutvikle tidligere innlevert skisseprosjekt, utarbeidet av Link
landskap as, til et fullverdig forprosjekt som ivaretar fremtidige brukere og
eksisterende naboer.
Forprosjektet er utarbeidet i perioden september – mars 2011.
Prosjektgruppen som står bak innlevert forprosjekt er bestående av:
bar bakke landskapsarkitekter as, Landskapsarkitekter og prosjektansvarlige
Haug & Blom-Bakke AS, rådgivende ingeniører byggeteknikk (RIB)
Foyn Consult AS, rådgivende ingeniører elektro (RIE)
Unionconsult BoroVVS og Miljø AS, rådgivende ingeniører ventilasjon (RIV)
Brekke & Strand Akustikk AS, rådgivende ingeniører akustikk (RIA)
Asgeir Ljøen, skatekompetanse
I prosessen har det vært viktig å involvere fremtidige brukerne. Det har
derfor vært avholdt en befaring hvor brukerne var invitert med.Turen gikk
til skateanlegg i Drammen, på Bekkestua og i Gamlebyen i Oslo. I etterkant
av befaringen er det også avholdt et informasjonsmøte i regi av en av
fritidsklubbene i kommunen. Koordinator for arrangementet ved Tårnåsen
fritidsklubb var Christoffer Dale Laabak. Alle fritidsklubbene i kommunen var
invitert til presentasjonen.
Forprosjektet presenteres her gjennom plantegninger, eksempelbilder, tekst
og visualiseringer. Kostnadsberegningen er på tosifret nivå og alle fag er
medtatt for komplett anlegg.
110
105
105
100
105
105
100
105
Solbakken
Holteveien
Kapellveien
105
Rådhus
Liaveien
Liaveien
Kapellveien sør
Kolbotnveien
Fv 152
TOMT FOR AKTIVITETSPARK
Areal ca 2,4 daa
0 5 10
Tegnforklaring
Agrensing reguleringsplan
Agrensing aktivitetspark ihht reguleringsplan
20

4.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
4
Skisseprosjektet utarbeidet av Link landskap as er et gjennomarbeidet og
spenstig dokument. Det redegjør for tomtens beskaffenhet og utfordrende
plassering, samt løfter frem mulighetene et aktivitetsanlegg har til å bidra
positivt for ungdommen på i Oppegård kommune.
Kommunenes egen gjennomgang av skisseprosjektet resulterte i et
dokument som heter ’Tillegg og forandringer i Skisseprosjektet, datert
11.06.2010. Dokumentet lå som vedlegg 5A i tilbudsdokumentene og var et
ytterligere premiss for det videre arbeidet med aktivitetsanlegget.
Skisseprosjektet lister opp en rekke elementer i aktivitetsanlegget – skate-
og sykkelelementer, klatreelementer, nye gangforbindelser i bro over
Kapellveien, scene- og byportskulptur. Kommunen har i sin avklaring gått
bort fra gangbroen, men ellers behold de andre elementene for videre
bearbeiding inn i forprosjektet.
Arbeidet med omregulering av arealet har pågått samtidig med
videreutvikling av ’Aktivitetsparken’. ROS analysen har i hovedsak konkludert
med at prosjektet må ivareta støyproblematikk for brukere og naboer, sikre
fjellskråning for fallulykker og sikre brukerne av gang og sykkelveien mot
kryssende trafikk fra aktivitetsanlegget.
I forbindelse med undersøkelsene for ROS har det vært holdt møter
med statens vegvesen for å avklare krav til frisikt, eiendomsforholdene
og støyskjerming. Konklusjonen var at frisiktlinjen som lå inne i gjeldende
regulering er i samsvar med dagens krav, eiendomsforholdet stopper ved
rundkjøringen inn mot Liaveien og at en eventuell støyskjerm mot Fv.152 må
godkjennes av Statens vegvesen.Vegvesenet kommentert også at eventuelle
endrede støyforhold for beboerne på motsatt side må undersøkes.
Ved oppstart av prosjekteringen gikk gruppen gjennom skisseprosjekt,
kommunens kommentarer, tilgjengelige støyrapport fra SWECO, kommunens
retningslinjer for universell utforming og andre grunnlagsdokumenter.
Resultatet har blitt et prosjekt som har lagt vekt på å beholde den
karakteristiske knausen på tomta – samtidig som skateanlegget er bygget ned
i terrenget for å maksimalt skjerme for støy både inn i og ut av anlegget. Som
følge av støyproblematikk er sceneanlegget tatt ut av prosjektet.
F ra sk i sseprosjekt t i l forprosjekt
– eva luerin g o g fore d lin g

5.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
5
Eksisterende forhold
Tomten, som aktivitetsparken er foreslått lagt på, ligger mellom Fv.
152, innkjøringen fra Fv. 152 inn til sentrum, gangveien fra Mastemyr og
Kapellveien
Arealet vi disponerer mellom Fv 152 og gangveien er ca 30 m bredt og 95 m
langt.
Aktivitetsparken omfatter også arealet under broa for Fv152 og
sideterrenget til gang og sykkelveien.
Terrenget stiger opp i en fjellknaus i øst og faller ned mot undergangen
under Liaveien. Fjellknausen er sprengt gjennom for fremføring av Kapellveien
og har en bratt fjellskjæring mot sør. Mot øst og nord har knausen skurte
gule svaberg og en bestand av furu som vokser rett opp av steingrunn.
Generell landskapstilpasning
Et skate- og sykkelanlegg krever flyt for å fungere. Flyt i denne forbindelse
betyr at start og stoppunkt må ha samme utgangshøyde. For å sikre
universell utforming av adkomsten til anlegget og for å sikre maksimal
støyreduksjon fra anlegget og ut til omkransende boliger har det vært
fokusert på å senke skate- og sykkelanlegget i forhold til Fv152.
Terrenget mellom rundkjøringen og aktivitetsanlegget/støyskjermene
er arealer avsatt til sikt og for grøft.Vi hever terrenget opp og inn mot
støyskjermene maksimalt i tråd med retningslinjene fra StatensVegvesen.
Fjellknaus beholdes uendret og ryddes for rester av tidligere bebyggelse.
R e d e g j ø re l se for forprosjektet
La n d skapst i l pas n i n g o g d es i g n
Tomta for aktivitetsparken, målestokk = 1:200 (Norge i bilder)
Konvallveien sør
Fv 152
Liaveien
Konvallveien

6.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
6
Eksisterende anlegg
På eldre kart er det tydelig at arealet tidligere huset tre mindre
boligeiendommer. Rester av grunnmurer og forstøtninger finnes.Alle
betongrester og remenisenser fra de gamle eiendommene fjernes og det
etableres ny sikring langs fjellskjæring mot sør.
Eksisterende mast fjernes og alle rør og kabelanlegg legges i grunnen.
Før etablering av veianlegget lå en mindre innsjø i området for dagens
rundkjøring. Bortsett fra fjellknausen er dagens terreng oppfylt og sprengt ut
for å etablere veianlegget. Det er grunn for å anta at terreng under oppfylling
for det meste har bestått av fjell med mindre overdekning av jord.
Det vil bli foretatt grunnundersøkelser for å bekrefte kvaliteten og
stabiliteten på oppfylling og for å avdekke mulig forurensning i oppfylte
masser.
Oppegård Aktivitetspark
historisk
Oppegård Aktivitetspark
historisk
Historisk kart fra før
veiutbyggingen av Fv 152 og
Liaveien. Blå farge markerer en
tidligere dam, dvs et lavpunkt i
terrenget på ca kote 103. Rødt
markerer dagens hustufter på
toppen av kollen.
Historisk kart lagt sammen med
ekisterende kart for dagens
veianlegg

7.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
7
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – oPPEGÅRD KOMMUNE – mars 2011
7

8.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
8
Støyskjerming av aktivitetsanlegg og
omkransende boliger
Aktivitetsanlegget må skjermes mot veistøy, men støyskjermingen vil også
være viktig for skjerming av støy fra aktivitetsanlegget. Støyskjermen som
vender ut mot Fv152 er skrå, beplantet med villvin og bygget opp med en
sterkt absorberende kjerne. Den absorberende kjernen gjør skjermen lite
reflekterende.
Støyskjermen ut mot Liaveien (mellom Fv152 og adkomsten til sentrum) er
en pileskjerm. Flettingen av pil i ytterfeltene bryter ned lyden. Også disse
skjermene har en sterkt absorberende kjerne av steinull.
l a n d skap Klatreveggene - vendt mot sør-vest - er i betong og er hevet over den
generelle støyskjermingen langs riksveien. Betongveggen har en dobbelt
funksjon som klatreelement og som støyskjerming for boligene i vest.
Adkomst
Adkomsten til anlegget går via gang- og sykkelveien i sør. I dette området
vil det bli lagt fremføringer for en fremtidig tilkobling av vann/kloakk
til et mindre toalettbygg – fremtidig bygg er vist med stiplet linje på
landskapsplanen.
Overgangen mellom gang- og sykkelveien og adkomstområdet for
aktivitetsparken etableres med en beleggsovergang av brostein. Dette er for
å sikre en sone mellom gangveien og aktivitetsanlegget som reduserer fart
og brått kryssende trafikk.
Tilsvarende beleggsløsning gjøres i overgangen fra minirampene under broa
og mot gang- og sykkelveien.
Adkomstveien inn til selve skateanlegget gjøres i plass-støpt betong. Se
illustrasjon fra Botanisk hage i Barcelona under ‘Detaljer og Materialbruk’.,
Gang og sykkelvei
Eksisterende gangvei blir liggende i eksisterende trase og med uendrede
høydeforhold.
Uteopphold
Eksisterende fjellknaus gir gode utkikksforhold over skateparken. Plasstøpte
benker for foreldre og andre besøkende etableres i området rundt
fjellknausen.
PARKMESSIG BEPLANTNING
Selve aktivitetsanlegget består for det meste av harde flater.Vi ønsker at
områdene fra før undergangen under Liaveien og helt ned til rundkjøringen
i Kapellveien forsterkes med store treplantinger. Dette kan sees i
sammenheng med å gjøre området mer inviterende og få en portalvirkning
men vil også bidra til at opplevelsen av aktivitetsparken dempes sett utenfra.
Luftforurensing
Aktivitetsparken er omgitt av veier som til tider er sterkt trafikkert. Fv 152
har en ÅDT på 8100, Liaveien 6600 ÅDT og Kapellveien 2400 ÅDT. Parken
vil ikke være i bruk om vinteren når luftforurensingen er størst.
Støyskjermene vil skjerme mot støy, støv og sprut. De er absorberende
(ikke-reflekterende) når det gjelder støy, men er i tillegg utformet med tanke
på å absorbere svevestøv. Lauvverket i vegetasjonen binder opp støvet vha.
behåringen på bladene og medvirker til å begrense plagene fra svevestøvet.
Støyskjermen langs Fv 152 er beplantet på begge sider slik at det også
er lauvverk på innsiden av skjermen, dvs inn mot aktivitetsanlegget. Også
pileskjermen mot Liaveien vil være kledd med klatreplanter, men her vil det
beplantes kun ut mot veien.
Betonggulvet i anlegget er enkelt å vedlikeholde. Støv og annet nedfall fjernes
med spyling i kombinasjon med kosting, slik at støvet kan fjernes uten at det
hvirvles opp. Det er ført fram et vannuttak for spyling ved området satt av til
framtidig WC. Det tilrettelegges slik at brukerne selv har tilgang til spyling og
kosting.
I forbindelse med igangsetting må søknaden også rettes til
kommunehelsetjenesten med henblikk på luftforurensing.
Materialbruk
Aktivitetsanlegget bygges i betong med kanting i innstøpt stål. Klatreveggene
utformes i betong og med klatregrep i støpt plast.
Støyskjerming langs Fv152 bygges med absorberende kjerne og plantes til
med villvin. Støyskjermene ut mot Liaveien beises i ulike grå- og blånyanser.
Universell Utforming
Anlegget har fått en adkomst som er tilpasset kravene til universell
utforming, 1:20. Ledelinjer i fluoriserende hvitt markeres på kanten av
betongdekket i gangbanen. Stripene vil ha både kontrast til betong og taktil
utforming. (Se også eget punkt s 23)
Perspektiv av aktivitetsparken sett fra ‘baksiden’ av leilighetene i Liaveien.
Tegningen er basert på en 3D modell med innlagte reelle høyder.
Perspektivet viser treplantingen i forkant av aktivitetsparken, og støyskjerming
samt bevart eksisterende vegetasjon på kollen.

9.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
9
105
105
106.71
103.39
103.01
104.29
104.27
108.44
107.13
104.54
104.59
103.49
104.18
109.24
109.85
111.78
110.11
104.57
107.27
Solbakken
Kapellveien
Liaveien
Kapellveien sør
Kolbotnveien
Fv 152
+105,3
+105,3
+103,9
+104,6
+104,6
+103,85
105
106
+106,7
+106,53
+104,6
+104,0
+103,9
+103,1
+102,6
+103,3
støyskjerm
wc
AA'
BB'
C C'
0 5 10 20
Landskapsplan målestokk 1:500
parkmessig opparbeidelse rundt
Liaveien og undergangen
parkmessig opparbeidelse av
området rundt kollen og frem til
rundkjøringen i Kapellveien
størst mulig grad av eksisterende
treplanting på kolle og mot
Kapellveien bevares
støyskjerm beplantet
med rådhusvillvin
støyskjerm av flettet pil
beiset i grå- og blåtoner
klatrevegger i betong
adkomst i 1:20, plasstøpt
betong og område for
sykkelparkering
publikumsområde
med benker i betong
Gang-/sykkelvei under
brua rustes opp

10.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
10
105
105
103.01
104.29
104.27
104.54
104.59
109.85
111.78
110.11
104.57
Solbakken
apellveien
Liaveien
Kapellveien sør
Fv 152
nytt gjerde
nytt gjerde
grønn støyskjerm
+105,3
+105,3
+103,9
+104,6
+104,6+103,85
105
106
+106,7
+104,6
+104,0
+103,9
+103,1
+102,6
+103,3
grønn støyskjerm kledd med klatreplanter
+104,8
klatre/buldrevegg
aktivitetsanlegg
i betong
betongbelegg
fall 1:20
eks. gang-/sykkelvei istandsettes
sti/tråkk
eks murer rives
eks terrasser rives
eks fjell bevares
sitteelement
fallunderlag
+104,0
framtidig
wc/bod
sitteelementer
sykkelparkering i grusforsterket gress
AA'
BB'
C C'
OK +106,5
OK +107,5
OK +108,0
5 brosteinsrekker
eks gangveg saneres
opparbeides på nytt
som sti/tråkk
OK +108,0 OK +108,0
OK +108,0
eks. gang-/sykkelvei
istandsettes
brostein
pullertrekke
pullertrekke
trespilevegg
0 5 10 20
Landskapsplan IKKE I målestoKK, illustrerende

11.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
11
3,0m
støyskjerm
m
ed
klatreplanter
eks.støyskjerm
lysm
astm
ed
spotlys
aktivitetsanlegg
skate - sykle - inline - klatre Fv 152Kapellveien Gang-/sykkelvei
absorberende
støyskjerm
klatre-/buldrevegg
m
ed
varierende
helning
+108,0
+107,0
+108,5
+105,3
+104,0
OPPRISS A-A’ - målestokk = 1:200

12.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
12
aktivitetsanlegg
skate - sykle - inline - klatre
lysm
astm
ed
spotlys
sitteelem
enter
fjellknattbevares
adkom
stvei
sykkelparkering
OPPRISS B-B’- målestokk = 1:200
+103,9
støyskjerm
m
ed
klatreplanter
eks.støyskjerm
Fv 152 KapellveienGang-/sykkelvei
+108,0
eks. terreng
3,0m

13.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
13
aktivitetsanlegg
skate - sykle - inline - klatre
kollen og vegetasjonen bevares
eksisterende terrasse og murer fjernes
gangvei 1:20
lysm
astm
ed
spotlys
fjellknattbevares
fram
tidig
w
c/bod
klatre-/buldrevegg
OPPRISS C-C’ - målestokk = 1:200
m
ed
varierende
helning
og
høyde
nye
oppstam
m
ede
træ
r
utm
otLiaveien
og
Fv152
+108,0
+106,5
+103,9

14.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
14
Perspektiv av aktivitetsparken sett fra
fotgjengerovergangen i Kapellveien.Tegningen er basert
på en 3-D modell med innlagte reelle høyder.
Perspektivet viser treplantingen ned mot undergangen
under Liaveien og skjermingen mot rundkjøringen.Vi ser
også bevart fjellknatt som skjermer for innsynet inn i
aktivitetsanlegget.

15.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
15
Tekniske brukerfunksjoner for BMX, inline og
skateboard
Et betonganlegg, er langt på vei vedlikeholdsfritt. Betongens formbarhet
gir variasjon og god estetisk og arkitektonisk frihet.Valg av betong gir
et permanent anlegg som ikke gir mulighet for endring, så fokus på
videre detaljprosjektering rundt dekke skjøter og overganger mellom
dekket og rampene er svært viktig. Selve street- anlegget har fått ca
90% av brukerarealet - hvor rampene er plassert som tilfartsramper og
uthoppsramper mot noen sentrale drapunkt i aktivitetsparken. Rampene
er plassert med tydelige kjørelinjer som gir brukerne god oversiktlig og
sikkerhet i bruken av anlegget Man alltid lander rettet mot en ny rampe, benk
eller kvarterpipe. Dette gjør at man enkelt kan snu eller ta flere triks etter
hverandre og lage lange og sammenhengende kjørelinjer. Street- anlegget
er utformet som et gatelandskap med railer og ledger (rekkverk og kanter)
gaps og benker som man bruker som hopp
Brukertilpasning ogvanskelighetsgrad
Ettersom det er stor forskjell på hvor erfarne brukerne er har vi prosjektert
et fleksibelt anlegg med et medium vanskelighetsnivå som både er tilpasset
eldre/høyere brukere og yngre/lavere brukere. Anlegget gir mulighet for at
brukerne kan selv bestemme valg av triks og triksenes vanskelighetsgrad.
Samtidig anlegget spennende utfordringer på ett internasjonalt nivå for de
flinkeste brukerne.
Alle brukergruppene kan øve inn nye triks på de mindre hoppene og railene
for så å ta det videre til de større hoppene. Her trenger man større fart for
å få store lange hopp og lenger mellomrom mellom rampene slik at utøverne
får konsentrert seg før hoppet.
Bowl
Bowlen er bygget opp av runde organiske former som består av horisontale
flater som er forbundet med krumme og dobbeltkrumme flater. Bowlen
har fått ca 10% av brukerarealet og er prosjektert med en 8 tallsform
med middels høyde og vanskelighetsgrad. Her kan kjørerne kjøre
sammenhengende 8-talls linjer.
Toppen av bowlen omkranses av en koping (stålrør 60 mm) i syrefast stål.
Plasseringen av kopingen er helt essensiell for bruken av bowlen. Kopingen er
lagt inn for at man skal skli på den med brettet og truckerne.
Oversiktsbilde av aktivitestanlegget
Nærbilde av bowl
Utfor m i n g av akt i v i tetsa n l e g g et

16.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
16
Brukere ogtilpasningtil skating og syklister
Et bowlanlegg er en kreativ blanding av mini og vertramp-kategoriene men
bør ha lavere prioritet enn street-anlegget ettersom flertallet bruker denne
delen mest. Generelt liker mini-ramp skaterne best buede hopp, mens street-
skaterne liker best rette hopp.
• Den største og mest populære skatekategorien er street-skaterne som
utgjør cirka 90% av de besøkende i slike anlegg. Street- skating er ofte
utformet som et gatelandskap og foregår alle steder hvor det er jevnt og
glatt underlag uten småstein og rusk, slik at man unngår wheelbite.
• Mini- ramp skaterne og bmx-syklistene utgjør cirka 9% og liker bua hopp
og ramper.
• Vert- skaterne utgjør cirka 1% av skaterne og foretrekker store buede
skateboardramper som er fra 3 m høye og oppover.
Det er stor forskjell på hvor erfarne brukerne er og man bør derfor satse på
et fleksibelt anlegg som er tilpasset både eldre, høyere brukere, yngre lavere
brukere og brukernes valg av triks og triksenes vanskelighets grad.
Brukernes erfaring vil variere og det er viktig at anlegget både er sikkert nok
så vel som at det gir spennende utfordringer for de flinke skaterene.
Alle brukergruppene vil øve inn nye triks på de mindre hoppene og railene
for så å ta det videre til de større hoppene. Her trenger man større fart for
å få store lange hopp og lenger mellomrom mellom rampene slik at man får
stilt beinstillingen i riktig posisjon før hoppet. Det samme gjelder for inline-
skatere og triksesykkel brukere.
Det er viktig å presisere at alle brukerne både skatere, inline og BMX
brukere kommer til å benytte seg av hele anlegget og alle rampene om
hverandre i både street- og bowl-delen.
Aktivitetsparken er tilrettelagt med hovedvekt mot skatere siden de
representerer den største brukergruppen på Kolbotn. Skatere vil foretrekker
aktivitetsparken fordi de fleste rampene er gitt et gjennomsnittlig avstands,
høyde, bueradie, fall og lengdeforhold som er tilpasset til dem men samtidig
er aktivitetsparken også fullt ut brukelig for både Inline og BMX-ere.
Aktivitetsparken er også utformet med tanke på brukernes alder,
høydeforskjeller og hvor godt brukerne behersker sporten de utøver.
På bakgrunn av dette blir fordelingsprosenten på hvor stor del av
aktivitetsparken de forskjellige brukerne kan bruke cirka slik.
• skatere 80% av aktivitetsparken
• inline 60% ”
• BMX 50% ”
Denne fordelingen gjør aktivitetsparken fleksibel for alle brukergruppene.
Ulike funksjoners plassering:
Oversikt og sikkerheten i anlegget er veldig viktig for alle brukere av
anlegget. En gjennomtenkt planlegging er nødvendig for å tilpasse så mange
aktiviteter som mulig innenfor de gitte rammene.
Dato: Tegn.: Kontr.: Godkj.: Ansv.: Rev.dato:
IndeksTegn.nr
IDA arkitekter as
Drammensveien 126A
0277 Oslo
01.11.10 A.L A.L A.L --.--.--
03.5
3D perspektiv
Plottet01.11.10
00
Telefon: 48145697
E-post al@ida-arkitekter.no
www.ida-arkitekter.no
Org. Nr: 994 806 602
Ganglinjer
Skateboard linjer
Inline og sykkel linjer
Figur som viser de mest typiske bevegelseslinjene for ulike brukere av aktivitetsanlegget. Figuren er fra et tidligere stadie i prosjektet og utformingen er noe annerledes enn
vist over

17.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
17
Betong, sluk og avretting
De krumme flatene kan avrettes med vanlig rettholt, mens de
dobbeltkrumme flatene bør avrettes med en spesialdesignet bueholt som må
holdes i et punkt og dreies rundt. For å oppnå en tilfredsstillende overflate
skal alle dekkene brettskures og stålglattes i minimum to omganger. Store
deler av anleggene skal glattes for hånd med stålsverd rett etter støping.
Slukristene må ligge helt flush med øvrig betong. Alle overflater og skjøter
må tilpasses så man unngår hang-ups.
Rails (rekkverk)
For rails og flatbars er det mulig å høydejustere noen av de. Dette er viktig
for allsidigheten og justering mot brukernes alders og høydeforskjell. Det er
også viktig at man bruker harde stål/ jernsorter, for eksempel syrefast stål
(ikke aluminium). Det er for at brettet og truckerne skal gli jevnt bort over
railen og ikke lugge eller gi ujevnheter i friksjonsfarten noe som vil forstyrre
utøvernes balanse. Railene må festes godt så de ikke vingler eller kan løsne,
så utøverne påføres unødvendige skader.
Curbs (kanter)
For curbs bør man bruker marmor, granitt eller vinkeljern i samme
stålkvaliteter og innfestningsmetode som beskrevet over. I tillegg må skruer
bolter og festemidler forsenkes ned i overflaten på curben så brettet eller
truckene ikke låses i festematerialet. Festematerialet kan rive opp klær og
hud om man skulle henge seg opp på et spisst skruehode som stikker ut fra
curben.
Mål: Dato: Tegn.: Kontr.: Godkj.: Ansv.: Rev.dato:
IndeksTegn.nr
A.L A.L A.L --.--.--Asgeir Ljøen
01.1Oppegård aktivitetspark
Arealer og prinsippdetaljer
IDA_arkitekter:03Prosjekter:1010-170Oppegårdskatepark:xxxxx_Tegninger:XXXXX_Aktive
Planer
00
1:200
st 3 alternative
gt bruker
Kouping
Alle metalloverganger sveises
i topp og på siden og ujevnhet
files bort
Bua overganger
23.11.10
Koping og festestag
støpes fast
2 430 mm
320 mm
1 450 mm
Dobbeltkrumme flater støpes med bueradius som vist
og stålglattes rett etter støping. Stålglatting repiteres
minst 3 ganger
Mål: Dato: Tegn.: Kontr.: Godkj.: Ansv.: Rev.dato:
IndeksTegn.nr
A.L A.L A.L --.--.--Asgeir Ljøen
01.1Oppegård aktivitetspark
Arealer og prinsippdetaljer
IDA_arkitekter:03Prosjekter:1010-170Oppegårdskatepark:xxxxx_Tegninger:XXXXX_Aktivetegninger:XXXXX_Modell:1010-170Skatepark.pln
Planer
00
1:200
med minst 3 alternative
g av valgt bruker
Kouping
Kurb med
vinkeljern
Alle metalloverganger sveises
i topp og på siden og ujevnhet
files bort
Bua overganger
b
23.11.10
(C+ 105.6)
+0.7
4 298,7
8,23 m²
2,15 m²
4
4,0
60
Koping og festestag
støpes fast
Koping fylles
med sand
2000
2 430 mm
320 mm
1 450 mm
Dobbeltkrumme flater støpes med bueradius som vist
og stålglattes rett etter støping. Stålglatting repiteres
minst 3 ganger
Godkj.: Ansv.: Rev.dato:
IndeksTegn.nr
L A.L --.--.--Asgeir Ljøen
01.1
IDA_arkitekter:03Prosjekter:1010-170Oppegårdskatepark:xxxxx_Tegninger:XXXXX_Aktivetegninger:XXXXX_Modell:1010-170Skatepark.pln
00
Kouping
Kurb med
vinkeljern
Alle metalloverganger sveises
i topp og på siden og ujevnhet
files bort
4
4,0
60
Koping og festestag
støpes fast
Koping fylles
med sand
4
60
70
som vist
piteres
IDA_arkitekter:03Prosjekter:1010-170Oppegårdskatepark:xxxxx_Tegninger:XXXXX_Aktivetegninger:XXXXX_Modell:1010-170Skatepark.pln
r
Plottet23.11.10
Prinsippdetaljer for Innfesting
Kouping
Kurb med
vinkeljern
Rail
Alle metalloverganger sveises
i topp og på siden og ujevnhet
files bort
anger
4 298,8
2 545,0
(C+ 106.7)
+2.8
(C+ 105.6)
+0.7
(C+ 105.3)
+1.4
17,60 m²
4,83 m²
6,19 m²
12,43 m²
9,70 m²
4
4,0
60
Koping og festestag
støpes fast
Koping fylles
med sand
2000
80
171 8
Rail fylles
med sand
4
60
70
2 430 mm
320 mm
1 450 mm
mme flater støpes med bueradius som vist
es rett etter støping. Stålglatting repiteres
nger
Mål: Dato: Tegn.: Kontr.: Godkj.: Ansv.: Rev.dato:
IndeksTegn.nr
A.L A.L A.L --.--.--Asgeir Ljøen
01.1Oppegård aktivitetspark
Arealer og prinsippdetaljer
IDA_arkitekter:03Prosjekter:1010-170Oppegårdskatepark:xxxxx_Tegninger:XXXXX_Aktivetegninger:XXXXX_Modell:1010-170Skatepark.pln
Planer
Plottet23.11.10
00
1:200
Snitt4B-B
Snitt5B-B
d minst 3 alternative
v valgt bruker
Prinsippdetaljer for Innfesting
Kouping
Kurb med
vinkeljern
Rail
Alle metalloverganger sveises
i topp og på siden og ujevnhet
files bort
Bua overganger
Skyvbar benk
23.11.10
2 299,7 1 999,7
2 401,4 1 999,7
4 298,8
2 545,0
40/892
(C+ 104.6)
+0.7
(C+ 106.0)
+1.1
(C+ 106.7)
+2.8
(C+ 105.6)
+0.7
(C+ 105.3)
+1.4
11,77 m²
2 401,0 1 766,7
2 401,0 1 766,7
2 401,0 1 766,7
4 298,7
4 298,7
9,76 m²
6,21 m²
17,60 m²
8,23 m²
4,83 m²
6,19 m²
3,57 m²
12,43 m²
9,70 m²
3,02 m²
2,15 m²
1,20 m² 0,88 m²
1,21 m² 1,01 m²
1,20 m² 0,88 m²
0,18 m²
0,19 m²
4
4,0
60
Koping og festestag
støpes fast
Koping fylles
med sand
2000
80
171
8
Rail fylles
med sand
4
60
70
2 430 mm
320 mm
1 450 mm
Dobbeltkrumme flater støpes med bueradius som vist
og stålglattes rett etter støping. Stålglatting repiteres
minst 3 ganger
Dobbeltkrumme flater støpes med bueradius
som vist og stålglattes rett etter støping.
Stålglatting repeteres minst 3 ganger
Koping
Alle metalloverganger sveises i
topp og på siden og ujevnheter
files bort
Rail Curb med vinkeljern
Detaljer på curbs og rails fra Drammen brupark

18.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
18
Engasjering av brukergruppa:
Under brukerinnvolveringen inviterer vi brukergruppa til flere egnede
skateparker. I parken gikk vi igjennom skisseprosjektet med dem og
presenterte muligheter og løsninger ved å gå rundt i 3D-modellen av
aktivitesparken, slik at de fikk romfølelsen for hvordan aktivitetsparken
kunne bli. De fikk også simulere skating i 3D-modellen for å prøve ut
dimensjoneringen. Dette engasjerte brukerne, og de kom med innspill
vedrørende utforming og sine brukerbehov. Brukerbehovene er integrert i
anlegget.
Et vellykket anlegg vil gi Kolbotn et samfunnsnyttig område, hvor det legges
til rette for brukere, tilskuere, forbipasserende og publikum til konkurranser
som kan finne sted i en godt planlagt flerbrukspark.
Ulike helninger på buene tilpasset fortrinnsvis syklister og skatere. De dristigste
benytter curb’ene uavhengig av hvem de er designet for.
Bank er de solide kassene i betong - skapt for å skli langs med undersiden av
brettet. Rail’ene i stål (fylt med sand for å dempe lyd) er justerbare i høyde slik at
de enkelte brukerne kan tilpasse dem sitt nivå.
Ulike bank’er og railer’er åpner for variert kjøring tilpasset mange ulike alders- og
ferdighetsnivåer.

19.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
19
Grunnarbeider
Det forutsettes i størst mulig grad benyttet eksisterende masser for
etablering av riktige terrengnivåer for anlegget.
Det må dog tas høyde for at en del masser må skiftes ut og
overskuddsmasser kjøres bort.
Når det gjelder krav til masser for bruk i slike anlegg må det i forbindelse
med detaljprosjekt gjennomføres noen undersøkelser på stedet:
• i forhold til evt. telefare graves 2-3 groper for undersøkelse av
brukbarhet. I forprosjektet er det medtatt både grunnisolering og en del
masseutskifting.
• 1-2 prøver for miljøundersøkelse i forhold forurensing av massene og i
hvilken grad disse kan benyttes til oppfylling.
Som bærelag for betongplatene er det medtatt oppfylling med steinmasser
som anbefalt av NOBR
Betongarbeider
Arbeidene utføres i prinsippet i hht. veileder fra NOBR som er vedlagt.
Vi anbefaler dog at armeringstetthet endres fra 250mm til 100-150mm slik at
riss reduseres til et minimum.
Stålarbeider
Alle stålforsterkninger og rails utføres som kontinuerlige sammensveisede
elementer.Alle sveiser glattslipes . Delene leveres varmforsinket i så store
sammenhengende deler som mulig. Sammensveising av deler på stedet
glattslipes og påføres kaldgalvanisering.
Beto n g ko n str u ksjo n er ,
spre n g n i n g , g rav i n g , oppf y l l i n g – R I B
Vedlegg til forprosjekt for Oppegård Aktivitetspark.
BETONGVEILEDER FOR RULLEBRETTANLEGG
Utarb. for NORB av Ingeniør og skater Eirin Aaseth

20.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
20
T i l k n y t n i n g sp u n kt for va n n / toa l etta n l e g g , vask i n g ,
d re n er i n g , ov erva n n – R I V
Utendørs installasjoner skal utføres basert på de stedlige myndigheters krav.
RIV prosjekterer alle utvendige ledningsanlegg for å tilfredsstille de krav og
funksjoner som blir stillet til prosjektet
Dette gjelder levering av vann og til område samt fjerning av overvann,
avløpsvann ogVVS-teknisk tilrettelegging for fremtidig servicebygg.
Avløpsanlegget fra område til hovedledning utføres som separatledninger for
spillvann og overvann.
Det etableres gatesluk og/eller avløpsrenner for gangveier og alle områder
med fast dekke.
I bunn av ramper og konstruksjoner som det skal skates på, må sluk legges
slik at det blir en jevnest mulig bane.
Alle sluk føres via sandfang med god oppsamlingsevne.
Avløpsledninger legges frostfritt. Mulighet for grunn forlegning vurderes
basert på de stedlige masser og klimaforhold. Det vises til NBI publikasjoner
i denne sammenheng.
Vannledninger
Det skal etableres kummer i henhold til myndighetenes krav.
Ledninger fram til kommunalt avløps- og forsyningsnett er avklart med de
lokale, kommunale etater.All legging av rør, skjøting, utforming av kummer
osv. utføres ihht. de lokale myndigheters bestemmelser.
Stedlige forhold
Det ligger eksisterende spillvann og overvannsledninger inn på område.
Disse vil bli tilkoblingspunkter forVVS anleggene.
Høyder for overvann er kontrollert, og kan gi gode fallforhold i skateparken.
Det skal også tilrettelegges for fremtidig servicebygg som kan inneholde
kiosk, toaletter, lager og andre relevante funksjoner.
Vannuttak for spyling av ramper og skate konstruksjoner er et ønske. Dette
kan løses, men det vil være en utfordring å finne egnet plassering med tanke
på vedlikehold og frost. Mulig løsninger må avklares i detaljprosjektet.
+103,85
Rev Dato Rettelsen gjelder Kontroll
Innhold
Prosjekt
Tiltakshaver
Medvirkende
Oppegård kommune
Aktivitetsparken for ungdom,
Kolbotn vest
Ansvarlig
målestokk 1:500

21.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
21
T i l k n y t n i n g sp u n kt for E L , b e lys n i n g for
akt i v i tetsa n l e g g , b e lys n i n g for porta l for Ko l b ot n – R I E
• Den elektriske installasjonen skal dimensjoneres ihht NEK 400: 2010
• Det medtas tilførselskabel som forsyner aktivitetsparken med strøm,
tiltak koordineres med Hafslund nett, prosjektet er varslet av Foyn
Consult AS 24.11.10.
• Spenningssystem er 400V TN-S.
• Komplett jordingsanlegg skal leveres og dokumenteres.
• Det skal leveres utvendig fordelingskap montert på eget
betongfundament mot/inntil fremtidig WC/Bod, plassering må
koordineres. Skapet skal være tilpasset aktuelle ytrepåvirkninger og
det skal legges stor vekt på mekaniskbeskyttelse og vandalsikkerhet.
Fordelingen leveres for usakkyndig betjening.
• Det medtas fremføring av el- rør til fremtidig WC/ Bod ihht skisser fra
ark
• Det medtas komplett kursopplegg for alminnelig forbruk, som musikk
anlegg og strøm til vedlikeholds rutiner.
• Det medtas komplett kursopplegg for belysningsanlegg, lysmaster,
pullerter samt belysning av gangvei og undergang under RV 152.
• Belysningsanlegget skal ha lav blendingsfaktor
• Belysningsanlegget skal baseres på LED- lyskilder for energiøkonomisk
gevinst og lang levetid

22.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
22
S t ø yskjer m i n g , t i ltak o g b e g re n s n i n g er – R I A
Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo • Hovfaret 17B, Oslo • Tel: +47 24 12 64 40 • Fax: +47 24 12 64 41 • Org.nr. 959 138 923 MVA
www.brekkestrand.no
RAPPORT
Oppegård Aktivitetspark
Lydtekniske forhold
Kunde: Oppegård kommune v/ Peter Bostrøm
Sammendrag:
Forventede lydnivåer fra anlegget på nærmeste boliger, selv med skjerming, vil kunne bli høyere enn
anbefalingene angitt i TA‐2115 og Helsedirektoratets veileder for støy fra nærmiljøanlegg.
• Vi kjenner til to skjermede betonganlegg som ligger nærmere boliger enn ca 50 m.
Erfaringsgrunnlaget fra disse relativt nye anleggene tilsier lite støyplager fra skateaktiviteten
i Norge.
• Dersom aktivitetsparken bygges vil det likevel være risiko for berettigede støyklager.
• Det gjøres en rekke avbøtende tiltak: Det bygges et betonganlegg, anlegget graves ned 2 m,
det planlegges høye og lyddempende skjermer, den skjermende kollen og vegetasjonen
beholdes og det tas med noe ny vegetasjon.
• Ikke alle de planlagte aktivitetene støyer like mye. Rulleskøyter og sykkel (BMX) støyer
generelt langt mindre enn rullebrett
• Øvrig avbøtende tiltak vil kunne være tidsbegrensinger av aktiviteten
• Støybelastningen på fasadene vil bli dokumentert nøyere i 3D støyutbredelsesmodell etter
at målinger på lydnivå fra aktivitet på betonganlegg gjennomføres i sommerhalvåret.
Oppdragsnr: 24300‐00 Dato: 1. mars 2011
Rapportnr: AKU – 01 Revisjon: 2 Revisjonsdato: 1.03.2011
Oppdragsansvarlig: Anders Buen
Utført av: Kontrollert av:
Anders Buen Ingjerd Aaraas
Oppegård Aktivitetspark
Lydtekniske forhold
Rapportnr: AKU – 01 Revisjon: 2 Revisjonsdato: 1.03.2011 Side: 21 av 28
Men fra Drammen kommune melder de om en støyklagesak på Bruparken. Det har vært en klage på støy
fra musikk og aktivitet på kvelds‐ og nattetid. Det var ikke støyen fra brettkjøring som var problemet, men
lyden fra stemmer og musikk (ungdommer som ”festet” på området).
De har etter klagen på skilt anmodet brukerne om ikke å skate etter kl 2130 – kl 2200 med henvisning til
politivedtektene.
Det nye betonganlegget på Koigen på Hamar ligger i 200‐300m avstand fra nærmeste boliger. Det er
skjermet med voller og det går både jernbane og vei i mellom anlegget og boligene. I følge servicekontoret i
Hamar kommune er det ikke kommet støyklager på dette nye anlegget.
I Porsgrunn ligger betonganlegget ved en idretthall med fotballbaner omkring. Det er minst 150m til
nærmeste boliger. Anlegget ble åpnet høsten i år og det foreligger ikke støyklager.
6 Konklusjon
Anlegget planlegges på ei tomt der ungdommene i Kolbotn selv har fått velge ut i samarbeid med
kommunen.
I aktivitetsparken forventes lydnivået fra veitrafikk å ligge omkring LA, eq = 60 dB. Egenstøyen fra
rullebrettaktivitetene forventes å bli omtrent på samme nivå som fra veitrafikken.
Beregnede lydnivåer på fasader fra aktiviteten på anlegget med skjerming, som vist i Tabell 7 og i Figurene
9‐15, vil for noen boliger gi høyere lydnivåer enn anbefalingene angitt i TA‐2115 og Helsedirektoratets
veileder for nærmiljøanlegg, henholdsvis L5AF ≤ 60 dB og LA max ≤ 60 dB. Overskridelsene vil kunne bli i
størrelsesorden 3 – 10 dB for enkelthendelser, se Tabell 7. Der det er fri sikt kan overskridelsene bli i
størrelsesorden 13 – 15 dB. Skjermene vil redusere antall hendelser med de høyeste nivåene på alle fasader
selv om de ikke nødvendigvis hindrer fri sikt til rullebrettene fra enkelte områder av banen.
Skjermer vil dempe lydnivået ca 10 dB, men effekten kan bli større når kilden er nær skjermen. Lufta vil
også dempe noe diskantlyd. Sjenansen fra en betongbane forventes å være mindre enn fra en finerbane.
Skjermene vil også gjøre området mer egnet som utendørs oppholdsareal, også utenom skatesesongen.
De nye betonganleggene i Gamlebyen i Oslo og Bruparken under Drammensbrua ligger 10‐40m nærmere
boliger enn den planlagte Aktivitetsparken på Kolbotn. Begge disse stedene er det høye trafikkstøynivå i
omgivelsene som trolig maskerer støyen fra anleggene en god del. Vi har en tilsvarende situasjon på
Kolbotn.
I Oslo er det ikke kjente støyklager på det nye anlegget, mens det i Drammen har vært klaget på annen
aktivitet på området på kvelds‐ og nattetid (festing). Det er hengt opp anmodninger om å avslutte
aktiviteten kl 21:30 – 22:00 med henvisning til politivedtektene på området.
Støyen fra aktiviteten på anlegget i Kolbotn til de mest trafikkstøyutsatte nabofasadene forventes å bli
lavere i snitt og sammenlignbart med maksimalverdiene fra veitrafikken.
7 Videre arbeider
• Det skal i skatesesongen gjennomføres målinger av skateaktivitet på betonganlegg for å samle mer
statistisk erfaring med typiske støynivåer og støyspektra fra slike anlegg.
• Det skal også utføres en grundigere støyvurdering av lydnivåene på nærliggende fasader fra
aktivitetsparken i et 3D verktøy. Lydnivåene fra anlegget vises da fordelt på fasadene, samt på
utendørs oppholdsarealer på bakkenivå, evt på tak.
• Det skal også beregnes lydnivåer inne på anlegget fra veitrafikk og bane. Eventuell effekt av ny
skjerm langs FV 152 mot naboer på nordsiden av veien skal også dokumenteres.

23.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
23
Kost n a d sov ers l ag
på 2-sifret nivå – NS3453
SAMMENDRAG
Kto
Spesifikasjon Pris
11 RIGG OG DRIFT CA. 10% kr 780 000
7 UTENDØRS
71 GRUNN OG TERRENG kr 1 478 000
72 KONSTRUKSJONER kr 3 494 000
73 UTENDØRSVA kr 440 000
74 UTENDØRS ELKRAFT kr 195 000
76 VEIER OG PLASSER kr 490 000
77 GRØNTANLEGG/VEDLIKEHOLD kr 880 500
78 UTSTYR kr 138 000
Ombygging av gang- og sykkelvei under bru kr 571 400
Reasfaltering av eksisterende gang- og sykkelvei mot sør kr 61 200
Drift og vedlikehold av aktivitetspark og grøntanlegg, årsbasis kr 117 500
SUM EKS. MVA kr 8 645 600
25% MVA kr 2 161 400
ENTREPRISEKOSTNAD UTOMHUS INKL. MVA INKL. RIGG & DRIFT kr 10 807 000
Kostnadsberegningen er basert på tegninger fra forprosjekt, datert 03.12.2010, og priser i Oslo-området
pr. november 2010, og omfatter opparbeidelse av Oppegård aktivitetspark. Entreprisen omfatter i hovedsak
opparbeidelse av anlegg for skating, sykling og klatring. I tillegg omfatter enterprisen riving av eksisterende anlegg
i grunnen, justering av underlaget med stedlige masser, utlegging av fundamenter for opparbeidelse av veier og
gangaraler, utlegging av vekstjord for ny beplantning, møblering og belysning.
Det regulerte arealet til aktivitetsparken er 2,4daa stort.Arealet som omfattes av kostnadsoverslaget, 3,2daa,
omfatter i tillegg areal som naturlig må opparbeides som følge av etableringen av aktivitetsparken. Kostanden for
reasfaltering av eksisterende gang- og sykkelvei, samt for ombygging av gang- og sykkelveien under brua, er skilt ut
som egne prosjekt.Arealene er henholdsvis på 340 m² og 380 m².
Det totale areal som er medtatt på plan gang- og sykkelveiarealer, omfatter ca. 4,0 daa.
05
105
100
105
105
100
Solbakken
Holteveien
Kapellveien
105
Rådhus
Liaveien
Liaveien
Kapellveien sør
Kolbotnveien
Fv 152
ca 3200 m2
ca 340 m2
ca 380 m2
201050
Tegnforklaring
Aktivitetsparken
Gang-/sykkelvei under bru
Gang-/sykkelvei mot sør

24.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
24
Anlegget har fått en adkomst som er tilpasset kravene til universell
utforming, 1:20. Ledelinjer i fluoriserende hvitt markeres på kanten av
betongdekket i gangbanen. Stripene vil ha både kontrast til betong og taktil
utforming.
Beskrivelse av universell utforming (UU) i
uteanlegg
Tilgjengelighet i utomhusmiljøer er å forstå som:
• terskelfrie adkomster med et fall som kan håndteres av besøkende med
bevegelseshemninger
• at det benyttes belegg med en viss jevnhet
• at det i anlegg uten naturlige ledelinjer skal det etableres tydelig taktile
og visuelt markerte ledelinjer for besøkende med synshemninger
• at gang- og oppholdsareal får et godt vedlikehold året rundt, uansett
årstid
Orientering forstås som:
• tilrettelegging av møblering og belegg for å tydeliggjøre hovedinngangene
• etablering av visuelle og taktile ledelinjer fra parkeringsareal eller
gangsoner frem til bygget eller oppholdsarealene
Møblering må gjøres etter prinsipper om:
• skilting for flere lesehøyder
• skilting for svaksynte
• benker med rygg og armlener
• plassering av sykkelstativ og andre møbleringselement utenfor
gangsonene
Lekeareal skal ivareta:
• motorisk utvikling for barn på alle nivåer
• utfordringer for alle barn
• tilgjengelighet på fast dekke frem til apparatene
• at apparatene må være plassert ’der det skjer’
• riktig bruk av plantemateriale
U n i v erse l l u tfor m i n g

25.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
25
BAKGRUNN
Oppegård kommune har sentrale areal de ønsker å utvikle videre til en aktivitetspark for barn og
unge.
PLASSEN
SKISSEPROSJEKT
Området som skal bygges ut ligger mellom hovedveianlegget inn til Kolbotn sentrum og sentrum-
sområdet rundt Rådhuset. Kommunen har høye ambisjoner og ønsker å tilrettelegge for et anlegg
som er viktig i et regionalt perspektiv.
HVEM ER VI
Vi er en prosjektgruppe, sammensatt av arkitekter, ulike ingeniørfag og skatekompetanse repre-
sentert ved Asgeir Ljøen, som skal bidra med vår tverrfaglighet i byggingen av dette anlegget.
TILNÆRMING/PROSESS
Vi tar utgangspunkt i eksisterende skisseprosjekt og en vurderinger av tomten og omgivelser for å
avdekke kvaliteter og strukturer det vil være meningsfylt å ta med seg videre i prosjektet. Samtal-
er og medvirkning fra de ulike brukergruppene er viktige for å skape bredde i prosjektet og for å
sikre brukernes eierskap til anlegget.
Arbeidet med aktivitetsparken krever innsats på flere nivå og man vil være avhengig av å spille
ball med mange aktører underveis. Underveis er vår jobb å hjelpe til med å strukturere oppgaven,
skape en felles diskusjonsplattform for deltagerne og løfte frem alle ønskene og mulige visjoner
for plassen.
Dette ønsker vi å gjennomføre ved å gjennomføre en felles befaring 28 oktober.
Vi kjører i buss rundt til forskjellige anlegg og har felels diskusjoner underveis
om utformingen av skateparken.
Underveis på befaringen kan vi gå igjennom skisseprosjektet og presentere muligheter og løsninger
ved å bevege oss fysisk rundt i tilsvarende anlegg. Slik kan de få en følelse av hvordan den nye
parken kan bli og bruksmuligheter. Dette tror vi vil engasjere brukerne og gjøre det lettere for
dem å komme med innspill vedrørende utforming og behov.
Målet er at vi sammen skal utvikle et sterkt og tydelig designgrep som danner
grunnlag for en levende og attraktiv aktivitetspark.
HVEM ER BRUKERNE OG HVA FORETREKKER DE- DETTE VET VI:
De ulike skategrener og syklister foretrekker ulike fasiliteter.
Den største og mest populære skatekategorien er street-skaterne som utgjør cirka 90% av de
besøkende i slike anlegg. Street- skating er ofte utformet som et gatelandskap og foregår alle
steder hvor det er jevnt og glatt underlag uten småstein og rusk, slik at man unngår weelbite.
Mini- ramp skaterne og bmx-syklistene utgjør cirka 9% og liker bua hopp og ramper.
Vert- skaterne utgjør cirka 1% av skaterne og foretrekker store buede skateboardramper som er fra
3 m høye og oppover.
Et bowlanlegg er en kreativ blanding av mini og vertramp-kategoriene men bør ha lavere prioritet
en street- anlegget ettersom flertallet bruker denne delen mest. Generelt liker mini- ramp skat-
erne best buede hopp, mens street- skaterne liker best rette hopp.
BRUKERE OG TILPASNING TIL SKATING OG SYKLISTER
Det er stor forskjell på hvor erfarne brukerne er og man bør derfor satse på et fleksibelt anlegg
som er tilpasset både eldre, høyere brukere, yngre lavere brukere og brukernes valg av triks og
triksenes vanskelighets grad.
Brukernes erfaring vil variere og det er viktig at anlegget både er sikkert nok så vel som at det gir
spennende utfordringer for de flinke skaterene.
Alle brukergruppene vil øve inn nye triks på de mindre hoppene og railene for så å ta det videre
til de større hoppene. Her trenger man større fart for å få store lange hopp og lenger mellomrom
mellom rampene så man får stilt beinstillingen i riktig posisjon før hoppet. Det samme gjelder for
Innline- skatere og triksesykkel brukere.
Kan du bidra med mer?
Påmelding før 22.10 - ring eller send mail til:
Kjersti:
Kjersti@barbakke.no | 41 90 89 37
Knut Hallgeir
ko l b ot n
Hvis du har ønsker for utforming av
parken - bli med på befaring til
drammen, bekkestua og andre skatean-
legg - torsdag den 28.10.10 - kl.10.00.
A k t i v i t e t s p l A s s
s k A t i n g - s y k l i n g - k l A t r i n g
k o l b o t n s n y e . . . .
Foreløpig skisse til forprosjekt blir presentert avlandskapsarkitekt Knut Hallgeir Wik og skater ogarkitekt Asgeir Ljøen.Plassen har enda ikke fåttnavn, kom med ditt navneforslag!
Tirsdag 2. november kl.19.00.
på Tårnåsen fritidssenter
Informasjonsmøte
Br u ker m e dv i rk n i n g

26.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
26
Befaring med brukernetil skateanlegg
Befaring med brukere fra Kolbotn og representanter fra
prosjekteringsgruppa, oppdragsgivere samt ungdomsrepresentanter fra
Oppegård kommune.Turen ble avholdt 28.10.2010 og gikk til 3 anlegg i Oslo-
området:
1. Bruparken Drammen
2. Bekkestua Arena
3. Gamlebyen Sport & Fritid
Bekkestua ArenaGamlebyen Sport & Fritid
Bruparken Drammen

27.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
27
Gamlebyen Sport & FritidBekkestua ArenaBruparken Drammen
Sammenligning av størrelser
Størrelsen på de beøkte parkene sammenlignet med størrelsen på tomta på
for Aktivitetsparken på Kolbotn (kilde: Norge i bilder)

28.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
28
Mater i a l b ru k o g Deta l jer
Botanisk hage, Barcelona

29.
AKTIVITETSPLASS KOLBOTN SENTRUMVEST – FORPROSJEKT – Oppegård KOMMUNE – mars 2011
29