Se ha denunciado esta presentación.
Se está descargando tu SlideShare. ×

Langseth skolelederkonferansen lillestrøm nov. 2015 2

Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Cargando en…3
×

Eche un vistazo a continuación

1 de 21 Anuncio

Más Contenido Relacionado

Similares a Langseth skolelederkonferansen lillestrøm nov. 2015 2 (20)

Anuncio

Más reciente (20)

Langseth skolelederkonferansen lillestrøm nov. 2015 2

  1. 1. Å  utvikle  nye  praksiser  i  skolen:  et   langsiktig  prosjekt Inger  Langseth Program  for  lærerutdanning,  NTNU
  2. 2. Hvorfor  trenger  vi  nye  praksiser? “Fremtiden er allerede her,  den  er bare  ikke likt fordelt”.   William  Gibson,  Institute  of  the  future “Kreativitet er å tenke nyeting,   innovasjon er å gjøre nyeting”.   Nordic  Innovation  house ”Hvis  du  trenger  kursing  er  du   utdatert”.   Carl  Metha,  EdCast UBER  …X Skolen  skal  utdanne  for  et  globalt   samfunn  i  endring.
  3. 3. Har  du  endret  praksis? Speed  thinking ”En  praksisendring” 2x1    to  historier  1  minutt 2x1  fire  historier  2  minutt
  4. 4. Hva  er  endring  (læring)? Læring  skjer  både  i  og  utenfor  skolen.  Læring  er  noe  som  er  gjort  (tanker  og  handlinger)  i   en  sosial  og  materiell  kontekst  (Biesta,  2010) Læring  tar  utgangspunkt  i  det  man  mener  er  god  eller  ønskelig  læring,  eller  det  som  har  en   hensikt  (verdivalg  –bli  rektor,  snakke  fransk,  bli  profesjonell  fotballspiler osv.) 1. ”Læring”  skjer  ved  erfaring og  modning:  våre  handlinger  blir  en  vane  som  gir  ”mening”  for  oss.   Vi  kan  gjøre  noe  slik  eller  slik  (prosess  -­‐aktivitet) 2. Læring  skjer  ved  å  reflektere over  våre  aktiviteter  og  handlinger i  en  sosial  prosess.  Det  fører   til  nye  forståelser,  nytt  språk  og  nye  idéer,  som  vi  kan  bruke  til  å  tenke,  reflektere  og  handle   med  (produkt-­‐læring). Læring  er  både  en  aktivitet og  et  produkt  knyttet  til  et  ønsket  mål  (verdibasert).   Læring  er  varig  og  skyldes  ikke  modning.
  5. 5. Hva  er  en  praksis  (læringskulturer)? En  læringskultur er  den  sosiale  praksisen  du  lærer  i (Biesta,  2010)   • Den  lever  konkret  i  det  hver  enkelt  gjør  (elev  og  lærer):    handlinger,  aktiviteter  og   tanker, og  i  de  fysiste omgivelsene:  teknologi,  møbler  osv. • Den  krever  koordinering av  handlinger  og  aktiviteter:  interaksjon  og  kommunikasjon (deling  av  verdier  og  forståelser);  potensielt  spenning  og  konflik. • Læringskulturer  formes  og  reproduseres  av  menneskelig  aktivitet,  som  ofte  er   kollektiv.  Ikke  alle  har  kraft  til  å  endre  den  sosiale  praksisen  de  lærer  i   (læringskulturen). Lærere  sosialiseres  raskt  inn  i  skolens  læringskulturer  og  de  faller  lett   tilbake  til  ”gammel”  praksis  (Sandvik  og  Buland,  2014)
  6. 6. Praksisendring  i  skolen  (forming) Utdanningskulturer  er  læringskulturer  som  er  omrammet  av  en  spesiell  hensikt   (lov-­‐ og  regelverk)  som  verdsetter  endring  (basert  på  årstrinn). Skolen  har  tre  funksjoner  eller  hensikter  (Biesta,  2011):   üKvalifisering:  Elevene  lærer  noe (kunnskaper  og  ferdigheter  -­‐politiske  verdivalg)   üSosialisering:  Elevene  lærer  av  noen (vestlige  tradisjoner  -­‐lærer  og  medelever:  who am  I) üSubjektifisering:  Elevene  lærer  noe  for  en  grunn  (hensikt)  og  arbeidet  måles  opp  mot  et   sett  mål.  (innskrenker  eller  utvider  mulighetene  til  hver  enkelt-­‐how am  I)  (normativt  LK06) Spørsmålet  er  da  hvilke  endringer  ønsker  vi  i  skolen  dersom  disse  tre  dimensjonene  skal  ivaretas   og  utdanningen  skal  være  i  en  meningsfull  balanse?   Hva  er  hensikten  med  de  aktivitetene  vi  setter  i  gang  og  hvordan  blir  elevene  selvregulert?
  7. 7. Elevene  må  også  forstå  hensikten  (verdien) For  mange  elever   er   skoledagen   en  hel   rekke  oppgaver   uten  mål  og  mening (Dylan  Wiliam)
  8. 8. Fra  Ord  til  Handling  (2008-­‐2010)   Lokalt  arbeid  med  læreplaner   üMål:  å  forbedre  elevenes  motivasjon  og  resultat  i  engelsk Refleksjon  etter  modellering,  ny  språkbruk  og  handling üKognitiv  mesterlære  (Collins,  Brown  &Holum) üSkriving  som  grunnleggende  ferdighet  tok  2  år ü Skriverammer üSynliggjøring  av  produkt  (verdi/mål) ü Konferansebidrag  – for  fylkeskommunen ü Bok  -­‐ kapitler
  9. 9. Nasjonal  satsing  på  vurdering  for  læring  (2011-­‐2013)   üMål:  Undersøke  hvordan  vurdering  blir  forstått  og  implementert  i  skolen  for  å   videreutvikle  en  vurderingskultur  som  har  læring  som  mål.  (FIVIS,  2011-­‐2014;   LK06) üStore,  forskjeller  mellom  skolene  og  i  skolene üIntensjoner  – forståelser  – implementering üValiditet  og  reliabilitet,   üValiditetskjeden  gir  dybdelæring
  10. 10. Validitetskjeden  – selvregulert  planlegging Læringsmål Hva skal vi lære? -knyttet til kompetansemål og hovedområder, elevenes interesser og samfunnet Vurderingskriterier Hva må vi lære for å nå læringsmålet? - innhold, språk og struktur (språkfag) Hvordan kan arbeidet organiseres? - individuelt arbeid, gruppearbeid eller lærers undervisning Hvem kan veilede i hva i arbeidet underveis? -egenvurdering, medelevvurdering og tilbakemelding fra lærer Vurderingsform Hvordan kan vi vise at vi har nådd målet og når? - skriftlig, muntlig, lesing, lytting, multimodal, praktisk arbeid - vurderingskriterier for innhold, språk og struktur (språkfag) Tilbakemeldinger Hvordan kan vi lære av tilbakemeldingene vi får? - individuell vurdering på større arbeid (elever) - tilpasset opplæring ved fastsettelse av mye læringsmål (lærer) ©Inger  Langseth,  2016 Kvalifisering Sosialisering Subjektifisering
  11. 11. NTNU  Toppundervising  (  2014-­‐2016)  Smart  læring   Mål:  Innovasjon  -­‐endre  digitale  praksiser  blant  lærerutdannere,  lærere,  studenter   og  elever  (samarbeid  og  deling  i  skolen  og  på  nett) 20%  70%  10%  regelen Darwin’s ”blindspot”;  Survival of thefittest eller  samarbeid   og  deling,  mindful attention Sosiale  medier  er  en  viktig  forutsetning  for  å  skape  gode   og  fleksible  læringsarenaer; ü FB,  Twitter,  YouTube,  blogg,  Google  Drive,  sosiale   bokmerker,  kuratortjenester üSe  larbeids-­‐ og  æringsprosesser på  en  ny  måte:   MOOCs,  Blended learning,  læringsanalyse Arne  Krokan  møter  Gunnar  Bovim
  12. 12. Det  friksjonsfrie  samfunn  (Arne  Krokan  2015) Avsenderstyrt  informasjon ”Når  digitale  medier  har  overtatt  (for  kopimaskinen),  og  det  ikke  bare   enkelt  å  lage  kopier  av  innholdet,  men  tilsvarende  enkelt  å  sende  det  ut   kan  dette  føre  til  en  strøm  av  span  i  svært  mange  e-­‐postsystemer”.   ”Det  som  er  enkelt  for  avsenderen,  skaper  problemer  for  mottaker   dersom  aktiviteten  i  organisasjonen  skaleres  opp”. Motakerstyrt informasjon • ”Dette  innebærer  at  informasjonen  gjøres  tilgjengelig  gjennom  ulike   plattformer  på  en  måte  som  gjør  at  andre  kan  hente  den  dersom  de  har   behov  for  det”.  …mulig  både  å  kommentere  og  diskutere  innholdet.
  13. 13. Noen  smarte  digitale  tjenester VIDEO Flipping av  undervisningen  (  elevene  ser  frontalundervisningen  før  timen) LOR – Videosekvenser  i  fag  (kan  ses  flere  ganger,  eks.  grammatikkforklaringer) Videotilbakemeldinger på  skriftlige  arbeid   Skype overføring  av  undervisning  m/veiledning FERDIGHETSTRENING Duolongo – Duolingo for  schools i  språkfagene   (skoleklasse  med  Learning  Analytics) SAMPRODUKSJON Presentasjonsverktøy,  evalueringer,  idémyldring  (Google  Drive,  padlet,  samskrive.NDLA)
  14. 14. Innovative  arbeidsformer Digitale  tjenester • Teknologien  er  ikke  (verdi)nøytral • Brukeren  utvikler  egne  bruksmønstre • Som  danner  kulturer  (Orlikowski) Det  er  teknologien  som  driver  frem  nye   undervisnings-­‐og  læringsformer,  ikke  forskningen.   Power  tools extendedthe power of the body.   Computer  tools extend the power of the mind. (JohnS.    Brown)
  15. 15. Pestalozzi,  CoE(  2011-­‐2012)  Metodisk  tilnærming  til  interkulturell kompetanse Mål:  Education for  the prevention of discrimination (metode,  innhold  og  mål) üSe  innhold  i  fag  som  verdivalg  (læreboka?) üUtfordre  holdninger  i  aktiviteter üSamarbeid  som  metode   üLæring  i  en  tverrfaglig  sammenheng üBegrepskjeder üSamarbeid/deling Sosial  kategorisering  – stereotyper  – diskriminering   – fordommer Ondskap  er  en  tilstand,  ikke  en  egenskap  (  Knausgård,  2015)
  16. 16. Oppsummering  i  ti  punkt hvordan  spesielle  praksiser  innvirker  på  læringsmulighetene 1. Få  med  mange  -­‐ 70% 2. Utvid  læringsrommet  (f2f)  med  sosiale  medier  og  plattformer  for  deling 3. Planlegg  et  ”tema”  over  2  år  – diskuter  forståelse  og  målet 4. Introduser  ny  kunnskap  tidlig 5. Modeller  ny  praksis  (digitale  tjenester,  metoder) 6. Introduser  forskningsbasert  begrepsbruk  på  fagfeltet 7. Prøv  ut  – i  klasserommet,  i  kollegiet 8. Skaff  ”bevis”    for  arbeidet   9. Analyser  – utfordre  holdninger  og  verdier 10. Presenter  resultat  i  nye  fora   Gjentas  til  det  blir   en  vane Prøving  og  feiling
  17. 17. Hva  med  policymakere? “The  problem  of  education  does   not  concern  me  quite  as  much  as   the  solutions  to  the  problem  of   education  are  starting  to  concern   me” G.  Siemens Teaching  to  the  test  vs  Connectivism: A  Learning  Theory  for  the  Digital  Age http://www.itdl.org/journal/jan_05/article01.htm
  18. 18. Verdier  i  utdanningen– livet  i  sentrum Gi  disse  spørsmålene  til  vår  elever  (fra  egosentrisme  til  sosialt  ansvar) The  democratic question • If  wevalue diversity and  plurality,  how do  we live  toghether? The  ecological question • How  do  we live  on a  planet  that puts limits  on whatwe wantto  do? The  care question • How  do  we carefor  eachother and  specially for  those who are not  able to  carefor   themselves? Disse  spørsmålene  er  like  viktige  som  literacy.  (Biesta,  2014)
  19. 19. Referanser Biesta,  Gert.  (2010).  From  Learning   Cultures to  Educational Cultures:  Values  and  Judgement in  Educational Research   and  Educational Improvement.  Speinger Science   +  Business  Media  B.V.  2011.  Published online   16   November  2011. Haugsbakken,  Halvdan,  &  Langseth,  Inger  Dagrun.  (2014).  YouTubing:  Challenging Traditional Literacies and   Encouraging Self-­‐Organisation and  Connecting in  a  Connectivist Approach to  Learning   in  the K-­‐12  System.   Digital  Culture and  Education,  6(2),  132-­‐151. Krokan,  Arne.  (2012).  Smart  læring.  Hvordan  IKT  og  sosiale   medier  endrer   læring.  Fagbokforlaget.   Riksaasen,  Rita,  &  Langseth,  Inger.  (2014).  Endringer  av  praksis  i  klasserommet.  En  artikkelsamling   om   utviklingsarbeid,  samarbeid,  erfaringer  og  forskning:  Akademika  forlag. Sandvik,  Lise  Vikan,  Fjørtoft,  Henning,   Engvik,  Gunnar,  Langseth,  Inger  Dagrun,  &  Buland,  Trond  Hallgeir.   (2014).   Prinsipper   for  utvikling  av  vurderingskulturer   Vurdering  i  skolen.  Utvikling  av  kompetanse  og  fellesskap.   Sluttrapport  fra  prosjektet  Forskning  på  individuell   vurdering  i  skolen  (FIVIS) (pp.  154):  NTNU. Disseretation.   Propositions  belonging  to  the  doctoral  dissertation.  A  Design  Framework  for  Personal  Learning   Environments.  By  Ebrahim Rahimi.  25  August  2015
  20. 20. @ingerdagrun #skolelederkonferansen2015

×