Recomendados
Más contenido relacionado
Similar a Karin Wiik: Sertifiseringsordningene hva er det?
Similar a Karin Wiik: Sertifiseringsordningene hva er det? (20)
Más de Innovation Norway
Más de Innovation Norway (20)
Karin Wiik: Sertifiseringsordningene hva er det?
- 1. ”Sertifiseringsordningene - hva er det - hva er det ikke og hvilke ordninger passer for hvem?” -Bærekraft i praksis gjennom sertifisering Karin Wiik Spydspissen Villmarksopplevelser Rendalen
- 2. Sett fra en synsvinkel Jeg representerer en økoturismesertifisert bedrift og det preger mitt ståsted – andre vil kanskje fremheve andre sider/forskjeller mellom ordningene
- 3. Struktur Rask gjennomgang av ordningene: Svanemerking Miljøfyrtårn ISO 14000 Blått flagg Norsk økoturisme Bærekraft i praksis: Spydspissens gjør det til en opplevelse Litt om vårt system/rutiner Dere får med mer info/detaljer på «papiret» enn det jeg kommer til å si i dag, men det er for at presentasjonen seinere kan benyttes som et oppslagsdokument for dere
- 4. Svanemerking Forvaltes av stiftelsen Miljømerking Miljømerkede produkter og tjenester har gjennomgått en objektiv miljøvurdering. En nordisk ordning Ledes av et styre som består av medlemmer oppnevnt av Barne- og likestillingsdepartementet, miljøvernmyndighetene, Næringslivets Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen, Forbrukerrådet, handelskjedene og miljøorganisasjonene.
- 5. Visjon Svanen 2015 Visjonen er at Svanen i 2015 er anerkjent som et av de mest effektive frivillige forbrukerpolitiske redskapene for miljø ved å tilby et pålitelig verktøy for forbrukere som ønsker et miljøtilpasset forbruk. Svanen inntar en sterk posisjon på grunn av sin høye troverdighet og sitt gjennomslag i markedet, og fungerer som pådriver for andre merker når det gjelder kriterienes strenghet. For virksomheter er Svanen en attraktiv og troverdig måte å bruke miljø som konkurransemiddel på, og merket er et naturlig valg for forbrukere med høye krav til miljø og kvalitet. Forbrukerne er bevisste om at Svanen også setter høye klimarelaterte krav. Andre bærekraftrelaterte kriterier utover miljø tilføres Svanen
- 6. Svanemerking forts Det nordiske Svanemerket er opprettet for at du som produsent skal kunne bruke miljø som konkurransefortrinn i din markedsføring. Svanen kan bare brukes på produkter som har dokumentert at det oppfyller Svanens strenge krav. Kravene skjerpes hvert 3. til 5. år, slik at det alltid bare er de miljømessig beste produktene som skal kunne smykke seg med Svanemerket. Miljøkravene er samlet i såkalte kriteriedokumenter. Produsenter eller importører som vil miljømerke et produkt, må sende inn en søknad og dokumentere at produktene tilfredsstiller alle kravene.
- 7. Svanemerking forts Vugge til grav Miljøkravene - vedtas ut fra et vugge til grav-prinsipp, hvor et produkts samlete miljøbelastning kartlegges. Kartleggingen omfatter derfor fem faser: • Råmaterialer • Produksjon • Distribusjon og emballasje • Bruk • Avfall Kravene varierer fra produkt til produkt, men kan for eksempel være: Ingen bruk av stoffer, som bryter ned ozonlaget Intet eller svært lavt innhold av tungmetaller Redusert bruk av farlige kjemiske stoffer Energieffektivitet Gjenbruk og minimering av avfall
- 8. Tjenester som kan svanemerkes Fotoframkalling Hotell og vandrerhjem Rengjøringstjenester Renseri Restauranter Trykkerier (og trykksaker) Vaskeritjenester
- 9. Eksempler på krav Et Svanemerket hotell må dokumentere miljøtilpasning som blant annet omfatter energireduksjon, redusert vannforbruk, bruk av mindre miljøskadelige kjemikalier til oppvask og rengjøring, gode rutiner for avfallssortering, kraftig redusert bruk av éngangsartikler og økt tilbud om økologisk mat. Miljøkravene til hoteller forutsetter dessuten at hotellet velger miljøtilpassede og miljømerkede alternativer når dette er mulig. Innredning og inventar som har lang levetid, skal miljøtilpasses når utstyret skal fornyes.
- 10. Svanemerking slik jeg ser det Poengbasert og matematisk beregning for sertifisering, grenseverdier – omfattende, stadig strengere Mange minimumskrav for eks 90% av… Egne kriterier for det enkelte produkt/tjeneste – ikke for aktivitetsbaserte bedrifter
- 11. Miljøfyrtårn Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Våre målgrupper er private og offentlige virksomheter, særlig små og mellomstore bedrifter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Våre partnere er konsulenter, sertifisører, kommuner, fylkeskommuner, stat og næringslivsorganisasjoner.
- 12. Miljøfyrtårn, forts Alt vi gjør, skal være lønnsomt, konkret, relevant og enkelt for kunden.( komm: kunden er her den sertifiserte bedriften) Lønnsomt Våre tiltak skal være lønnsomme på flere nivå. Det vi gjør skal lønne seg for bedriftens økonomi, for de ansattes helse, for bedriftens nærmiljø og for miljøet globalt sett. Det er verdifullt å drive miljøvennlig. Konkret Våre tiltak er konkrete og målbare. Våre kunder skal settes i stand til å gjennomføre og kontrollere tiltakene. Relevant Vi har relevant kompetanse og setter i gang prosesser som forbedrer økonomien og miljøregnskapet for den enkelte virksomheten. Tiltakene våre er ikke bare generelle, men tilpasset den enkelte virksomhet og bransje. Enkelt Miljøforbedringer er ikke bare noe vi gjør for miljøet alene; vi gjør det for folk. Våre løsninger er effektive, praktiske og brukervennlige.
- 13. Miljøfyrtårn - for hvem? Miljøfyrtårn er i prinsippet åpent for alle virksomheter, private og offentlige. De finnes ingen restriksjoner mot å sertifisere virksomheter ut fra type eller størrelse. Imidlertid vil Stiftelsen Miljøfyrtårn normalt ikke godta bedrifter som ikke har ansatte. Miljøfyrtårn er også egnet til bruk i større bedrifter med enklere miljøutfordringer. Store virksomheter med særskilt komplekse miljøutfordringer (tungindustri, laboratorier eller lignende) anbefales ISO 14001 sertifisering og/eller EMAS registrering.
- 14. Eksempler på tjenestebransjer Hotell Kafé og restaurant Kjøpesenter Grønne konferanser Organiserte friluftslivsaktiviteter
- 15. Krav hos Miljøfyrtårn Generelle krav som gjelder alle virksomheter Og bransjekrav for noen bransjer (74) Skal krav og bør krav. Bør kravene er noe å strekke seg etter
- 16. Eksempler på krav (overordnet) Systemkrav HMS Lovverk Forbedringer mht miljø Arbeidsmiljø Medarbeidersamtaler Fysisk trening Produktdatablader
- 17. Eksempler på krav Innkjøp Miljømerkede produkter Krav til leverandører mht miljø Kjøretøy – Ved innkjøp og leasing av nye personbiler, bilgruppe M1, skal CO2 utslipp ikke overstige 130 g/km. Energi Energimerkede bygg Kartlegging Transport Avfall Kartlegging Utslipp til vann Estetikk
- 18. Miljøfyrtårn slik jeg ser det Offentlig og privat, og alltid knyttet opp mot kommune Mye til felles med HMS-system tenking og krav som til dels allerede eksisterer innen arbeidsmiljø/HMS
- 19. Blått flagg Blått Flagg er et miljøsertifikat som årlig tildeles omtrent 3500 strender og marinaer i 41 land på tvers av Europa, Sør-Afrika, Marokko, Tunisia, New- Zealand, Brasil, Canada og Karibien. Formålet med Blått Flagg er å fremme bærekraftig utvikling ved strender og marinaer, gjennom strenge krav når det gjelder miljøledelse, vannkvalitet, sikkerhet og service, og miljøopplæring og informasjon.
- 20. Blått flagg Sertifiseringsordningen setter svært strenge krav innen sikkerhet og service, miljøledelse, vannkvalitet, informasjon og opplæring. For gjestene betyr det blå flagget blant annet at de kan være sikre på stranden eller marinaen har rent vann, rene omgivelser, tilstrekkelige toaletter som rengjøres regelmessig. Det er også krav til førstehjelpsutstyr, livredningsutstyr og nødtelefon. Og det skal finnes fasiliteter for handikappede, oppslått sikkerhetsregler, adferdsregler, informasjon om sårbare nærliggende naturområder/økosystemer og tilbud om miljøaktiviteter for strandens/marinaens brukere. I tillegg stilles det krav til miljøledelse.
- 21. Eksempler på krav Marinaer Informasjon om lokale økosystem og om eventuelle fredede eller miljømessig sårbare områder i marinaens nærhet skal være tilgjengelig for brukerne av marinaen. Strender Strandens gjester skal ved oppslag informeres om Blått Flagg ordningen Informasjon om badevannskvaliteten skal være slått opp på strandens informasjonstavle. Båteiere
- 22. ISO 14001 Et ISO 14001-sertifikat viser at ditt miljøstyrings-system er blitt målt opp mot en standard for god miljøledelse og er i samsvar med den. I Norge sertifiseres du av Det norske Veritas
- 23. ISO 14001 forts ISO 14001, den internasjonalt anerkjente standarden for miljøstyring, er generell. Den passer for organisasjoner i alle næringer. Den er utviklet av den Internasjonale Organisasjon for Standardisering (ISO) og er basert på to konsepter: kontinuerlig forbedringer og overholdelse av regelverk.
- 24. Hovedelementene i standarden er: miljøpolitikk planlegging iverksettelse og drift kontroll og utbedring ledelsesevaluering
- 25. Eksempler på krav Stadig grønnere Standarden krever at bedriftene klarlegger alle miljøbelastninger og andre aspekter i den forbindelse, og at de deretter iverksetter tiltak for å utbedre prosedyrene på prioriterte områder. ISO 14001 fastsetter en god praksis for en føre var-politikk for din bedrifts innvirkning på miljøet. Med et ISO 14001-sertifisert miljøstyringssystem, går du lenger enn til bare å oppfylle regelverket. Ditt fokus blir kontinuerlig forbedringer.
- 26. Eksempler på krav Identifisering av virksomhetens vesentlige miljøaspekter, identifisering av gjeldende miljøkrav, og vurdering av om kravene overholdes (samsvarsvurdering) er tre viktige krav i ISO 14001. Disse elementene danner en del av grunnlaget for miljøstyring i virksomheten. Dette viser på hvilke områder det skal arbeides med forbedringer, hvilke aktiviteter som skal styres og kontrolleres slik at miljøpåvirkningen blir minst mulig, og myndighetskrav overholdes.
- 27. ISO 14001 slik jeg ser det Systemet er avgjørende Oversikt over egne belastninger – kartlegging Krav til oversikt over lover og reguleringer Krav til egenkontroll – vurderinger av at du overholder kravene Fra totalt kvalitetsstyringssystem ISO 9001 til miljøstyringssystem ISO 14001 Miljøkonsekvenser anses å være en «feil»
- 28. Norsk økoturisme Økoturisme er: Berikende natur- og kulturopplevelser, tilrettelagt av ansvarlige reiselivsbedrifter med omsorg for sine gjester, miljøet og det lokalsamfunnet de er en del av. Sertifiseringsordningen ligger hos Innovasjon Norge Egen forening for Norsk økoturisme som drives av sertifiserte bedrifter
- 29. Sju hovedprinsipper En økoturisme bedrift er natur- og kulturbasert og har økoturisme som grunnfilosofi for hele sin virksomhet. bidrar til aktiv natur- og kulturvern og har god kjennskap til egen miljøpåvirkning og utøver alltid en føre-var-holdning. etterstreber en mest mulig bærekraftig drift, som balanserer økologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske hensyn. bidrar positivt i lokalsamfunnet, benytter lokal arbeidskraft, lokale tjenester og råvarer, jobber for økt samarbeid og utviser et generelt samfunnsansvar.
- 30. bidrar til å ta vare på verneverdige bygg og har stedstilpasning, lokal byggeskikk og særpreg som et generelt mål i valg av materialer og løsninger. stiller spesielt høye krav til vertskap og guider. Formidling og læring er en sentral del av produktet. involverer gjestene i minneverdige opplevelser og skaper møteplasser som gir medarbeidere og gjester innsikt i lokalkultur, -samfunn og miljø.
- 31. Kriteriene er knyttet til 4 hovedområder Kvalitet og ledelse Drift av økoturismebedriften Natur- og kulturbruk Profil og marked Kun for reiselivsbedrifter/turisme
- 32. Eksempler på krav Økoturismebedrifter fører en enkel logg fra organiserte aktiviteter. I loggen noteres relevant informasjon i forhold til å samle erfaring for videre utvikling, og forbedring av virksomheten, samt andre observasjoner i forhold til å kunne bidra til bevaring og vern av natur, kultur og miljø. Bedriften sikrer at gjesters tilbakemeldinger blir fanget opp for videre utvikling og forbedring av økoturismebedriften.
- 33. Eksempler på krav Bedriften har oversikt over kulturverdier (lokalkultur, kulturminner, kulturmiljø og annet) som kan være en ressurs for produktutvikling. For å sikre en bevisst ressursbruk skal bedriften kunne vise til oversikt over 1. Energiforbruk 2. Kjemikaliebruk 3. Avfallstyper og omfang 4. Transportbruk Oversikten oppdateres årlig, og tidligere års dokumentasjon lagres.
- 34. Eksempler på krav Bedriften har rutiner for å alltid etterspørre og prioritere de mest miljøvennlige alternativer som tilfredsstiller bedriftens behov. Dette kan være: Lokale tjenester/lokalt produserte produkter (kortreiste produkter og lokal tradisjon/særpreg), jfr. krav 4.2.4. Økologiske produkter. Miljømerkede produkter og tjenester (Svanen, Miljøfyrtårn, EU-blomsten, Debio eller andre miljømerker relevante i Norge). “Rettferdig handel”-produkter Gjenbruk av brukt inventar, utstyr og materiell.
- 35. Økoturisme slik vi gjør det Opplevelsesøkonomi og Norsk økoturisme i kombinasjon De 7 prinsipper i Norsk økoturisme er et godt utgangspunkt for å tenke opplevelsesøkonomi Kombinasjonen kan selvsagt også gjøres med andre sertifiseringsordninger, men i Norsk økoturisme er fokus på gjestens opplevelse en del av kravene
- 36. Hva betyr økoturisme for vår drift? Fokus på gode rutiner og oppfølging Krav til kvalitet og kompetanse Nei til engangsbestikk, tallerkener osv Kortreist mat framfor økologisk (til tilgjengeligheten er bedre) Ikke en-porsjonspakninger, men store flasker osv Høyere bevissthet knytta til transport og forbruk Opprinnelsesgaranti på strøm Kjøp av klimakvoter
- 37. Gjør det til en opplevelse Vi kan ikke frakte varer ved motorisert ferdsel Vi benytter hest og hundespann Blir opplevelsen bedre eller dårligere for gjesten, eller er det uten betydning?
- 38. Gjør det til en opplevelse Tror dere australierne som overnatta i en tømmerhoggerkoie, ville hatt en like god opplevelse hvis jeg hadde kommet med frokost om morgenen på skuter, som da jeg kom med hundespann?
- 39. Opplevelse av en annen tid Ville de fått samme nærhet til kulturhistorien ved overnatting på et standard hotellrom med bad? Mangel på en type komfort må erstattes med en opplevelse som gir merverdi.
- 40. Gjør det til en opplevelse Vi tror det moderne menneske ønsker denne type opplevelser, selv om det i utgangspunktet er opptatt av komfort. MEN det stiller store krav til tilrettelegging, det må fyres i ovnen for dem, frokosten må være klar om morgenen, pass alltid på å ha en godbit på lur underveis … I opplevelsesøkonomi er det fokusert på det å gi folk en opplevelse av historisk tid og det skal være ekte Og for de fleste holder det med en natt eller to uten moderne fasiliteter
- 41. Kvalitetsutvikling Krav: Bedriften sikrer at gjesters tilbakemeldinger blir fanget opp for videre utvikling og forbedring av økoturismebedriften. Vi hadde skjema – funka ikke Nå gjør vi slik: Send en henvendelse med takk for besøket og bilder fra opplegget med ønske om velkommen tilbake. I denne henvendelsen skal det legges inn spørsmål om kundens opplevelse av sitt opphold hos oss – spørsmålene tilpasses til opplegget, men skal ikke være for omfattende
- 42. Skottene sa: “Great pictures Karin, such a great idea as we would never have been able to get these shots. Thanks very much for an absolutely super experience. Hope you enjoy a little break before the next season.”
- 43. Hva er viktig for å lykkes? – Sjekk ut forventninger – Vær tydelig og ærlig på hva våre tilbud inneholder/innebærer; eks. det ”primitive” ekskl. dusj, vannklosett osv. Det genuine og ekte nær natur. Forklar hva betyr det å være ute på tur. Dette er en del av våre rutiner for å oppfylle sertifiseringen
- 44. Måten vi sier det på • Enten: Vi kan dessverre bare tilby overnatting i en enkel koie med utedo • Eller: Du vil få oppleve livet i koia slik den var da tømmerhoggerne bodde der. Her finnes ingen moderne installasjoner som innlagt vann, strøm eller wc. Her opplever du det enkle liv… en annen form for luksus Vær ærlig, men bygg opp positive forventninger
- 45. Hvorfor sertifisering En trygghet ovenfor den kresne gjest at en 3. part sjekker deg Garanti mot green washing Kvalitetssikring satt i system Vinn-vinn situasjon at det reduseres på ressursforbruk
- 47. Hvordan gjøre det? Beskrivelse av Internkontrollsystemets oppbygging Hovedmappe - Internkontroll perm, inneholder 9 undermapper
- 48. Grunnlagsmappa Kvalitetssystemmappa inneholder alle rutinebeskrivelsene og skjemaer som benyttes til kartlegginger og dokumentasjon. I navnet for hvert dokument framgår hvilket år de ble utarbeidet. Utfylte skjemaer ligger ikke her - de legges i egne mapper. Rutiner og skjemaer som ikke lenger benyttes flyttes til arkivmappa.