Gjesteforelesning på OsloMet, ABI 3. februar om samlingsutvikling og kassering.

1. Kassering og samlingsutvikling i 2020
Gjesteforelesning på OsloMet, abi 3. februar kl 08:30-10.30
Jannicke Røgler, Seksjonsleder, bibliotek og samfunn, Viken fylkesbibliotek

2. Litt om meg - arbeidserfaring
 Folkebibliotek – Ullensaker bibliotek, Kongsberg bibliotek
 Fagbibliotek – Etablert to bibliotek, Forsvaret og Husbanken
 Arkiv – Hydro, Aker Engineering, Statoil
 Nasjonalt nivå – Statens bibliotektilsyn, ABM-utvikling
 Buskerud fylkesbibliotek, prosjektleder for bl annet e-bøker
og nasjonal løsning for nettsidestatistikk
 Forbundsleder i Bibliotekarforbundet fra desember 2017-2019
 Seksjonsleder i Viken fylkesbibliotek 2020-
Fritt etter Pippi Langstrømpe: «Det har jeg ikke prøvd før, så det klarer jeg
sikkert»
Ledererfaring: seksjonsleder, forbundsleder, faglig leder, prosjektleder,
konstituert biblioteksjef, avdelingsleder ...mange veier til ledelse

3. Mål:
• Bakgrunn og
samfunnsoppdrag
• Hvorfor kassere
• Bibliotekrommet
• Omløpstall
• Teknikker
• CREW

4. Fra boklager, til steder for å lære, være,
gjøre og oppleve

5. • Den danske 4.
romsmodellen er
utarbeidet av
Dorthe Skot-
Hansen, Casper
Hvenegaard
Rasmussen og
Henrik Jochumsen.
«Folkebibliotekene i
vidensamfunnet».
Styrelsen for Bibliotek og
Medier. 2010, side 48

6. David Lankes
• «Dårlige bibliotek bygger
samlinger, bedre bibliotek
bygger tjenester mens de
beste bibliotekene bygger
lokalsamfunn»
• Bibliotekarer som
aktivister for lesing og
læring
• Empowerment/demokrati
-bygging
• Fasilitering, støtte
innbyggerne mens de
utvikler egen kunnskap og
forståelse
• Høy bevissthet om
samfunnsoppdraget

7. Garaget i Malmø
• Relevant, relevant, relevant
• Hverdagsrom med
bibliotekfunksjoner.
• Samling på 3500 bøker.
• Høyt omløp.
• Så å si alt kjøpes inn på etterspørsel.
• Ikke et sted for «kulturtanter».

8. Buskerudgeriljaen, en del av Buskerud fylkesbibliotek.
På kasseringstokt siden 2007

10. Seks
fordeler
med
kassering:
Du sparer plass.
Du sparer alle for tid.
Du får en mer tiltalende samling.
Du er med på å bedre ditt biblioteks rennomé.
Du vil holde deg oppdatert på samlingens
behov.
Du får hele tiden informasjon om samlingens
styrker og svakheter.

12. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på
kvalitet, allsidighet og aktualitet
❏ En samling som oppfyller disse kravene er det rimelig å kalle
relevant.
❏ En slik samling tilfredsstiller brukernes ønsker om adgang til de nye
bøkene (aktualitet).
❏ Den ivaretar interessene til ulike brukere med ulike behov
(allsidighet).
❏ Den legger samtidig vekt på bøkenes kvalitet.
Biblioteklovens § 1., formålsparagrafen

17. 40% nedgang i musikkutlånet på 2 år

18. Hva med
e-mediene?

20. Referansesamlingen ved UiO - trafikktelling
Totalt 15 besøk over tre ulike perioder med trafikktelling

21. Innkjøpsordningene
Gjennom ordningene får du ca 500
fysiske bøker per år.
Viktig å ha stort nok
mediebudsjett til å supplere med
egne innkjøp.
Gir bredde og dybde til samlingen.
Inkluderer e-bøker og e-lydbøker.
Mange bibliotek er for avhengig av
ordningen.

23. Geriljaarbeid - før og etter i Veggli, Flesberg

25. «Automatisk»
kassering av
lydbøker og
film ved
Tønsberg og
Nøtterøy
bibliotek
Lydbøker
(maks 125 utlån)
Filmer
(maks 175 utlån)
Sites.google.com/a/tnb.no/plan-for-samlingsutvikling/

26. • Kassering – grunnprinsipp, en
bok inn – en bok ut.
• Spesielle regler gjelder for
lokalhistorie.
• Gaver vurderes på samme måte
som vi vurderer hva vi trenger for
mediesamlingen.
Rutiner for
kassering og
magasinering
av medier og
mottak av gaver
i Ullensaker
bibliotek

27. Teknikker

28. Omløps-
begrepet:
utlån delt
på
bestand
Omløpstallet er et mål for den faktiske bruken
av en samling.
Et omløpstall på 2,0 betyr at bøkene i
gjennomsnitt lånes ut to ganger i året.
Omløpstallet bør bygge på antall
førstegangsutlån. En fornyelse må betraktes
som en forlenget utlånsperiode.
Omløpstallet kan betraktes som et operativt
signal for kvaliteten på drift og
samlingsutvikling i det enkelte bibliotek.
Lave omløpstall er et varsel om at tiltak bør
settes inn.

30. 2010 2011 2012 2013 2016 2017 2018
1. gangs.
utlån
1. gangs.
utlån
1. gangs.
utlån
1. gangs.
utlån
1. gangs.
utlån
1. gangs.
utlån
1. gangs.
utlån
Gj. snitt
barn fag 0,74 0,74 0,73 0,73 0,69 0,7 0,7
Gj. snitt
barn skjønn 1,15 1,20 1,15 1,16 1,17 1,2 1,2
Gj. snitt
voksen fag 0,46 0,46 0,43 0,42 0,41 0,4 0,4
Gj. snitt
voksen
skjønn 0,73 0,74 0,74 0,74 0,7 0,7 0,7

31. 35,5% økning i antall lånte
bøker fra 2018 til 2019

32. Hovedårsaker
til variasjonen
• Kommunestørrelse er viktigst. Halvparten av
variasjonen kan knyttes til antall innbyggere.
• Bestemmer en rekke ulike faktorer:
• Åpningstider
• Mediebudsjett og mediestamme
• Årsverk
• Besøk
• Lokaler
• Utlån
• Tid og mulighet for aktiv formidling

33. Kassering er
det enkleste
tiltaket for å
øke omløpet

36. Hvor mye skal jeg kassere og når?

37. Biblioteksystem som verktøy

38. Samlingene i
en meråpen
tid
• Strategier for å
forebygge uro og
hærverk. Føle
trygghet.
• Strategier som gjør
biblioteket til et
attraktivt sted å være.
• Strategier som øker
bibliotekets
brukervennlighet.
• Strategier som
fremmer bruk av
biblioteket som lokalt
møtested.
• Lave reoler
• Kassering, ingen
tettpakkede reoler
• Hensiktsmessig
møblering
(lenestoler,
arbeidsbord etter
behov)
• Ganglinjer og
strategisk plassering
av materialer
• Serendipitetsfremm
ende innretning
• Varierte utstillinger

40. Oppdatert
utgave 2018
• Lenke til håndboka:
• https://buskerud.fy
lkesbibl.no/wp-
content/uploads/201
8/01/H%C3%A5ndbo
k-i-samlingsutvikling-
for-bibliotek-2018.pdf

41. CREW
• Faglitteratur
• Kassering av e-bøker
• Kassering i
skolebibliotek
• Omløpstallet, utlån delt
på bestand

42. CREW - MUSTIE
M = Misleading. Misvisende. Her inngår også faktafeil
U = Ugly. Utslitte, stygge bøker som ikke lenger kan repareres
S = Superseded. Avløst eller erstattet av annet utgave
T = Trivial. Triviell litteratur som ikke lenger er populær
I = Irrelevant. Ikke lenger relevant for brukerne
E = Elsewhere. Materialet er enkelt å få tak i andre steder f. eks
gjennom fjernån eller i elektronisk form

43. Råd for faglitteraturen
• Kjenn ditt lokalsamfunn
• Sats på områder som er
relevante for DINE lånere
• Kjøp inn på etterspørsel
• Fjern referansesamlingen, la den
inngå i vanlig samling
• Veiledning og formidling av
nettressurser, lovdata,
helsebiblioteket, bokhylla…

44. Kongsberg, kjerringa
mot utlånsstrømmen
• Et systematisk og bevisst arbeid.
• Faglig profil basert på realfag og
teknologi.
• Språkkurs til alle som trenger.
• Veien til førekortet på mange språk
• Lærebøker til personer som ønsker å
fullføre VGS.
• Mottar integreringsmidler.
http://bibforb.no/laerdommer-kongsberg-bibliotek/

46. Tips meg gjerne om kasseringskandidater

47. Nytt liv til bøkene
Copyright.
http://www.runeguneriussen.no/

48. • Jannicker@viken.no
• janniro@gmail.com
• Slideshare.net/janniro
• Fagblogg -
http://jannicke.webloft.no/
• Trangtihylla -
https://trangtihylla.wordpre
ss.com

49. Referanser
http://blogg.deichman.no/litteratur/2016/03/31/kunsten-a-tenke-nytt/
https://sites.google.com/a/tnb.no/plan-for-samlingsutvikling/
›http://kulturradet.no/litteratur/vis-publikasjon/-/asset_publisher/jID5/content/publikasjon-innkj%C3%B8psordningen-for-sakprosa
›Røgler og Høiviks artikkel i NTIK http://ntik.dk/2015/Nr3/Hoeivik.pdf
›Bilder fra kasseringer: https://www.flickr.com/photos/buskfyb/collections/72157623334641144/
›SAMSTAT http://samstat.wordpress.com/
›Jakten på det unike – statistikk https://sites.google.com/site/bibliotekindeksoslofjord/
›https://trangtihylla.wordpress.com/
›http://bergenbibliotek.no/om-biblioteket/dokumenter-og-rapporter/illustrert-brukeradferdundersoekelsen-2015
https://pixabay.com
Flickr.com
Wikimedia