Se ha denunciado esta presentación.
Se está descargando tu SlideShare. ×

Nkul 2011_Ledelse for læring i et digitalt samfunn

Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Anuncio
Cargando en…3
×

Eche un vistazo a continuación

1 de 31 Anuncio

Más Contenido Relacionado

Similares a Nkul 2011_Ledelse for læring i et digitalt samfunn (20)

Anuncio

Nkul 2011_Ledelse for læring i et digitalt samfunn

  1. 1. Ledelse for læring i et digitalt samfunn Hvordan utvikle en digitalt kompetent skole og en lærende organisasjon? Vi skaper varig lærelyst
  2. 2. Mål for sesjonen <ul><li>Skoleleder er sentral </li></ul><ul><li>Helhetlig skoleutvikling </li></ul><ul><li>Fagdidaktisk IKT-kompetanse </li></ul><ul><li>Organisasjonslæring </li></ul><ul><li>Erfaringsdeling </li></ul>
  3. 3. Nasjonale mål og ambisjoner <ul><li>Program for digital kompetanse 2004-2008 </li></ul><ul><li>2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og nettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kostnadseffektive driftsløsninger. </li></ul><ul><li>2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærende, i og utenfor skoler og universiteter/høgskoler, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet . </li></ul><ul><li>2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring . </li></ul><ul><li>2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping . </li></ul>
  4. 4. Nasjonale mål og ambisjoner <ul><li>St.meld. nr. 44 (2008-2009) </li></ul><ul><li>Skolen må møte to sentrale </li></ul><ul><li>utfordringer for at IKT skal bidra </li></ul><ul><li>til en styrking av skolens relevans: </li></ul><ul><li>Møte elevene og deres fortrolighet med digitale medier på en slik måte at den bygger bro til barnas liv, der de første digitale ferdigheter tilegnes i stadig lavere alder </li></ul><ul><li>Forholde seg til barn og unges nettbruk og utviklingen av identitet og sosial kompetanse gjennom nettsamfunn og lignende </li></ul>
  5. 7. ITU Monitor 2009 www.iktsenteret.no
  6. 8. ITU Monitor 2009 www.iktsenteret.no
  7. 9. Status <ul><li>Store utfordringer i forhold til nasjonale ambisjoner og mål </li></ul><ul><li>Ansvaret for å integrere den femte grunnleggende ferdigheten ligger hos skolelederne </li></ul><ul><li>Læreren er den viktigste faktoren i elevers læring </li></ul>
  8. 10. Vår månelanding <ul><li>Mål: Videreutvikle en god praksis, der IKT er en naturlig og integrert del av læringsarbeidet </li></ul><ul><li>Et fyrtårn for digital kompetanse i regionen </li></ul><ul><li>Organisatorisk og pedagogisk fokus </li></ul><ul><li>lærende organisasjon </li></ul><ul><li> kompetanseutvikling i praksis </li></ul>
  9. 11. Hvor er vi – Hvor vil vi? <ul><li>Prosess nedenfra og opp – hvor trykker skoen? </li></ul><ul><li>Involvering – alle er med </li></ul><ul><li>Hva er god praksis? </li></ul><ul><li>Eksternt kompetansemiljø </li></ul><ul><li>Verktøy: </li></ul><ul><ul><li>Ståstedsanalyse (www.skoleporten.utdanningsdirektoratet.no) </li></ul></ul><ul><ul><li>Bred vurdering (elever, lærere, foresatte, andre samarbeidspartnere) av skolens praksis </li></ul></ul><ul><ul><li>Glansbilde på god praksis </li></ul></ul><ul><ul><li>Kartlegging av lærernes fagdidaktiske IKT-kompetanse </li></ul></ul>Alle må kjenne en felles forpliktelse for prosjektet DETTE SKAPER TRYKK! Foto: Gjerstad skole
  10. 13. Organisasjonsanalysen <ul><li>Synliggjorde en viktig utfordring </li></ul><ul><li>Personalet følte at de i for stor grad hadde fokus på for mange ting - kenguruskole </li></ul><ul><li>Tidsklemme! </li></ul><ul><li>Funnene fra analysen la viktig premisser i </li></ul><ul><li>det videre utviklingsarbeidet </li></ul><ul><li>Veivalg for å bli en lærende skole </li></ul><ul><li>Veivalg for å bli et digitalt kompetent personale </li></ul>
  11. 14. <ul><li>Skolelederen er ansvarlig for implementering og pedagogisk bruk av IKT i skolen. Skoleledere må forstå hvordan ny teknologi kan utfordre kunnskapssyn og særtrekk ved organisasjonen. </li></ul><ul><li>(Erstad, 2005) </li></ul>Foto: Gjerstad skole
  12. 15. Skoleledelse i et helhetlig perspektiv <ul><li>Ledelse-for-læring kompetanse </li></ul><ul><li>Systemutvikler </li></ul><ul><ul><li>sentralt! </li></ul></ul><ul><ul><li>lærende organisasjon </li></ul></ul><ul><li>Støttespiller </li></ul><ul><ul><li>= prosjektveileder </li></ul></ul><ul><li>Inspirator </li></ul>
  13. 16. Organisasjonslæring <ul><ul><li>Den lærende organisasjon (Peter M. Senge) </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Kultur som verdsetter kontinuerlig læring, både individuelt og i fellesskap, og som fokuserer på kreativitet og utvikling </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Helhetlig systemperspektiv </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Våre handlinger skaper vår virkelighet – helhetlig ansvar </li></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Kan ikke skylde på ”systemet” eller utenforliggende ting </li></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Mange ulike forklaringer på enhver kompleks situasjon, og flere kan være ”riktige”, men i hvilken grad de er hensiktsmessige, vil variere </li></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Fem disipliner for å utvikle lærende organisasjoner </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Systemtenkning </li></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Personlig mestring </li></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Mentale modeller </li></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Felles visjoner </li></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Teamlæring </li></ul></ul></ul></ul>(Senge, 2006)
  14. 17. Å være på vei <ul><li>Glansbildet </li></ul><ul><ul><li>Felles visjon -> felles mål og retning </li></ul></ul><ul><li>Strategiplan </li></ul><ul><li>Milepælsplan (med feiring!) </li></ul><ul><ul><li>Gå i takt </li></ul></ul><ul><ul><li>Klasseromspraksis </li></ul></ul><ul><ul><li>Mestring </li></ul></ul><ul><ul><li>Refleksjonsprosess -> organisasjonslæring </li></ul></ul>
  15. 18. IKT-plan Foto: Rune Stokmo, Kristin Jarmund Arkitekter
  16. 19. KS <ul><li>IKT-forum </li></ul><ul><li>Fagråd for IKT i </li></ul><ul><li>grunnopplæringen </li></ul><ul><li>Publikasjoner og veiledere </li></ul>Foto: KS
  17. 20. Handlingsrom for læring <ul><li>Tid og ressurser </li></ul><ul><li>Felles prosjektuker </li></ul><ul><li>Effektiviserende strukturer og prosedyrer </li></ul><ul><li>” Middle-out ledelse” </li></ul>Det som har stressa oss veldig mye, det stresser vel ganske mye lærere tror jeg, at du blir liksom fykende fra den ene tingen til den andre, og føler at du, du får egentlig aldri tid til å få gjort noe skikkelig (intervju med lærer). Rektor var tydelig på at han så det som sin plikt å prioritere og si nei til noe av det som ble pålagt utenfra. ” Jeg får heller ta kjeften etterpå ”, som han sa.
  18. 21. Å lære sammen <ul><li>Teamet er grunnstrukturen i en lærende organisasjon </li></ul><ul><li>Praksisfellesskap </li></ul><ul><li>Formell og uformell læring, refleksjon, erfaringsdeling og samarbeid </li></ul><ul><li>Det som læres jevnes ut og blir felleseie </li></ul><ul><li>Gruppeferdighet </li></ul>(Senge, 2006)
  19. 22. Ringstadbekk-krysset <ul><li>Nyttig og enkelt refleksjonsverktøy </li></ul><ul><li>Positiv vinkling og vurdering </li></ul>Hva var bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan?
  20. 23. Rektor i en lærende posisjon <ul><li>Endringsagent </li></ul><ul><li>Manglende kunnskap -> tap av legitimitet? </li></ul><ul><li>God rollemodell for læring </li></ul><ul><li>Bruke kompetansemiljø </li></ul>Jeg blir nødt til å være med og dra lasset. Jeg blir nødt til å være med og kunne sette meg inn i det som personalet står midt oppe i. Jeg må forstå dem. Jeg må kunne sette meg inn i at en lærer i fjerde klasse, han har ikke bare datamaskinen å tenke på (intervju med rektor).
  21. 24. Hva mener vi egentlig ? <ul><li>“ Teachers adopt new media if they can use them in accordance with their existing beliefs and practices .” </li></ul><ul><li>(Veen, 1993) </li></ul><ul><li>Ulike mentale modeller </li></ul><ul><li>Elevene som aktive kunnskapsprodusenter </li></ul><ul><li>Bryte vante forestillinger om læring og </li></ul><ul><li>undervisning </li></ul>Foto: Gjerstad skole
  22. 25. (Engelien & Stundal, 2010)
  23. 26. Kompetansehevingsstrategi Å kunne ta i bruk Å kunne lage selv Å kunne etterspørre
  24. 27. Kompetansehevingsstrategi <ul><li>Kompetanseheving i praksis </li></ul><ul><li>Små, konkrete praksisfellesskap (team) </li></ul><ul><li>Skape rom for gode fagdidaktiske diskusjoner </li></ul><ul><li>Løfte frem ulike praksissituasjoner </li></ul><ul><li>Tilpasset opplæring når det gjelder egen teknologisk kompetanse </li></ul><ul><li>Stabilt pedagogisk og teknologisk støtteapparat </li></ul><ul><li>(Ertmer, 2005) </li></ul>
  25. 28. Personlig oppfølging i praksis <ul><li>Oppleves konkret og nyttig </li></ul><ul><li>Faglig kontekst </li></ul><ul><li>Personlig veiledning og oppfølging </li></ul><ul><li>It’s learning som kommunikasjonsverktøy </li></ul><ul><li>Nærhet mellom kompetansemiljø og skole </li></ul>Foto: Gjerstad skole
  26. 29. Læring i organisasjonen <ul><li>arbeidet har relevans , og erfaringene kan anvendes direkte inn i klasserommet </li></ul><ul><li>arbeidet skaper et engasjement som motiverer til videre innsats </li></ul><ul><li>arbeidet styrker følelsen av et kollegium som skaper noe sammen </li></ul><ul><li>arbeidet skaper større trygghet som muliggjør ny praksis og god erfaringsdeling </li></ul><ul><li>arbeidet knyttes til læringssløyfer, noe som gjør situasjonen overkommelig </li></ul>
  27. 30. Konsekvenser for skoleutvikling <ul><li>Ledelse-for-læring-kompetanse hos skoleledelsen </li></ul><ul><li>Et helhetlig perspektiv </li></ul><ul><li>Et felles handlingsrom </li></ul><ul><li>Kompetanseutvikling i egen praksis </li></ul>
  28. 31. Litteratur <ul><li>Bolstad, B., & Bonde, E. (2001). Moderne pedagogikk: teori og praksis ved Ringstabekk skole . Oslo: Universitetsforlaget </li></ul><ul><li>Engelien, K. & Stundal, K. (2010). Et digitalt sprang! I M. Ekholm, T. Lund & K. Roald (Red.). Skoleutvikling i praksis. Universitetsforlaget </li></ul><ul><li>Erstad, O. (2005). Digital kompetanse i skolen: en innføring . Oslo: Universitetsforlaget </li></ul><ul><li>Ertmer, P. (2005). Teacher pedagogical beliefs: The final frontier in our quest for technology integration? Educational Technology Research and Development, 53 (4), 25-39 </li></ul><ul><li>KD (2008-2009). St.meld.nr. 44 Utdanningslinja </li></ul><ul><li>Koehler, M. J., & Mishra, P. (2008). Introducing Technological Pedagogical Knowledge. I AACTE (Ed.), The Handbook of Technological Pedagogical Content Knowledge for Educators (pp. 3-29). New York: Routledge/Taylor & Francis Group for the American Association of Colleges of Teacher Education </li></ul><ul><li>Møller, J., Sivesind, K., Aas, M., & Skedsmo, G. (2006). Skolelederundersøkelsen 2005: om arbeidsforhold, evalueringspraksis og ledelse i skolen . Oslo: UiO/ILS </li></ul><ul><li>Nonaka, I., & Takeutchi, H. (1995). The knowledge-creating company. New York: Oxford University Press </li></ul><ul><li>Senge, P. M. (2006). The Fifth Discipline: The art & practice of the learning organization (2 ed.). New York: Random House Business Books </li></ul><ul><li>Stundal, K. (2008). Ledelse for læring i et digital samfunn. Universitetet i Oslo, Oslo. </li></ul><ul><li>UFD (2004). Program for digital kompetanse 2004-2008 </li></ul><ul><li>Veen, W. (1993). The Role of Beliefs in the Use of Information Technology: implications for teacher education, or teaching the right thing at the right time. Technology, Pedagogy and Education, 2(2), 139-153 </li></ul>

Notas del editor

  • Ta dere med ut på en reise. Ikke en liten rundtur – vi skal til månen! Slik fortoner det seg nok for en del skoler som skal integrere IKT i sin praksis. Og det var nok situasjonen på skolen jeg skal fortelle om også. Still spørsmål underveis Tid til drøfting til slutt
  • Når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjermer – andre bygger vindmøller, sier et kinesisk ordtak. Er det vindskjermer eller vindmøller vi ser mest av i norske skoler? For å møte kompleksitet og raske endringer i samfunnet vårt, er det etter min mening behov for å utvikle en digital kultur for læring i skolen, slik at elevene er i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. For lærerne er det ikke nok å ha fagkunnskap og pedagogisk kompetanse. Må ha kunnskap om og forstå hvordan digital teknologi kan gi faget og undervisningen en ny dimensjon og bidra til elevenes læring. Den samme forståelse og kunnskap er også avgjørende for skoleleder, som har ansvar for implementering og pedagogisk bruk av IKT. Ta dere med til en skole som har bygget vindmøller! Empiri: Vise masteroppgaven og boka
  • Selv om programperioden er utløpt vil programmets mål og visjoner være førende for arbeidet med IKT og digital kompetanse i grunnopplæringen i mange år framover. Min uthevelse med grønn skrift. Lærende organisasjon!
  • Høye nasjonale mål! Hvordan er så status i skolen?
  • Monitor er en norsk longitudinell studie som kartlegger elevers digitale kompetanse på 7. trinn, 9. trinn og Vg2. Den omfatter holdninger til IKT, bruk av IKT, valg og utvikling av læringsstrategier, og læringsutbytte. Studien viser sammenhenger mellom mål i Kunnskapsløftet, bruk av digitale verktøy og elevers læringsutbytte, og er et kunnskapsbidrag til lærere, skolere, skoleeiere, foresatte og myndigheter om bruk av IKT og digital læringsressurser i skolen.
  • Gjennomført 2003, 2005, 2007, 2009 ( som ITU Monitor ) 2010: Kvalitativ casestudie som kartlegger erfaringer med bruk av digitale ressurser i undervisningen gjennom fokusintervju med elever, lærere og skoleledere fra 11 skoler 2010: Kvantitativ kartlegging av ungdoms digitale medievaner som omfatter ca 1000 unge i alderen 12 år, 14 år og 17 år, med spørsmål om deres bruk av datamaskin og mobiltelefon 2011: Kvantitativ survey på bakgrunn av innspill fra blant annet erfaringsundersøkelse og ungdoms medievaner 2010 2011: Utgivelse av ny Monitor
  • ”Ørnen har landet. Nå er vi ute og går i månestøvet.” Personale med høy gjennomsnittsalder og stå på vilje. Skolen er kjent som aktiv og utviklingsorientert med mange prosjekter på gang. Målet var å videreutvikle en god praksis, der IKT er en naturlig og integrert del av læringsarbeidet. Bli et fyrtårn for digital kompetanse i regionen. En kartlegging av personalets digitale kompetanse demonstrerte at veien var lang å gå – flertallet trengte et betydelig kompetanseløft. Da skolen inviterte til en spredningskonferanse to år senere, framstod de som et fyrtårn for de andre skolene i sin region. Lærere reiste langt for å oppleve spennende praksissituasjoner og bli kurset av elevene i ulik programvare. To hovedsøyler i prosjektet: organisasjonslæring og pedagogisk bruk av IKT.
  • Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for å sette i gang utvikling og forbedring ved den enkelte skole. Analysen sammenstiller data fra Skoleporten, blant annet resultater fra Elevundersøkelsen og karakterstatistikk, med de ansattes vurdering av skolens praksis. Dette skal gi skolen et utgangspunkt for å velge ut og prioritere noen innsatsområder i sitt uviklingsarbeid. Resultater fra Elevundersøkelsen, nasjonale prøver, standpunkt og eksamen presenteres i et samlet kollegium. På grunnlag av resultatene diskuteres pedagogisk praksis på skolen. Personalet gjennomfører deretter enkeltvis en individuell del hvor de tar stilling til påstander om organisering, samhandling og kultur ved skolen. En arbeidsgruppe sammenstiller resultatene, som legges frem for resten av kollegiet. Fremstillingen danner grunnlag for dialog, og målet er å komme frem til forslag til aktuelle tiltak for å forbedre skolens pedagogiske praksis. Til slutt lages en innstilling til ledelsen ved skolen som har ansvaret for å prioritere og legge til rette for at tiltakene gjennomføres.
  • Ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse.
  • Eleven som aktiv kunnskapsprodusent Verdsette kompetansen elev kommer med og tørre å bruke den i klasserommet Tradisjonell tavleundervisning med en pc foran hver elev, som brukes som kladdebok? Utfordringer for vurdering og eksamensordningen (ingen nettilgang på den viktigste dagen i deres liv) Timeplan og organisering
  • Systemutvikler = ha fokus på utvikling av systemer som har til hensikt å gi best mulig vilkår for skolens kjernevirksomhet Støttespiller = lederens oppfølging og støtte av medarbeidere i form av observasjon av lærernes praksis og veiledning av lærerne, der elevenes læring står i sentrum . Inspirator = lederens evne til å inspirere sine medarbeidere til å være nyskapende og innovative i sin undervisningspraksis . Rektor brukte alle tre rollene for å lede arbeidet med det digitale skoleutviklingsprosjektet, men hovedtyngden lå på rollen som systemutvikler. Han var også en dyktig inspirator, mens rollen som støttespiller var nedprioritert i skolens prosjekt. Prosjektveilederen har delvis overtatt den støttende lederrollen, og det blir spennende å se om rektor er i stand til å ta over denne rollen når hun trekker seg ut av prosjektet. Ledelsen fungerer som endringsagent.
  • Hvordan skolen som helhet evner å fornye seg i et stadig mer komplekst samfunn som stiller økende krav til kompetanse. Lærende organisasjon er ikke noe man er. Livslang læring. Å være på vei. Jo mer du lærer, jo mer ser du at du ikke kan. Vi lever på en illusjon om at verden består av separate deler som vi kan organisere, og vi mister evnen til å se det store bildet, helheten og konsekvensene av våre handlinger. Det er først når vi bryter med denne illusjonen, at vi kan skape lærende organisasjoner. Utfordrer vår måte å tenke på: Fra å se problemer forårsaket av noen eller noe ”der ute”, til å se hvordan egne handlinger påvirker det som skjer i organisasjonen. Kunnskap blir hurtig foreldet. Når samfunnet og elevene endrer seg, er det derfor en fordel å ikke være for fastlåst i en bestemt tenkning om hva en skole er, hva god undervisning er, hvordan lærernes arbeid best organiseres og hva elevrollen innebærer. Senges poeng er at organisasjonens evne til å møte nye utfordringer med konstruktive løsninger avhenger av at man kan gå ut av en etablert tankeramme og se situasjonen fra et nytt perspektiv. Helhetlig systemperspektiv: Medlemmene i organisasjonen må være opptatt av et helhetlig ansvar mer enn av sin spesielle oppgave. Her er visjoner og felles mål sentrale virkemidler. Læringssynet i lærende organisasjoner: Konstruktivistisk læringsteori. Det man lærer nytt læres i møte med det man kan… (Sosiokulturell læringsteori; teamlæring)
  • Bløtkakefeiring! Produktiv læringskultur (Wadel), som setter personalet i stand til å overføre det de lærer selv til egen praksis i klasserommet Struktur, progresjon og gjennomføringsevne
  • Tillitsvalgt, rektor og personalet var enige i måten å disponere tiden. Middle-out ledelse (Nonaka &amp; Takeutchi): vet hva organisasjonen kan makte, samtidig som den utvikler seg. Balanse mellom erfaring og forventning, realitet og visjon (Roald) Vi satte av tid til strukturert opplæring av personalet. Vi fikk tid til både individuell og samlet opplæring. Andre oppgaver ble ryddet bort. Istedenfor å bruke masse fellestid på informasjon, ble den lagt inn på Itl Bare skriftlig. Effektiviserende strukturer og prosedyrer som samtidig ivaretar organisasjonsstrukturen. Tydelig ledelse.
  • Vi har adoptert Ringstadbekk skoles refleksjonsverktøy. Enkelt å bruke, (utfylling av et enkelt skjema), enkelt å forstå, Enkelt å gjennomføre Felles gjennomføring gir felles forståelse
  • Ikke rektors fagkunnskap på det aktuelle området som er avgjørende, men hans rolle som endringsagent og rollemodell.
  • Ulike mentale modeller – også i forskjellige faser i livet. Disse bildene former våre handlinger og beslutninger. Ofte ubevisste, men påvirker hva vi ser og hvordan vi tolker det. Spesiell utfordring på det digitale feltet. Det erfarings- og opplevelsesgrunnlaget barn og unge tilegner seg gjennom bruk av digitale medier utenfor skolen, og som de møter skolens læringskultur med, må løftes frem og verdsettes i skolens læringsarbeid også (Erstad). Viktig å reflektere sammen og oppleve andre praksiser. Mobilisere og transformere den tause kunnskapen (Nonaka &amp; Takeutchi), slik at det blir bedre sammenheng mellom uttalt teori og bruksteori (Argyris &amp; Schøn). Ved å utfordre normer og verdier åpnes det opp for dypere læring som kan medføre store endringer i praksis.
  • Gjennomførte en egen kartleggingsanayse av personalets IKT-kompetanse – ble også gjennoført ved slutten av prosjektet og resultatene viste svært god økning – egen rapportering – økt trygghet i praksissituasjonen Omfattende kompetanseheving
  • Personalets evaluering halvveis!
  • Skolelederens aktive deltakelse gjennom å innta en lærende posisjon er helt avgjørende for å lykkes. Kunnskapsorganisasjon med læring som kjernevirksomhet (organisasjonslæring, personlig mestring, elevutvikling) Viktig å bruke tid på å skape gode prosesser i personalet, slik at alle føler et eierskap og ikke har lyst til å ”stå igjen på stasjonen” Viktig å skape rom for handling – både ved å prioritere hardt og ved å være bevisst på hvordan tiden utnyttes Kompetanseheving må være praksisnær i en faglig kontekst og tilpasset hver enkelt

×