Se ha denunciado esta presentación.
Utilizamos tu perfil de LinkedIn y tus datos de actividad para personalizar los anuncios y mostrarte publicidad más relevante. Puedes cambiar tus preferencias de publicidad en cualquier momento.

Lesestrategier pp

32 visualizaciones

Publicado el

PP

Publicado en: Educación
  • Inicia sesión para ver los comentarios

  • Sé el primero en recomendar esto

Lesestrategier pp

  1. 1. LESESTRATEGIER FØR, UNDER OG ETTER LESING
  2. 2. NÅR LESER VI?  FASIT: Hele tiden!  Eksempler på lesing: reklameskilt, tegneserier, statusoppdateringer, Snapchat, Instagram, Facebook, teksting i film, bøker, data- og TV-spill …
  3. 3. HVORFOR LESER VI?  For underholdningens del …  Bøker  TV/Film  Dataspill/Play Station  Brettspill  Quiz  Ukeblader  Internett  Sosiale medier  For å lære fag …  Skolebøker  Nyheter  Fagartikler  Andre fagbøker
  4. 4. TENKEOPPGAVE…  HVA HAR DU LEST I DAG?
  5. 5. HVORFOR ER DET VIKTIG Å KUNNE LESE?  Lese på forskjellige måter: skolebøker, busstabeller, lese til en prøve …  Fordi vi leser hele tiden.  På skolen og i hverdagen blir vi møtt med store mengder tekst.  Samfunnet krever at vi er gode til å lese.  Hvis du er god til å lese, så er du mest sannsynlig god i flere fag.  Lesing gir større forståelse.  Hvis du er god til å lese, blir du bedre til å skrive.
  6. 6. FØR DU LESER (FØRLESING)  I denne fasen forbereder du lesingen.  Viktige fagbegreper knyttet til førlesing: - læringsstrategi - VØL-skjema - refleksjonsnotat - tankekart - oversikt - overblikk - BISON
  7. 7. FØR: HENSIKT MED LESINGEN  Du leser bedre dersom du har en klar hensikt eller et klart mål med lesingen.  Du kan stille deg disse spørsmålene: 1. Hvorfor skal jeg lese akkurat denne teksten? 2. Hva skal jeg lære? 3. Hva skal jeg bruke det jeg har lest, til?  Dette kan du strukturere i et VØL-skjema
  8. 8. FØR: VØL-SKJEMA Vet Ønsker å lære Har Lært • Før skrev folk runer ved å risse inn med kniv på pinner • De skrev dansk i Norge før • Folk her i landet har ikke alltid snakket slik vi gjør nå • Noen skriver nynorsk, andre skriver bokmål • Hvordan vikingene snakket • Runealfabetet • Hvorfor man skrev dansk • Hvorfor språket forandrer seg • Hvorfor noen skriver bokmål og andre skriver nynorsk Dette er et eksempel på et VØL-skjema om språkhistorie:
  9. 9. FØR: BAKGRUNNSKUNNSKAP  Før du lærer noe nytt er det ALLTID lurt å hente fram det du kan om emnet fra før (bakgrunnskunnskap).  Kople sammen det nye du leser med det du kan fra før = læring.  Du må tenke gjennom hva du kan fra før.  Strategier du kan bruke: TANKEKART REFLEKSJONSNOTAT
  10. 10. FØR: TANKEKART  En organisering av tankene dine før du begynner å lese.
  11. 11. FØR: REFLEKSJONSNOTAT  Et refleksjonsnotat skal sette i gang tankene dine.
  12. 12. FØR: BISON (OVERBLIKK)  Skaff deg et overblikk før du begynner å lese.  Bruk BISON: Bilder og bildetekster Innledning Siste avsnitt Overskrifter NB! Ord som skiller seg ut
  13. 13. NÅR DU LESER – HVA MÅ DU TENKE PÅ? (UNDERVEIS)  Viktige begreper for underveislesing: fagsamtale stikkord temasetninger notater ordkunnskapskort fagspesifikke ord
  14. 14. UNDER: STIKKORD  Les først et helt avsnitt og noter stikkord.  Let spesielt etter ord som er viktige for betydningen av teksten.  Når du har lest hele teksten ferdig, repeterer du teksten ved hjelp av stikkordene.
  15. 15. UNDER: TEMASETNINGER  I de aller fleste avsnitt finnes det én eller flere setninger som dekker hovedinnholdet.  Noter ned disse setningene underveis.  Til slutt vil du ha et sammendrag med de viktigste setningene fra teksten.
  16. 16. UNDER: FAGUTTRYKK OG VANSKELIGE ORD  Fagtekster inneholder ofte fagspesifikke ord – ord som hører til et spesielt fag.  Disse ordene er viktige.  Let etter dem, skriv dem ned, finn ut hva de betyr, og hvordan de skal brukes.  Her kan du bruke ordkunnskapskort til å organisere de fagspesifikke ordene.
  17. 17. UNDER: ORDKUNNSKAPSKORT  Lages for å forstå og lære fagord og uttrykk du ikke kan fra før.
  18. 18. UNDER: FAGSAMTALE  Samtale du har med andre for å lære.  Når du snakker om fagstoff, fester kunnskapen seg bedre, og du får prøvd ut hva du har forstått.  Du kan i tillegg tegne, ta notater eller lage tankekart.
  19. 19. ETTER LESING  Faguttrykk: omorganisere gjenfortelle sammendrag strukturert tankekart styrkenotat kolonnenotat kapitteloversikt venndiagram
  20. 20. ETTER DU HAR LEST…  … Må du gjøre det du har lest til ditt eget.  Hva har du lært?  Du skal forstå det du har lest, ikke bare huske.  Du kan omorganisere det du har lest ved å bruke disse to strategiene: 1. Gjenfortelle – fortell til en annen hva teksten handlet om. 2. Sammendrag – en kort tekst der du skriver ned det viktigste du har lest. Bruk så få ord som mulig.
  21. 21. ETTER: REPETERE  Repetere = gjennomgå teksten på nytt.  Hvis du ikke repeterer, så glemmer du faktisk 80% av det du har lest.  De neste strategiene er gode å bruke når du skal repetere:
  22. 22. ETTER: KOLONNENOTAT
  23. 23. ETTER: VENNDIAGRAM
  24. 24. ETTER: STRUKTURERT TANKEKART
  25. 25. ETTER: STYRKENOTAT
  26. 26. ETTER: KAPITTELOVERSIKT
  27. 27. EKSEMPEL PÅ KAPITTELOVERSIKT:

×